Denne måneden ble en fin lesemåned for meg. Akkurat slik jeg liker det, noe nytt og noe gammelt, fra forskjellige land og tidepoker, noe jeg elsket og noe jeg ikke likte så godt. Helt perfekt med andre ord. Ja, man skal ikke lese kun det man liker, man trenger også litt variasjon for å få ny inspirasjon og nye tanker.
Først tok jeg fatt på en norsk debut. Ida Løkås, Det fine som flyter forbi.
Jeg blir så skeptisk når så mange forfattere skriver fantastiske anbefalinger for ofte føler jeg de er kjøpt og betalt. At de har fått beskjed fra forlaget om å skrive anbefaling og knapt nok har lest boken. Når Unni Lindell skriver dampende erotisk og det nesten ikke finnes erotikk i boken, kun noen få kommentarer, kanskje to sider tilsammen, ja da undres jeg.
Eller når Avisa Nordland skriver at Ida Løkås` ord er ikke nødvendigvis ville ord. Det er ujålet eleganse, smidd ut fra en urban tristesse.
Hva i alle verden betyr det. Ja, det var bare en liten utblåsning om at de som skriver anbefaling,kan lese boka først og bruke vanlige ord som vi vanlige folk forstår.
Plottet i boka er fint det, en fjortenårig gutt som lever alene med sin mor i London. Men for meg blir det for platt og for enkelt. Jeg føler ikke at Løkås er i hodet på en fjortenåring, jeg føler mer hun tror hun vet hvordan det er. Jeg synes også det blir en tendens til oppdiktet skolestil, at hun har mye av historien i hodet, men så må hun dikte til litt mer for å få nok sider. 180 sider stor skrift. Jeg tror at hadde hun gitt seg mer tid og levd seg mer inn i historien og gitt den litt mer innhold, kunne det blitt riktig bra. Slik det var nå, ble den bare ok for meg.
Tekster under bildene er hentet fra Bokklubben sine sider. Der kan man bestille bøker, også om man ikke er medlem.
Little Venice, London. 14 år gamle Jamie vokser opp på feil side av elva. «Ingenting skjer her», tenker han, men det er ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker må Jamie ta dramatiske og voksne valg.
Jeg fikk noen bøker av ei venninne og deriblant var Til Sibir av Per Petterson. Jeg husket jeg leste Uut og stjæle hester, for noen år siden og var ikke så begeistret som mange andre, men følte for å gi Petterson en sjanse til, siden boken falt i fanget mitt på et vis.
Jeg likte godt denne boken. Jeg synes det er fint å lese det han skriver, han har et vakkert språk. Kanskje hadde han det i ut og stjæle hester også, at det bare var jeg som ikke la merke til det da. Dette var en fin historie
Sitat: Kanskje rekker vi det likevel, sa Jesper og økte farten til han småløp, og jeg tenkte så fort allting går, vi hadde vært langt borte og nå var vi tilbake og verden hadde flytta seg en millimeter
Sitat: Faren min kom sist over, som han hadde for vane. Jeg visste ikke hvorfor, men tenkte det hadde noe med ryggen å gjøre, at han ville at folk skulle se han med ansiktet først og ikke gå bak han og pønske ut grunner til at han var som han var
Sitat: Marrakech, Fes, Meknes, Kasba. Han la munnen rundt vokalene og holdt på dem og de ble trylleformularer i stemmen hans og vi lovte hverandre at dette skulle vi klare
Jeg elsker når forfattere greier å lage bilder i hodet mitt med vakkert språk og det følte jeg Per Petterson gjorde med boken Til Sibir. Handlingen er lagt til Danmark og Norge.
Romanen skildrer livet til ei jente fra hun er syv år gammel i 1934, hvordan hun opplever krigen, og frem til hun er 23 år gammel i 1950.
Da var turen kommet til en annen bok som hadde ventet en stund i bokhylla, men som er blitt anbefalt av veldig mange.
Alt lyset vi ikke ser, Anthony Doerr. En bok med mange flere sider enn de to første, denne måneden. Men denne gang er jeg helt enig med alle anbefalinger.
En bok som passer til alle, tror jeg. Veldig bra skrevet. Det eneste jeg har å kicke på er at jeg synes han kunne latt være å hoppe i tid, i denne boken. Jeg føler det hadde vært helt ok, å følge denne historien fra start til mål uten å gå frem og tilbake i tid. Jeg liker at han ikke gjør boken til en kjærlighetsklisje med en lykkelig slutt for alle, men at det føles ganske så realistisk. Anbefales for alle leseglade
Marie-Laure bor med faren i Paris nær det naturhistoriske museet, hvor han er låsemester for museets tusener av låser. Når Marie-Laure blir blind som seksåring, bygger pappa en perfekt miniatyr av nabolaget så hun kan memorere det med hendene og finne veien hjem på egenhånd.
Når hun er tolv år, okkuperer nazistene Paris. Hun og pappa flykter til festningsbyen St. Malo ved kysten, til et familiemedlem. Med seg bærer de en hemmelighet: En juvel som kanskje er museets mest verdifulle edelsten. Har de fått utlevert den ekte steinen eller bare en av flere kopier? Den ekte steinen har en urgammel spådom over seg. Og hensynløse nazister jakter på den.
I en gruveby i Tyskland vokser foreldreløse Werner opp på barnehjem. Hans tekniske begavelse skaffer ham innpass i Hitlers brutale ungdomsorganisasjonen. Werner blir sendt ut på oppdrag for å spore og knuse motstandsfolk på kryss og tvers i Europa.
Sjokkert over krigens og nazistenes brutalitet, ender han i St. Malo, hvor hans skjebne flettes sammen med Marie-Laure.
En annen bok jeg hadde sett frem til og som hadde ventet lenge, var Det blå mellom himmel og hav, Susan Abulhawi
Hun har skrevet en av mine favorittbøker, Morgen i Jenin og det var med stor forventning jeg begynte på denne romanen. Ble skuffet. Jeg føler at nok en gang er dette en forhastet nummer to bok. Man må få ut en bok for ikke å bli glemt som forfatter liksom. Jeg er litt rar, for jeg må føle at forfatteren bærer historien inni seg, at det er forskjell på når de kun dikter og når de har historien i hjertet. Denne romanen ble litt av begge deler. Noe av den, føler jeg er veldig bra, særlig under flukten og hvordan de levde på Gazastripen og det er nok fordi det er noe hun forteller fra hjertet, men Amerikadelen føler jeg oppdiktet. Det er som de setter opp en liste over hva som skal være med. Vi må ha med en ond stefar, en lykkejeger av en mor, og misbruk, osv. Det er som om hun putter inn ting for å få historien lengre. Men for all del, boken er lesbar den, særlig hvis du ikke er så kritisk som jeg. Alle trenger dessuten å få et innblikk i hvordan det er å leve på Gazastripen, det er rett og slett tragisk.
I en flyktningeleir på Gazastripen sitter Khaled, en ung palestinsk gutt, og forteller om slekten sin. Han er lenket til rullestolen, og er omgitt av fire generasjoner kvinner: Oldemoren, som kunne snakke med jinnen og bestemor Nazmyieh, som var den vakreste og mest rampete jenta i Beit Daras. Khaleds mor, Alwan, som elsker i det stille og det uendelige og broderer vakre arbeider der hun syr stjerner og månen på plass. Og lillesøster Rhet Shel, som er selve løftet de alle har gitt hverandre, hun som holder solen oppe.
Jeg leser alt som Kristina Ohlsson har skrevet. Jeg henger litt etter, men nå var jeg klar for fjerde bok Paradisoffer, om politietterforskeren Alex Recht og Fredrika Bergman. Det ble en nedtur for meg, for den kjedet meg. Jeg synes de kvernet om og om og om igjen på de samme sporene de hadde å gå etter. Et nytt kontor og nytt møte og de samme sporene,om og om igjen. Det ble aldri noe spennende for meg, beklager, denne kunne jeg hoppet over. Men gleder meg likevel til Papirgutten, for den venter i hylla 🙂 Hun har jo kommet med flere nye bøker etter denne, da også med et nytt persongalleri.
En fullsatt Boeing 747 letter fra Stockholm med kurs mot New York. Kort tid etter avgang finner en flyvertinne et trusselbrev med et krav til både den svenske og den amerikanske regjeringen. Blir ikke kravene innfridd, blir flyet sprengt. Ingen vil forhandle med terrorister, og flyet nærmer seg amerikansk luftrom raskt.
Politioverbetjent Alex Recht jobber intenst med kapringen sammen med den karismatiske Eden Lundell hos sikkerhetspolitiet (Säpo). Fredrika Bergman, som nå arbeider for Justisdepartementet, blir sendt tilbake til politiet for å være regjeringens koordinator i denne saken.
Jeg fikk så den glade nyheten at nå får jeg tilsendt nye bøker fra noen av forlagene og det er jo julaften for meg. Jeg kjøper jo masse bøker, men nesten alltid på salg, for jeg har ikke råd til å kjøpe de nyeste. Nå kan jeg få blogge både gamle bøker og noen av de nye. Det er fantastisk og jeg blir inspirert til å lese enda mer. Jeg kommer ikke til å slutte å kjøpe bøker for ofte kommer man over små perler på salg. 199,- for tre pocket foreksempel, det er mye lesestoff for pengene. Jeg kommer til å ha egen bokblogg for de bøkene som er nye, men også putte de inn her i månedens bokblogg.
Men den første jeg fikk var fra Juritzen forlag. Den som var kåret til sommerthrilleren i år, Myrkongens datter av Karen Dionne. Nok en gang blir jeg skeptisk over alle disse flotte anbefalingene, men dette var en pageturner for meg. Litt lik Svarthuset av Peter May, at det er en roman som bygger seg opp til å bli en thriller utover i boken. En meget spesiell historie. Den var så annerledes at det var morsomt å lese den. Jeg legger ved linken til bokbloggen der jeg skriver om Myrkongens datter.
http://lillasjel.blogg.no/1498842540_myrkongens_datter_karen_dionne.html
Linken under er til omtalen jeg hadde av Svarthuset
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html
Handlingen i Myrkongens datter
Mor til Helena, hovedpersonen blir kidnappet av Helenes far. De bosetter seg langt ut i villmarken uten kontakt med andre mennesker. Helena kommer til verden og blir opplært av sin far til å jakte og overleve der ute på myrene. Hun aner ikke noe om morens historie og det eneste hun vet om omverdenen er fra gamle blader som ligger i hytta de okkuperer. Hun elsker faren av hele sitt hjerte, selv om hun også mer og mer forstår at han er ond. Både hun selv og moren får kjenne det på kroppen når de ikke gjør som han befaler.
Helena og moren klarer å rømme fra faren og faren blir satt i fengsel. Helena har tatt nytt navn og stiftet familie, men har ikke fortalt sin mann og sine to døtre om sin historie. Når så faren rømmer fra fengslet forstår Helena at de er i stor fare og at hun må finne sin far, før han finner dem.
Det er da spenningen i boken øker, vil hun få tak i faren eller har han fortsatt overtaket.
Boken er lettlest og fengende og en bok som er akkurat slik jeg liker bøker, jeg glemmer alt rundt meg og forsvinner inn i historien. En annerledes bok, en spennende historie, anbefales.
Den siste boken som ble lest i juni er en perle jeg fant på pocketsalg hos Boklageret. Kjøpt på impuls. Det er nettopp pga slike godbiter, at jeg aldri kommer til å slutte å lese bøker eller kun lese e-bøker. Impulskjøp har gitt meg mange, gode leseopplevelser og de som ikke kjøper bøker fordi omslaget ikke passer dem. ja de går glipp av mange fine leseopplevelser. Dette er nok en bok mange ville gått forbi, fordi omslaget gir den et preg av kiosklitteratur, som mange holder seg unna. Nå skal det dog sies at nå har romanene nådd både Rema 1000 og kiosken, så det er ikke bare kjærlighetsromaner å få kjøpt der lenger. Hadde jeg ikke hatt kjøpestopp, hadde jeg tatt med et par fra Rema sammen med lørdagshandelen denne helgen,
Boken jeg likte svært godt heter Midt imellom, forfatter er Jean Kwok. Den handler om Kim Chang som er 11 år og sammen med moren emigrerer fra Hongkong til fattigdom i Amerika. Fantastisk historie og igjen dette med at forfatteren føler historien, for hun har opplved selv å emigrere fra Hong Kong som barn, og måtte vokse opp mellom to kulturer.
