Det var så tidlig at tjeneren ikke helt forstod at jeg var våken.
Jeg måtte derfor banke to ganger i bordet før kaffen kom.
Jeg sovnet før ni i går kveld. Var ganske så sliten ja.
En av gangene jeg våknet i natt, ga kroppen min beskjed om at nå var det slutt på harde treninger.
Jeg ga derfor treneren beskjed om at nå skal jeg ikke presse mer.
Alle de som kjenner oss vet at den treneren er mer tjener enn trener.
Det må jeg presisere for alle som ikke kjenner oss.
Han er hele tiden der og hjelper meg og han presser meg ikke til noe som helst.
Det er jeg selv som legger opp løpet.
I dag tok vi bussen ned på stranda en en tur.
En siste strandrunde og en siste strawberry mojito for denne gang.
Så gikk vi til den andre enden av stranda, til Rorbua og der ble det en cappuchino på meg. Det var en helt annen energi der, veldig rolig og behagelig, syntes vi begge to.
Så fant vi ut at vi skulle ta 12.45 bussen istedetfor 13. 15 og da ble det en liten trimtur likevel. Bussen hadde startet men stoppet og tok oss på når vi viftet med armbåndene våre.
Dette bildet ble tatt på Amadoresstranden for fire år siden. I år er det ikke lys der. Koster nok ganske så mye og for meg er det helt unødvendig også.
Det er mulig å gå på utsiden av hotellet, rundt resepsjonen, så vi gjorde det som litt ekstra trim i ettermiddag.
Veien ned forbi Gloria skulle vi gå når kroppen sa nei.
Her har vi inntatt de fleste måltider. Deilig å sitte ute og spise. Det gir en ekstra ferie-følelse
Og fint å sitte her etter mat. Deilig å få være ute.
Fruen har sovet middag og er klar for asiatisk mat i kveld.
Jeg har brukt nesten alle de 18 topper og kjoler jeg hadde med. Gubben har hatt 4 skjorter, 3 t-skjorter og 2 shortser og jeg dro nå litt på det at han kanskje kunne ta i bruk shorts nummer tre. Nei den skulle han spare til neste tur, men godtok at en ny t-skjorte var på sin plass nå selv om skiten blåser bort når han går.
(Trekk fra og legg til, som det passer. )
Han hadde lest i vg at det var noen som vasket trusene sine i vannkokerne på hotellene, så det var bra vi kjøpte en som var for liten til en bjørn borg boxer, haha.
Uff noe så motbydelig. Tror vi heretter vil ha med vår egen.
Samme meny hver dag. Åpent torsdag, fredag og lørdag. Bord må bestilles fra 08.30 dagen før og det blir raskt fullt. Jeg oppdaget at det går fint å bestille 08.20
Ja men vi skal jo opp på Europasenteret og gå runden ned om Gloria,
Nei. Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke.
Ok, jeg hører du roper.
Da tar vi det med ro på formiddag og går en liten tur etter lunsj.
Ja, den må være liten, for jeg har ikke lyst til å gå i dag.
Ok, rolig før lunsj.
Jul i Sandøsund virker koselig, men har ikke kommet så langt.
Var noen brett i Candy Crush som hastet så jeg kunne innkassere 15 gullbarrer.
Viktige gjøremål
Etter lunsj truet jeg kroppen opp bakkene.
Det var tydelig at den mente alvor, for det gikk tregt.
Vi går oppover der det står innkjøring forbudt.
Den veien har vi ikke gått enda.
Det er de husene man kan se oppe på toppen der.
I dag skulle de inspiseres.
WOW
WOW
WOW
WOW
Ja, hva annet kan man si?
De der er ikke billig
Er nok selveierleiligheter dette.
Sikkert fint.
Kan ikke klage på utsikten heller. Tenk dere oppe til høyre, gikk vi forleden dag.
Det kunne vi ikke gjort i dag.
Det var langt oppover der vi gikk.
I dag tok jeg meg tid til litt nyplanting. Kaktus og sukkulenter er det eneste som overlever hos meg.
Men hvordan i all verden skal jeg få vannet? Her må jeg ha hjelp.
Heldigvis fant jeg en gartner. Han lovte å se etter til jeg kom igjen.
Er ikke trangt her nei?
Morsomt hvor annerledes utsikten blir fra en annen kant. Disse husene har vi kun sett takene av når vi har gått oppover bakkene.
