Stillheten som vitne, Roger Albrigtsen

Leseeksemplar fra forfatteren

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden min mor var en av de som ble evakuert fra Finnmark under krigen, interesserer temaet meg. Og dette var en annerledes og nydelig skrevet bok. Jeg ble veldig grepet.

Her er det ikke det historiske hendelsesforløpet som er i fokus men menneskenes følelser og reaksjoner.

Hvordan er det å gå på tå hev i frykt med hele kroppen i alarmberedskap?

Når man må analysere hvert ord man sier og hver lyd man hører, for å reagere hvis det er fare.

Å se hjemmet sitt brenne ned, forsvinne og måtte flykte fra det og kommer tilbake til en branntomt.

Alle følelsene de bar på, også etter krigen.

Mange maktet ikke snakke om det, de stengte det inne.

Redselen for de man er glad i, konstant natt og dag, dag ut og dag inn.

Det er beskrevet i denne boken.

Dette er ingen roman der vi følger bestemte personer, det er refleksjoner over hva de måtte gjennomgå under krigen og når de måtte forlate hjemmet sitt.

Og bilder som også berører.

Min mors bror med familie, gjemte seg i en hytte i skogen.

Disse to bildene er mine egne.

Når de skulle evakueres ble de stablet inn i båter, også en farefull ferd på sjøen, der skip ofte ble skutt i filler.

Mitt søskenbarn fortalte at de så ble fraktet til Tromsø og der bodde de i kirken til de ble sendt videre. Bare med det de fikk rasket med seg i farten før de måtte dra. De fikk jo ikke ha med mye bagasje.

Min mor ble sendt til Henningsvær og  kom hit til Romsdalen etter krigen, fordi andre av hennes søsken var her og her var det arbeid å få.

Hun møtte min far og dermed ble tre barn født. Så hadde det ikke vært for krigen, ville jeg ikke vært her.

De bodde avsides. Man måtte ha båt for å komme til huset deres. Ingen andre hus der. Likevel ble huset, Skognes brent.

Her kan du lese mer om boken.

https://tekstarbeid.wordpress.com/2026/04/28/nar-stillheten-begynner-a-tale/

https://www.facebook.com/stillhetensomvitne?

Fra omslaget:

Stillheten som vitne er en sterk og nær bok om menneskene i Finnmark under krigsårene 1940 – 1945.

Gjennom 50 personlige refleksjoner løfter forfatteren frem motet, frykten, tapene og den ukuelige viljen til å reise seg igjen etter flukt, tvangsevakuering og brenning.

Boken er forfatterens 14. utgivelse.

Lene Lauritsen Kjølner, Av fjord er du kommet

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Ny Oliviabok. Lest og likt svært godt.

Lene Lauritsen Kjølner er svært produktiv og har to bøker i min stabel denne måneden, to ulike serier.

Oliviaboken er innbundet, den andre er det ikke, så den får æren av å være med i kofferten.

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Lene Lauritsen Kjølner, Plyndrere i sommersol

Fra omslaget:Olivia og Mona nyter ferien i Hellas, men så dukker det opp en sak på hjemmebane. En regnskapskonsulent forsvinner sporløst og uforklarlig. Blant tzatziki og solkrem legger damene hjernene i bløt og noterer på servietter. Regnskapskonsulenten skal ha vært i besittelse av ødeleggende bevis da hun blir sporløst borte.
Sjokket er stort da det dukker opp en død kvinne i bassenget på Tønsbergs nye renseanlegg midt under den høytidelige åpningen. Hva har skjedd? Hvem er kvinnen? Og hvem kan ha ønsket henne død?
Nok en gang gjør Olivias nysgjerrighet og Monas pågangsmot nytte for seg, men denne gangen i lett samarbeid med politiet.
Omgitt av foreldre uten filter og lokalt drama er det nok å henge fingrene i for Olivia, men sammen med Mona leter hun innbitt etter spor som kan løse saken. Selv om hun strengt tatt opererer på kanten av loven …

Nina von Staffeldt, Skyggebjørn

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Krim fra Grønland høres spennende ut. Vurderer å begynne på denne nå.

Fra omslaget:

Eleanor Buchanan, Havets døtre

De fire steinene

Leseeksemplar fra Kagge forlag.

Denne har jeg lest og likt godt. God underholdning.

Fra omslaget:

De fire steinene er en gripende roman om tap, håp og familiebånd. Dette er første bok i serien Havets søstre, for alle som elsker forfattere som Lucinda Riley, Soraya Lane og Santa Montefiore.

På en forblåst odde i Skottland stod en gang fire mystiske bautasteiner, reist for årtusener siden av en sørgende far for å vise hans bortførte døtre veien hjem. Steinene bar på en advarsel: Enhver som fjernet dem, ville miste sin egen familie.

I 1931 trosser forretningsmannen Charles Blackmoore advarslene og velter steinene. Han vil ikke la gammel overtro hindre utsikten fra familiens nye hus. Etter kort tid mister han både formuen og sin kone – og hans fire døtre blir spredt for alle vinder. Eldstedatteren Iris reiser til Ceylon i håp om å finne en onkel. Med en ring etter moren og et løfte til sine søstre, reiser hun videre til den australske villmarken. Men vil hun noen gang finne veien hjem?

Mer enn 80 år senere flytter Roz fra Australia til London med en ring hun har funnet etter morens død. Når hun kommer over et maleri av fire stående steiner, vekkes en uforklarlig følelse av forbindelse – og hun begynner å nøste i historien om Iris og sin egen familie.

Nå har jeg begynt på denne på senga og i løpet av de første sidene leste jeg om noe jeg aldri har hørt om før. Flere landsbyer i England ble tømt for mennesker under andre verdenskrig fordi de skulle ha øvingsleder for krigføring. Alle innbyggerne måtte flytte og ikke alle fikk flytte tilbake.

Lorna Cook, Den glemte landsbyen

Leseeksemplar fra Bonnier

Lorna Cook er et ganske nytt navn for meg, men jeg likte godt den jeg leste av henne.

Lorna Cook, Den glemte datteren 

Jeg trodde dette var en fortsettelse, men dette er en roman som er noen år gammel.

Det kommer en ny som er bok 2 i serien jeg begynte på, Den gylne drømmen,  Serien heter Husets hemmeligheter.

Fra omslaget:Kan en hemmelighet fra fortiden endre fremtiden? 1943: Verden er i krig, og beboerne i den lille landsbyen Tyneham blir nærmest over natten bedt om å overlate hjemmene sine til den britiske hæren. Like før utflyttingen fører en forferdelig handling til at tre av beboerne forsvinner for alltid. Nåtid: På ferie i Dorset kommer Melissa over et mystisk fotografi av en kvinne som en gang levde i Tyneham, og hun blir fast bestemt på å finne ut mer om hennes historie. Men den glemte landsbyen skjuler en grusom hemmelighet, og Melissas leting etter sannheten vil endre livet hennes på måter hun aldri kunne forestille seg …

Lesestabel august 26, Lett blandet

2026:

Bøker lest januar 2026, 8 bøker

Bøker lest februar og mars, 13 bøker

Bøker lest i april

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Søndag dro vi til Lillehammer for å hente barnebarn.
Det er 3,5 time hver vei.

Skyet er det fortsatt men for øyeblikket stille sjø.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Opp gjennom Romsdalen

Se der, blå himmel.

Når vi møter sønnen og guttene, blir det Mc Donalds.

Blir nok muligens et stopp her når vi skal kjøre dem hjem på fredag.

Men vi snur nesen hjemover gjennom Gudbrandsdalen.

Vi handler litt for jeg må ha surmelk for det står sveler på menyen.

Min mor er med oss i ånden med sin sveleoppskrift.

Godt blir det.

Jeg trodde jeg hadde oppskrift på bloggen så jeg googlet meg. Men der stod ingen oppskrift.

Gode ble de.

Og så går det i bingo.

Og da fikk vi den kommentaren!

Det er jo et felt midt på bingobrettene der det står free. Der er det ikke noe tall.

Da sier junior: De sier jo det at ingenting i livet er gratis, men denne er jo det. 🤩

Så dro vi til Åndalsnes og besøkte onkel på NH bilverksted.

Eldstegutten hadde vært med når bestefar jobbet med å bygge dineren, så han ville se resultatet.

Dette er spiserommet.

Rubber ruck deles ut hvert år til en ansatt som har utmerket seg og her er oversikten.

Morsomt å se det gamle.

Nå bygges det om for å få utstillingslokaler til Husquarna og Polaris.

Pizzabakeren bygges på andre siden av stasjonen.

Jeg var på kitchn og kjøpte meg nye kasseroller.

Jeg liker disse men nå går de visst ut av sortimentet.

De koker nemlig opp superraskt og det brenner ikke nedi.

De har derimot ikke tålt mye visper osv, men nå tror jeg belegget er blitt mer slitesterkt.

Panert fisk til middag, det liker de godt.

På frokostmenyen står det både eggerøre og kokt egg. Alle ønsker oppfylles når det er storfint besøk.

Så har noen ønske om fisketur.

Mens andre vil ha egen hybel.

Jeg har tre bokomtaler som venter på å bli skrevet og jeg har så vidt begynt å pakke.

