Roar Ræstad, Elven

 

Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.

 

Nå leser jeg:

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 

Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

 

Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest. Denne lå egentlig i novemberstabelen men nådde ikke å lese den.

 

 

Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.

 

Desember:

Lesestabel desember 2021, Tema: Forsiktig, så fersk at det fremdeles ryker av dem 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

November:

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Mange liker å følge reiseinnleggene mine, andre liker tips til mat.

Nå er ikke jeg hverken reiseekspert eller kokk.

Men jeg vet at variasjon er viktig og deler det som føles riktig.

Jeg deler bare fra hjertet det som dukker opp i hodet mitt.

Teksten på åpningsbildet passer derfor godt

 

Og det å følge hjertet er nok det som er viktigst for meg.

Og det som er hele grunntanken bak bloggen.

Hele tiden følge den indre stille stemmen som rettleder meg.

Ikke den høyrøstede som sitter på skulderen og roper, men den som hvisker med kjærlighet dypt i sjelen.

Dette bruker jeg hele tiden, hver eneste dag.

Hva skal jeg skrive om, hva skal jeg spise, hvem skal jeg ha kontakt med, hvilke oppgaver skal utføres.

 

Mange ser på meg som annerledes og kanskje litt rar.

Jeg bor nå i en liten bygd der ofte annerledeshet ikke bestandig er godtatt.

Men vil noen snakke om meg, så er det ok for meg.

Jeg har til nå ikke opplevd noe negativt og i så fall så bryr det meg ikke stort.

Jeg er den jeg er og den jeg er ment til å være.

Veien dit har vært litt kronglete, men slik må det være.

Man utvikles ikke uten læring og erfaring.

 

Noe av det viktigste for meg, er etterhvert blitt det spirituelle.

Fortsatt er jeg meg, helt vanlig og jordnær, men energiarbeid og spirituell utvikling, er noe jeg ikke kan være uten.

De store guruene snakker om det store skiftet.

Det skulle nå allerede skje 11.11. 2011.

Jeg tror også det er et skifte i bevissthet, men det vil gå over lang tid.

Å snakke om kontakt med de døde for 10 år siden og gjøre det i dag, ja det er en himmelvid forskjell.

Jeg har jo selv gått fra å være ikke troende til å ta ned beskjeder fra de som har gått bort.

Å snakke om healing i helsevesenet var jo ikke tillatt for få år siden.

Nå er det mer og mer vanlig på alle norske sykehus.

Vi begynner å forstå mer bruken av energier.

Og det er min hjertesak.

Forklare på en enkel måte uten at det skal være noe hokus pokus.

 

Før jeg viklet meg inn i utenomsnakk som jeg så ofte gjør, også nå, så var det energier og utvikling jeg skulle snakke om.

Jeg tror nemlig vi mennesker møtes for å utveksle energier, knytte energikontakt.

Det betyr ikke at alle vi møter skal bli våre bestevenner, langt i fra.

Det kan være små, flyktige møter med fremmede, men også møter du kjenner varmer hjertet ditt.

I høst har jeg kjent at noe har skjedd inni meg.

Når jeg føler slikt, er det selvfølgelig ikke noe som kan bevises.

Det er bare en følelse av ny utvikling.

I min verden kaller vi det at vi åpner mer opp healing kanalen vår.

Det er nemlig slik (tror jeg) at vi er i konstant læring og utvikling og det skjer helt av seg selv.

Ikke hør på de som ber deg bruke masse penger eller reise fra alt du har.

Tenk på Snåsamannen og Marcello Haugen, gode healere som var jordnære og fine,

Man får den utviklingen man har bruk for, på den måten som passer en.

Men jeg har hatt noen menneskemøter det siste halve året, som jeg føler er viktige for meg.

Begge har tilknytning til andre land.

 

Den ene er Sissel som jeg møtte i Rhodos i sommer.

