Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gledet meg.
Det var ikke noe enkel lesing disse 700 sidene for meg. Mye historie, navn, informasjon, årstall. Det går ikke inn hos meg. Jeg leser men huske, nei det gjør jeg ikke.
Dette er historien til Portugal og alle koloniene de oppdaget og tok eierskap i og mistet eierskap til. Frankrike, Spania, England og Portugal kriget jo om alle rikdommene i koloniene. Og hvordan de strevde med å komme seg rundt Afrika og kjære vene alle sjøfolkene som døde og skip som forliste.
Men….
Likevel koste jeg med veldig med Sjøfareren. Jeg elsket å lese om selve reisen til Fatland og alle opplevelsene hun hadde og menneskene hun møtte. Slik sett var det en flott leseopplevelse og jeg er glad jeg har fått lese den.
Ekstra moro for meg var det når hun kom ned til det indiske hav, for vi har bestilt 24 dagers cruise i 2026, til nettopp disse landene.
Jeg har tegnet opp sånn noenlunde de to rutene vi skal på, først 11 dager og så 13 dager.
Det er et omfattende arbeid som ligger bak et slikt mesterverk.
Det slår meg også at hun er svært modig som drar alene. Særlig til alle disse landene der de ikke er vant til at en kvinne reiser alene.
Jeg var også skrekkslagen over hvor mange land der det fortsatt er krig og stor fattigdom og det var nok reisene til de landene som grep meg mest, møte med menneskene der.
Og for ikke å snakke om reisene med motorsykler der sjåføren er full, biler som bryter sammen, ufremkommelige veier og båter som ikke kan nå land så de må vasse opp til skuldrene. Ja jeg anbefaler virkelig Sjøfareren hvis du vil ha en lesefest av de sjeldne, men vær tålmodig, dette er ikke en bok du pløyer igjennom på kort tid. Da er du god. Og kanskje må du som meg, sile litt historie mellom tennene for du ikke greier å ta inn alt. For meg er det helt ok.
Jeg gleder meg til hvor hun skal reise neste gang.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
På dagtid har jeg begynt på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå lese jeg denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Dette var en gripende bygderoman om livet til Johannes. Han gifter seg med Ingeborg og alt ser lyst ut, men Ingeborg sliter psykisk. De hadde lite kunnskap om psykiske sykdommer på denne tiden. Historien startet i 1932 og avsluttes i 1974.
Det er glimrende skrevet synes jeg. Det er i store deler en trist historie og Heivoll skriver så ekte at jeg føler tristheten mens jeg leser. Han nevner Heivollen i boka og jeg funderer på om han baserer historien på virkelige hendelser. Det føles for meg ekte.
Jeg ser i omtaler at han får kritikk for det erotiske. For meg var det ok. Jeg syntes det var fint å forstå hvilket begjær som oppsto mellom Johannes og Ingeborg, men så er ikke jeg noen litteraturkritiker , så jeg har ikke så god greie på hva som er riktig språk. Jeg er bare opptatt av om jeg liker eller ikke liker og jeg likte alt. De svinger dypt i dette ekteskapet fra det lykkelige til det aller mest strevsomme, der Johannes ikke vet om han holder ut.
Stort sett er han heldig med naboene i bygda. Det var nok ikke alle som hadde taklet Ingeborgs sykdom. Før i tiden var jo psykiske sykdommer en skam. Men Johannes er heldig som har gode naboer som griper inn, uten å klage.
Barnløsheten føles også gjennom hele boken. Det står aldri direkte men man leser det mellom linjene. Det er ingen til å arve livsverket.
Jeg anbefaler Gaute Heivolls romaner hvis du liker det jeg kaller solide, gode romaner.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
På dagtid har jeg begynt på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå lese jeg denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.
Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.
Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.
Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt. Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.
Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.
Handlingen oppsummeres fint på omslaget.
Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.
Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.
Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.
Og har du ikke lest de to første romanene hennes, anbefaler jeg de også. Veldig bra.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Leser på dagtid dette eventyret av en bok. Jeg har kommet til Japan så jeg nærmer meg slutten.
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Denne har jeg lest på senga, leste den ut i går kveld og omtale kommer med anbefaling
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
På dagtid nå begynner jeg på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå skal jeg begynne på denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Denne grep meg med en gang jeg så den og hadde store forventninger til at den også griper meg når jeg leser den.
Og det gjorde den.
Denne romanen er fiksjon, men basert på historien til virkelige mennesker, noen av dem forfatterens familie, og hendelser som har skjedd i virkeligheten.
Fra de karibiske øyene, i tiden når slavene skulle settes fri, noe de ikke alltid ble.
Mødrene startet letingen etter barna som ble tatt fra dem. Det gjør også hovedpersonen i denne romanen, Rachel.
Med ulikt resultat, nok for å beskrive de ulike situasjonene disse mødrene vil møte. Ikke bare happy endinger. Det gjør jo også boken spennende.
Det er noen båtturer der, blant annet, jeg ser for meg med skrekk og gru. Nede i et lasteskip, sammen med kyr, sauer og høner. Huttetu. Ikke noe cruiseliv det nei.
Det er gripende å lese men det er ikke vonde, groteske beskrivelser, så man trenger ikke være redd for det.
Dette er en historisk roman jeg tror alle vil like å lese.
Romanen er lettlest og velskrevet. Både forfatteren og oversetteren har en notat bak i boken, der de skriver om språket de bruker.
Karibisk engelsk må ha litt forenkling, for at vi skal forstå.
Det er alltid gøy når man har vært på steder i andre land, som er omtalt i boken.
Vi har hatt noen cruise i Karibien og vært innom noen av de stedene som er nevnt i romanen.
Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver. Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna – og hun gir seg ikke før hun har klart det. Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon – og er allerede en internasjonal bestselger.
Lese på dagtid når jeg er konsentrert:
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Skal bytte litt med denne:
Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Ser interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye.
Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.
Og i går begynte jeg også på denne, så nå byttes det mellom tre bøker på dagtid.
Det er faktisk litt inspirerende på en ellers litt grå novemberdag, der formen er litt så som så.
Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos er jeg rimelig sikker på vil falle i smak for jeg har likt godt hennes to første og ser at også denne før gode omtaler.
Etter 50 sider er jeg oppslukt. Spørs hvordan det går med de andre to nå.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
På senga begynner jeg må på denne:
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Jeg gledet meg til bok 3 i denne fantastiske trilogien.
Torhaug skriver så vakkert og gripende denne historien, som er basert på opplevelsene til sin onkel og andre familiemedlemmer.
Men det er sterk lesing, for i tredje bok drar Per til Vietnam når krigen pågår. Han og kompisen Helmer smugler våpen inn til vietnameserne. Med livet som innsats.
Begge, men særlig Helmer, føler seg alle mest levende, midt inni en krig, og de er begge preget av at de satt i fangenskap under andre verdenskrig. Det er vanskelig å leve i fred, når kroppen er vant til å være i krig.
Per oppdager at det er vanskelig å bo i utkanten av krigen også. Han får bo hos mennesker som har store utfordringer med å takle livet sitt, selv om de ikke bor midt i sentrum for krigshandlingene. Det er lett å miste grepet om virkeligheten.
Men Per finner også den store kjærligheten igjen og klarer tross alt å skape seg et godt liv etterhvert.
Det som imponerer meg med denne trilogien, er hvordan Torhaug klarer å beskrive de ekstreme forholdene, og også følelsene til Per, uten at hun har opplevd de på kroppen selv.
Det er som om det er Per som forteller selv. Det er helt utrolig, synes jeg.
Dette er en fantastisk trilogi. Jeg anbefaler den varmt til alle som liker solide, velskrevne, historiske romaner, basert på virkelige hendelser.
Mesterlig skrevet.