Kan ikke vente til siste dag for hvem vet hvilken form man er i den dagen.

Nei, jeg må begynne tidlig så jeg har kontroll.

I dag

Jeg skal på ferie til Hellas

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

2 hele uker, 14 dager, rolige dager

Spaserturer og lite aktivitet

Det vil si, tid for lesing.

Og det rare er at selv om jeg sitter hjemme og leser hver dag, så gleder jeg meg sykt til å lese når jeg er på ferie.

Merkelige greier, men i ferien er det ekstra gjevt å lese.

Og dilemmaet er da hvilke bøker som skal få bli med.

Gubben liker også å lese så vi sitter der gjerne med nesen i hver vår bok.

Jeg leser vanligvis mer enn han, så jeg må ha noen kun jeg vil lese og noen til oss begge.

Vi skal ikke på cruise, bare vanlig hotell, derfor blir det flere bøker lest.

Cruise er travelt, da er vi som regel mye på farten og det skal skrives reisebrev.

Da er man jo i en ny by hver dag, nå skal vi være på stedet hvil, på samme hotell to uker.

Jeg stablet opp bøker for august som dere ser på bildet.

Stabelen til venstre skulle være med på tur. 9 bøker. Akkurat passe, tenkte jeg.

Den  på toppen var nemlig ikke med når jeg først planla lesingen.

Men så dukket den overraskende opp i postkassa.

10 bøker. Det går fint.

Fra omslaget: Chloe Dalton lever et hektisk liv i London, men da pandemien stenger samfunnet ned, flytter hun ut på den engelske landsbygda. Der går hverdagen i et annet tempo, og livet tar en vending hun ikke hadde sett for seg. Under en gåtur en kald februardag finner hun en ørliten hareunge – helt alene, forsvarsløs og ikke større enn håndflaten hennes. Her begynner historien om et uventet og helt spesielt vennskap.

Haren og jeg er en oppløftende og fengslende fortelling om forholdet mellom menneske og dyr, om frihet og tillit og om grensene mellom det ville og det temmede.

Det er jo helt soleklart at den må være med på ferie.

Og det er dette jeg elsker ved å være bokblogger.

At man innimellom får bøker man selv ikke har plukket ut.

Så selv om jeg ikke har betalt for tiden jeg bruker på å skrive om bøkene og slett ikke er pålagt å lese de, bruker jeg gjerne tiden min på å inspirere til lesing.

Å lese bøker åpner bevisstheten din, skjerper hjernen, lærer deg nye ting om mennesker som lever i andre land og tidsepoker.

Og som alltid når jeg snakker om bøker, da blir jeg overivrig og entusiasmen vokser inni meg.

En fantastisk lidenskap som er den beste medisin for kroppen.

Samme glød som når man møter de som elsker å reise på cruise, man kunne snakket sammen i timevis når man finner likesinnede.

Og da snakket jeg meg bort fra det jeg egentlig skulle snakke om, nemlig valgets kvaler når man skal plukke bøker til ferielesing.

Jeg ønsket meg disse tre for jeg liker svært godt disse krimseriene.

Disse er helt ferske og man kan se de i dagligvare og kiosk.

Lette, fine bøker å ha med på ferie.

Vel, da er jeg oppe i 13 bøker.

13 bøker på 14 dager, da starter overtalingen.

Det er mye da, Mariann, nesten en for dag, er ikke det i meste laget?

Du ender jo opp med å ta de med hjem igjen.

Jojo, men da kan jeg ta de med hjem igjen også.

Jeg kan ha 30 kg i hver koffert ,oppgradert flyreise,   eller er det maks 23? 25?

Plenty med plass. Jeg dropper noen av kjolene mine….eller noen av klærne til gubben!

Så dukker denne opp.

Forhåndsutgave av en splitter ny Cecilia Samartin.

Å kjære himmel, noe så fantastisk.
Kommer i handelen i midten av september

Fra omslaget:

2016. Mens landet skjelver etter Fidel Castros død, sitter den 53 år gamle Laura i sin falleferdige leilighet i Havanna sammen med sin eldste venninne Anita. Endelig kan hun spørre: «Er det sant som det har blitt hvisket om i flere tiår, Laura, hadde du et forhold til Fidel?»

1985. Den unge Laura er resignert over en hverdag preget av fattigdom, politisk undertrykkelse og den evige forventningen om å spille rollen som den lykkelige innfødte. Et tilfeldig møte med en beruset utlending og et tyveri av en lommebok fører henne inn i en skjult verden av svartebørshandel og luksusgoder som utfordrer grensene mellom rett og galt.

Sammen med den gåtefulle og fryktløse Berta og den dypt religiøse svartebørsdronningen Graciela legger Laura en plan for å redde sin store kjærlighet. En plan så frekk at bare tre vanlige kvinner kanskje kan lykkes.

