Jeg snakker mye om at kroppen forteller meg hva jeg skal gjøre til enhver tid.
Den stemmen inni en, er lavmælt.
Den er ikke fordømnende, ikke masete, ikke negativ.
Den ser frem i tid hva som er best for deg og åpner veier du kan gå.
Noen kaller det intuisjon, noen kaller det sjelen.
Hva man kaller det, er helt uvesentlig, men det er et fantastisk verktøy.
Plutselig sier det inni meg, kjør en tur på kafé.
Intuitivt drar jeg til den tid og den kafé som føler riktig.
Og akkurat der, i akkurat rette minuttet, møter jeg venner jeg sjelden ser.
Jeg kan føle jeg skal kontakte noen og i det jeg gjør det, sier vedkommende at de hadde behov for å bli sett.
Når jeg var i kjempefin form etter reiser nå i høst, sa stemmen at nå skulle jeg benytte tiden til å hvile.
Jeg gjorde fra meg det jeg hadde å gjøre og så fikk jeg sår hals og ble slapp.
Da hadde jeg all verdens tid til å la kroppen hvile for jeg var forberedt.
Kroppen vet nemlig mye bedre enn meg hva som er riktig for meg.
Og hva skjer hvis jeg ikke lytter?
For helt vanlige ting, skjer det ingenting.
Det er ikke noe stress å la være.
Vel jeg møtte ikke de vennene, men jeg visste jo ikke at jeg skulle møte de heller.
For man skal ikke la dette bli et stress, da tar hjernen over.
Det legges til rette for muligheter, men du har fri vilje.
Dette er ikke slike påtrengende, negative tvangstanker.
Det foregår helt stille og rolig, gjerne når du er opptatt med noe der du ikke tenker.
Som i dusjen, tannpussen, på vei i senga, i bilen eller når jeg leser en bok.
Men…..
Kroppen har en annen stemme.
Det er når den vil si deg noe om fysiske tilstander.
Slik som hos meg nå.
Hvis den trenger hvile og du ikke lytter, da vil den gjerne sette inn tiltak.
Det kan være en senebetennelse, ryggvondt, et kne som hindrer deg i å gå tur, hodepine.
Det er kroppen sin måte å rope hjelp på.
Da er det viktig du lytter til den.
Du spør den om hva den ønsker.
Du er ikke nødt til å føle du er stresset.
Kroppen din kan ha indre stress om du ikke føler stresset.
Kanskje har du vært alvorlig syk tidligere, så kroppen kjenner igjen et mønster.
Det kan også være opplevelser du har hatt, som har satt spor.
Overgrep, sorg, skuffelser, svik, alt setter seg i kroppen.
Den vil ikke tilbake dit og den sier fra.
Så hva skjer hvis du ikke lytter?
Jo da setter den inn flere tiltak.
Du blir ikke bra, du får vondt flere steder, du blir mer sliten, du trapper innpå med medisiner.
Men medisinene fjerner ikke problemet, det bare behandler symptomene.
Ja jeg sier ikke at du ikke skal høre på legen, men vær obs på dette.
Kroppen husker også tidligere smerter, så du kan ha vondt, tilsynelatende uten grunn.
Fortsetter du som før, kan det bli større og alvorligere konsekvenser.
Så vær så snill å lytte.
Mange forteller om et sykdomsforløp som begynte med små tegn.
Så overhører man de og det vil etter en tid eskalere.
Hvor mange av de som har “møtt veggen”, har opplevd dette?
Så lær deg å lytte.
Bruk alle små anledninger til å lære denne stemmen å kjenne.
Spis når den sier den vil ha mat og spis det den ønsker seg.
Husk da at det er hjernen som har den høye stemmen.
Det er ikke den du skal høre på.
Gå på do, når du er nødt.
Du aner ikke hvor mange som går og holder seg og ender opp med at de ikke får ut noe.
Sett deg ned noen minutter, når du hører stemmen si at dette har den behov for.
Ikke overhør den og fortsett med det du gjør.
Lær deg enkle meditasjonsøvelser.
Det kan mange ganger være nok at du puster 10 ganger inn og ut.
Ja, for ofte glemmer man å puste og alle celler trenger oksygen.
Lær deg å slappe av.
Fokuser på kroppen et øyeblikk eller to og kjenn etter om du spenner muskler.
Kjeve, skuldre, underliv, lår, legger, slapp av.
Kroppen bruker opp energien din, når du er anspent.
Ta deg må noen minutter.
Lukk øynene, la tankene komme og gå uten at du tar tak i de.
Pust rolig inn og ut.
Var vel ikke det godt?
Gjør dette så ofte du kan.
Vær så obs i løpet av dagen om denne stille stemmen hvisker til deg.
Det krever trening, den blir sterkere jo mer du lytter.
Husk å puste
I dag