Litt rart å tenke på at om litt over ett år, skal jeg innom Vietnam, på det store Asia-cruiset vårt. Da har jeg bestilt utflukt på Mekong deltaet, der Per og Helmer, seilte med våpen.
Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen? Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.
Lese på dagtid når jeg er konsentrert:
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Skal bytte litt med denne:
Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Ser interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye.
Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.
Og i går begynte jeg også på denne, så nå byttes det mellom tre bøker på dagtid.
Det er faktisk litt inspirerende på en ellers litt grå novemberdag, der formen er litt så som så.
Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos er jeg rimelig sikker på vil falle i smak for jeg har likt godt hennes to første og ser at også denne før gode omtaler.
Etter 50 sider er jeg oppslukt. Spørs hvordan det går med de andre to nå.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
På senga leser jeg:
Eleanor Sheaer, Elven synger deg hjem
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Denne grep meg med en gang jeg så den og har store forventninger til at den også griper meg når jeg leser den.
150 sider har jeg nå lest og liker den svært godt.
Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver. Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna – og hun gir seg ikke før hun har klart det. Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon – og er allerede en internasjonal bestselger.
Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.
Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.
Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.
Vilma er gravid. Nå har det gått fort i svingene. Kjæreste og nå gravid, alt har skjedd i full fart.
Og med det kommer bekymringene for alt som kan skje. Det finnes ikke den ting hun ikke bekymrer seg for og jeg kunne nok midt inni der, hatt noen færre syndromer å være redd for, men slik er Vilma.
Og så drar hun på flytur med en kjæreste som har både tourettes og flyskrekk.
Hun må også forske for å finne ut hvem brevene til faren er fra, som de finner i leiligheten hans.
Og ikke er det så enkelt å presentere sin kjæreste for naboene like etter at hun har fortalt at han er veltalende.
Ja det er forviklinger, det er humor og det er hjertevarmt.
Vilma blir en glad i. Anbefales varmt, men begynn på bok 1. Du må få med deg hele historien hennes.
Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.
Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.
Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?
Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.
Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.
På dagtid begynner jeg på:
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
På senga har jeg begynt på denne, men den er så fin at den blir nok litt dagbok også, for Sjøfareren er krevende å lese, mye fakta, så jeg må bytte litt på. Hvis jeg da ikke finner frem en tredje å bytte med.
Jeg gleder meg ihvertfall til bok 3 i denne fantastiske trilogien.
Torhaug skriver så vakkert denne historien som er basert på opplevelsene til både sin onkel og andre familiemedlemmer.
Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen? Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.
Berglund har greid det igjen. Få meg til å nilese for å finne ut hvordan alt henger sammen. Og tema? Det vil jeg ikke si noe om, for her ligger det mange hemmeligheter og lurer. Men temaet er brennhett, det kan jeg love dere og det er et tema som er alt for lite diskutert. Så mye kan jeg si.
Og jeg leste så fort at jeg måtte lese om igjen de siste sidene, for jeg fikk meg en aha-opplevelse der på slutten. Det gikk nemlig opp et lys for meg og det er gøy. Hvem dreier dette seg om? Hvem er morderen og hvem er til å stole på? Jeg turde nemlig ikke å stole på noen her, særlig etter den første tvisten og så den neste og så den neste. Er det de som tilsynelatende er snille, som egentlig er de skumle, blir vi lurt?
Dette var gøy. Spennende og lettlest, sidene fyker svgårde. Umulig å legge fra seg Men husk, les nøye, så du ikke må gjøre som meg, få et aha-øyeblikk og må bla tilbake.
Anbefaler varmt alle Berglunds bøker, også til dere som er litt sart for krim. Her er det ikke noe å være redd for.
Og nå kom også en annen hjertevenn, nemlig hunden Hermann, som Oda tar til seg etter et arveoppgjør.
Fra omslaget:
På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.
Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.
Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.
Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.
Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.
Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.
Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.
Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?
Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.
Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.
På dagtid begynner jeg på:
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Noen bestemmer jeg med for ikke å følge videre og noen får en naturlig slutt.
