Også en slags idiot

Har du lest Hverdagsnettmagasinet? Det er et nettmagasin som har mye spennende å lese og det er helt gratis. Der er jeg innimellom gjesteskribent.

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

I desembernummeret skrev jeg om bokidioten.

 

Mange er er glad i å lese bøker. Noen er litt mer engasjert enn andre. Så finnes det også slike som meg, som man nesten kan kalle en bokidiot. Jeg er helt gal etter bøker. De er en livsnødvendighet for meg, rett og slett.

Jeg har en mann. Han har dratt på meg i 43 år. Jeg liker å kalle ham min personlige trener, for når vi er på ferie, vi er veldig glad i å reise, da prøver han å lokke meg til å trene litt. Han drar meg ut i gatene og bruker gjerne en fargerik paraplydrink som gulrot. Ja hadde han kunne hengt den foran meg som agn, hadde han gjort det. Selv liker han å bytte om litt på bokstavene, og kaller seg en personlig tjener.

Egentlig er det jeg som snakker mest,  men av og til sier han noe veldig rart. Og det er ikke alt han forstår, slik er det jo gjerne i et forhold.

Du kjenner vel hvor sterk magneten er, sier jeg, i det vi prøver å gå forbi en bokhandel, uten å gå inn. Magnet, sier han, hæ? Ja magnet, alle vet da vel at bokhandlerne har magneter. Når du går forbi, suges du inn. Det hjelper ikke at du sier nei, kroppen bare forsvinner inn blant bokstablene.

Der luffer du rundt, nesen vibrerer som en kanin som lukter en gulrot eller er herlig salatblad. Og når man går ut igjen, bærer man på en pose bøker, uten at man er bevisst hvordan det har skjedd. Eller rettere sagt, han bærer, mens jeg smiler fra øre til øre.

Så sier han gjerne noe enda dummere. Har du ikke nok bøker? Når du å lese alle?

Helledussan, man får da aldri nok bøker. Lese alle, hmmm, nei det vet jeg ikke, men jeg må jo bare ha den og den og den. Tenk hvis jeg går glipp av en perle av en historie. Den får bli med hjem og med et lykkelig sukk, settes den inn i hylla sammen med de hundrevis andre, som jeg skal lese….en gang.

Noen ganger faller de til og med ned i handlevogna helt av seg selv. Ja, det er helt sant. Vi skulle handle til helga og når jeg pakker varene, ser jeg at sannelig der er det en bok. Hvordan har den kommet dit, lurer jeg på. Jeg må sjekke kvitteringen. Tenk om den er stjålet. Heldigvis bruker den å være betalt, men hvordan den har kommet seg dit? Nei, det aner jeg ikke.

Jeg har innredet et bokrom. De som er gal etter bøker, må jo ha et eget bokrom. Der bruker jeg mye tid på å stable bøker, ja innimellom er det så travelt at jeg nesten ikke har tid til å puste, Jeg planlegger nemlig hva som skal leses hver måned. Da er det heftige diskusjoner. Noen av dem er ganske rolige og tålmodige, ja litt lik gubben, mens andre er mer lik meg. De er utålmodige, de maser fælt og vil ikke vente på tur. De nyeste er gjerne litt brautete av seg. De føler seg litt viktigere enn de andre, fordi det ryker litt av dem, for de er så ferske.

Da må jeg lokke og lure litt og være litt mild i stemmen, love dem plass i en annen stabel. Av og til blir jeg likevel litt irritert. Du må da skjønne at du ikke kan være med i pocketstabel når du er innbundet, eller når en engelsk krim, prøver å snike seg inn i stabelen som heter nordisk. Går det an å være så frekk eller?

Mange kjenner meg derimot godt. De smiler og er fornøyde, selv om de settes tilbake i hylla, ulest, denne gangen også. Mange av de begynner å bli ganske så bereist. De har vært på cruise både i Middelhavet og Karibien og en liten helgetur til Halden eller på bokmøte på Osterøy. De vet at jeg har panikk for å ha med for få bøker, så de sukker fornøyd når de igjen er hjemme, blant alle sine uleste venner. Da føler de at de har hjulpet meg til å bevare roen.

Ser jeg noen som leser, da blir jeg veldig nysgjerrig. På flyet for eksempel. Jeg bøyer og tøyer på meg, og dulter kanskje litt tilfeldig borti, hvis noen holder en bok og jeg ikke ser tittelen. Og ser jeg det ikke, ja da må jeg jo spørre med min søteste stemme. Hva leser du da? Og så smiler jeg det peneste jeg kan.

