I dag var det så vakkert at jeg kjørte et par hundre meter lenger for å få tatt bilder.
Jeg har vært hos psykomotorisk fysioterapeut igjen i dag.
Temaet er fortsatt avslapping.
Hadde du sagt til meg for noen uker siden at det var et tema, ville jeg ledd.
Jeg gjør jo ikke annet, ville jeg svart.
Men så lærer jeg så mye som jeg ikke har vært klar over.
Jeg maser på deg, sier hun.
Ja, gjør det svarer jeg.
Det gir meg ny input, nye tanker.
Målet er å lære meg å bruke mindre krefter på det som er unødvendig.
Et eksempel.
Jeg skulle dit 10.
Nå er jeg på diett så frokost ventet jeg med.
Stod opp halv 9, gikk rett i dusjen.
Kjente jeg var litt stresset og tenkte jeg har god tid, så jeg kan meditere litt.
Satte klokka på 9.45, nok tid til å kjøre til Åndalsnes.
Her på bygda, kjører vi jo dit vi skal og parkerer utenfor døra.
God tid.
Men hva skjer, jo jeg ser på klokka. 9.25.
Vel tenker jeg, jeg gjør meg klar og drar.
9.45, ja, da satt jeg og ventet jeg når jeg egentlig skulle dra.
Hvorfor?
Jo, fordi jeg blir urolig, stresset inni meg og klarer ikke slappe av.
Og vet du hva hun sier til det?
Da bruker du unødvendige krefter.
Den indre uroen, den påvirker nemlig kroppen, ikke bare psykisk men også fysisk.
Vi snakket også om det med vilje.
Vi som av ulike grunner har kroppslige utfordringer, vi bruker enorme mengder med viljestyrke for å få gjort de tingene, som andre kanskje gjør på automatikk.
Vi må motivere til innsats.
Jeg skal lære meg å kjenne etter hvor mye vilje jeg bruker.
Jeg fortalte henne at jeg skrev et blogginnlegg en gang som gikk land og Strand rundt, om viljelageret som går tomt.
Ja, jeg vet det ikke er et sånt lager sa jeg.
Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?
Jo, det er på et vis det, sier hun.
For hver gang du bruker viljen din, skjer det fysiologiske ting, blant annet hormonelt.
Når du presser deg, tappes kroppen og gjør du det nok, ja, da blir det tomt.
Til slutt er det ikke mer å presse.
Og når man er så vant til å presse, da er det vanskelig å vite når man bruker viljen, mer enn man må.
Nå blir derfor oppgaven min å kjenne etter.
Det nærmer seg ferie.
Ferie er for meg treningstid.
Da skal jeg følge med når jeg kan gå uten å presse meg.
Hun anbefalte meg å kjøpe et apparat som måler blodsukkeret for å se hvordan bevegelse påvirket blodsukker.
Litt skeptisk er jeg til alt som skal måles, for det stresser meg også, men det er mulig at jeg prøver det.
Målet er at jeg utover høsten, skal kunne bevege meg mer.
Gå små turer, ikke bare sitte i ro.
Jeg skal være hjemme hele august og september og da blir det tema.
Små turer uten å presse meg, for deretter la kroppen hvile.
Jeg øver veldig mye, men det er vanskelig å slappe helt av.
Det er nemlig ikke bare den fysiske kroppen som skal avspennes, men også tankene.
Jeg har nok ikke forstått hvor mye det overaktive hodet mitt, tapper kroppen fysisk.
Jeg burde lære meg å sitte og se ut i luften, uten å gjøre noe som helst.
Jeg har jo alltid hode ned i iPad eller bok.
Til og med når jeg ser tv er jeg på iPad eller jeg strikker.
Å bare sitte, er vanskelig synes jeg.
Men jeg forstår at det må jeg øve på.
Og det mangler ikke på vakker utsikt ihvertfall.
I dag