Som at det er den siste med Jussi i avdeling q.
Men så lurer det seg inn nye som jeg bare faller for, slik som Sara Strömberg.
Stort sett leseeksemplarer, men fortsatt er jeg ikke betalt for eller pålagt, å lese.
Jeg er nøytral. Jeg skriver det jeg ikke liker.
Tekst over bildene er min, under bildene er tekst fra omslaget.
Da går vi i gang.
Klar, ferdig gå.
Ja det sa jeg når måneden startet, men mye gikk skeis og mange må legges tilbake på vent.
Dessuten kom det seilende inn 1070 sider med C.B.Strike og fortrengte alle andre.
I tillegg 700 sider med vikinger og ei uke på kurs.
Så mange venter fortsatt på å bli lest og seriebøkerstablene er fortsatt høye.
Men noen ble lest og jeg prøver å ikke la meg stresse men det er så mye fristende.
Samtidig kan jeg ikke bare sitte og lese heller, da kan jeg gå lei.
Robert Galbraight, Det beksvarte hjertet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så kom den dundrende inn døren, krimboken jeg så lenge har ventet på. 1070 sider, 1,5 kg bok.
Det er mye. Den trengte seg lett forbi alle andre som lå fint i køen og tålmodig ventet.
Og den stjal jo mange dagers lesing.
Var det verd det? Ja, definitivt. Jeg savner den allerede.
Jeg forstår ikke helt hva J.K. Rowling gjør som skaper et univers av fans. Aldri har jeg sett så mange artikler og YouTube videoer om en bokserie som det er av denne serien hun skriver under pseudonymet Galbraight.
For meg har filmatiseringen vært viktig, for skuespillerne gjør en utrolig god jobb. Jeg leste den første boken i serien, og så så jeg vel de to neste, de går på Max og deretter har jeg lest de neste bøkene. Men det tar så lang tid før de kommer på norsk at nå skal jeg prøve meg på den engelske lydboken. Litt usikker på hvordan det går. For bok 7 er gitt ut i England, i fjor. The running grave.
Så hvorfor liker jeg disse bøkene så godt? De strider jo mot alt jeg ellers liker. Jeg liker ikke for tykke bøker, for rolig, for omstendelig. Her er det alt, men likevel liker jeg de. Det beksvarte hjertet krevde også mye konsentrasjon å lese, for det var veldig mange navn å holde styr på. Ja, det er det alltid i bøkene hennes, men her var det chat-språk med chatnavn og forkortelser, ofte flere samtaler på en gang, så man måtte lese det i spalter.
Man må følge samtalene spaltevis. Så samtalen til venstre fortsetter til venstre på neste side, samtalen i midten, fortsetter i midten på neste side, osv.
Men for all del, hele boken er ikke sånn. Kun noen sider her og der.
Det handler nemlig om et dataanimert spill. En av designerne av spillet, blir funnet drept på kirkegården, som er stedet spillet finner sted. Og det er et svært aktuelt tema. Hvem skjuler seg bak alle psudonymer på nettet. De er anonyme. De bruker nettet til å spre høyreekstremistiske propaganda og de slenger ut løgner og beskyldninger for å ødelegge livet til andre mennesker.
Strike og Robins viktigste oppgave blir å finne ut hvem disse menneskene er, så de overtar en spillers spilleidentitet og deltar i spillet for å infiltrere moderatorene, for å finne ut hvem de er i virkeligheten. Ikke bare er de anonyme på nettet, men de bruker også gummimasker, så de er ukjennelige. For etterhvert blir flere mennesker med tilknytning til spillet, myrdet. Også Robin og Strike utsettes for angrep og må gå i skjul.