I gang vi var på et hotell, satt jeg i en sofagruppe. Bak meg satt en ung, kjekk mann og pratet i telefonen. Jeg lytter aldri til andres samtaler. Men likevel kunne jeg ikke unngå, selv om jeg prøvde hardt, å høre at han leste en bok som het Bjørnstad. Forfatteren? Nei, det husket han ikke. Fredrik Backman, sa jeg. Ja, jeg måtte jo bare. Ordene faller bare ut av munnen, sikkert på samme måte som bøkene faller ned i handlevogna.

Takk, takk, sa han og fortalte at bak han satt en dame, som tydeligvis hadde greie på bøker. Ja og så leste jeg en for noen dager siden også, fortsatte han. Det var om noen spedalske et sted i Hellas. Øya, sa jeg, av Victoria Hislop. Men da skjønte til og med jeg, at jeg kanskje burde bakke  litt, så jeg gikk inn og hentet meg en paraplydrink.

Putter du på meg ei krone og spør meg om bøker, ja da prater jeg gjerne på innpust og utpust, til jeg nesten tisser meg ut. Så hvis du begynner å bli lei, er det derfor lurt å lure i meg noe å drikke, i det jeg trekker pusten, for de kroppslige funksjonene, ja de klarer ikke en gang jeg å stoppe. Selv om jeg noen ganger tror det, hvis jeg bare måååå lese ut boken.

Å ja, er det kanskje derfor han prøver å lure i meg de paraplydrinkene. Det er stille i det øyeblikk jeg drikker.

Sukk, ja jeg er nok en komplett bokidiot.Og jeg elsker det, selv om det er travelt til tider. Da er det godt med ferie, langt borte fra alt hjemme.

Akkurat nå har vi kommet hjem fra vi på Gran Canaria, to hele uker.

Hva vi gjør på der? Jo, der leser vi bøker.

 

 

 

 

Bildetekst. Vanlig samtale på bokrommet. Skal vi se. Desember ja, bokhøst, da må temaet bli Så fersk at det ryker av dem. Januar: Nordisk. Nei Nesbø, her kan du ikke prøve å lure deg inn. Du får ikke plass før neste måned, da er temaet norske forfattere. Ja jeg vet at du har ventet lenge. Ja, jeg innrømmer at jeg hverken har lest Tørst enda, og ikke kniv, helt korrekt, så ro deg ned. Mars, hmmmm, da tror jeg jeg må ha temaet, India, Midt-Østen og Korea, den stabelen begynner å bli litt høy nå. Slutt å rope nå. Hører du Liza Marklund? Du ligger i stabelen for desember nå, så ro deg ned. Ok, jeg skal flytte deg et hakk opp, men da er du stille.

Gjenbrukssuppe

I dag skulle jeg ha panerte kyllingfileter med salat til middag.

Men det var før jeg lagde syltaflesk.

SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT

 

 

 

Ligger i press nå.

Kraften jeg kokte de i, ble bare så innmari god at middagsmenyen endret seg til suppe.

I fryseren fant jeg 3 lammepølser og ei pk strimlet svinekjøtt, som jeg brukte sammen med kyllingfiletene jeg hadde tatt opp.

1 rødløk, noen poteter, 3 gulrot, 1/2 kålrot, en bit hodekål, 1/2 paprika, 1 chili, en liten gulbete, litt sellerirot, litt persille, 2 selleristenger.

Ja slik er det når man tar hva man har.

Trekkes ca 15~20 min

Nam. Gjenbrukssuppe.

Jeg kunne jo ikke kaste den gode kjøttkraften.

Vil du ikke ha suppe, frys den i porsjoner så har du til saus.

Hele denne digre kasserollen ble helt full.

Jeg sendte derfor en stor boks avgårde til sønnen.

 

 

Sammen med et hjemmebakt brød.

KOMMUNENS BESTE BRØD

Nå har jeg spist kjøpebrød noen uker så jeg gleder meg til hjemmebakt igjen.

Noen hater at man skryter av hva man gjør.

Jeg elsker å kunne få fortelle at i dag har jeg faktisk fått gjort dette.

Jeg skulle bake knekkebrød også men det skulle visst ikke kroppen min, sa den.

Flink pike.

I dag

 

Det er de stjernene som stråler mest som ikke ser hvor vakre de er

Det kom noen Lillasjelord til en venn her om dagen.  De som ønsker egne ord, er hjertelig velkommen til å bestille, men det blir ikke levering før over nytt år, for Lillasjel skal ta det med ro ut året. Sms 99467178 eller på Facebook .

Hvis noen vil gi bort i julegave må jeg få tillatelse fra mottaker før jeg skriver.

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Det er de stjernene som stråler mest som ikke ser hvor vakre de er

Ser de en skygge er de snar å sende lyset sitt dit

De vil så gjerne hjelpe skyggen med lyset sitt

Men de er så opptatt av å hjelpe at de ser ikke at de tar til seg andres smerte og tror det er sin egen

Skyggen projiserer over sin smerte til stjernen.