Et slikt møte der begge føler seg glade for å ha møttes

Og for meg er det ekstra herlig å møte mennesker som å tør å si det rett ut til deg.

Det er som om man svinger på samme frekvens på et vis.

Men det må ikke være de store varme møtene for å utveksle energi.

Det kan også være små, nesten umerkelige møter, men nok til at man tenker hmmm, hva var det skal tro.

Sissel nevner jeg her, for jeg tror det er ok for henne.

Er du i Rhodos by, stikk innom henne på Red restaurant, midt i byen.

Hun elsker bøker så har du en du er ferdig lest, som du legger igjen, ja da smiler hun ekstra bredt.

Og det slår meg da at ved å legge igjen mine bøker, legger jeg også igjen mine energier og de blir spredt videre.

 

 

Det andre møtet nevner jeg ikke navn.

Dette fordi jeg vet ikke helt om vedkommende synes det er ok.

Hun kjenner meg ikke så godt og hun er kanskje ikke helt der jeg er i åpenhet om det spirituelle.

Men jeg har sagt det til henne og hun var ikke fremmed for det hun heller.

For også for henne var det som det begynte å skje ting etter at vi møttes.

Ting som gjorde at hun la merke til det selv om hun ikke var så kjent med begrepet om energimøter.

Hun har også tilknytning til et annet land.

Et land jeg enda ikke har besøkt og også det finner jeg interessant.

Selv om jeg vet det kan høres rart ut, føler jeg at jeg på et vis skal rundt til ulike land, for å møte mennesker og for å være i ulike energier.
Møtene kan jo være små, som møtet med en gammel mann på Kreta eller en gråtende dame i Spania eller en samtale på en murkant med ei som jobber med hjemløse hunder i Mexico.

Merkelige møter

 

Ofte skjer læringen nesten umerkelig.

Eller åpenbarer seg plutselig og du bare vet inni deg hva du må gjøre.

For meg innebar det blant annet å lukke en dør nå i høst.

Avslutte noe som har vært svært berikende i lang tid.

Så hvorfor avslutte spør du kanskje.

Jo fordi det kjentes riktig og det føltes fint og befriende.

Og jeg vet at det vil åpnes nye dører for ny lærdom.

For slik er denne reisen.

Det er en sterk energi å åpne sinnet ditt for nye tanker.

Og det er ekstremt spennende.

Men det er ikke noe en skal gruble på eller stresse med.

Nå sier stemmen inni meg at nå skal jeg ha ro en tid fremover.

Ting må få falle på plass.

Og du skal lese mer igjen, hører jeg det hviske.

Det blir nok fint, tenker jeg.

I dag

 

Vi kom jo hjem fra ferie 01.05 natt til søndag.

Da har ikke jeg så veldig lyst til å lage middag den dagen.

Lat og sliten og matt.

Så hva gjør jeg?

Jo åpner kjøleskapet, plukker frem en pose rotgrønnsaker.

De har jeg hatt på lur i flere uker.

De står seg jo leeeeenge.

 

 

Nakkekoteletter  hentes fra fryseren.

Noen poteter har jeg.

1gulbete, en rødbete, en pastinakk, en polkabeta, 4 poteter.

Skrelles, deles i biter, hives opp i form.

salt og pepper

Tok vel 10 minutt.

En dasj fløte, utgått 23.11, nå var det 05.12, fløten var like fin.

Jeg skulle egentlig hive den i fryseren før vi dro, men glemte det.

Koteletter på toppen, grillkrydder

Inn i ovnen 200 grader, 1 time 15 min.

Tok litt tid, for de var ikke helt tinet.

Jeg skulle tatt den store formen, kortet ned på tiden,  men gadd ikke bytte.

Det ble nydelig.

Og rester til meg når gubben dro på jobb.