Det er mange selveierboliger på toppen her. Mange engelskmenn tror jeg.
Det er nemlig her vi bruker å sitte. Der det står coctail lounge. Det er samme eiere både på høyre og venstre side og de ansatte er engelsk. Her samles det masse engelskmenn. I dag var det bingo eller quiz eller noe sånt. Det sendes også sport. Søndag ettermiddag er det tjoka fullt her av engelskmenn.
Vi fikk det vi kom for i dag også.
På vei ned igjen ble jo gubben blank i øynene og skjelvende i røste igjen.
Han skulle visst helst vært der nede og sjekket om betongen ble bra. Hadde visst ikke hatt noe imot å jobbet med bygg her nede fremfor i snøstorm og kulde hjemme.
Kelnerne gjør seg klar for servering i spesialrestauranten. Vi liker den bedre for det er mindre forhold og roligere enn i hovedrestauranten. Denne uken er det åpent kun onsdag.
Menyen er den samme som forrige uke.
Urinprøve? Nei honningrom. Servitøren tok øverst på glassene når hun serverte. De gjør en del lite coronavennlig her. Hvorfor kan vi ikke få ta et glass selv? Det er så mange slike enkle grep som kunne bli gjort for å minske sjansen for smitte. På Rhodos i sommer måtte alle bruke engangshansker. Her bruker ingen hansker, ikke de som jobber heller. Burde vært en gjennomgang Tui, når dere skryter av at det er så trygt å reise med Tui.
Noen blir lest i november mens noen må vente til desember. Andre må vente enda lenger men det må du ikke si til dem, for da starter krangelen igjen.
Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps
Leseeksemplar fra forfatteren.
Denne lå øverst og det er selvfølgelig fordi jeg gledet meg veldig til å lese den. Dette er jo mitt største interessefelt. Jeg prøver så godt jeg kan å følge hjertet og det leder meg til mange nydelige opplevelser.
Jeg likte svært godt den forrige boken hennes, Balansekvinnen, som også er basert på hennes egne erfaringer.
For meg er det bekreftelser på at uansett hvilken vei man velger eller for min del, må velge, siden jeg ble ufrivillig hjemmeværende, så kommer vi dit vi skal, hvis vi følger hjertet.
Uansett om du har erfaring eller er ny når det gjelder det spirituelle, vil du finne mye fint i denne boken.
Hun tar opp så mye viktig. Synkroniteten. Hvordan ting magisk legger seg til rette når du følger hjertet.
Hvordan skille mellom intuisjonen, stemmen fra hjertet og stemmen fra hjernen, fra egoet vårt. Der er det lett å bli lurt.
Fine øvelser og meditasjoner du kan gjøre når det passer inn for deg. For når du følger hjertet, da gjør du det når du kjenner et lite dytt og en stemme som hvisker til deg hva du skal gjøre. En god stemme som vil bare godt.
Fra omslaget:
Hvem spør du når du skal ta små og store valg i livet? Spør du alle andre, eller lytter du innover og til deg selv? Hva med intuisjonen, ditt indre kompass, stoler du på det?
I denne boken får du nærkontakt med hjerte og sjel og en høyere bevissthet i alt du gjør. Dette kan gjøre at du ser annerledes på livet og døden og får større tro på hva du faktisk har av egne evner og muligheter. Du henter frem din indre visdom og opplever ro og balanse.
Vi følger forfatterens personlige reise og får mange eksempler på hvordan kontakt med energier, guider og hjelpere bidrar til å gi livet mening og magi. Du blir blant annet tatt med til en sjamanprest i Machu Picchu, pilgrimsvandring i Maria Magdalenas fotspor og merkelige sammentreff. Mange sterke historier som viser hvordan du kan oppdage ditt indre skattekammer.
Denne boken gir deg inspirasjon, ny innsikt og ulike verktøy i form av intuisjonstrening.
Stacey Halls, Heksejakten
Leseeksemplar fra Gursli-Berg forlag
Denne ser spennende ut. Jeg ville jo vært mest sannsynlig brent på bålet selv hvis jeg hadde levd på 1600~tallet, i og med at jeg driver med både healing og mediumskap.