Stjernen suger det til seg og tror det er slik den er.

Svik og bedrag, misnøye, dårlig selvtillit, alt tar den inn i kroppen

Den føler seg udugelig og verdiløs

Den er helt ute av stand til å se hvor vakker den er

Mens skyggen, den har fått overtatt alle de gode følelsene

Den er blitt høy på livet, føler seg sterk og selvsikker og vandrer videre, på jakt etter en ny stjerne som den kan livnære seg på.

Så hva gjør da den vakre stjernen for å finne seg selv igjen

For å ta tilbake styrken sin

Jo den må gi seg selv det den føler den mangler

Den må sette seg selv først

Den må innse at den må nære seg selv

Den må gjødsles med gleder og gode ord

Dem må tillate seg å bli dullet og stelt med

Og kanskje det viktigste, tillit til prosessene

Lytte til den stille, gode stemmen i hjertet igjen

Det er nemlig den store, høyrøstede kjempen som sitter på skulderen og roper, som stjernen har hørt på

Den stille gode stemmen fra hjertet er blitt holdt nede

Egentlig vet stjernen at livet er læring

At alt som skjer, skjer av en årsak og til riktig tid

En stjerne er aldri alene, den er omringet av tusenvis av andre stjerner

Men å være den som lyser opp veien for andre, kan være tøffe tak

Derfor kan det også være tungt å være stjerne

Husk også at alle skal lære på sin vei

Man kan ikke ta ansvaret for andres læring, kun ens egen

Det man tenker og føler, det sender en ut i sine energier

Husk derfor å ha fokus på det du ønsker, ikke det du er redd for

Send kjærlighet inn i alle konflikter

Gruble ikke på bekymringene, da gir du de energiene mer styrke og knuten strammes mer til

Send ut de gode tankene

Når du omfavner deg selv og føler deg god nok, vil du ikke lenger føle deg avvist

Da vil du sende ut kjærlighet

Når du er nede for telling, vil ikke de på lavere frekvenser føle denne kjærligheten

Kun de som selv er på samme høye frekvens, vil fortsatt se stjernen som den virkelig er

La de være med på å løfte deg igjen

Vær også klar over at åpninger skjer periodevis

Det kan være tøffe tak fysisk og psykisk for en menneskekropp

Er man ikke obs på at det skjer, vil man ta ting som skjer rundt en, enda tyngre

Så hold fast på den du er.

Ikke la deg bevege av andres ord og handlinger

Når perioden er over og du er oppe igjen, vil du se hvordan ting ble lagt til rette for læring

Du vil oppdage at tegnene på hva som ville skje, var der, men du overså dem

Stritte nå ikke mer imot, men flyt med

Jobb hver dag med å se deg i speilet og fortell deg selv hvor verdifull du er

Du vet jo at englene er med deg og at du er en av dem som vandrer på jorden

Det var våre ord til deg

Lizzie Shane, En hund til jul

 

Lizzie Shane, En hund til jul

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

En juleromanse. Jeg håpte den ikke ble for romantisk for meg.

Det er noe jeg synes er merkelig og jeg vet ikke enda å sette helt ord på det. Nå har jeg lest flere romantiske bøker før jul og funnet mange for lett. For mye hjerte/smerte og de har ikke grepet meg.

Så begynner jeg på denne og finner meg selv grinende over en romantisk sluttscene som var så forutsigbar som bare det. Ikke liker jeg at det er forutsigbart, ikke liker jet kjærlighetsscener og her sitter jeg og tørker tårer og snørr over akkurat det jeg ikke kan fordra. Hvorfor?

Jeg vet ikke, men dette var en innertier av en julebok for meg. Jeg er ikke noe hundemenneske heller. Men jeg smeltet totalt over hovedpersonen som prøver alt han kan å være en god far men blir kalt en grinebiter på bygda.
Det er nok en feil i omslagsteksten for han er en grinebiter, ikke gjerrigknark.

Det handler om å høre til, det er  varme og omsorg i boken og humor.

 

Sitat:

Han har ikke gjort noe- hverken holdt meg i hånden eller kysset meg. Han har ikke prøvd på noe som helst. Selv om hun kanskje likte ham mer enn bare litt, gjengjeldte han ikke nødvendigvis følelsene hennes.

Han ville ikke prøvd noe når Astrid var i nærheten, sa Ellinor. Jeg tror ikke han har vært ute sammen med noen etter at han fikk henne.

To år? Spurte Deenie vantro. Stakkars fyr og ballesprengen hans.

Ally snøftet. Den tørre kommentaren fra den sprudlende prinsessen som alltid hadde glitter et sted på kroppen, rev henne ut av forvirringen. I bingen ved siden av løftet Harry hodet og løp til porten, og satt så pent hun kunne med den buskede halen svingende ivrig bak seg mens hun festet blikket på Deenie.