Jeg elsker mat som gjør seg selv  i ovnen

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Lauritsen hadde en julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Jeg håpte denne ville være like koselig som de andre bøkene Kjølner har skrevet. Hun er jo forfatteren bak privatdetektiven Olivia Henriksen. Jeg har lest alle åtte. Vil du se omtalene, finner du de i linken her:

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Jul i Sandøsund var en virkelig kosebok. Kjølner er ekspert på småhumoristiske beskrivelser.

Jeg humret meg derfor gjennom boken og som lett underholdningsbok er den perfekt avslapping.

Boken er inndelt i 24 kapitler som en julekalender, men det vil vel holde hardt å klare å lese kun et kapittel. Man vil jo gjerne vite hvordan det går.

Kjølner er flink til å beskrive personer og situasjoner så du både ser dem og lukter dem.

Småhumoristisk idyll er det i Sandøsund. Anbefales hvis du vil ha noe lett og koselig å lese i julestria, hvis du klarer å holde deg og ikke åpner alle lukene på to dager, som jeg gjorde.

 

 

 

 

Fra omslaget: Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.

 

Nå leser jeg:

 

 

 

Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.

 

Desember:

Lesestabel desember 2021, Tema: Forsiktig, så fersk at det fremdeles ryker av dem 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

November:

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Ja det sier jeg.

Til meg selv og andre også.

Når vi var på Gran Canaria nå, er det en ting som har satt spor.

Det er å se båtene flyktningene kommer med.

I en åpen båt, tjoka full av folk, sendes de ut på havet.

Kystvakten patruljerer, fører de til land.

Båtene ligger her ved kaien.

 

 

Nå er jeg hjemme.

Jeg sitter her i varmt og godt hus.

Vi bor i en fredelig liten boble.

Hvor lett er det ikke å lukke seg inne i den boblen.

La være å kikke ut.

Late som om verden rundt oss ikke eksisterer.

Se bare det som foregår rett foran øynene våre.

 

 

Jeg leser jo mye, bøker fra hele verden.

Ofte blir jeg skremt av å lese om alle konfliktene som har gått meg hus forbi.

Ufred og krig, ikke altfor langt tilbake i tid.

Jo jeg hører med ett øre og så forsvinner det ut gjennom den andre.

Akkurat nå er det uro i Sudan.

Det hører vi veldig lite om.

Jeg har ei som jeg spiller sammen med, som ikke har hatt Internett siden oktober.

Myndighetene stengte dem ute fra verden.

 

 

Her fraktes båtene bort for å destrueres.

Å se disse flyktningebåtene gjorde noe med meg.

Jeg bekymrer meg jo lett for barn og barnebarn, slik de fleste gjør i familier.

Tenk om hele familien har samlet alt de har av penger for å prøve å skape et bedre liv.

Kanskje for å sikre en sønn eller en familie som søker en bedre oppvekst for sine barn.

De betaler store summer og aner ikke hva de går til.

En flyktningeleir der de lever under kanskje enda verre forhold enn det de kommer fra.

Der de ikke kommer seg videre til noe bedre liv.

Og alle de som ikke kommer frem men drukner underveis.

Skruppelløse mennesker tar store summer for store drømmer som ikke blir virkelighet.

Og vi kan ikke åpne for at alle som vil skal få komme heller.

Da vil vi skape nye utfordringer vi ikke er i stand til å takle.

 

Og hva tenkte vi når vi hørte om flyktningestrømmen til Kanariøyene.

Jo, nå blir det vel ikke mulig å reise dit.

Ferieparadiset vårt blir ødelagt.

Vi hørte om de som ikke turde å gå ut om kveldene.

Luksusen vår kunne bli borte.

Vi i den trygge, gode boblen av velstand.

Vel, vi kan slappe av.

Flyktningene blir sendt direkte til leir i Las Palmas.

Båtene blir fraktet bort og destruert.

Vi kan late som om alt er bare idyll.

 

 

Hvor mange av oss vil vel ikke bare lukke øynene for det ubehagelige.