Det er ingen krim eller spennende psykologisk thriller, mer en roman. Det var fin annerledes lesing. Den var også tankevekkende for historien er ikke helt avleggs om den er fra 1600~ tallet. Riktignok henger man ikke hekser lenger, men du verden hvor lett det blir heksejakt på personer basert på rykter og folkesnakk. Vi har veldig lett for å dømme andre og nett-trollene kan være fæle mot sine medmennesker.
Å være kvinne på denne tiden var jaggu det ikke enkelt. Glad vi har kommet litt lenger i dag.
Men la oss bli flinkere til å respektere hverandre. Heksejakt vil vi ikke ha mer av.
Fra omslaget:Fleetwood Shuttleworth er 17 år og ser døden i hvitøyet. Som husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall, har hun til gode å føde et levende barn og gi sin utålmodige ektemann en arving. Hun vet hun ikke vil overleve et svangerskap til.
Ved en tilfeldighet møter Fleetwood den unge og mystiske jordmoren Alice som lover å hjelpe henne med å føde et sunt spedbarn. Men så blir Alice anklaget for hekseri, og Fleetwood risikerer alt for å hjelpe henne. Men er det mer ved Alice enn det man kan se med det blotte øye?
I en tid preget av beskyldninger og mistanker, er det å være kvinne det farligste av alt. Med den historiske rettsaken mot Pendle-heksene i Lancaster i 1612 som bakteppe, bygger denne romanen på historiske personer mens den utforsker livene og rettighetene til kvinner på 1600-tallet. Heksejakten er er en skarp og medrivende skildring av den brutale måten kvinner ble behandlet på i et patriarkalsk og overtroisk samfunn i skjæringspunktet mellom kristendom, gammel folkekunnskap og moderne tider.
Siri Østli, Adventskalenderen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har fått et par julebøker, som jeg tar med nå i november. I fjor leste jeg 20 tror jeg. Så mange vil ikke bli lest i år.
Å skrive omtale om denne er ikke lett. Skal jeg være ærlig og oppriktig som jeg prøver å være, er det mye å sette fingeren på her, i forhold til hva som er realistisk.
Jeg forstår at forfatteren prøver å gjøre det småhumoristisk og koselig, for det er en julebok som skal kun være avslappende, men kunne det ikke vært skrevet litt mer virkelighetsnært?
Jeg liker Fie og morer meg over Hund, men det er som om alle utfordringer er så konstruerte at jeg ikke tror på de.
For en som er pirkete som jeg er, så er dette ikke rett type bok.
Men er du ikke pirkete og elsker lett koselitteratur før jul eller i julen, da tror jeg du skal lese Adventskalenderen.
For det er en varme her også og særlig slutten syntes jeg var fin. Så jeg ender opp med at det er en fin bok, hvis du ikke er pirkete og småvanskelig, som jeg kan være.
Fra omslaget:
Adventskalenderen er en sjarmerende og rørende juleroman fra den norske feelgood-dronningen Siri Østli.
En helt ordinær tirsdag forteller mannen til Fie at han vil skilles. Han er tannlege, og i mange år har Fie vært ektemannens trofaste tannlegeassistent. Nå blir hun forvist til en liten og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over morens sammenbrudd og tar ikke telefonen når hun ringer.
Det er søsteren Sara som vekker Fie og nærmest forlanger at hun tar grep. Hun gir Fie en utfordrende adventskalender. Det skal vise seg å bli en opplevelsesrik, til tider overveldende, men ganske fin adventstid likevel.
Joanna Bolouri. Den største julegaven
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Julebok jeg håper faller i smak. Dessverre dating og hjerte/smerte i meste laget for meg.
Liker du florlett underholdningsbok i julen og elsker romantikk, ja da kan det være boken for deg.
Når Nick mister jobben i advokatbyrået han har vært ansatt i, og blir dumpet av sin glamorøse, men krevende kjendis-kjæreste, takker han noe motvillig ja til stillingen som julenisse på et lokalt kjøpesenter. Mens vennene hans blir gift, eller forfremmet, tilbringer han dagene blant lunefulle alver og snørrete småtroll. Så treffer han fire år gamle Alfie. Det eneste Alfie ønsker seg til jul, er at mammaen hans, Sarah, skal få en kjæreste. Nick blir så rørt at han bestemmer seg for å gjøre det han kan for å oppfylle Alfies største juleønske. Han ordner en date mellom Sarah og bestekompisen Matt, og resten er historie. Bortsett fra at det er ikke helt det. For Nick skjønner – litt sent – at Sarahs og Matts lykke vil bety kjærlighetssorg for ham selv
Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte
Denne kjøpte jeg, for jeg ville lese den før jeg begynner på hennes nyeste, Mitt menneske.