Ikke den slags baller, sa Deenie til australieren, som ble enda ivrigere og mer veloppdragen av at yndlingsordet hennes ble gjentatt. Ingen ball, Harry. Beklager,vennen.

Kan han ordet ball? Ellinor så på den flotte australierhunden, som fortsatt satt med ørene på stilker, sånn i tilfelle hun fikk sjansen til å leke.

 

Sitat:

Hun var i bingen til Partridge og strøk bulldoggen på magen, der den lå på ryggen med beina til alle kanter, da hundene begynte å bjeffe igjen og annonserte at Ben var kommet.

Ally?

Jeg er her, ropte Ally

Partridge avbrøt magekosen med det samme, kom seg på beina og vagget bort til hundesenga for å finne yndlingsleken sin og gi den som en ofring til mannen han tilba. Da Ben dukket opp i den åpne døren til bingen, sto Partridge klar med den lilla apekatten som var våt av sikkel. Pipemekanismen hadde sluttet å virke for lengst, men Partridge brydde seg ikke om det. Han la den fuktige apen ved føttene til Ben.

“Deilig”. Ben dyttet leken til side med skotuppen.

“Det er ekte kjærlighet når han gir deg yndlingsleken sin.”

 

 

I det jeg skriver disse avsnittene forstår jeg litt mer hvorfor jeg liker eller ikke liker. Jeg ser jo bilder i hodet mens jeg leser, som en film av det som foregår. Hvis ikke forfatteren klarer å formidle den filmen så jeg kan se det for meg, ja da blir jeg ikke grepet. Jeg må på et vis føle personene. Jeg kan ikke nødvendigvis gjenkjenne alt for jeg leser jo mye jeg ikke har kjennskap til, men jeg må kunne føle at det er virkelighet, på et vis. Vanskelig å forklare for jeg vet ikke bestandig selv.

Jeg koste meg ihvertfall innmari med denne boken enda jeg kan ikke fordra hunder som sikler.
Anbefales på det julevarneste.

 

 

 

Pine Hollow har alt Ally Gilmore kan ønske seg til jul: lett snøfall, småbysjarm og tid til familien. Så finner hun ut at en gjerrigknark i bystyret har stanset driftstøtten til familiens omplasseringshjem for dyr, og nå har hun bare fire uker til å finne nye hjem til 12 hunder. Men da hun konfronterer den lokale gjerrigknarken, Ben, finner hun fort ut at han er mye mer fornuftig – og kjekkere – enn hun hadde sett for seg.

Det skal vise seg at Ben har nok å stri med som bystyremedlem og verge for sin hundegale 10 år gamle niese. Og snart tilbringer han mye tid sammen med Ally for å finne nye hjem til hundene. Sladderen går, og stadig nye misforståelser oppstår mens alle hjerter gleder seg til jul.

En herlig juleromanse med alt man kan ønske seg til jul.

 

Nå leser jeg:


Thomas Marco Blatt, Vi kom fra Liverpool

Leseeksemplar fra Gyldendal

Denne dukket overaskende opp. Ukjent forfatter for meg og den fløy inn i stabelen.

 


Fra omslaget: Når Fred O’Brien blir alvorlig sjuk, impliserer det hele familien. Sønnen, Joe, som drømmer om å bli fotballproff, blir nødt til å søke jobb. Dattera, Emma, må sette flytteplanene på vent, og Freds yngre bror, Dave, må plutselig fikse problemer han kanskje ikke er i stand til å fikse. Familien O’Brien består av mennesker som drømmer stort, men som er vant til å leve i skyggen av de store begivenhetene. Hva om denne våren forandrer alt?

 

 

Thomas Marco Blatt, født 1980 i Busan, Sør-Korea, oppvokst i Oslo og på Sørumsand. Han har gått Skrivekunstakademiet i Bergen og forfatterstudiet Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Thomas Marco Blatt mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris 2006 for Slik vil jeg måle opp verden og har siden utgitt to diktsamlinger og romanen Varsjøen, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris 2017. Blatt har også skrevet to bøker for barn og unge.

 

Desember:

Nei, det vil jeg heller ikke

 

I går fortalte jeg at jeg ikke ville følge Omstart dietten som jeg hadde planlagt over nytt år.

Jeg har ombestemt meg, jeg vil ikke likevel

Jeg er hjemmeværende,  fordi helsa mi ikke er tipp topp.

Noe av det viktigste for meg er å passe på kroppen min.

Den er som et gammelt batteri som tar dårlig lading.

Det er derfor uhyre viktig at den ikke går tom.

Den som har ansvaret for å passe på det, er meg.

Jeg kan ikke skylde på at noen andre, hvis jeg overdriver og stuper ned i kjelleren.