Og det er tankevekkende og skremmende hvordan man kan være anonym på internett og ved det kunne ødelegge folks liv. Og spre annen propaganda. Det ser vi jo mye av i dagens samfunn der folk tjener millioner på å spre konspirasjonsteorier. Det deles og deles og reklamekronene triller inn og hoder fylles med nonsens. Og med kunstig intelligens susende inn på alke kanter, kan vi ikke lenger stole på noe av det vi ser, hverken av tekst, film eller bilder. Veldig skremmende.
Dette er ikke lettleste bøker du pløyer igjennom på kort tid. Er du en svært utålmodig leser, vil jeg nok ikke anbefale de. Men jeg digger de, enda jeg er ikke bestandig like tålmodig når jeg leser. Det er ikke makabert, ingen grusomme beskrivelser.
Bør leses fra starten av, eller se serien først. Det beksvarte hjertet er allerede filmet, men har ikke begynt å gå på de norske kanalene enda. Ikke så jeg har sett ihvertfall. Tror det må være min favorittserie nummer 1.
Oversetter Heidi Grinde fortjener også skryt synes jeg. Hun bidrar jo til at jeg synker inn i boken og koser meg med å lese.
Fra omslsget:Det beksvarte hjerteter sjette bok i den kritikerroste serien Cormoran Strike, skrevet av Robert Galbraith som er pseudonym for J.K. Rowling. Alle bøkene i serien har toppet de internasjonale bestselgerlister.
En skremt og forvirret kvinne dukker opp hos Strikes og Robins detektivbyrå i Denmark Street og hevder at hun blir forfulgt og hatet på nettet av en ond, anonym person som kaller seg Anomi. Det viser seg at kvinnen er medskaper av den verdenskjente kult-tegneserien The Inky Black Heart. Noen dager senere leser Robin den sjokkerende nyheten om at kvinnen er knivstukket og at liket hennes er funnet på selve kirkegården der tegneserien finner sted.
Robin og Strike begynner å se på saken, og snart må de navigere i et ugjennomtrengelig nett av nettidentiteter, økonomiske interesser og nådeløse familiefeider. Den komplekse mordgåten strekker begges evner til det ytterste, og plutselig opplever Strike og Robin også å bli truet på svært skremmende måter.
Thomas Korsgaard, Hvis det skulle komme et menneske
kjøpt selv
Denne har jeg så vidt begynt på, forrige gang jeg hadde bøker i serie, i august
Denne trilogien får gode omtaler. Jeg har ikke sett noen som ikke liker de.
Etter å ha lest den første, skal jeg helt klart fortsette å lese om Tue, selv om jeg ikke falt helt pladask.
Det ble litt følelsesløst for meg, men det er kanskje litt sånn Tue er. Han gjør dumme handlinger, ofte utspekulerte, men ingen refleksjoner om at han ikke burde gjort disse tingene.
Samtidig er han veldig glad i og beskyttende overfor sin mor, som er både psykisk syk og spilleavhengig.
Så jeg blir litt forvirret på hvem Tue egentlig er.
De har ikke penger og han må være med faren i hans forsøk på lyssky virksomhet for å skaffe penger. Faren behandler Tue svært dårlig og Tue har derfor ingen respekt for faren, noe som er forståelig.
Etter å ha lest Karin Smirnoff sin trilogi, faller derfor første boken om Tue, litt igjennom for meg, men hovedpersonen i Smirnoffs bøker er voksen, når historien fortelles, mens Tue er en tenåring og kanskje forskjellen ligger der, når det gjelder refleksjon over handlinger.
Men jeg skriver bare hva jeg føler. Jeg er ikke utdannet litteraturkritiker.
Så jeg skal fortsette på bok nummer to, En dag vil vi le av det og bok 3, En måtte nok ha vært der.
Første bind i trilogien som har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark! Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med så mye svart humor og så sterk empati med personene sine, at boken er umulig å legge fra seg. Danske kritikere har ikke spart på superlativene og har blant annet beskrevet den som «brutal, bevegende og rørende vakker … uhyre vellykket debutroman … på samme tid overbevisende og livsbejaende.» Thomas Korsgaard er født i 1995. Han har utgitt én novellesamling, som han ble nominert til EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.mellom dem på prøve.
