Lucy Dillon, Der lyset slipper inn
Dere som ligger unna alle bøker med et “lett” omslag, dere må gå glipp av mange fine historier. Der lyset slipper en var en aldeles nydelig historie. Varm og koselig og litt tårer på slutten, bittelitt forutinntatt romantikk, men mest om vennskap og sorg og mennesker og hunder. Jeg koste meg hele boken igjennom, helt til jeg snufset litt på slutten. Denne er jeg sikker på at veldig veldig mange vil like godt. Jeg anbefaler den varmt.
Den handler om Lorna som fryder seg over å få en stor leilighet og et kunstgalleri helt alene, men som plutselig har huset fullt av både mennesker i alle aldre og hunder.
Den er bedre enn den forrige jeg leste av henne, som også var fin, Ensomme hjerter og hjemløse hunder.
Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar
En inspirerende, livsbejaende roman som vil få deg til å se livet ditt med friske øyne.
Lorna kommer tilbake til Longhampton for å oppfylle en drøm hun har hatt lenge, men hun vet at det er noen spøkelser hun må begrave. Det var i Longhampton at familien hennes gikk i oppløsning, det var her frykten hennes slo rot og hvor hennes hemmelige, kompliserte kjærlighetsforhold startet. Det er ikke akkurat noen ny start.
Og akkurat nå, med nøklene til byens galleri i hånden, føler Lorna seg omtrent så modig som den lille dachsen som skjelver ved siden av henne.
Men etter hvert som Lorna åpner hjertet for gamle og nye venner, konfronterer harde sannheter og nye løfter, skjer overraskende ting rundt galleriet. Ikke en gang Lorna kunne ha forutsett lyset det slipper inn i livet hennes.
