Toril Brekke, Kobrahjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Jeg likte godt den første boken om Agathe, Alle elsket moren din og jeg likte bok nummer to, Kobrahjerte. De kan leses frittstående, men jeg anbefaler å lese den første først, for da lærer man Agathe bedre å kjenne.
Hun har ingen enkel oppvekst, med en mor som ikke er tilstede og som til slutt regelrett flytter fra barna sine. Hun oppdrar seg selv for det meste, utenom besteforeldrene som er en stor støtte for henne.
Nå er hun i tenårene og jeg føler at Brekke skriver en realistisk bok om hvordan disse årene er for Agathe. Vi får også høre om den politiske situasjonen denne tiden, med blant annet Vietnamkrigen og demonstrasjoner for fred og mot atomvåpen. Vi følger også Agathe i hennes møte med menn, noe som er en ganske så forvirrende møte med voksenverdenen, når man har ingen å samtale med som kan gi råd.
Jeg gleder meg til å følge Agathe i en bok til, som visstnok kommer til våren.
Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.
Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?
En frittstående fortsettelse av “Alle elsket moren din”.