Det vi ikke ser, det kan vi fortrenge.

Det er fare for virus, steng ned verden, la oss gjemme oss til vi er trygge.

Det som skjer rundt i verden, det hører vi på nyhetene.

Vi hører og så glemmer vi for det berører oss ikke.

Men nettopp derfor trenger vi å se hva som skjer.

Vi lan ikke stenge verden og sitte i vår lille boble og late som om alt er bra.

Kanskje har vi ikke mulighet til å gjøre så mye, men vi kan lytte og forstå.

Se på de båtene.

Tenk hadde det vært du som skulle sende dine kjære ut i en slik båt.

Mine bekymringer forstår jeg er små.

Jeg er ekstremt heldig som får bo i min lille boble.

Takknemlig er jeg.

Men jeg vil åpne en luke så jeg ser hva som foregår i verden.

Jeg vil også fortsette å reise så lenge jeg har mulighet til det.

Jeg har behov for å se utenfor boblen.

I dag

 

 

Av og til forundres jeg over hvilken flaks jeg har.

Her jeg er tilbake i godstolen med pleddet.

Akkurat oppstått, derav den flotte frisyren.

Smilet er på plass.

På stua surrer sporten.

Gubben og katten er veldig fornøyd begge to.

At gubben skal ut på veien igjen i morgen, liker jeg ikke, men sånn er det.

 

Jeg skal ha hviledager.

Jeg og Tuttapus.

Vi kom hjem klokka 01.05 i natt, 2 timer etter at flyet skulle landet.

For jeg er heldig ja.

 

I sommer når vi var på Rhodos, økte også smitten mens vi var borte.

Men vi hadde en komplett problemfri tur.

Det ble meldt om store køer på Gardermoen, men vi dro og kom, til tom flyplass uten kø.

Denne gang kom meldingen først om at vi måtte søke innreise til Spania.

Det var vi forberedt på for det måtte vi også til Hellas i sommer.

De vil ha kontroll på hvem som er i landet.

Så kom beskjeden mens vi var der om å melde innreise til Norge.

Det var enkelt med kvittering på telefon, men ingen spurte etter den.

Men jeg tenker med skrekk og gru på gamle mennesker( gamlere enn meg), som ikke er vant til Internett.

De må slite med alt dette, for de er ofte kronglete disse hjemmesidene.

 

 

Men heldig ja.

For så kom meldingen torsdag kveld om at alle måtte testes.

Ble noe nervøs da, for vi skulle jo lande 23.05 lørdagskvelden og vi bor jo ikke akkurat i noen storby der det er døgnåpent.

Man kunne nemlig teste seg innen 24 timer etter ankomst.

Men jeg sendte melding på Facebook til Vigra flyplass og spurte hvor vi kunne bli testet.

Fikk ganske raskt svar om at vi ville bli sluset gjennom testing.

Hurra, så fint.

Det er jo betryggende også å få vite om man har med seg virus.

Selv om vi har vært for oss selv og vært forsiktige så vi følte oss trygge.

 

Nå kommer jeg til det heldige.

Jeg fant ikke ut før jeg skulle søke innreise til Spania at jeg kunne logge meg inn på Norwegian og bestille seter.

Jeg hadde trodd det var hos Tui.

Derfor ble vi plassert på hver vår rad nedover.

Men…

Tilfeldigvis kom jeg tidsnok til å bestille på hjemturen.

Jeg så at det var fullt fremme i flyet, unntatt en hel rad, 5 d,e og f.

Da tenkte jeg der vil jeg sitte, for er vi heldige og ikke har fullt fly, vil setet nr 5 d, bli stående ledig.

Jeg betalte derfor kr 500,- for disse setene, fremfor å ta de som var gratis lenger bak.

Så skjer enda mer “tilfeldig”

På hotellet satt vi ved siden av et par som skulle til Stavanger.

Jeg jabber jo og prater med folk ofte.