Det er bare å ta av seg hatten og bukke dypt for Herbjørg Wassmo. Hun er en fantastisk forfatter. Ja jeg tør å påstå at hun er Norges beste. Ikke bare har hun de dype menneskelige fortellingene, men hun har et så vakkert språk.
Bare ta ordene Mitt menneske, som neste bok heter. Et menneske du vet du hører sammen med, som du bare kan være med, uten de store ordene. Nærværet er nok, det å være sammen.
Bøkene kan leses frittstående men jeg er glad jeg fikk hele historien til Rut og Gorm, før jeg begynte på bok 2, Mitt menneske.
I det jeg begynner på den, sukker jeg dypt og inderlig og det er et spesielt sukk jeg har, når jeg etter noen setninger faller inn i en intenst lykkelig leseboble.
I det sjuende møte får vi historien til Rut og historien til Gorm og hvordan de møter hverandre i små øyeblikk som aldri blir noe mer, for livet kommer mellom dem.
Fra omslaget:
Det sjuende møtet mellom Rut Nesset og Gorm Grande finner sted i forbindelse med Ruts første utstilling i Norge. Hun er blitt en kontroversiell, internasjonalt berømt kunstner. Gorm eier et av hennes første malerier, en dalmatiner i sprang. Nå vil han gjerne kjøpe bildet av kvinnen som går på vannet. Og han vil gjerne bortføre Rut. To mennesker møtes sju ganger. Møtene setter spor, uten at noen av dem helt forstår hvorfor. Det første møtet skjer da de ennå er barn. Det to vokser opp i vidt forskjellige familier og miljøer. Rut har en sterk vilje i seg til å gå sine egne veier. Det koster. Bildet hun har malt av kvinnen som går på vannet, forteller om en hendelse hun aldri kan legge bak seg. Gorm Grande blir som gutt kalt for Prinsen. Det skiller ham ut og gjør ham ensom. At moren klamrer seg til ham, gjør ham ikke mindre alene. Han skal erfare hva det koster ikke å erkjenne eller leve ut de drømmene en har. Livet hans tar mange omveier før hans sjuende møte med Rut Nesset. Som alltid i Herbjørg Wassmos romaner handler det også om familiens makt over individet, på godt og vondt. Hun forteller oss om de vanskelige valgene, og om de berøringene som skaper sterke lengsler.
Herbjørg Wassmo, Mitt menneske
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg kjøpte og leste Det sjuende møte først, for Mitt menneske er en frittstående oppfølger. Jeg er glad jeg leste den først, for da får vi høre hele historien om Rut og Gorm, hvordan de hadde det i oppveksten.
Jeg likte svært godt Det sjuende møte, men jeg likte Mitt menneske nesten enda bedre.
Jeg tør å påstå at det er ikke mange som skriver like bra som Wassmo. Hun maler bilder med ordene sine,
For fyldigere omtale med sitater:
Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Jojo Moyes, Når hvalene synger
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing
Denne ville jeg lese men rotet bort tiden, mulig den blir med i desember, men den stabelen er høy også.
Dette er en roman fra 2007, men oversatt til norsk først nå. Jeg har likt mange bøker av Moyes, men noen er litt på grensen til å bli for lett for meg. Så får vi se hva jeg synes om denne, som slett ikke var så ny som jeg trodde.
Fra omslaget: Bli med til det stedet hvor hvalene synger … For Liza betyr de vakre, uberørte strendene og det sammensveisede samfunnet i Silver Bay, frihet og trygghet for henne selv og den unge datteren. Men det er før Mike Dormer kommer på besøk til Silver Bay, og idyllen blir brutt. Den milde og betenksomme engelskmannen, med litt for fine klær, kan ødelegge alt det Liza har jobbet så hardt for å beskytte. Ikke bare står familiebedriften og havet som huser hennes elskede hvaler i fare. Det samme gjør hennes overbevisning om at hun aldri vil – og heller ikke fortjener – å elske igjen. Mikes og Lizas verdener kolliderer i denne uimotståelige og gripende historien fra Jojo Moyes, full av kjærlighet og visdom.