«Sterkere enn frykt» er en roman med medrivende karakterer, mange uventede vendinger og en svært overraskende slutt.

Så hva gjør jeg da? Jeg river meg i håret av sprudlende takknemlig frustrasjon.

Jo, jeg ofrer den jeg fant i bokhylla, Beatrice og Benedict.

Den har stått i hylla i årevis, tåler å stå et år til.

Vel og bra, fortsatt 13 bøker. Det går fint.

Men så skjer det!!!

Gubben kommer med posten og hva åpenbarer seg der?

To rykende ferske forhåndsutgaver til.

HJELP!!

Og de ser så spennende ut…..begge to

Fra omslaget: 

Dominic Salt og hans tre barn bor på Shearwater, en liten øy ikke langt fra Antarktis. Den avsidesliggende øya, som er hjem for verdens største frøbank, var en gang full av forskere, men med stigende havnivå er Saltfamilien nå dens siste innbyggere. Frem til en kvinne skylles i land på mystisk vis under den verste stormen øya noensinne har vært utsatt for.

Etter hvert som stormene på Shearwater øker i styrke, må de alle bestemme seg for om de kan stole nok på hverandre til å beskytte de dyrebare frøene de har i varetekt før det er for sent – og legge fortidens tragedier bak seg for å skape noe nytt sammen.

Vill mørk kyst er en roman med overraskende vendinger, spenning og lidenskap. Det handler om de umulige valgene vi tar for å beskytte menneskene vi elsker, selv når verden rundt oss forsvinner.

Fra omslaget!I mars 2020 navigerte Belle Burden gjennom pandemiens tidlige dager sammen med familien i sommerhuset på Martha’s Vineyard – de tente bål sent på ettermiddagen, drakk whisky sour og lagde stekt kylling. Så, uten noe forvarsel eller forklaring, annonserte mannen hennes gjennom tjue år at han forlot henne. Over natten forvandlet hennes omsorgsfulle og stødige partner seg til en mann hun knapt kjente igjen. Han gikk ut av samlivet deres som en skuespiller som går av scenen og river av seg kostymet.  

Med urokkelig ærlighet og stor verdighet kartlegger Burden en vei gjennom kjærlighetssorg for å vise kraften til en kvinne som nekter å gi opp kjærligheten. Fremmede er en fantastisk, dypt rørende sidevender av en memoar som varsler ankomsten av et spennende nytt litterært talent.  

Belle Burden er født i New York, gikk på Phillips Exeter Academy og Harvard College og tok sin jusgrad fra New York University School of Law. Hun er tidligere publisert i New York Times. Burden bor i New York City med sine tre barn. Hun jobber som advokat og spesialiserer seg på immigrasjonssaker for mindreårige.  

«Leses som en kjærlighetshistorie og en skrekkhistorie, og i ett nervepirrende kapittel som en finansthriller.» 

New York Times 

Oh, skitt, men valget er tatt…..foreløpig

Hvis det nå ikke dukker opp flere uinnbundne pocket.

Jeg må beskjemmet innrømme at en Hastrup må vente.

Jeg følte jeg kunne rettferdiggjøre det.

Jeg har nemlig tre bøker av henne men nå blir det med to.

Fremmede må også vente.

Det er jo ikke rettferdig overfor de andre bøkene, ja jeg tar meg jo tid til å forklare dette for dem.

De er svært forståelsesfulle….de fleste av dem.

Ja, vi har lange samtaler skjønner dere.

Jeg snakker til dem høyt og tydelig,  så jeg er sikker på at de forstår.

Den tredje Hastrup har nå fått selskap av bøkene som muligens skal i september stabel.

Jeg når nok ikke å lese så mange flere før jeg drar.

Jeg har planer om å få lest denne på dagtid.

Jeg har besøk men gutta er jo opptatt innimellom med telefon og fisking.

Fra omslaget:

Jeg leser denne på senga:

Fra omslaget:Kan en hemmelighet fra fortiden endre fremtiden? 1943: Verden er i krig, og beboerne i den lille landsbyen Tyneham blir nærmest over natten bedt om å overlate hjemmene sine til den britiske hæren. Like før utflyttingen fører en forferdelig handling til at tre av beboerne forsvinner for alltid. Nåtid: På ferie i Dorset kommer Melissa over et mystisk fotografi av en kvinne som en gang levde i Tyneham, og hun blir fast bestemt på å finne ut mer om hennes historie. Men den glemte landsbyen skjuler en grusom hemmelighet, og Melissas leting etter sannheten vil endre livet hennes på måter hun aldri kunne forestille seg …

Da venter de på kofferten.

Det er litt tidlig enda å legge de nedi, men starten er klar.

Den må også planlegges nøye serru.

Det må jo times, for gubben leser kun krim.

Jeg begynner derfor på en som han kan arve.

Når vi begge har lest, da legges den igjen på hotellet hvis de har bibliotek der.

Så kan andre få glede av dem.

Jeg begynner på Kjellsdotter, gubben begynner på Hastrup.

To etter hverandre i seriene.

Men hva så? Jo, da kommer valgets kvaler igjen.

For jeg har jo så lyst til å lese alle, men det er vel litt tvilsomt om jeg når det?

13 bøker. Men flere er tynne og ingen veldig tjukke.

Skal jeg ta med Fremmede også?

Haha, kun en bokidiots innerste drømmer.

Stabelen skal presenteres i et eget blogginnlegg.

En feriekoffert full av bøker.

I dag

Jeg begynte så vidt å dra frem klær i går.

Vi drar ikke før på fredag, men jeg er jo alltid litt stresset og vil ha kontroll.

Det ser kanskje kaotisk ut, men det er fordi jeg bare har plukket frem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke noe har kommet i kofferten.

Kjolene henges frem så jeg kan velge de som skal være med.

14 dager uten vask av klær.

Vi er jo bortskjemte for på cruise har vi gratis vask av klær fordi vi er i lojalitetsklubben.

Så det er ikke slik om du bestiller et cruise.

Det er oppsparing av poeng der også, slik det er overalt for tiden.

Det er mulig at jeg tar med noen av de nye kjolene mine.

Vi har oppgradert flyreisen så vi kan ha 30 kg hver.

Og vi må jo ha med bøker.

Det blir roligere nå når det ikke er cruise, så det blir mer lesing.

Vi reiser mye og derfor må det spares.

Vi lever billig i hverdagen.

Jeg hadde et åpnet glass med tomatpuré.

Det har vært en tur i fryseren for jeg fryser det jeg kan når jeg drar bort.

Nå hadde jeg satt det til tining og det må brukes, derfor tomatsuppe.

Godt, raskt og billig.

Jeg smelter smør, har i mel, sper med vann med en hønsebuljongterning.

Deretter en dæsj fløte og smakes til med salt.

Koker makaroni og egg og vipps, middag.

Mye bedre enn posesuppe og nesten like enkelt.

Så hadde vi ost og kjeks til kvelds.

Det er mye måser på fjorden for tiden, for fjorden er full av brisling.

Jeg maste på gubben at jeg måtte få mer fisk.

Båteier har brukket håndleddet så det har ikke blitt noe fisking enda, men broren hans ble med så jeg kan få fylle fryseren.

Men jeg har egentlig mye sei fra før. Det er hyse, lyr og torsk jeg er mest interessert i.

Det ble bare en liten torsk. 3,5 kg sei.

Gutta mine kommer i dag og de liker panert sei.

Hjemmelagde fiskepinner.

Nå er vi på vei til Lillehammer for å hente gutta.

I dag

Siden brødene jeg bakte igår forsvant ut gjennom døren, bakte jeg nye i dag.

Da blir det ikke mer bakt før ferien.

Ja, tenk det blir Hellas om en ukes tid.

Det blir heldigvis ikke noe sas-streik. Hurra!!

Vi skal til Kardamili på det greske fastlandet.

Håper vi får et rom med slik fin utsikt.

Det ser jo lekkert ut.

Jeg har bestilt en utflukt.

I tillegg tar vi nok bussen til Kalamata en dag. Det er 5 mil dit.

Kroppen spiller ikke på lag i sommer.

Jeg har lite krefter.

Heldigvis skal jeg tappe blod igjen, før jeg drar.

Jeg tror nok jernet er for høyt igjen.

Ja, jeg vet jo egentlig det, for det var allerede på 55 for tre uker siden.

Det er når det stiger over 50 at plagene starter for fullt.

Men jeg kan ikke tappe for tidlig, for jeg kan ikke ha for lite heller.

Men litt må jeg få gjort.

Og når det er fersk rødløk, liker jeg å fermentere.

Nå skal det stå på benken, tildekket i tre dager.

Det blir enkle middager i dagene fremover.

Vi skal hente gutta på Lillehammer søndag så da blir det nok mc Donalds.

Så blir det middager de liker. Panert fisk en dag og innbakt kylling. Og kanskje raclette.

Men i dag lagde jeg enkel fiskegryte med karrisaus.

Kålen til venstre er pak choy, egendyrket.

Utenom den var det bruk opp grønnsaker. En halv paprika, noen tomater, en gulrot, en bit rødløk, persille

Grønnsakene surres, rører inn mel og sper med fløte og vann.

Så får det koke litt og fisken has i. Den trenger ikke lang tid.

Serverte med potet.

Da er brødene ferdig.

Feriebøkene er klar.

Veldig spent på den nye Samartin som kommer i september.

2016. Mens landet skjelver etter Fidel Castros død, sitter den 53 år gamle Laura i sin falleferdige leilighet i Havanna sammen med sin eldste venninne Anita. Endelig kan hun spørre: «Er det sant som det har blitt hvisket om i flere tiår, Laura, hadde du et forhold til Fidel?»

1985. Den unge Laura er resignert over en hverdag preget av fattigdom, politisk undertrykkelse og den evige forventningen om å spille rollen som den lykkelige innfødte. Et tilfeldig møte med en beruset utlending og et tyveri av en lommebok fører henne inn i en skjult verden av svartebørshandel og luksusgoder som utfordrer grensene mellom rett og galt.

Sammen med den gåtefulle og fryktløse Berta og den dypt religiøse svartebørsdronningen Graciela legger Laura en plan for å redde sin store kjærlighet. En plan så frekk at bare tre vanlige kvinner kanskje kan lykkes.

«Sterkere enn frykt» er en roman med medrivende karakterer, mange uventede vendinger og en svært overraskende slutt.

CECILIA SAMARTIN – slik leserne elsker

Nå skal jeg lese ut disse to.

I dag

En av tomatplantene mine har visnet bort, bare stilken igjen.

Jeg er redd for å drukne de, men denne har sikkert fått for lite vann kanskje.

Jeg satte noen nye stiklinger i krukken i håp om å få nye planter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så tok jeg ut de jeg hadde inne men det er sikkert dumt.

Jeg burde vel heller flytte alle inn.

Det er jo så kaldt.

Det var gull i postkassa igjen i dag.

Disse må få være med i kofferten til Hellas.

Hvis det nå blir noe tur. Nå truer de jo med streik igjen.

Det har ikke gått fort med lesingen i august.

Jeg leser i tre ulike, men vi har jo vært borte på besøk et par dager.

Stillheten som vitne, Roger Albrigtsen

Leseeksemplar fra K-dokumentar

Siden min mor var en av de som ble evakuert fra Finnmark, interesserer temaet meg.

Dette er sterk lesing, nydelig skrevet. Det er ikke ramset opp historiske hendelser men betraktninger om hvordan livet var. Jeg er halvveis i denne.

Fra omslaget:

Stillheten som vitne er en sterk og nær bok om menneskene i Finnmark under krigsårene 1940 – 1945.

Gjennom 50 personlige refleksjoner løfter forfatteren frem motet, frykten, tapene og den ukuelige viljen til å reise seg igjen etter flukt, tvangsevakuering og brenning.

Boken er forfatterens 14. utgivelse.

Lene Lauritsen Kjølner, Av fjord er du kommet

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Ny Oliviabok.

Lene Lauritsen Kjølner er svært produktiv og har to bøker i min stabel denne måneden, to ulike serier.

Oliviaboken er innbundet, den andre er det ikke, så den får æren av å være med i kofferten.

50 sider lest og hurra, koser meg.

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Lene Lauritsen Kjølner, Plyndrere i sommersol

Fra omslaget:Olivia og Mona nyter ferien i Hellas, men så dukker det opp en sak på hjemmebane. En regnskapskonsulent forsvinner sporløst og uforklarlig. Blant tzatziki og solkrem legger damene hjernene i bløt og noterer på servietter. Regnskapskonsulenten skal ha vært i besittelse av ødeleggende bevis da hun blir sporløst borte.
Sjokket er stort da det dukker opp en død kvinne i bassenget på Tønsbergs nye renseanlegg midt under den høytidelige åpningen. Hva har skjedd? Hvem er kvinnen? Og hvem kan ha ønsket henne død?
Nok en gang gjør Olivias nysgjerrighet og Monas pågangsmot nytte for seg, men denne gangen i lett samarbeid med politiet.
Omgitt av foreldre uten filter og lokalt drama er det nok å henge fingrene i for Olivia, men sammen med Mona leter hun innbitt etter spor som kan løse saken. Selv om hun strengt tatt opererer på kanten av loven …

Eleanor Buchanan, Havets døtre

De fire steinene

Leseeksemplar fra Kagge forlag.

Denne leser jeg på senga, har lest ca 200 sider og jeg liker den. Var livredd det var mye romantikk, men foreløpig ikke og jeg liker den.

Den er skrevet mer som et mysterie.

Fra omslaget:

De fire steinene er en gripende roman om tap, håp og familiebånd. Dette er første bok i serien Havets søstre, for alle som elsker forfattere som Lucinda Riley, Soraya Lane og Santa Montefiore.

På en forblåst odde i Skottland stod en gang fire mystiske bautasteiner, reist for årtusener siden av en sørgende far for å vise hans bortførte døtre veien hjem. Steinene bar på en advarsel: Enhver som fjernet dem, ville miste sin egen familie.

I 1931 trosser forretningsmannen Charles Blackmoore advarslene og velter steinene. Han vil ikke la gammel overtro hindre utsikten fra familiens nye hus. Etter kort tid mister han både formuen og sin kone – og hans fire døtre blir spredt for alle vinder. Eldstedatteren Iris reiser til Ceylon i håp om å finne en onkel. Med en ring etter moren og et løfte til sine søstre, reiser hun videre til den australske villmarken. Men vil hun noen gang finne veien hjem?

Mer enn 80 år senere flytter Roz fra Australia til London med en ring hun har funnet etter morens død. Når hun kommer over et maleri av fire stående steiner, vekkes en uforklarlig følelse av forbindelse – og hun begynner å nøste i historien om Iris og sin egen familie.

Så kom det noe gyselig spennende i dag. Cecilia Samartin kommer med ny roman i september og jeg er så spent.

Bok 2 i serien Miraklenes tid dukket også opp.

Det blir nok travelt i høst, mye spennende. Den må også vente til september.

Og til september blir det nok flyttet mange fra august også.

Moro å bli nevnt, selv med en e for mye.

Jeg heter jo Mariann. Men det er tilgivelig.

Brøddag i dag.

Jeg har hatt flere besøk i dag og noen av de fikk med seg brød, så jeg må straks bake igjen.

Bestillinger på ord skrevet, så nå er det fri.

Rester av laksepai til middag.

Det blir enkle middager fremover.

Fortsatt er det ikke balkongvær.

Stor flo og vind og det er vann i Steinelva så nå har det regnet igjen også.

Det har ikke vært skikkelig sommervær.

Men vi drar på shopping. Litt mat må vi ha.

Tilbud på kaffe igjen og vi fyller opp lageret.

Det var Mils konkurranse også. Et lodd for hvert produkt.

Da er det bare å hamstre litt.

I dag

Da sier vi farvel Trøndelag og vender nesen hjem igjen.

Takk til solen som tittel frem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi kjørte E 39 oppover, nå skal vi kjøre om Berkåk og Oppdal hjem.

Solen er med oss et stykke på veien.

Over de dype daler går det på vei til Oppdal

Skiferbruddene på Oppdal.

Så bærs det i vei oppover Drivdalen.

Bare så vidt plass til vei, elv og jernbanen.

De renoverer visst ærverdige Drivstua stasjon.

Kongsvold.

Er man heldig, ser man moskus.

Det så vi ikke i dag.

Solen forlater oss over Dovrefjell.

Pass opp for sauer i veibanen.

Fokstumyra.

Dombås, vi tar til høyre.

På vei nedover Lesja.

Se hvor fint de har gjort det der det gikk ras på Verma.

Kors kirke.

Marstein.

Dette er min dal, mine fjell.

Her har jeg lekt mye.

Ser dere det jeg ser?

Blå himmel.

Åndalsnes camping.

Åndalsnes straks

Og etter 5 minutt, Isfjorden

Huset mitt på andre siden av fjorden.

Og da lager jeg blomkålsuppe i full fart før gubben drar avsted, for å få reparert bil, så han får godkjent EU-kontroll.

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

Da lander jeg i godstolen igjen.

I dag

I går kom jeg på en brilliant idé.

Vi har ingenting planlagt i dagene fremover så da heiv jeg meg på telefon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi drar til Svorkmo i Trøndelag på tantebesøk. Gubbens tante.

Gubben vil kjøre veien han har vært med å bygge.

Så da kjører vi om Betna.

Mot Trondheim, nye E39

Flyplassen i Molde

Bolsøybrua.

Der vi kom fra.

Det er overskyet og det regner.

Og så starter vi på de 7 bruene gubben har vært med og bygd.

Beklager dårlig bilde, men noen er litt treg innimellom og forstår ikke at vindusviskerne må gå når bloggeren skal ta bilde.

Og bloggeren roper og skriker febrilsk og så gammel hun er, husker hun ikke i forbifarten at det heter vindusviskere.

Hun roper blink og visk og kaver med hendene, men der var ingen respons.

Det ble litt høylytt før man får “noen” til å forstå at vinduene må være uten vann.

Like før passering våkner han til live.

Den nye veien kan beundres.

Enda en bru.

Vi skal ikke dit.

Se der fremme er det enda en bru.

Litt av en jobb. Han var der 1,5 år, gikk av med “pensjon” et halv år før de var ferdig.

