Rhodos, mai 22, Dag 7

 

I dag var målet gamlebyen og havna.

På veien dit, så vi denne fine hagen med masse grønnsaker.

Tomatene var ikke modne enda.

 

Det er ca 1 km å gå fra hotellet inn i gamlebyen.

Jeg må innrømme det gikk litt smått i starten, for nå begynner kroppen å bli klar for en pause.

Jeg har drevet den hardt denne uken, 8-10000 skritt hver dag er mye for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.

Men den har vært bedre energimessig enn på flere år, så det se mer som et mirakel.

Så får vi håpe jeg ikke kjører så hardt at jeg havner i kjelleren igjen.

En dag igjen nå.

Det er så fredelig atmosfære her innenfor murene.

Når vi kom lenger inn, nærmere havna der cruiseskipene ligger, var der kaotisk.

 

Se hvor vakkert det blomstrer.

Mens damene studerte blomstene, studerte karene stein.

 

 

Hva de sier, ja det vet de bare selv.

Ser ut til å være veldig interessant.

 

 

Det ser også ut som det er en grundig analyse som foregår, for vi måtte lokke dem med pitstop for å få revet dem løs.

Morsom butikk.

Vi gikk og gikk og lette etter ett vannhull med gode stoler. En sliten kropp kan ikke sitte på en stol uten pute. Nei, sa jeg, vi må ha gode stoler. Da høre vi “kom, her gode stoler”, på gebrokkent norsk. Bareieren skjønte hva vi så etter. Det er litt mas utenfor restaurantene. Det er mange som trenger inntekt og prøver å få oss inn.

Ved bordet under dette treet fikk ingen sitte.

Der regjerte denne duen. De hadde pakket inn reiret med plast så den ikke skulle skite på de som satte seg der.

Vi gikk en tur langs havna og så på cruiseskipene før vi gikk inn igjen i gamlebyen.

 

Men det ble så stressende inne der, vi gikk i kø for det var så mye folk, så vi bestemte oss for å gå til Red restaurant igjen og spise lunsj før vi snudde og gikk hjem.

 

På veien dit gikk vi noen gater vi ikke har gått før. Nå fant vi gågata og her var det kjempekoselig.

 

I og med at nye gater ble utforsket og de ikke stolte helt på det indre kompasset til reiselederen, som sant nok, ofte drar i vei i motsatt retning, måtte Google hjelpe oss.

Som et lite tips der, er det lurt å skrive rett navn på restauranten. Ja da, mitt indre kompass var riktig denne gang.

Og frem kom vi. Her er det visst nye studier på gang. Gjett om det var godt å sette seg i gode stoler.

 

 

Gresk meze. Det var godt.

 

For å lure beina til å gå mer, måtte jeg lokkes med et besøk på Vetobar. Når jeg lander i de gode stolene der, vet jeg at jeg er snart hjemme.

Det er så mye stasj i de drinkene at støtteapparatet blir helt borte.

Der var de ja. De holder ut. Kun noen timer fri 17. mai. Og litt hvile på ettermiddag. Utenom det holder jeg de i full fres hele dagen fra 9 til 23. De kommer nok hjem helt utmattet. Men de er faktisk like blid enda. Vi snakker til og med om ny reise i august neste år. Neste år er nemlig gubben pensjonist og trenger ikke tenke fellesferie lenger.

 


God natt.

Takk for i dag.

 

Rhodos mai 22, dag 6


En ny dag i solen.

Litt mer vind men fint å ligge på stranden så vi tok turen dit.

Tripp trapp, ned trappene.

Knærne mine er ikke glad i trapper og de roper litt høyt for hvert trinn, men jeg kommer både ned og opp og da er det vel ingenting å klage over.

Der ser jeg jo havet.

Da er det bare å prøve å brette seg ned.

Styrketrening de lux men denne gangen greier jeg både å legge meg ned og reise meg igjen, uten hjelp, så det virker som om kroppen er bedre enn i fjor.

Wow, det kom noen store bølger.

Aldri om jeg skal uti der.