Jeg skal ha kontrollen.

Jeg skal stå ved roret og styre skuta.

 

Jeg har vært på ferie.

For meg er det treningsleir.

Samtidig er det en annen energi i varmere land, som er bedre for kroppen min.

Når jeg så kommer hjem skal kroppen omstille seg, det trenger den tid til.

Tid uten noe stress av noe slag.

Nå går det mot noe som heter Jul.

Jul er er et triggerord for stress.

Det er lenge syden jeg fant ut at julen må jeg tone ned.

Likevel sitter opplevelsen av stress ved ordet jul, i kroppen.

Før jeg forstod dette, var jeg syk hvert nyttår.

Kroppen kollapset rett og slett når jeg skulle slappe av når julen var godt i gang.

De siste årene har jeg vært frisk.

 

I dag hadde jeg lyst til å bake noen leiver med flatbrød.

Flatbrød

Det er en av de få tingene jeg ønsker til jul.

Lille julaften har vi pyntet til jul og da har vi først lutefisk til middag, deretter fenalår, nystekt brød og flatbrød til kvelds.

KOMMUNENS BESTE BRØD

I tillegg skal jeg lage syltaflesk, for det er lite arbeidskrevende.

SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT

og Brente mandler med kajennepepper

Brente mandler med kajennepepper. Det skal noe til å spise bare en.

Og eggesalat med skinke

EGGESALAT MED SKINKE OG PURRELØK

Dette er planen, men om det blir, det vet jeg ikke enda.

Tirsdag skal jeg nemlig ta dose 3 vaksinen.

Jeg har ikke hatt noen bivirkninger av de to forrige, men ikke lurt å stresse opp kroppen.

 

Derfor ønsket jeg å bake flatbrød i dag.

Det er bare det at kroppen min sier at det bør jeg ikke gjøre i dag.

Jeg skal nemlig på vennejulebord i kveld.

Jeg skal lage riskrem og det er nok for i dag, sier kroppen.

Og jeg har lært meg å lytte til den, for den vet bedre enn meg.

Jeg vil jo så gjerne, men vet at hvis jeg presser, da kan det gå galt, derfor tør jeg ikke.

Jeg skal sitte i godstolen her med iPaden og boka mi.

Passe på risgrøten og ellers ikke gjøre noe annet enn å glede meg til kvelden og være stolt av at jeg nå kan si, uten dårlig samvittighet: Nei, det vil jeg ikke gjøre.

I dag

 

Leseeksemplar fra Gyldendal

Thomas Marco Blatt, Vi kom fra Liverpool, skal jeg lese ut i dag.

Og skrive omtale om denne, som var så koselig.

Lizzie Shane, En hund til jul.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

Og koke ferdig denne som jeg for øyeblikket har litt panikk for, for den er så tynn, enda jeg ikke har hatt i all melken. Huttetu hvis jeg må handle inn og begynne på nytt. Kan ikke kjøpe ferdig grøt for den skal være laktosefri. Kanskje er det noe med at wn bør bruke mindre melk når det ikke er laktose. Kjenner jeg blir litt nervøs, men har nå god tid enda.
Bildet øverst er derfor meg med en smule panikk.

 

Jeg har ombestemt meg, jeg vil ikke likevel

 

 

 

Jeg har meldt meg på Omstartkurs hos Berit Nordstrand.

Jeg har tro på mat som medisin.

Jeg er også overbevist om at det er bakterier jeg mangler,  etter utallige pencillinkurer.

Men jeg har også tro på at kroppen min vil lede meg dit jeg skal.

Det har den bevist flere ganger de siste årene.

Forunderlig hva kroppen vet

 

Det siste året har den bedt om helmelk fremfor lettmelk.

Noe som jeg nå leser i denne boken, er akkurat det jeg har behov for, i og med at jeg har metabolsk syndrom.

Husk at jeg begynner før jeg vet om det er riktig.

Er ikke det rart?

 

 

Jeg planla å starte omstartsdietten over nytt år.

Jeg har allerede begynt å lese meg opp og har handlet inn.

Det er bare det at hver gang jeg tenker på det, roper kroppen nei, nei.

Nå kan jeg ikke påstå at det er den og ikke hjernen, for det vet jeg ikke.

Det jeg vet er at jeg har ikke stressmestring og hvis jeg stresser, øker jeg insulinproduksjon.

I og med at jeg har insulinresistens er ikke det bra.

Jeg føler også at hvis jeg kutter alt på en gang, vil tålegrensen min bli lavere.

Det er heller ikke noe som nødvendigvis stemmer, men det er slik det føles.

Jeg bestemmer meg derfor for å ikke følge Omstartsdietten.

I det jeg tok den avgjørelsen i går kveld, kjente jeg kroppen roet stresset.