Tonny Gulløv, Ravnehugg
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg hadde to bøker igjen, denne og den sjette, Øye for øye. Men nå er det forsynemeg kommet en sjuende også, Ulvetid.
Dette har vært fornøyelig lesestoff, på tross av alle grusomheter som foregår, for bøkene er skrevet med humor.
Palnatoke er nemlig en tosk og det vet han selv og av det blir det mange fornøyelige situasjoner.
Med vikingebøkene tar jeg ikke inn hvor grusomme beskrivelser det er. For meg blir dette annerledes enn en grusom krimbok, for der blir det mer personlig rettet mot et menneske.
Men er man sart, bør man nok ligge unna denne type bøker.
Men jeg føler nok at Gulløv kunne kuttet noen sider. 700 sider er mye. Samtidig er det sånn at når jeg er ferdig med en, er jeg fristet til å fortsette med neste, nå når jeg er inne i handlingen igjen. Men jeg har så mange andre som venter og det beste for meg er variasjon, så den får vente litt. I dette bindet finner Ulv ut at han har tatt live av en femmenning. Ja, ikke at det bryr han stort, når mannen var en tosk, men nå vet han hvilken slekt han kommer fra og han blir nektet å dra på tokt og røve. Det blir jo kjedelig for han som elsker å være ute på tokt. Men på de siste siste sidene, blir vi vitne til at han blir lurt og med det slutter boken og gjør oss nysgjerrig på hva som skjer nest.
Gøy lesing for meg dette. Liker du bøker fra vikingetiden, anbefaler jeg gjerne serien om Ulv Palmatoke.
Del fem av Tusenårsriket, en storslått, frodig og forrykende vikingsaga – basert på virkelige hendelser. Ulv Palnatoke blir rasende da Harald Blåtann lar seg døpe av fader Poppo, selv om han vet at det var nettopp dåpen som forhind-ret Otto den store i å fortsette sitt korstog mot Danmark. Av samme grunn har Harald gitt Palnatoke en kiste full av sølv og beord-ret ham til å opprette en hær med så sterke krigere at Otto neppe sender sine flere tusentalls menn mot Danmark igjen. Palnatoke tar med seg den krigsherjede besetningen til Joms. Der begynner han byggingen av Jomsborg, som skal være samlings-stedet for Nordens sterkeste krigere. Palnatoke oppretter en mektig hær, akkurat som Harald ba ham om. Men han gjør det på sin måte og har satt seg sitt eget mål for det han gjør. Og som vanlig når Palnatoke rammes av storhetsvanvidd, går ikke tingene helt etter planen. Ravnehugg er den femte boken i den spennende fortellingen om en tid i historien da danskene til stadighet lå i krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære
En av de mange bøkene jeg irriterer meg over at jeg ikke har nådd å lese enda. Den første var utrolig spennende. Den likte vi veldig godt både gubben og jeg.
De fleste vil nok finne denne thrilleren utrolig spennende for her er det høyt tempo. En hesejagende jakt på krypskyttere og samtidig blir Stubberud selv jaget. I tillegg er det storpolitikk på hjemmebane der Kina vil bygge jernbane i Nord-Norge.
Men for meg var det ikke riktig bok for det ble for voldsomt for meg. Det er ikke denne type actionthrillere jeg liker. Selv om temaet er viktig nok. Hvordan de ville dyrene blir slaktet ned for penger.
Jeg tror dette er mer en bok for han jeg bor sammen med. Han liker litt action i bøkene, mens jeg liker det roligere.
Fra omslaget! Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråte blod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet.
Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner.
Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.
Chris Tvedt, På ære og samvittighet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Chris Tvedt er en forfatter jeg har lest nesten alt av. Jeg tror jeg har et hull midt i, der noen mangler.
Mens Taus savanne ble for hektisk for meg, ble Tvedt sin bok, litt for rolig.