Simon Stranger, 304 dager
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Leksikon om lys og mørke og syntes den var fantastisk skrevet.
Jeg har En fremmed i verden, stående i hylla og roper om å bli lest, men den må vente litt til.
Nå gleder jeg meg til å lese 304 dager og er forberedt på enda et mesterverk.
304 dager er blitt flyttet ganske høyt oppe i desemberstabelen.
Fra omslaget: I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Feriebøker til meg og gubben, Krim først
Jørgen Jæger, Skyggejakten
Kjøpt selv
I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset, men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.
Jeg likte godt Skyggejakten. Lettlest krim uten noe makabert, med en litt annerledes politimann. En folkelig en.
Spennende ble det også og et bra plot synes jeg. Gleder meg til fortsettelsen.
Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.
Jørgen Jæger, Kamelonene
Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.
Jeg likte bok en bedre enn bok to. Gubben likte bok to best. Jeg er jo pirkete av meg og henger meg opp i at det blir litt urealistisk med et universitetssykehus i en småby med mere. Det hjelper likevel på at vi møtte Jørgen Jæger på krimhelg på Osterøy og han sa at dette er hans univers og her bestemmer han og han synes dette er morsomt når han skriver. Jeg må derfor bare ta det som det er, for det er jo litt gøy også.
I bokhylla venter bok 3 og 4, men jeg må få tak i de etter det. Noen av de nyeste har jeg også.
Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.
Fra krimhelg på Osterøy:
Første mann ut er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Jeg har nemlig flere i hylla.
Roar Ræstad, Elven
Kjøpt selv
Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.
Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.
Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.
Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.
Kathrine Engberg, Krokodillevokteren.
Kjøpt selv
Denne fikk jeg ikke lest
Gubben leste to av Engbergs bøker, når vi var på Rhodos i sommer og han likte de godt, Glassvinge og Blodmåne. Jeg hadde jo kofferten full fra før, men likevel ble de to impulskjøpt på turen til flyplassen. Nå nådde ikke jeg å lese de og vi hadde bok 1 i serien, i hylla, så nå må den bli med og jeg må begynne på serien. Det er travelt å være bokgal.
Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Køben.havns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Lau.renti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krim.manuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene?
Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.
Johanna Mo, Nattsangeren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har ikke fått lest denne heller, men gubben leste den og syntes den er bra.
Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.
Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.
Det var krimbøkene i november. Så er det feriefeelgood.
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.
Flukten til den greske øya var en perfekt feriebok. Feelgood slik jeg liker det med historie, alvor og drama, men også med medmenneskelighet og varme. Litt usannsynlig perfekt slutt kanskje, men det er ok for å få fullført historien.
Jeg blir like opprørt hver gang jeg blir minnet på at urolighetene i Hellas ikke er så langt tilbake i tid. Måtte det ikke skje igjen.
Jeg har en bok til av Wilson i hylla, Øyas hemmelighet, så den må få bli med på neste ferie. Jeg vil også anskaffe meg Kaneltreet
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har sett fine omtaler og gledet meg.
Det ble så mange jeg ikke fikk lest. Jeg har blogget mye denne ferien og det tar tid. Denne må vente
Fra omslaget: Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.
Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.
Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?
Christina Baker Kline, De forviste
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Barna fra toget har jeg lest og likt godt og ser derfor frem til å lese De forviste, som ser ut til å være akkurat den type bok jeg liker.
En bra historisk roman er dette. Jeg savner kanskje litt mer innlevelse og følelser. Jeg synes det blir litt som om noen andre enn de som har opplevd det, forteller historien.Jeg liker godt de forfatterne som skriver så ekte at jeg tror de selv har opplevd det de skriver om. Men en flott bok for meg som er på ferie og en forfatter jeg gjerne anbefaler hvis du liker historiske romaner, basert på virkelige hendelser.
Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.
Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.
Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.
Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.
Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest.
Denne har jeg foreløpig ikke fått lest, men det er fortsatt ferie, så kanskje. Hvis ikke, leser jeg den i desember for det ser ut til å være en koselig bok.
Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.
Clare Pooley, Kjærlighetsprosjektet
Leseeksrmplar fra Aschehoug
Denne har også ventet en stund og skal også få bli med i kofferten denne gang. Enda en som må vente.
Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.