Det er for mye for meg å ta tak i på en gang.

Jeg hadde jo tenkt å blogge diett hver dag og ta dere med på reisen men slik blir det ikke.

 

Men…

Jeg har en annen plan.

Jeg skal lese disse to bøkene, sakte i mitt eget tempo.

Jeg skal lære meg å fermentere og gjøre meg kjent med oppskriftene i bøkene.

Jeg skulle gå på en diett for noen år siden, lavkarbo og det gikk fint en stund men så ble jeg så stresset av å skulle følge dietten, at insulinet steg.

Når jeg tonte ned dietten, gikk insulinet ned med 40%.

Derfor skal jeg ikke stresse, men jeg skal lære.

Jeg har ikke noe dårlig kosthold, men det er rom for forbedring.

Jeg har vanlige, passe store måltider.

Jeg går ikke i skapene og småsnavler.

Jeg spiser vanligvis lite sukker, ikke sukkeravhengig. (Var det for mange år siden)

Jeg lager stort sett all mat fra grunnen av.

Jeg baker brød og knekkebrød.

Jeg passer på å ha et variert kosthold, med kjøtt, fisk og grønnsaker.

Det er derfor ikke så ille fatt, men som sagt tror jeg at jeg må tilføre mer bakterier til tarmen.

Det er nesten så jeg kan se kroppen min stå foran meg og nikke og være enig.

 

Jeg skal lære meg å lage mye godt fra disse to bøkene.

Jeg skal spise enda mer grønnsaker og mer økologisk.

Jeg har en plan og jeg kjenner ro i kroppen på at det er en god plan.

Når jeg så har lært å lage de ulike tingene, kan det være jeg prøver omstart en annen gang.

Hvis det føles riktig.

Jeg har jo betalt for kurset og er med i Facebook-gruppen, så her kan jeg lære mye.

Nå slapper jeg av med denne avgjørelsen.

I dag

 

 

Med anti-inflammatorisk mat får du en bedre hverdag Omstart 30 er en 30-dagers metode hvor du demper inflammasjon i kroppen med mat som medisin. Mat som kan styrke gode tarmbakterier, bedre vedlikeholdet av tarmslimhinnen, reparere lekk tarm og dermed dempe inflammasjon og tilhørende helseplager. Vanlige helseplager knyttet til inflammasjon er overvekt, sure oppstøt, luftplager og irritabel tarm, lite energi, smerteplager, eksem, astma og allergi og en rekke livsstilssykdommer, men også dårlig konsentrasjon og søvnvansker. Du skal i de neste 30 dagene eliminere mat som kan skape inflammasjon i kroppen, og innføre mat som kan dempe inflammasjon. Du slipper å telle kalorier, du vil spise deg god og mett, og allikevel erfare at helsefarlig bukfett forsvinner. Etter 30 dager kan du reintrodusere en del av maten du har tatt bort, men ikke alt. Kun det din kropp tolererer. På den måten finner du frem til hverdagskosten kroppen din trives med. Boken inneholder: basisoppskrifter for hva du bør forberede før Omstart 30 50 oppskrifter på maten i elimineringsfasen ukeplan for middag og lunsj plan for reintroduksjonsfasen

 

 


Tarmens medisin ble den norske mestselgende sakprosaboken våren 2018, nå i paperback. Tarmens medisin er både et medisinsk oppslagsverk og en 6-trinnsmetode til sunn tarm, friskere kropp og et klart hode. I denne boken loser Berit Nordstrand deg trygt mot nye kostholdsvaner og en bedret tarmfunksjon. Du får kjenne på kroppen hvordan dette kostholdet gir deg energi og overskudd, bedrer opptaket av næring, reduserer opptaket av kalorier, demper betennelser, styrker og stabiliserer immunforsvaret, letter sinnsstemningen og bedrer nattesøvnen. Du får oppskrifter på matretter som både smaker godt og beriker tarmfloraen. Boken består av en generell metode-del som vil styrke tarmfloraen hos oss alle. Den andre delen belyser særlig nyttige råd ved tilstander som irritabel tarm, autoimmune og betennelsesrelaterte lidelser, adferdsforstyrrelser som ADHD og autisme, samt depresjon og demens. Kort sagt, Tarmens medisin gir en metode som sikrer oss en friskere kropp samtidig som dine nye matvaner ivaretar miljøet og på toppen av det hele styrker hjernen din. Om forfatteren Berit Nordstrand er lege, spesialist i klinisk farmakologi og i rus- og avhengighetsmedisin og kognitiv terapeut. Berit har skrevet en rekker bøker om kosthold og helse. Følg gjerne Berit på bloggen www. beritnordstrand.no og i sosiale medier.

Ingvild  H. Rishøi, Stargate

Ingvild  H. Rishøi, Stargate

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

En julebok som så veldig fin ut. Den var veldig fin også. Vakker og varm men også trist.