Jeg er litt lei av de samme kjøttbitene på grillen, så i dag gikk jeg for kald buffet.

De ser jo så fristende ut de små lekkerbiskene.

Det smakte helt ok.

To biter sitronterte.

 

Vi tok en liten spasertur langs strandpromenaden.

Der ble en fin tur.

Vi gikk ikke så langt for det var ingen pitstop der.

Vi var usikker på hvor langt det var.

Når vi googlet etterpå, ser det ikke så langt ut, så kanskje neste gang.

 

 

 


Det var deilig å gå der det ikke er stor trafikk.

Se der er det forsynemeg et troll som har blitt til stein.

Inni denne lille kirken, var det bilde av en kvinne. Oppe ved veien et annet sted, var det et lignende minnesmerke. Muligens de bygger slike der noen har omkommet.

 


En fin tur ble det.

Nå har vi bare to dager igjen og en dag skal vi i gamlebyen igjen, så vi får se om det blir en ny tur på denne stien, til Ixia.

 

Vi venter på selskap.

 

Her ankommer de med stil.

 

Jaggu ble det dessert i kveld også. Har vel snart brukt opp dessertkvoten for i år. Den i det store glasset var veldig god, det lille glasset var ikke noe særlig og eclair tror jeg bestandig er bedre enn det egentlig er.

 

Vi er veldig glad vi ikke booket oss inn på nabohotellet. I og med at det er litt vind her, ville det blitt gjennomtrekk på rommet. Hadde nok ikke hatt bruk for aircondition da, tenker jeg.

Ved middagen i dag ble vi nesten dødelig fornærmet når kelneren spurte om det var første dagen vår. Her strever vi for harde livet å bli brun og så er vi fortsatt så hvit at de tror vi akkurat har kommet. Uffa meg, hihi.

 

 

Her kommer noen fine eksempler på parkering her i byen.

 

 

Innkjøring forbudt ja.

 

Da avslutter vi kvelden på Veto igjen. En drink og så hjem.

Det ble litt latter kan du si, når gubben fikk servert dette glasset.

God natt og takk for enda en fin dag.

Rhodos, mai 22, dag 5

I dag var det stille hav.

Det blåser jo mye her på denne siden av øya.

 

I dag skulle vi ligge på stranden.

Det var enstemmig vedtatt.

 

Det er bare å gå ned en trapp og under veien, så er vi der.

Veien ned dit er så koselig pyntet.

 

 

 

 

Alt er inkludert. Både solsenger og drinker.

Vi betalte kr 8000, hver for ei uke, med fly, mat, drikke og taxi.

 

Treneren og jeg er vanligvis ingen strandløver, men når vi har selskap, er det mer gøy, så da kan vi ligge her og slange oss noen timer.

Jeg har jo gått mye de første dagene så ok å ta det litt rolig i dag.

I går gikk jeg jo to ganger t/r sentrum, pluss til havna, så ihvertfall 5 km.

Det er laaaaaaaangt til meg å være.

 

Damene er snar uti for å teste vannet.

Det var kaldt, men ikke for ille.

Jeg er en pyse når det er kaldt vann.

 

 

Det gikk helt fint.

I fjor tok jo bølgene meg og kastet meg på land, som en strandet hval.

 

Badeskoa var på. Hvis ikke hadde det vært umulig.

Jeg hadde ikke maktet å gå over alle de vonde steinene.

Jeg kjente det for et par dager siden at nå er disse skoene utgått og vurderte å kaste de, men jeg får beholde de som badesko.

 

 

Når vi damer hadde vært uti, kunne jo ikke herrene være noe dårligere.

 

 

Forfriskninger er bra.

 

 

At jeg elsker å ligge på solseng, nei, gjør ikke det.

Kroppen min er nok lagd for mer velvære, tror jeg.

Prøv å ta på deg 40 kg i et belte rundt magen og reis deg så opp fra ei slik solseng som rugler på seg i sanden.

Eller prøv å snu deg eller sette deg ned, rene treningsøkta bare det.

Skikkelig styrketrening.

 

 

 

Her er biblioteket.

Hver ferie starter jo med å sette opp bøkene vi har med oss.

Det blir ikke mye lest nå når vi ikke er alene, men vi leser jo mer enn nok ellers, så det kan vente.

Tror ikke jeg gidder å skrive omtaler før jeg er hjemme igjen.

 

Vi begynner nok å bli gamle for vi synes det er for høyt lydnivå på hotellet om kvelden.

Det har også vært litt vind så det har ikke vært noe trivelig å sitte ute.

I dag bestemte vi oss for å gå en tur på Vetobar etter middag.

Der er det bestandig koselig å sitte i de gode polstrede stolene.

 

Se hvor blid vi er

 

Moroklumpen vår på Vetobar.

Takk for enda en fin dag.

Rhodos, mai 22. Vi feirer 17.mai, dag 4

17. mai feiring i dag.

Vi må jo gå i tog.

Etter frokost, tar vi gåskoene på og durer avgårde inn i byen.

Siden det er 17.mai, fikk støtteapparatet fri, til i kveld når vi skal spise middag.

De trenger nok å hvile seg litt.

Det røyner på å være støtteapparat til denne dama.

På vei inn til byen, passerer vi denne bilen.

Jeg måtte bare le.

 

 

Ja, for dette nederste bildet her er fra i fjor.

Samme bil stod på samme plass.

Jeg husker det, for jeg kommenterte den i fjor at standarden på biler her er ikke som hos oss.

Nå er det 2,5 euro for en liter bensin her.

Vi klager vi som har helt andre lønninger enn her.

De som har bil, får 50 euro fra staten hver 3. måned.

Laura som jobber på Veto har 2 jobber, en på dag og en på kveld og 20 km å kjøre en vei.

Vi har ikke spurt hva hun har i lønn, men vi vet det er ikke mye.

Og tenk når alle turistene ble borte i nesten to år.

Nei, vi må reise vi som har mulighet.x

 

 

En sånn engel på toppen der, med de hvite blomstene, var det jeg kjøpte når vi var i gamlebyen.

 

 

Det var mange norske flagg å se. Mange barer hadde pyntet med norske farger.

Alt for å lokke kunder. De er jo avhengig av inntekt. Mange har også norsk familie.

 


Det er to norske barer i sentrum, vegg i vegg med Red restaurant, der Sissel er. Disse barene var stappfulle av nordmenn som skulle gå i tog.

Håper ingen blir fornærmet over å bli fotografert.

 

Vi gikk til Sissel og Stavros, for litt forfriskning før toget.

Melina er barnebarnet deres. Hun ble født i det 17.mai toget gikk forbi, for 4 år siden.

 

 

Sissel har lagd kransekake.

 

Stavros gjør klart det norske flagget.

Vi gjør ingenting.

 

Vi trodde toget skulle starte 12 med 10 på, dro de avgårde og vi skyndet oss å følge på.

 

Det var et utrolig langt tog. Jeg trodde det var bare 10-12 personer som kom til å møte opp, så jeg var kjempeoverrasket.

Når vi kom til havna, hoppet vi av.

Det var nemlig en annen der på besøk i dag, som vi ville hilse på.

Det var ikke denne.

 

Og ikke her.

 

 

Men der ligger den, Celebrity Edge, hvor vi skal feriere 14 dager i juli.

Da skal den ikke hit til Rhodos. Vi skal til Spania, Frankrike og Italia.

 

 

Gubben er jo oppe så tidlig at han kunne se henne komme.

Hun er ikke så fin utvendig, synes jeg.

De nye skipene ser ut som noen bulldosere.

På midten ser dere The flying carpet.

Det brukes når man kommer ombord og som bar og restaurant.

En kveld i uka kan man booke restaurant der. 75 dollar, hvis jeg ikke tar feil. Da har du mat og drikke, hvor mye du ønsker.

Det er visst fullbooket, så snart man kommer ombord.

 

Det er mange katter i gatene. Grekerne er glad i katter. De er velstelte og fine.

 

Vi derimot, må snu nesen hjemover igjen.

På veien dit, går vi innom Red igjen og spiser lunsj.

Det er herlig å se at cruiseskipene er på sjøen igjen, bringer inntekt inn til de som bor her.

 

 

Skipet som kommer der, har vi ikke sett før.

Meno cruises. Israelsk, sier gubben som googlet.

Vi er jo cruiseidioter og elsker å se skipene og se om vi kjenner dem.

 

 

Gresk salat, bestandig deilig.

 


Det er mange som prøver å tjene penger. Her selges det hvitløk.

 

Så var det å vandre tilbake for å hvile seg litt.

På vei inn til byen i dag tidlig, gikk jeg uten pause.

Nå derimot, måtte det bli et forfriskende stopp.

Hele kroppen roper om hjelp.

Den føler jo den er utsatt for rakettangrep om dagene.

Å gå fra å sitte i en stol og lese til å traske gatene rundt her, vel, det kjennes kan du si.

Men kroppen er lettere å ha med å gjøre, enn den har vært på årevis.

Den har ikke så mye sand i systemet, beveger seg lettere, så jeg pusher den litt hardt.

Kanskje får jeg svi for det senere, men nå er det bare en uke og jeg kan hvile når jeg kommer hjem.

Nå er vi vel klar til å gå sa han og så satte han seg ned og leste.

På Red for å spise 17.mai middag. Først ble vi servert  blomkålsuppe.

Grillet halloumi.

 

Kleftiko. Her servert som lammeskank.

God natt. Det har vært en fin 17.mai

Vi inviterte gjester på rommet men etter å ha tråkket rundt hele dagen, var det slik tåfislukt at hele selskapet ble ført inn i tåken. Men etter en tur i dusjen, lettet det så mye at vi kan ta en liten skål før vi sier takk for i dag.

Rhodos, mai 22, dag 3

 

Det er nydelig vær, fortsatt litt vind, men mindre, og enda mindre ser det ut til at det skal bli utover i uka.

 

I dag ble det solsenga før lunsj.

 

Støtteapparatet benyttet sjansen til litt egentrening, før arbeidsdagen begynte.

Og for en treningsøkt det ble igjen i dag.

En uten retningssans.

To med hver sin googlemaps, stort sett uten signal.

Og ei med et indre kompass, der kompassnåla tydeligvis ikke fungerer, siden hun alltid vil gå feil feil.

I går kom hun på rett vei når hun så Tyrkia, men i dag ble Tyrkia borte bak murene.

Men jaggu det klarte hun å finne både butikken der hun kjøpte keramikk i fjor og Oasis, den nydelige lille oasen, som er så fredelig midt i gamlebyen.

 

Men først ble det pitstop hos Laura igjen på Vetobar

 

Det er ikke bestandig så enkelt å manøvrere i gatene her.
Fortauene, der det er fortau, er smale og ofte er det parkert biler der, som man må tråkle seg rundt.

 

Noen ganger taler bildet for seg selv.

Ingen nærmere forklaring trengs.

 

 

Stemningsbilder fra gamlebyen.

Man går ikke tom for fotomotiv her.

 


Muslimsk bibliotek.

 

 

Jeg fant kunstneren min.

Jeg kjøpte meg en ny figur, en liten hverdagsengel som sitter og hviler seg.

Han pakket den så godt inn, så den får dere ikke se før jeg er hjemme igjen.

 

 

Det var nå fruen imponerte litt for hun fant veien til oasen sin.

 

Her er hele familien i arbeid, fra besteforeldre til barnebarn.

Gamlekaren husket at vi var der i fjor.

 

Men så skulle vi jo hjem igjen.

Og da vet dere, da skulle en hit og en dit og to stod og viftet med telefoner opp i luften og fant ikke signal.

20 min sa gubben.

Tja det gikk vel 20 min bare å stake ut retningen.

Men hjem kom vi

Sliten ja.

Hele kroppen roper ganske så høyt.

Og her er det ikke ferie serru, for en time fikk jeg til å slappe, før det ble aperitiff og middag.

 

 

Jeg slo til med å raide dessertene.

God natt

 

Rhodos mai 22, Dag 2

Treningen er jaggu det i gang.

Her er det hardkjør, skal jeg si dere.

Ut å gå med både trener og et helt støtteapparat i ryggen, ja sånn helt bokstavelig, de gikk bak meg, er tøffe tak.

I tillegg er jeg også utnevnt til reiseleder, så her er det jaggu det ingen ferie.

 

Godskoa er kommet på.

Første økt var å vise vei til Vetobar.

Vi måtte jo hilse på Laura igjen

 

Laura var på plass, men uten munnbind.

Det er ikke mange munnbindene å se lenger.

Supermarkedet i bakgrunnen, der vi brukte å sitte og observere når de åpnet, det var derimot borte.

Det er nok ikke alle som har klart seg gjennom coviden.

Det er harde tider for de som lever av turisme, når turistene ikke kommer.

 

Finn to feil.

Ja, det var vel ikke vanskelig?

 

Der ble det riktig.

Se de glisene da !!

 

 

Men også gamle gubber prøver å være hipp.

Alt må jo foreviges og spres i diverse sosiale media.

Så lett glemmer man hva som endelig kom i glasset.

 

 

Jeg har fått den ærefulle oppgaven å plukke ut første coctail til damene.

Ingen enkel jobb det heller.

Det ble en Raspberry blossom

 

 

Nå er det flere som ble blid.

 

Første pitstop er over og vi setter kursen for Red restaurant.

Herlig å se det typiske greske.

 

 

Herlige Sissel gleder seg stort over å møte nordmenn igjen.

Flere var innom og hilste på mens vi var der.

Sissel og Stavros er hyggelige og gjestfrie og det er bestandig koselig å møte dem.

 

 

Sissel byr på Strawberry daiquiri og bildene viser at vi kjeder oss ikke.

Hva som morer oss, tror jeg det er best vi ikke sier så mye om.

Det får bli en intern humor vi kan ta frem når det er bare oss.

Vi må ha litt sensur innimellom, ikke alt egner seg på trykk

 

 

Jeg spiste calamaris og like godt som alltid.

 

Ikke alle ser ut til å sprudle like mye.

Det ser mer ut som det er mafiaen som er på plass.

 

 

Stavros har flagget klart til vi skal feire 17. mai.

Toget starter utrenfor de norske baren, som er vegg i vegg med Red.

Om kvelden serveres svinestek og vi må jo få med oss dette.

Blir en annerledes 17.mai etter at vi har hatt to år uten feiring.

 

 

 

 

 

Og hjem igjen vi går.

 

 

Det er sterk vind her vi bor.

Der er roligere inni byen.

Noen har funnet måter å få det stille på.

Smart.

 

 

Turen avsluttes ved strandbaren.

Fruen har bedt seg fri fra mer aktivitet og fått det innvilget.

Det ble to timers søvn før middag.

Travelt å være kjerring på ferie ja.

Nå har vi spist middag og det blir vel en ørliten barrunde før leggetid.

 

 

Kjerringa og treneren med støtteapparat klar for tur

 

 

Da forlater vi Isfjorden.

 

Nysnø i Vengetindene.

 

Der oppe er Trollstigen. Det har vært et stort ras der så veien vil ikke bli åpnet før juni. Restauranten har fått blåst ut alle vindu, så vet ikke når den vil bli åpnet.

 

 

Romsdalshorn må vel være det fjellet som er blitt vist flest ganger på tv i det siste, i Kompani Lauritsen.

 

Trolltindene har gjemt seg.

 

Passasjerene er foreløpig blide. Ikke nok med at jeg har med trener, men jobben er så tøff at nå har han fått med støtteapparat. De er egentlig håndballdommere så jeg er litt skeptisk til hvilket regime det blir. Vi får se i slutten av uka om de er like blid etter så mange dager sammen med oss.

 

Mjøsa.

 


Enkelte er fornøyd med at ølen er snart klar.

 

Se hvor blid treneren er nå. Snart klar for flytur.

Kjerringa og treneren med støtteapparat klar for tur

 

I dag har vi sånn spis opp det som er i kjøleskapet middag.

Jeg fortsetter testing av airfryer og det skal jeg holde på meg lenge.

Jeg synes det er gøy og hvis noen er lei, så dem om det, for her blir det mer.

Dette er moro synes jeg.

 

I dag har vi sånn spis opp det som er i kjøleskapet middag.

3 poteter, 1 gulrot, en bit kålrot og en bit kål og en løk.

Svisj svusj i biter og ned i fryeren.

 

 

195 grader 25 min, med snuing av potet etter 15 min.

I dag glemte jeg å forvarme og det gjorde ingenting.

5 min før ferdig , la jeg 4 Gilde karbonader på rist.

Pling, middag, gode grønnsaker, ikke ihjelkokt eller badet i smør, men jeg har vendt inn litt olivenolje.

5 min kutting, 30 min steking, middag ferdig.

Og man kan jo blande grønnsaker om morgen eller kvelden før og spare enda litt tid, hvis det er travelt å få middag når en kommer hjem fra jobb.

 

Jeg må bare innrømme, selv om det sitter fortsatt litt langt inne, at jeg liker denne ovnen.

Det er som om smakene i grønnsakene beholdes bedre.

Kanskje bare innbildning, men steketiden er jo redusert med 30 %, så kanskje?

 

Det er mye som foregår i et høysensitivt hode

Det er mye som foregår i et høysensitivt hode

Only teardrops

Det kan være vanskelig å forstå for en som har et rolig og sindig hode

Et hode der man tenker hver en tanke klart og tydelig

How many  times can we win or lose

How many times can we break or lose

For all del, å være høysensitiv er herlig

Jeg elsker det skrullete hodet mitt, ja skrullete er her ment postivit

Alle gledene det gir meg, alle innfallene, spontaniteten ,impulsiviteten, kreativiteten

How many times to we win or lose

Jeg bobler jo over av ideer og av glede

Jeg ser sammenhenger som andre ikke tenker over

Only teardrops

Jeg ville aldri byttet bort hodet mitt med et fredeligere ett

How many times do we have to fight

Only teardrops

 

Ja, jeg skjønner jo at dere lurer på hva disse teardropsene har med saken å gøre

ONLY TEARDROPS

HOW MANY TIMES DO WE WIN OR LOSE

Ja, nå ble de enda høyere

Jo, det gjelder musikk og høysensitivitet

Det er enkelte sanger som er innmari plagsomme

Only teardrops

Ja, som denne

Den vant Grand Prix et år, denne sangen fra Danmark

Egentlig en fengslende sang, men for min høysensitive hjerne, er den plagsom

How many times do we get it right between us

Only teardrops

Den har en plagsom dam dara dam dara dam dam dam rytme som går om og om igjen inne i hodet mitt

Vokalisten  sluker ordene, hun stresser sangen,hun har ingen innlevelse, hun synger med et smil om hvor fortvilt alt er between us

Only teardrops

Alt dette forteller mitt hode meg hver gang jeg hører den

 

Jeg var på besøk hos en venninne

Hun har et sånt sindig, rolig hode, som er flink til å sortere tanker og det er ikke kaos hos henne

How many times can we break the rules…..BETWEEN US

Nå ble det høyere igjen

 

Jeg skulle derfor forklare henne hvordan hodet mitt virker

Denne dagen var det ganske enkelt å forklare, for jeg ble tutet full av teardrops

Denne sangen gikk i hodet mitt hele tiden

Versene er egentlig ganske fine, det er refrenget som er plagsomt

Når jeg snakket med venninna mi, sang jeg høyt hver gang de setningene  kom oppe i hodet mitt mens vi snakket

Det ble slik som dere har lest det nå, bare at da sang jeg høyt

Prøv om dere kan lese innlegget høyt og hver gang dere kommer til sangteksten,så synger dere den høyt

Mens man snakker om noe helt annet, synger man samtidig høyt og tydelig oppe i eget hode

Only teardrops

Bare prøv

Vi lo godt begge to, for det ble jo morsomt med meg som sang en strofe høyt og falsk, midt inni alle samtaler,hehe

Men det er plagsomt når det står på, det må innrømmes

 

Det er sikkert innmari irriterende å lese

Da kan dere tenke dere hvordan det føles inne i hodet

Det er utrolig slitsomt

En sånn sang kan ødelegge en hel dag

Tenk deg om neste gang du sitter i en forsamling og tapper med fingrene eller klikker på en kulepenn

I går var jeg på et møte og personen ved siden av meg satt og klikket

For hvert klikk, skvatt jeg til og det er mange klikk

Jeg faller ut av samtalen, jeg mister konsentrasjonen og jeg blir sliten

Det er utrolig vanskelig for andre å forstå

De ler jo, synes det er innmari morsomt når du prøver å forklare

Det er ikke så morsomt, men det er noe vi må leve med , når vi har disse høysensitive hjernene

Vi kan ikke forlange at alle andre skal endre seg pga oss

Vi vil heller ikke måtte endre oss for dem

Jeg har lagt bort teardropsene nå, for dere har vel forstått hva jeg ville si

Før jeg satte på teardrops, hørte jeg på Matilda sin When somethings end

Jeg kjenner jeg roer meg helt ned

Nyter musikken

Den har en helt annen rytme, en annen dynamikk , noe som er godt for å roe ned hodet

Vi bør kanskje velge musikken vi hører på med omhu

Noen sanger er mye bedre for hodet enn andre

Det er ikke bestandig vi har mulighet til å velge, vi må ta det som er rundt oss

Overalt er det musikk, kjøpesenter blant annet

Kan dere i det hele tatt forestille dere hvordan det er å være høysensitiv inne på et travelt kjøpesenter

Hehe, jeg må nesten le

Tenk dere tanken med teardrops i hodet fra før,så har du summingen , pratingen, alle lydene, musikk i høytaleren, alle energiene fra menneskene rundt oss,som vi suger inn i kroppen, og i tillegg går only teardrops igjen og igjen i hodet uten at vi får stoppet den

Klarer dere å forestille dere det

Og midt oppi alt skal vi kjøpe gaver til barnebarn, bikini til ferien, huske apoteket, hva vi skal ha til middag

Hehe, men vi er flink til å multitaske, så vi greier oss så fint

Vi må bare passe på å finne hvile når vi kan, sette grenser for oss selv

Mest av alt må vi finne evnen til å kose oss, til å glede oss

Det er vi nemlig rasende flink til vi høysensitive

Vi har jo masse følelser

Kos dere med Matilda

i dag

 

Koteletter, poteter og grønnsaker i airfryer

Så var det tid for å prøve flere ting i airfryer samtidig.

Koteletter, poteter og grønnsaker.

var suksess, blir gjentatt, nå snakker vi.

Poteten ble ikke her sprø over det hele, for det ble tett i kurven, men ble ikke bløt heller.

Og mye mer lettvint når man kan steke alt samtidig.

Neste gang skal jeg prøve å sette rista høyere opp så det blir sirkulasjon.

 

 

Oj, ble visst litt fullt.

3 poteter, (2 hadde vært nok), 1 rødbete, 1 løk, 1 pastinakk, en bit selleri, 2 champignon

Poteter i båter, resten i mindre biter, 3 ss Ramsløkpesto, en liten bit parmesan, olivenolje

Jeg måtte bytte skål for å få blandet.

Blandes sammen med salt og pepper og jeg brukte Chilisalt.

Poenget er at i slike retter, bruker du det du har.

 

Koteletter på toppen.

Neste gang skal jeg la det være luft mellom lagene,

 

 

valgte pommes frittes, 195 grader

Etter 15 min, røres det i potetblandingen, 15 min til og voila, deilig middag.