Så blar han opp på app på telefon og sier at flyet fra Vigra tok av 10 min før tiden, så det var på vei.

Jeg hadde også for første gang bestilt taxi gjennom Tui, istedetfor buss.

Vi kom derfor raskt til flyplassen for der var køene lange.

Vi hadde styrt litt med koffertveiing for vi hadde handlet kjøtt og noe brunt flytende, så vi måtte flytte litt over til håndbagasje.

Den er ikke helt pålitelig vekta vi har med, så vi endte vel på 19.2 og 19.7.

Men på flyplassen veide de 2 x 20.00 kj. Hæ. Går det an? Akkurat lovlig vekt.

Gikk litt tregt i innsjekk.

Det er mange nye ansatte som skal læres opp etter gjenåpning.

 

 

Vel, planen min slår til.

Vi har hele raden alene og det er bare så deilig.

Å slippe å sitte trangt inn til andre mennesker.

Og….

I og med rad 5, kommer vi raskt av flyet.

I motsetning til mange andre som ikke var klar over at de måtte testes, kommer vi raskt i testkø.

Denne gang ledet gubben an og ble nummer 4 og jeg fikk nummer 7.

Pinnen i nesen klødde litt men det tok bare ett minutt.

Så ventet vi ca 10 min på resultat.

Da hadde vi fått hentet bagasje og vært på toalettet.

Gubben sprintet avsted for å hente bil.

Heldig ja.

Kun et tynt snølag på bilen som hadde stått der 14 dager.

I det klokken slår 23.05 og flyet skulle lande, var vi ferdig testet og kommet oss på veien.

Og fine veier hele veien hjem. Ikke snø, ikke glatt, det er jo tross alt desember og Vestlandet.

 

 

Igjen er vi fantastisk heldige på alle vis.

Alt legger seg mirakuløst til rette.

Vi har fått to flotte reiser i år.

Nå koser vi oss hjemme.

Jeg har fått morgenkaffen min servert.

Men den ble ikke på balkongen

I dag

 

Frykt er noe man aldri kvitter seg med

Det er et behov kroppen har for å forsvare seg

Den må være klar for angrep

Hele tiden passe på

Vi har radaren oppe for å fange opp alle faresignaler

Den surrer og går

Ofte døgnet rundt

Er vi stresset nok kan vi våkne med angst om natten

 

Så hva gjør vi

Jo først og fremt slutte å føle skam

Mange som i dag er plaget med angst, vil ikke snakke om det

Vi må anerkjenne at den er der

Vi må godta at noen ganger er frykten en plage for oss.

 

Det er viktig å ikke la den ta over livet vårt.

Vi har fått noen dager her på jorden

Ofte følger det begrensninger med de

La ikke de begrensningene bli større enn de må være

Gjør det du kan for å leve best mulig

Av og til krever det mye av oss

Men det første steget er oftest vanskeligst

Men også det viktigste

For vi kommer ingen vei, hvis vi aldri tar første steget

Vi må tørre tenke “det kan jeg greie” tanken

Og svikter det første gang, må vi prøve igjen

Når vi så mestrer, er det en magisk følelse

Ja jeg har frykt i meg men den skal ikke få nekte meg gode opplevelser, der sjelen min danser av glede

I dag

Kofferter omsider pakket.

Skinkepakker og sandaler og all verden, har byttet plass hit og dit.

Bøkene havnet i håndbagasjen.

Ja selvfølgelig hadde jeg med for mange.

Før leste jeg jo hele tiden mens nå leser gubben mer enn meg.

Jeg bruker mye tid på bloggen og spiller litt Candy Crush.

Men noen bøker ble det lest i november.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

3 skulle jeg lese i desember før jeg dro hjem , men kun en av de ble lest.

 

Omtale kommer i morgen.

Første blogg fra Vigra. Gubben og Hyacinth

https://lillasjel.blogg.no/ja-da-er-vi-pa-tur.html

https://lillasjel.blogg.no/ikke-noe-kommer-gratis.html

 

Dag 2:

Jeg lærer bakkene å kjenne

https://lillasjel.blogg.no/du-er-sliten-na-ikke-sant.html

https://lillasjel.blogg.no/dag-2-gran-canaria-riu-vistamar.html

 

Dag 3:

Vi går ned til Amadoresstranden

Dag 3, Gran Canaria, Riu Vistamar

Motstand

Herbjørg Wassmo, Mitt menneske

 

 

Dag 4:

Vi går til Puerto Rico

Dag 4, Gran Canaria, Riu Vistamar

Avvisning

 

Dag 5:

Første tur opp til Europasenteret.

Dag 5, Gran Canaria, Riu Vistamar

Sannhet

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

 

Dag 6:

Vi drar til Arguinguin og møter Cecilie, som jobber frivillig på Sjømannskirken.

Det må jeg si at å se båtene flyktningene kommer i, gjorde et sterkt inntrykk på meg. Å høre om det i nyhetene, ja da flyr det forbi. Å se de ligge der og se at det patruljeres for å plukke de opp, ja det var noe annet.
Og då var det koselig å møte Cecilie. Vi har vært Facebook-venner i mange år.

 

Tenk å bli sendt til havs i disse båtene, stappet full av mennesker. De betaler dyrt for reisen og mange omkommer underveis, på vei for å finne lykken.

 

Dag 6, Gran Canaria, Riu Vistamar

Himmel

Florence McNicoll, Et hjerte av gull 

 

 

Dag 7:

Den farefulle ekstremturen rundt fjellknausen mot Del Cura, som for oss fortonte seg kun som en rundkjøring.

Dag 7, Gran Canaria, Riu Vistamar

Egenverd

 

Dag 8:

Vi drar til Mogan og møter Anita. Facebook-venn og bokblogger.

Der fikk vi med oss en panfløytekonsert som gjorde dagen magisk, i tillegg til at det var koselig å møte Anita.

Anita har tatt bildet av meg og gubben i Mogan, som er forsidebildet i dag.

Dag 8, Gran Canaria, Riu Vistamar

Sorg

Roar Ræstad, Elven

 

Dag 9:

Denne dagen gikk vi så langt og så mange bakker at til og med treneren var imponert. Det skal mye til for at han blir imponert, det må sies. Han trodde ikke helt på de ville planene mine, i det vi dro avsted.

Dag 9, Gran Canaria, Riu Vistamar

Ord

 

 

Dag 10:
En rolig dag med utprøving av nye stresslesstyper men også en tur opp på Europasenteret.

 

Dag 10, Gran Canaria, Riu Vistamar

Christina Baker Kline, De forviste

Nestekjærlighet

 

Dag 11:

Vi går til Puerto Rico, helt opp til kjøpesenteret, uten å være innom en eneste butikk.

Dag 11, Gran Canaria, Riu Vistamar

Egoisme

Lesestabel desember 2021, Tema: Forsiktig, så fersk at det fremdeles ryker av dem

(skrevet hjemme)

 

Dag 12:

Kroppen begynner å si fra at nå må jeg trå varsomt, men vi går en litt annen vei opp til Europasenteret og jeg får plantet noe kaktus.

 

Dag 12, Gran Canaria, Riu Vistamar

Annerledes

Bøker lest november 2021, 11 bøker (det meste skrevet hjemme)

 

Dag 13:

Kroppen har gitt tydelig beskjed om at nå er det nok, så vi tar bussen ned til Amadoresstranden og bussen opp igjen.

Dag 13, Gran Canaria, Riu Vistamar

Stillhet

 

Dag 14.

I og med at jeg ikke hører helt etter, begynner knærne også å protestere, men en siste tur opp på Europasenteret, hvor vi handler litt serrano og spiser lunsj sammen med Anita.

 

Dag 14, Gran Canaria, Riu Vistamar

Medmenneskelig varme

 

Hjemreise

Vi har sjekket ut og venter på å bli hentet. Vi har bestilt taxi denne gangen så det blir strake veien til flyplassen.

Ikke har jeg hatt på bikini, ikke har vi badet eller ligget på solseng.

Heldigvis er det enighet akkurat når det gjelder det. Ingen krangel og ufred når vi er på tur.

Jeg tenkte før jeg dro at jeg får se om jeg skriver hver dag, for det er vel ikke mye å skrive om, men du verden det har vært kjekt med alle som ” har vært med oss” på tur. Så mange koselige kommentarer. Det varmer i hjertet.
Tusen takk for nå. Vi krysser fingrene for 2022. Vi har bestilt 14 dager i Middelhavet i juli og 14 dager i Karbien i november, så får vi se om mr.covid er enig om det.

Glade er vi for at vi har fått tre turer dette året. Rhodos, Vestlandet og nå Gran Canaria.

På vei hjem, enda litt rikere

REISEBREV. FØRSTE TUIFLY TIL RHODOS, Minner

 

Takk for nå 🙂

https://lillasjel.blogg.no/frykt.html

 

 

Da er siste dagen her.

En til frokost med denne utsikten  i morgen.

Kroppen er sliten men vi hadde et siste oppdrag.

Vi skulle til Europasenteret og kjøpe serrano.

Og vi avtalte også å møte Anita der.

 

 

Vi møtte Anita når vi var i Mogan.

Det er litt travelt for gubben som er både trener og tjener og fotograf, så nå har jeg fikset hjelp til han.

Anita stiller opp som medfotograf.

 

Hun ble ansatt etter at hun tok dette bildet av oss i Mogan.

Det er faktisk rift om denne fotografjobben.

Når vi var på langtur her forleden, jada var det noen som stoppet og tilbydde seg å ta bilde.

Vedkommende fikk da beskjed om at gubben ikke skulle fotograferes.

Her var det bare fruen som skulle stråle helt alene.

Det kom en kommentar om at vi matchet i klær og det var jo nøye planlagt på forhånd.

Vi er opptatt av det treneren og jeg. (Haha). Det er lov å le.

 

Her er det fruen vil ha hele fotomodelljobben selv uten innblanding.

Så Anita bør være stolt over å få dette eksklusive oppdraget.

Men nå er hun også blogger, så hun er vant til å dokumentere det hun opplever.

Egentlig funderer jeg på om hun er en sånn stalker som kjendiser ofte har.

Hun kom nemlig til Rhodos og besøkte Red restaurant og søteste Sissel, like etter vi var der.

Og nå dukket hun opp her. Hmmmm. Kjekt er det ihvertfall at vi møttes.

 

Er du i Rhodos by, stikk innom Sissel på Red restaurant  og hilse fra både meg og gubben og Anita. God mat og drikke har de også.

Her er Anitas blogg:

https://artemisiasverden.blogspot.com/

 

Mens vi ventet på Anita så vi sprintstafett.
Det hang norske flagg oppe og norsk tale på tv.

Norsk gull herrer, bronse damer. Heia Norge sa jeg til noen dansker ved et bord.

Vi spiste lunsj men ikke noe bilde for det var ikke så mye å skryte av.

 

Og i det vi var på vei hjem, slo også kneet seg vrang igjen. Nå har knærne oppført seg eksemplarisk på all trening. De har bare protestert på nattestid men nå i dag syntes de tydeligvis det var nok. Æda bæda, i morgen skal jeg hjem sa jeg til de.

Men bildet taler vel for seg. Det er mine tær til høyre, mens gubben pakker ferdig. (Jeg må få skyte inn at jeg har hjulpet han)

Handlet har vi også. Ny handleveske til Remahandel hver fredag. Anbefales. De er supre disse veskene til den nette sum av 1.39 euro.

 

Den nyansatte fotograf Anita Næss, ansatt med samme betingelser som gubben, kun heder og ære, sendte oss dette flotte bildet. Hun fant nemlig trappen ned til Puerto Rico men det var tøffe tak for knærne så best jeg holder meg unna.

 

Hun fortalte også at nå har de kommet til enighet og solsengene er på plass igjen på stranden i Puerto Rico.

Fine bilder. Jeg er fornøyd med den nyansatte.

 

Klokka er over 19.00, snart leggetid for slitne fruer.

Innreise til Norge er sikret, qrkode mottatt, så vi får nok komme hjem.

På Vigra vil vi bli sluset gjennom testing, så vi har kontroll.

Tror vi.

Det er vel ikke så mange fly som lander på Vigra 23.10 på en lørdagskveld, så det går nok bra det også.

Tusen takk til alle som har fulgt oss og kommet med hyggelige kommentarer.

Det setter gubben og jeg pris på.

Kanskje kommer det en sluttrapport i morgen, kanskje ikke.

Det kanskje ikke alle har fått med seg, er at jeg også har hatt en annen liten skriveøvelse i ferien.

Hver formiddag har jeg intuitivt skrevet noen ord som har dalt ned.

Hvis du ønsker det, finner du alle dagene her:

Medmenneskelig varme

God natt og Takk 🙂

 

Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Ikke noe kommer gratis

Dag 3:

Motstand

Dag 4:

Avvisning

Dag 5:

Sannhet

Dag 6:

Himmel

Dag 7:

Egenverd

Dag 8:

Ord

Dag 9:

Sorg

Dag 10:

Nestekjærlighet

Dag 11:

Annerledes

Dag 12:

Egoisme

Dag 13:

Stillhet

 

Medmenneskelig varme

Det er så lett å ty til kritiske ord når vi er uenige

Vi glemmer at vi alle er mennesker

Vi glemmer varmen i ordene

Vi sender ut eder og galle og sårende ord

Hva er det vi prøver å oppnå

Tror vi virkelig at noen hører på oss når vi angriper dem

Hvem er vi som skal heve oss over andre og påstå at vi har rett

Ja vi har nok vært der og er der alle sammen

Vi glemmer å respektere hverandre

 

Vi lever i et fritt land

Vi har lov å ha vår mening

Det er umulig å være enige om alt

Meningsutvekslinger kan være svært lærerikt og fint

Men da må de foregå i fredelige former med respekt for hverandre

Du kan ikke forlange respekt for det du tror på samtidig som du selv ikke respekterer andre

Blir man angrepet går man i forsvar

Da slutter man å lytte

Og man forandrer Ihvertfall ikke mening

Å si at andre har rett kan sitte svært lang inne

 

Sakte men sikkert må vi utvide bevisstheten vår

Vi må se alt i et større perspektiv, ikke bare det som er foran vår egen nese

Vi må se en større helhet

Skal vi komme dit må vi lytte og lære til andres perspektiv

Vi må være åpen for andres oppfatning og innspill

Vi må se utover i verden, ikke bare hvordan vi selv har det

Vi er en hel verden av mennesker

Et stort samfunn med ulike individer som skal ha en felles sameksistens

Det krever at vi viser medmenneskelig varme for hverandre, ikke slenge rundt oss med sårende personangrep

Vi må være saklige og høflige

Da kan vi fremme det vi tror på i full respekt for at andre tror noe annet

Gjør vi det ikke på den måten vil konfliktene bli knuter som forsterkes

Da kommer vi ikke videre

Neste gang du føler deg angrepet av andres ord, stopp litt opp før du angriper tilbake

Vis litt menneskelig varme og forklar rolig hvorfor du mener som du gjør

Da vil du kanskje oppleve at den andre lytter også

Det er ganske så inspirerende å utveksle meninger på den måten

I fred og fordragelighet lære av hverandre

I dag