Kun 134 sider og mange av de sidene har lite tekst. Det er mer en fortelling enn en roman. Den er tydelig inspirert av piken med svovelstikkene.

Jeg kunne nok ønsket meg denne som en roman. Det er så vakkert skrevet at jeg ønsker meg mer.
Ønsker du deg en lett  romantisk underholdningsroman, da er ikke dette for deg.  Denne er hjerteskjærende men også med varme da vi også møter de fine menneskene som ser og har omsorg.

Anbefales varmt hvis du vil ha noe annet enn lett romantikk.

 


Fra omslaget: En julefortelling fra Ingvild H. Rishøi «Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.

 

Nå leser jeg:

Lizzie Shane, En hund til jul

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

En juleromanse. Håper den ikke blir for romantisk for meg.

 

 

 

Pine Hollow har alt Ally Gilmore kan ønske seg til jul: lett snøfall, småbysjarm og tid til familien. Så finner hun ut at en gjerrigknark i bystyret har stanset driftstøtten til familiens omplasseringshjem for dyr, og nå har hun bare fire uker til å finne nye hjem til 12 hunder. Men da hun konfronterer den lokale gjerrigknarken, Ben, finner hun fort ut at han er mye mer fornuftig – og kjekkere – enn hun hadde sett for seg.

Det skal vise seg at Ben har nok å stri med som bystyremedlem og verge for sin hundegale 10 år gamle niese. Og snart tilbringer han mye tid sammen med Ally for å finne nye hjem til hundene. Sladderen går, og stadig nye misforståelser oppstår mens alle hjerter gleder seg til jul.

En herlig juleromanse med alt man kan ønske seg til jul.

 

 

Desember:

 

Lesestabel desember 2021, Tema: Forsiktig, så fersk at det fremdeles ryker av dem 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Svein Gudbrandsen, Vokterne

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

November:

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

For all del, ikke hør på de, tenk selv

Det er et tema som ofte går igjen her på bloggen.

Det er: Ha beina godt plantet på jorda og lær deg å tenke selv.

Hver gang jeg hører noen har vært hos en eller annen som har saft at vedkommende må gjøre noe for å utvikle sansene sine, ja da blir jeg sint.

 

Det min mann var mest redd for når jeg ble opptatt av healing, var at jeg skulle bli “nyfrelst”.

Vet ikke om dere vet hva jeg mener med det?

Det er når noe er så nytt og spennende at du blir helt hekta.

Det blir alt du tenker på og det er som om du flyr av lykke og begeistring.

Du oppsøker den ene etter den andre.

Du duger til deg alt de såkalte guruene forteller deg.

 

I dag økes bevisstheten på jorden.

Alle mennesker åpner opp for sansene sine.

Det skjer uansett hva man tror på.

Da er det lett å gå seg vill blant alle de som tar på seg rådgiverhatten.

De sitter rundt om og tar betalt for å fortelle deg hva du skal gjøre.

Slik jeg gjør, sier du kanskje.

Ja jeg går nok i fella innimellom, selv om jeg hele tiden prøver å la være.

Du skal nemlig ikke høre fullt og helt på hva en person sier til deg.

Du skal ta livet med ro, vente og finne ut selv hva som er rett for deg.

 

Det er nemlig sånn at du trenger ikke gjøre noe som helst for å utvikle deg.

Se på vår kjære Snåsamannen.

Hvor mange kurs har han gått for å utvikle seg tror du?

Eller Marcello Haugen? Eller Anna Elisabeth Westerlund?

Sansene våre utvikler seg helt av seg selv, helt gratis.

Jeg blir sint når jeg hører at noen blir fortalt at de må slutte i jobben sin og dra til India eller dra fra mann og barn sporenstreks eller flytte på en øde øy for å finne seg selv.

Eller hun som fikk beskjed om å kutte all kontakt med meg og flere av sine venner, for vi var farlige.

Er man usikker, er det så lett å tro på alt som blir fortalt en, av noen som liksom har peiling.

Og alle skal ikke ta imot healingklienter som yrke eller bli coach og ta dyr utdanning.

Ja jeg sier ikke at det ikke kan være fint, jeg har selv vært i England blant annet, flere ganger.

Kurs er herlig det, utviklende men også fint å møte likesinnede, men det er ikke noe du er nødt til.

Det du bør lære deg er særlig det etiske, at du er forsiktig med hva du sier, at du ikke lover noe osv.

Alle utvikler healingevnene og de kan en bruke overalt, i alle yrker.

Ved å vise omsorg og medmenneskelighet til de som har behov for det.

Lærere, helsevesenet, barnehager, frivillig arbeid, nav, osv, der man møter mennesker.

