T.H. Håvardsen, Galgedans
Leseeksemplar fra Panta forlag
Sitat:
Kanskje er det slik med alle barn. Foreldrene elsker den de er, uansett hva de måtte vise seg å være, tross alle ønsker eller drømmer.
…..
Vi kan synes hva vi vil om våre barn, men datteren min er datteren min. Min eneste, reneste datter. Er det ikke det alle foreldres ønsker? At barna blir de som de er født til å være.
……….
Det de blir født til å være. At de finner seg selv?
…….
Det er slik hun er. Min datter. Min eneste og reneste.
Dette er sitat fra boken, ikke sammenhengende, bare litt tørking av blod og gørr mellom disse linjene, for tro bare ikke at Galgedans er noe feelgood.
Jeg begynte på den i går og jeg skjønte at dette var ikke noe sengelektyre for da ville jeg våkne med mareritt.
Og for de sarte, som liker stille krim uten makabre detaljer, da sier jeg bare ligg unna.
Dette er for de som takler gruelig spenning og mye brutalitet og ondskap.
Det er nesten så jeg undrer meg etterhvert, at hva hvis vi blir utsatt for dette over tid, vil det bli vanlig for oss, helt hverdagslig?
Ja for i begynnelsen er jeg rystet langt inni sjela, men så skjer det noe, jeg slutter å reagere.
Det var ei som spurte meg en dag om hvordan jeg som er så følsom, kan lese slike bøker og jeg sa at jeg tar ikke inn følelsene og i Galgedans kan man ikke det.
Den er i tillegg til lå være bloddryppende fæl å lese, også mesterlig skrevet, rett og slett.
Dette er for å si det mildt mørkt, helt mørkt, så for alle som liker det, anbefaler jeg Galgedans.
Den er første boken i en planlagt triologi, men jeg er usikker på om jeg vil lese de neste, så grotesk var den. Glad jeg satt ute i solen og leste. Men nå vet jeg at jeg kommer til å bli så nysgjerrig at jeg nok gir meg i kast med den neste også.
Sitat;
Suturene er nok fra utstyret vårt, og ett og annet lik manglet vel hud over en skulder. Over et kinn eller to, armer og lår. Pytt, pytt. Det er tanken som teller.
…
Hun må ha brukt mange timer på dette. Han studerte dagboka igjen og gav henne en klem til.
God lesing, glem ikke å ha på mye lys i rommet.
Se på det bildet på omslaget.
Aprillesestabelen
Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel
Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller
Elizabeth Strout, Olive Kitteridge
Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder
Renita D`Silva, Jenta på maleriet
Stein Arne Nistad, Seks dager i april
Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig
Men i kveld skal jeg niskose meg med en skikkelig Feelgood, nemlig Lucy Dillon, Alt jeg ønsker meg.
tidligere lest:
Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon
Lucy Dillon, Der lyset slipper inn
Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste
