Svein Gudbrandsen, Vokterne

Svein Gudbrandsen, Vokterne

Gave fra forfatteren.

Historisk krim liker jeg godt så dette håpte jeg ble spennende.

Vokterne er en flott, velskrevet historisk krim. Morsomme karakterer og beskrivelser. Litt merkelig hvordan alle tilfeldigvis har en forbindelse til hverandre, men spennende å lese. Jeg liker å lese krimbøker fra en annen tid og er du kjent i Trondheim er det nok ekstra gøy.

Bøkene til Roar Ræstad, som jeg har lest to av siste månedene er også fra Trondheim, men fra 2. verdenskrig og tilfeldigvis var jeg noen dager i byen i fjor sommer så jeg kjenner litt til områdene ved Bakke bru, osv, som disse to forfatterne skriver om.

Vokterne er en velskrevet krim som jeg likte godt og det kan se ut som om vi får en fortsettelse, for ikke alle gåtene ble løst.

Jeg gleder meg allerede.

Roar Ræstad, Sovende hunder

Roar Ræstad, Elven

Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.

Nå leser jeg:

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt

Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest. Denne lå egentlig i novemberstabelen men nådde ikke å lese den.

Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.

Desember: