Lillasjel

Dette er bøker lest i ferien nå nettopp. Jeg orket ikke bruke tid på omtaler da, så de kommer nå fortløpende.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jørgen Jæger, Dødssymfoni

Han møtte vi også på Osterøy.

Krimhelg på Osterøy

Vi leste de to første, når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Nå når jeg har hørt Jæger fortelle om Ole Vik og Fjellbekkhavn, synes jeg bøkene hans er gode. Jeg leste nemlig en for noen år siden og syntes det foregikk vel mye i denne lille småbyen. Når jeg hører Jæger fortelle at i hans lille univers er alt tillatt, ja da godtar jeg det.

Både Dødssymfoni og Blodskrift var krimbøker som fenget meg og de ble raskt lest. Liker at det er store bokstaver, for de bøkene med små bokstaver og få avsnitt, blir ofte tunge å lese. Her fyker sidene avgårde og jeg trenger ikke lesebrillene.

Ikke er de makabre heller og de er spennende og perfekte feriebøker.

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver.
Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

Og deretter:

Jørgen Jæger, Blodskrift

kjøpt selv

Nå leser jeg:

Gunnar Staalesen, Bukken til havresekken

Etter at vi møtte Staalesen på krimhelg i fjor høst og ikke hadde lest en eneste Varg Veum bok, kun sett filmene, har gubben og jeg bestemt at de må vi lese. Jeg kjøpte derfor den første, så den får bli med på ferie nå i mai. En tynn, liten sak. Første gang utgitt i 1977. Da var jeg 17 år og gubben og jeg ble kjærester året etter, like før 18 års dagen min. Tenk det, det er mange år og mange bøker lest.

Krimhelg på Osterøy

Det blir krimhelg i år også, helgen september/oktober. Vi har meldt oss på.

Varg Veum er en bergensk variant av den hardkokte detektiven, fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull — og en flaske akevitt i skrivebordsskuffen. En gang var han ansatt i barnevernet, men ble upopulær etter å ha lent seg for tungt på en stofflanger. Med sitt spartansk utstyrte kontor på Strandkaien som base, livnærer han seg nå — så vidt det er — som privatetterforsker.

En dag blir Veum bedt av en mann om å skygge hans kone. Men Veum har prinsipper, og et av dem er å ikke ta skilsmisseoppdrag. Derfor sier han nei til å jobbe for advokat Moberg. Er fruen utro, er det ikke hans sak å skaffe mannen bevis.

Noen dager etter skygger han allikevel Margrete Moberg. Men ikke for Moberg. Oppdragsgiver er fru Mobergs bror.

Varg Veum tjener penger og tenker mindre over tilfeldighetenes spill. Men en morgen finner han liket av Margrete Moberg, med en blå stripe rundt halsen og merker etter nålestikk i armen …

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

I dag skal jeg prøver forklare litt mer om utmattelse, for det er vanskelig å forstå.

Det har jeg forståelse for.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og mange er glad jeg skriver om det, for de får ikke til selv å forklare.

Det kan nemlig være svært skiftende og variere mye fra person til person.

Og jeg vil ha sagt med en gang, at det er ikke synd i meg.

Jeg er ikke ute etter noe medfølelse, for jeg har et godt liv på alle vis.

Jeg har en kropp som fungerer, stort sett smertefritt, det eneste jeg trenger er å hvile nok.

I motsetning til mange som mangler helt krefter eller lever et liv med store smerter.

Jeg anser meg selv som heldig, veldig heldig.

Jeg fyker verden rundt( litt overdrevet, men det hørtes innmari kult ut), det eneste jeg trenger er å passe på å hvile meg.

Nå er jeg jo trygdet, så jeg kan hvile så mye jeg vil.

Da var det verre når ingen trodde meg.

De mente det var psykisk, truet meg til å ta antidepressiva, selv om jeg påstod jeg ikke var deprimert.

Vær klar over at dette skjer veldig ofte.

Har du smerter eller en kropp som ikke fungerer og de ikke forstår hvorfor, da skylder de på psyken.

Veldig mange me- eller smertepasienter, har måtte gå gjennom psykisk utredning, innforstått med at vi tror egentlig ikke du er fysisk syk, skjønner du.

Jeg prøvde meg i arbeid gang på gang og endte opp med infeksjoner så snart jeg presset.

Etter 4 infeksjoner den siste sommeren jeg prøvde meg, da ba de meg om å søke ufør.

De forstod at dette gikk ikke.

Jeg presset jo på og jobbet, for jeg ville jo få det til å fungere.

Men jeg kan som sagt bare forklare ut fra egen kropp.

Mens jeg kan hvile i en god stol med boken min, må andre ligge i sengen på et mørkt rom.

Mens jeg kan kose meg med bøkene mine, er mange for slitne til å lese.

Jeg blir også sliten av lyd og sitter mest i stillhet, men mens andre må ha det helt stille, kan jeg i perioder ha mye støy rundt meg, som når jeg er ute og reiser.

Men det hender jeg kjenner at nå må jeg bort fra lydene,  for jeg kjenner kroppen svikter.

Da mister jeg helt muskelkraft og greier ikke å gjøre noe som helst, må bare sitte i ro.

Lørdag nå før vi skulle reise hjem, fikk jeg det sånn.

Vi satt utenfor spisesalen, høy musikk og prat.

Da rømte jeg til stillheten og skyggen og etter litt hvile, hentet jeg meg inn igjen.

Det er dette som er så vanskelig å forklare og gjør det så vanskelig å forstå.

Du kan komme på besøk til meg.

Jeg lager kaffe, vi skravler og jeg ser ut til å stråle.

Jeg ser helt frisk ut og kanskje er jeg det, akkurat da.

Så kan jeg plutselig 2 timer etter, være så sliten at kroppen verker og bare det å skulle sette på en vaskemaskin, virker uoverkommelig.

Du kan møte meg på butikken og vi skratter og prater, men du ser at i dag er det likevel et slør over øynene mine, jeg beveger meg sakte og går rart og du kan se jeg støtter meg på en disk eller noe.

Da begynner kreftene å minke og jeg må spare, helst komme meg hjem snarest mulig.

Dagen etter kan du møte meg igjen og jeg fyker avgårde i full fart.

Denne uken vi var på ferie, var jeg i bedre form enn jeg har vært på årevis.

Da er kroppen raskere, sirupen i systemet som gjør kroppen til en treg masse, var nesten ikke der.

Jeg var til og med på bar en liten tur, to kvelder på rad, 600 m hver vei.

17.mai var vi i byen på kveldinga, 1,1 km,  og spiste middag og vi gikk hjem, ingen taxi.

Jeg har aldri gått noe sted på kvelden, på ferie, annet enn på hotellet, på åresvis

Det føltes vidunderlig og gir lovnad om flere slike dager.

Nest siste dagen, begynte jeg å kjenne signalene og før avreise, økte det på.

Da visste jeg at nå må jeg være på vakt.

Og slik er det.

Det er uforutsigbart.

Det er umulig for andre å forstå for man forstår det ikke selv.

Noen ganger kommer det kastet over en, mens andre ganger siger det sakte på.

Noen ganger er man uthvilt igjen etter litt hvile, andre ganger trenger man dager eller uker.

Mandag var jeg sliten hele dagen.

Tirsdag var jeg ganske fin om formiddag, tenkte wow, for så å overdrive aktiviteten og være stupferdig om kvelden.

Så våkner jeg igjen i dag, ganske tidlig, etter å ha vært oppe hver time hele natten, men føler meg våken og kroppen kjennes fin ut.

Og hva som skjer utover dagen og uken, vet jeg ikke.

Og jeg må innrømme jeg går litt på tåhev og håper jeg ikke må være i kjelleren lenge.

Dette ble mye dill om meg, men det er den eneste måten jeg kan forklare hvor uforutsigbart dette er.

Det jeg gjerne vil lære dere er at når dere møter noen som sliter med tilstander i kroppen, som du ikke forstår, så er det ok.

Vær glad du ikke trenger å forstå.

Men…..

Et stort men…….

TRO DEM

Tro på det de forteller deg.

Ikke tenk at de overdriver

Ikke tenk at de innbiller seg det

Ikke tenk, sikker “bare” psykisk.

Psykiske sykdommer er slett ikke bare, de er tøffere enn noe.

Bare tro på det de sier.

Godta at du ikke trenger å forstå, bare tro.

For hvis du tror, da legger du også grunnlaget for å lære deg å forstå.

I dag

Ps. Det øverste bildet er faktisk ikke så dumt i forhold til teksten. Det er noe som sperrer for utsikten så vi ser ikke klart. Akkurat slik tilstander i kroppen kan skjule den vi er inni oss. Vi får ikke være den vi egentlig er.

Etter ferien, var det ganske så tomt i grønnsakskuffen.

Men der er litt og det må brukes.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

To gulrøtter og en liten bit kål, raspes.

Litt sylteagurk og skinke/salchiccon hakkes (ta hva du har eller dropp skinke)

Røres sammen med majones, 2 ss rømme og en dasj sitron.

Simsalabim, italiensk salat.

Kan spises på brødskiva eller tilbehør til middag,

Nå må jeg snart på butikken.

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Leseeksemplar fra Aschehoug

Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte så spennende ut. Første bok i ny serie.

Til å være debutroman, var Rovhjerte slett ikke så verst, selv om den ikke nådde helt opp til toppen av pallen, er det en serie jeg gjerne følger.

Tankevekkende hvordan sladderen kan ødelegge og hvordan man ofte dømmer de som har vonde opplevelser og oppvekst  i bagasjen.

Anbefaler den gjerne. Fri for makabert innhold.

Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.

Dette er bøker lest i ferien nå nettopp. Jeg orket ikke bruke tid på omtaler da, så de kommer nå fortløpende.

Nå leser jeg:

Jørgen Jæger, Dødssymfoni

Han møtte vi også på Osterøy.

Krimhelg på Osterøy

Vi leste de to første, når vi var på Gran Canaria i november. Nå tar vi med oss nummer tre og fire. Disse fire kjøpte jeg for flere år siden på Platekompaniet, der de ofte har 3 pocket for kr 250,- Det er fint hvis man skal samle opp en serie. Vi gjemmer ikke på bøkene vi har lest, for de blir aldri lest om igjen. Vi gir dem heller bort så kan andre ha glede av dem og bli interessert i forfattere de vil følge. Er vi på ferie, legger vi de igjen.

Bøker lest november 2021, 11 bøker

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. “Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger.” Terje Stemland, Aftenposten “Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer… Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker.” Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik.
Beskrivelse:
Per Hoff, eieren av det lokale gatekjøkkenet i Fjellberghavn, kommer seint hjem etter endt arbeidsdag og finner husdyrene sine drept på en brutal måte. På samme tid kommer Roar Jørgensen og kona Britt, tilbake til hytta si og finner denne ramponert. Natten er enda ikke over da orkesterdirigenten får ubudne gjester. Dette er tredje bok om lensmann Ole Vik og staben hans.

Og deretter:

Jørgen Jæger, Blodskrift

kjøpt selv

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Nå har jeg dalt ned hjemme igjen etter en ukes ferie på Rhodos.

Jeg har delt hver dag det vi har gjort.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Denne gangen dro jeg med en kropp som samarbeidet godt.

Jeg gikk turer med en kropp som var lettere i steget enn på flere år.

Det var nesten så gubben dånte tror jeg, for sånn hadde han ikke sett meg.

8-10 tusen skritt flere dager.

Det var magisk.

Men………

Så sier folk: Nå må du fortsette å være like flink når du kommer hjem.

Ja, jeg forstår de mener det bare godt.

Men det er dette de ikke forstår.

Det har absolutt ingenting med å være flink å gjøre.

Absolutt ingenting.

I dag har jeg vært akkurat like flink.

Jeg har lagd meg frokost, hentet post, sluppet ut og inn katten 6 ganger og satt på ei maskin med klær, som ikke kommer til å bli hengt opp før i morgen.

Og jeg er mer sliten enn den dagen jeg gikk 10000 skritt.

Det har ingenting med flinkhet å gjøre.

Å begynne med fysiske aktiviteter for meg i dag, ville vært det motsatte av å være flink.

Å være flink nå, er å hvile.

Ikke presse kroppen til noe som helst.

Ikke en gang tenke tanken på ut og gå.

Bare sitte mest mulig i ro.

Det skal jeg gjøre også.

Slik er det med en kropp som har utmattelse.

Man må hele tiden kjenne etter hva man kan tillate seg.

Føler man seg fin, kan man gjøre mer.

Hele tiden balansere hvile og aktivitet, noe som kan være svært utfordrende, for man vil jo så innmari gjerne.

Inni en, bor det et menneske som liker aktivitet.

En som elsker å dure avgårde i full fart.

Akkurat nå er det tomt for energi.

Det er sirup i systemet som gjør bevegelse som å vandre med føttene nede i tung dyp snø, der man så vidt greier å flytte beina.

Der hvert steg krever en styrke man ikke har.

Derfor skal jeg være flink i dagene som kommer.

Så mange dager som er nødvendig for kroppen å hvile.

Så krysser jeg fingrene for at den innhenter seg igjen raskere enn før,  for du verden hvor deilig det var å kjenne at den fungerte bedre.

Så dere vet hvor dere finner meg.

I dag

Åsa Larsson, Fedrenes misgjerninger

Leseeksemplar fra  Gyldendal

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Åsa Larsson er kjent og kjær for meg. Jeg har lest alle av henne og sett alt som er filmatisert. Stor glede når hun nå kom med en ny, Fedrenes misgjerninger. Kanskje en av de jeg gledet meg mest til i år. Denne og den nyeste av Cilla og Rolf Börjlind.

ET OFFER TIL MOLOK – ÅSA LARSSON

Det skriker inni meg når Åsa Larsson sier hun tar farvel med Rebecka Martinsson. Ingen flere bøker om henne er planlagt. Jeg vil jo ha flere.

Dette er en fantastisk krimroman. Det er en røverhistorie man ikke kan fantasere om å finne forklaring på, før sannhetene avsløres.

Det er samtidig en utrolig fin bygderoman og fortelling om ulike menneskers historie og oppvekst og hvorfor de har blitt som de er.

De ulike situasjonene er eventyrlig beskrevet og masse hjertevarme for både mennesker og dyr. Jeg moret meg kostelig over hundenes krumspring.

Sitat:

I samme øyeblikk svingte Kristers bil rundt hjørnet og stanset bak henne. Alt hun kunne tenke på, var det uvaskede håret sitt. Hvorfor dusjet hun ikke i dag tidlig? Fordi hun stod opp klokka fire. Men likevel. Hun svelget tyggegummien.

I samme sekund glemte hun håret, for tre elleville hunder kom farende ut av bilen. De hilste henne med all den hundelykke kroppene deres maktet å uttrykke. Halene svingte og tungene flagret som paradeflagg. De bjeffet og sloss om å komme nærmest henne så hun holdt på å ramle om kull. Snørrvalpen fant en pinne som han kom løpende med i håp om at den skulle gjøre han enda mer populær. Roy, gamlingen, knurret mot de yngre og presset baken mot Rebeckas bein for at hun skulle klø han på korsryggen. Det gjorde hun. Tintin sang en hengiven vise. Rebecka prøvde å få hendene til å rekke til alle. Hun bøyde seg ned og lot dem slikke seg i ansiktet. De rakk akkurat å slafse henne ned, så forlot de henne som på signal. For nå kom Krister bort, og alle spratt rundt han for bjeffende å fortelle at de hadde besøk. Så han det? Hallo,hallo,verdens beste besøk. Og deretter tilbake til Rebecka.

Det var umulig å ikke le. Krister og Rebecka lo sammen. Hundene vispet bort alt grums,gammelt og uoppklart mellom dem. Så reiste Rebecka seg opp. Hundene føk av sted over gårdsplassen, snuste rundt for å sjekke hva som hadde skjedd siden sist.

Han var så kjekk. Hun hadde faktisk aldri syntes at det forbrente ansiktet hans var stygt. Og kroppen hans. Ekte sterkt. Ikke sånn som man blir av å presse jern på treningsstudio. Han sa et kort hei. Noe reiste seg i henne og været da hun hørte stemmen hans. Som et lite dyr som har rotet seg bort i skogen og plutselig hører sin eier rope. En hjemmestemme. Hun svelget. Sa hei tilbake. Spurte hvordan det stod til. Han sa det var bra, bare bra. Hun tenkte på det ekle håret sitt igjen.

Dukker det opp en bedre krimbok på norsk i 2023 vil jeg bli svært overasket, sier Hoel, Adresseavisen og jeg må bare nikke og si meg enig.
Det er ikke action hele boken igjennom, men man blir glad i de som er med i historien.
Det er ikke makabre beskrivelser, kun god krim med mange uventede vinklinger.

Kåret til beste svenske krim i 2021 og det har jeg full forståelse for.

Åsa Larsson er en fantastisk forfatter.

Fra omslaget:

Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten. 

Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år. 

I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.

Nå leser jeg:

Ulrika Rolfsdotter, Rovhjerte

Leseeksemplar fra Aschehoug

Ulrika Rolfsdotter er ukjent for meg, men hennes bok Rovhjerte ser spennende ut. Første bok i ny serie.

Fra omslaget: Annie Ljung har skapt et nytt liv som sosionom i Stockholm, langt fra hjembyen Lockne. Når hennes demente mor rømmer fra sykehjemmet, blir Annie tvunget til å dra tilbake til stedet hun både elsker og hater. Samtidig forsvinner hennes slektning Saga sporløst, og Annie blir overtalt til å bli. Hva slags hemmeligheter har egentlig 17 år gamle Saga? Har hun rømt, vært i en ulykke eller blitt myrdet? Annie blir stadig mer involvert i søket og blir tvunget til å møte demonene fra fortiden.
Rovhjerte er første del i en drivende spenningsserie som finner sted i Ångermanland i Nord-Sverige – inspirert av folketro, historiske drap og hekseprosesser fra 1600-tallet.

Mai, tema Bøker i serie

Lesestabel mai, 2022, Bøker i serie

Robert Galbraith, Lange skygger

Tove Alsterdal, Rotvelte

Mohlin og Nystrøm, Den andre søsteren 

Tina Frennstedt, Skjærsild

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Etter ferien er det ganske så tomt i kjøleskapet. Litt fant jeg. Og laks i fryseren.

Jeg holder på å bli skikkelig airfryerentusiast, for dette er enkelt.

3 poteter i båter, 1 fedd hvitløk, 1 søtpaprika, 1 rødløk, litt persille, olje, salt og pepper.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Blandes i et airfryerbakepapir mens airfryer forvarmes.

Pommesfrites program 195 grader 25 minutt.

Røres rundt når ovnen sier fra.

De siste fem minuttene legger jeg på en rist med 4 biter laks, med salt, pepper og litt ramsløksmør.

Nå fikk vi en gjest i dag så maten ventet litt, så poteten ble myk, men den var sprø i utgangspunktet.

Etter en litt strabasiøs reise hjem, var det fint å kjøre ned Raumadalen til Åndalsnes og Isfjorden.

Det er fint på Rhodos, men det er faktisk vakkert her hjemme.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Rhodos mai 22, hjemreise

Vi har en fantastisk natur og nå om våren, er det aller vakrest.

Når vi er på tur, lokkes vi tilbud om utflukter til natur og fossefall, men akkurat der skal det noe til å bergta oss.

Vi er rimelig bortskjemt.

Til gjengjeld var det kun 11 grader og det er en av årsakene til at man søker til varmere land, i tillegg til å se og erfare andre miljøer. Se utenfor vår egen dørstokk er sunt. Reiser er opplevelser for sjelen.

Vi tar av mot Sogge. På campingen ved elva her, hadde den nye Burningfilmen sin base.

Vengetindene, Romsdalshorn, Rauma elv. Romsdalshorn har vel vært det fjellet vi har sett mest av på tv i det siste, da det var med på hver eneste sending til Kompani Lauritzen.

Åndalsnes.

Isfjorden

Vi ser jo rennende vann fra balkongen. Nå er det mye snøsmelting så Steinelva er stor.

Ei som satte pris på at vi kom hjem.

Stillingen er noenlunde den samme som på Rhodos.

Og når man har kommet hjem, da er det hverdag og hjemmebakt brød.

Mettet av inntrykk og latter og sol.

Nå lades batteriene før vi om noen uker er klar for ny reise.

Da går turen med cruiseskip fra Barcelona til Roma og så tilbake.

Frem til det, må kroppen lade, for nå er batteriet ganske så flatt.

I dag

Det gikk ikke akkurat på skinner å komme seg hjem fra Rhodos.

Det begynte flott med en taxi som kjørte oss fint og flott ut til flyplassen.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Innsjekk og sikkerhetskontroll gikk også i en fei.

Så begynte ventingen.

Vi fikk boarde, men ble stående ute og vente på buss.

Vi ventet og ventet.

Så kom vi på flyet.

For så å vente og vente, før vi fikk klarsignal til takeoff.

Motvind og 40 minutt forsinket, skulle vi ha bagasje.

Vi ventet og ventet.

Likevel ikke så ille.

Men……

Vi hadde bestilt hotell på Park inn, nå Radisson Red, for å sove noen timer, før vi kjørte hjem, 5,5 time.

Vi tuslet bort til hotellet, gledet oss sånn til å finne senga, klokken 2.15.

Vel vel

I det vi kommer inn i lobbyen, er det kjempelang kø.

Stillestående kø.

Vi ventet og ventet og ventet.

Til slutt forstod vi problemet.

De var overbooket.

De hadde ikke ledige rom.

Og når det er overbooket, svikter datasystemet.

Flere fikk rom og kom ned igjen og fortalte at det var folk på rommet allerede.

Etterhvert ble det mye latter midt i irritasjonen om hvem som måtte dele rom.

Jeg var snar og si at husk at det er ikke de som står i resepsjonen sin skyld.

Tålmodig og rolige stod de der og strevde med å finne rom.

Noen sjekket jo ut også og de prøvde å få vasket de rommene.

Flere gjentok dette, at la oss ikke ta ut irritasjonen på de som har en tøff natt på jobb.

Stakkars folk. De er nok glad når skiftet deres er over.

Til slutt ble det vår tur.

Men det hjelper ikke når de ikke har ledige rom.

Og nå var de blitt usikker når de tildelte rom.

De begynte å sjekke rommene, for ikke å sende folk til rom som allerede var opptatt.

Vi ventet og ventet og ventet

Klokka 5 tok vi avgjørelsen at nå var det nok.

Kanseller våre rom, gi de til noen andre, vi kjører hjem.

Og så tenkte vi at nå går det som smurt.

Vel vel.

Vi prøvde å bestille taxi for å komme oss raskt til p4, der bilen stod.

Og vi ventet og vi ventet.

Flere telefonsamtaler og taxi som kjørte til feil hotell.

Så påstod de at den stod ved hovedutgangen og ventet.

Da var det merkelig vi ikke så den, for der stod vi.

Til slutt kansellerte vi den og tok fatt på veien tilbake til flyplassen.

Så var det å vente på buss.

Men så kom det en maxitaxi og hurra, den kapret vi.

Til bilen kom vi.

Slutt på venting.

Nesten.

For når vi kom til Lillehammer måtte både vi og bilen ha mat.

Der var stekeplaten ødelagt så pølsa måtte stekes.

Vi kunne jo ikke annet enn å le.

Og det skal sies, vi har ledd og ledd.

For hva annet kan vi gjøre?

Det er jo ikke vits i å gremmes for da ødelegger vi jo humøret også.

Vel, nå er vi straks hjemme.

Hadde vi sovet på Gardermoen, ville vi ikke ha startet enda.

Og vi lagrer det i “husker du da vi”-bunken

Og så ler vi og mimrer

I dag

ps. Radisson, vi vil ha en gratis natt som betaling for opplevelsen.

Da er vi klar for hjemreise.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Farvel 449

Vi blir ikke hentet før klokka 19.10 så det blir en stund å vente. Men været er fint så vi lider ikke noe nød.

Trimmen derimot, den står vi over.

Så hva husker vi fra turen.

Moroklumpen på Vetobar.

Godt selskap og vennskap.

Vi var og så på Celebrity Edge, som vi starter nedtelling til nå, til 14 dager i Middelhavet.

Vi feiret 17. mai. Stavros på Restaurant Red har funnet frem flagget.

Kjære, snille Sissel. Så koselig å møte henne igjen.

Mye latter og intern humor.

Det ble løst mange utfordringer ved hjelp av gode samtaler.

Gubben alltid like blid, forunderlig med den kjerringa.

Sissel har bakt kransekake.

17.mai tog.

Slitne bein.

Ut på tur, aldri sur.

Oasis, baren som er drevet av 3 generasjoner familie.

Laura på Vetobar

Takk for oss.

Nå drar vi hjem

Cofotograf Tone Westrum Pedersen

Ps henne finner du på Kitchn Åndalsnes