 

Men det som kanskje er aller viktigst er å lære seg selv å kjenne og bli glad i seg selv.

Når du er trygg og glad som den du er, da sender du nemlig ut det i dine energier.

De du omgås med, føler ubevisst denne energien og dermed healer du.

Jo mer dette gjøres, jo mer heves frekvensene og du vil få det bedre.

Og du vil oppdage at det gode du sender ut, får du tilbake i mangfold.

Og jo flere mennesker som har det bedre, jo bedre vil vi ha det i verden.

 

 

 

Og du, ikke tro på all skremselspropaganda heller.

Har du noengang lest i avisen om en ånd som kom og tok noen.

Når du åpner opp, vil du se mer, føle mer og det kan virke skremmende.

Plutselig ser du en skygge og føler Tante Augusta prater til deg og du blir livredd.

Men Augusta har vært der hele tiden siden hun døde hun.

Hun har ventet på at du skulle åpne opp og føle henne.

Hvorfor i all verden skulle du være redd henne?

Hun er like snill og god.

Og mens jeg er i skremselshjørnet.

Ikke tro på helvete heller.

Det sitter ingen herre der oppe og sorterer de som går bort.

Det er på jorden ondskapen er.

Så kjenner du tyngde i kroppen og ser skygger, så er det ingen demon som er på vei for å ta deg.

Du har bare åpnet opp så du ser energier.

De ser ut som grå skygger i ulike nyanser.

Vel dette er min tro, det er ikke sikkert at det er sannheten heller.

Jeg tror jo ikke sjelen vår hopper opp og ned i ulike liv heller.

Jeg tror hele den universelle bevisstheten øker, uansett hva vi gjør.

Kanskje er du blitt fortalt at du har vondt i kneet fordi en sjørøver traff deg med kniv i 1789?

Du vet at hjernen kan huske smerte?

At du kan ha vondt lenge etter at en skade er leget?

Hva hvis din intelligente hjerne trenger et bilde å forholde seg til, for å fjerne det smertebildet?

Da er et bilde fra 1789 fint å finne.

Det betyr ikke at du har levd der.

Men egentlig har du det, for når vi er i ett med bevisstheten  i universet, når vi tak i alt vi trenger av opplysninger.

Alt er nemlig energi, hver en tanke, hvert et strå, hvert et menneske.

Nå kan du jo si, du sa jo nettopp at vi ikke skulle høre på noen.

Da kan vi ikke tro på deg heller.

Det er helt sant.

 

Dette er det jeg tror, helt uavhengig av hva andre tror.

Sannheter som føles riktig for meg.

Ikke noe noen har tatt betaling for å fortelle meg.

Og det er det dette innlegget handler om, er det ikke?

Lær deg å tenke selv.

Ingen har foreløpig fasiten.

I dag

 

 

 

 

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 

 

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

 

Krysset fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest. Denne lå egentlig i novemberstabelen, men jeg nådde ikke å lese den.

Dette er en superlett, romantisk underholdningsroman, så ønsker du det, kan du gå for denne. Jeg vet mange elsker det.

Jeg gjør ikke det, så for meg ble dette for naivt, forutsigbart og enkelt. Sorry, jeg er bare ikke der.

 

 

 


Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.

 

 

Nå leser jeg:

 

Ingvild  H. Rishøi, Stargate

Leseeksemplarvfra Gyldendal

 

En julebok som så veldig fin ut.

 


Fra omslaget: En julefortelling fra Ingvild H. Rishøi «Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.

 

Lesestabel desember 2021, Tema: Forsiktig, så fersk at det fremdeles ryker av dem 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Svein Gudbrandsen, Vokterne

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

November:

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Ta hva du har suppe


Jeg er jo hjemme etter ferie.

Gubben har stukket langt avgårde på jobb.

Lysten til å lage middag er ikke helt der.

Det var da jeg plutselig tenkte: Suppe

Jeg elsker supper.

 

Så hva hadde jeg:

Ei pakke strimlet kyllingfilet i fryseren(utgått dato, kr 19,-)

10 cm nyinnkjøpt salchiconpølse fra Spania.

Elgkraft, langtidskokt, fra fryseren(bruk buljongterning hvis du ikke har kraft)

1 chili, 4 fedd hvitløk, en neve persille, 1 paprika, 1 rødløk, 1 gulrot, 1 liten bit hodekål

Eggnudler

Grønnsakene pluss pølsesnappen, kuttes grovt

Kokes ca 5 minutter, jeg liker myk løk

Ha i kyllingstrimlene og la det surre ca 5 min til.

Ha så i nudlene og nye 5 min.

 

Nydelig varm, lit hot fra chili, suppe.

Jeg tenkte jeg skulle ha i karri men det glemte jeg.

Nok til i dag også. Gleder meg allerede

Hva vil du ha i din suppe?