Jeg var mer opptatt av fjellet de hadde sprengt.

Se den fine muren med alle de fargerike steinene.

Vi passerer over enda en bru.

Og så var vi ferdig med det øde landskapet og kom til mer sivilisasjon igjen.

Se så fantastisk. Det er så fint å se inni fjellet.

Det er jo som et kunstverk.

Så kom vi de til de trange daler.

Møøøøøø

Det er ikke fint dette.

Jeg synes det er direkte trist.

Og jo mer strøm vi skal ha, jo mer må det bygges ut.

Så bars det opp på fjellet.

Bårdshaug herregård. Orkanger.

Da er vi snart fremme.

I dag

Da blir det trøndersodd

Dagene kommer og går i en forrykende fart.

Vi husker ikke at det gikk så fort når vi var yngre?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

At dagene forsvinner for oss?

Torsdag hadde vi laksepai.

Jeg hadde en paideig kjøpt fra Godt levert og jeg hadde puttet den i fryseren.

Det gikk helt fint.

Jeg tinte den og kjevlet den ut.

Jeg synes det kan være trøblete å lage paideig selv, jeg har slitt med det og denne er god.

Purre, spinat, chili og hvitløk.

Angrer litt på at jeg ikke hadde i mais for det tror jeg ville blitt godt.

Jeg hadde også litt hermetisk tomat.

Grønnsakene surres lett.

Jeg rører så sammen 5 egg, en boks crème fraîche, 1/2 dl melk, salt og pepper og ca 1 dl revet ost.

Jeg tok en rest jeg hadde i en pose i fryseren.

Jeg kjevlet ut deigen, la bakepapir under og over og noen bønner på toppen, for jeg tror det er noe sånt jeg har gjort før, når jeg har prøvd å følge oppskrift. Stekte den 15 minutter.

Så kunne jeg fylle den.

Det ble mye fyll så det rant over deigen, men jeg gadd ikke bry meg.

Jeg måkte den bare inn i ovnen.

https://detgladekjokken.no/oppskrift/pai-med-laks-og-soltorkede-tomater/

Inspirert av denne oppskriften.

Den ser jo super ut. 25 minutt, 200 grader

rester av salat fra dagen før.
Godt med frisk salat til, med fetaost.

Rips, vaniljesaus og is. Luksus.

Gubben ryddet vekk lekene fra jentenes bading,

Men se hvem som har gjemt seg.

Ganske fint vær på fredag.

Det regnet mye torsdagskvelden når Raumarock startet.

Men noe varme er det ikke.

Når jeg sitter ute, er det med varmeteppet på.

Gondolen går i skytteltrafikk.

Mens jeg spiser første tomat fra tomatplanten.

Det er for kaldt ute for god vekst. Det går tregt.

Lesestabelpresentasjon

Lesestabel august 26, Lett blandet

Jeg holder fortsatt på å spise rester fra fryseren.

Fredag var det tortillalomper.

Jeg surret bacon og strimlet svinekjøtt.

hvitløk, chili, rødløk og paprika surres etter kjøttet.

Blander i resten av spinaten fra paien. Jeg brukte ikke hele posen til laksepai.

Spinat er blitt en av mine favorittgrønnsaker.

Smører lompene med en rest av blåmuggdip, før jeg fyller de og har på litt ost.

Stekte de i airfryer. Ca 10 minutt.

Slike lomper er ypperlig å fryse og de kan brukes til mange typer rester, både fisk og kjøtt eller vegetar.

Fredagskvelden.

Lørdag dro gubben ut til sønnen og hjalp han med montering av baderomsinnredning.

Sjøen var overbefolka av måser. Overbefuglet?

Det er nok en stim småfisk tenker jeg, som frister de.

Bøker lest juli 2026, 13 bøker.

Og jeg lagde presentasjon av leste bøker i juli.

Når han kom hjem, spiste vi snitzel og pølserester fra onsdag.

Så dro vi en tur for å se på folk under Raumarock.

Men vi dro jo akkurat den tiden når det ikke har kommet noe folk.

De var hjemme og spiste eller dro på vorspiel.

Men jeg har ikke noe energi til å være så mye på farten.

Men gubben fikk seg en øl og vi gikk et par runder rundt kvartalet.

Skal han rocke må han nok få med seg noen som er sprekere.

Kjedelig kjerring.

Jeg er jo gørr kjedelig i forhold til han og synes det er best å få benke meg ned i godstolen foran TV-en og spise reker.

Da har jeg det godt.

Det er lettere når jeg er borte på ferie.

Da er det litt mer liv i kroppen.

Og vi gleder oss veldig for nå er det bare et par uker til vi er der.

I dag.