Jeg ble ikke sugd inn i handlingen på noe vis denne gang og jeg ble skuffet, for jeg har likt bøkene hans kjempegodt.
Det ble på et vis en fortalt historie, uten at jeg følte jeg var midt i handlingen.
Liker du rolige krimgåter, vil du nok like godt Tvedt sine romaner.
Fra omslaget:Intens og tankevekkende Mikael Brenne-krim. En mann blir kastet ut fra altanen i femte etasje, tilsynelatende bare et fylleslagsmål i et belastet miljø. Advokaten Mikael Brenne tar på seg jobben med å forsvare gjerningsmannen.
Så dukker Edvard Matre opp i Bergen. Han har begynt i Kripos’ cold case-gruppe og etterforsker et gammelt drap fra Bergens underverden. Det begynner å gå opp for Mikael at han selv kan bli Matres hovedmistenkte. På ære og samvittighet er en bok om ukjente blodsbånd og gamle hemmeligheter, der Mikael Brenne tvinges til å grave i sitt eget mørke indre. For én ting er å slå om seg med begreper som skyld og soning i retten. Det blir noe ganske annet når det er personlig …
Dette er ikke en av de seriene jeg vil slutte med. Jeg likte godt den første.
De neste heter Kveleren, Skyggeriket og Løgner
Det var en litt treg start synes jeg. Mye om og men om private ting og lite fremdrift. Noe av det er nok for å gjøre boken frittstående. Det er egentlig litt fortsettelse av den forrige boken, men også flere drap. Og vi vet ikke om disse har en sammenheng.
Når etterforskingen kommer i gang for fullt, da synes jeg det blir spennende. Nye momenter bringes inn og det er vanskelig å skjønne sammenhengen. Språket er lett og ledig så sidene flyr avgårde.
Jeg er glad jeg har kommet videre i serien, for dette er en serie mange som er glad i etterforskingskrim, vil like, tror jeg.
Fra omslaget:
Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips: Det forferdelige terrorangrepet i København for seks måneder siden kunne ha vært avverget. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterforsker forbrytelsen, men han frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken. Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalisten, men hun har sine egne utfordringer. Når det viser seg å være en forbindelse mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten. Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død. Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i en omfattende etterforskning som også trekker tråder til hans egen fortid.
Merete Lien, Appelsinparken
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 og 2 kom dumpende ned, som en sommerhilsen i postkassa. Fint med annet et krim i seriestabelen min, men samtidig en underholdningsbok og jeg er litt over middels kresen når det gjelder sjangeren. Elsker feelgood, men ikke for mye romantikk.
Det var ikke for mye romantikk her for meg og jeg elsket vandringene i Roma og beskrivelsene av livet, maten og atmosfæren.
Jeg likte at det var en forsvinningsgåte og at den er delt i nåtid og fortid.
Når det er sagt, ville jeg hatt tre bind i en bok, for dette ble for lite forklarende for meg.
Historien fra 1953, forstod jeg ikke hvilken sammenheng det hadde med nåtiden. Var det bare jeg som ikke fikk det med meg?
Kommer det først i neste bok?
Og nåtid, var det veldig mange gjentagelser om hvor er Alexandra. Det var utrolig lite som skjedde.
Her er det tydelig at det er utgitt en trilogi, for å få publikum til å kjøpe 3 bøker.
Og jeg er helt sikker på at det er veldig mange som vil elske denne serien, som liker lette underholdningsbøker, for jeg vet at det selger godt, men for meg ble den for lett. Men så skal det sies at jeg er ekstra kresen og vanskelig å ha med å gjøre, når det gjelder underholdningsbøker.
Jeg elsker denne sjangeren, men bøkene må ha både alvor og glede og romme mange aspekter av livet. Her ble det for lite for meg.
Fra omslaget:
Første bok i en medrivende feelgood-trilogi fra Den evige stad – Roma!
Våren 2015: Agnes reiser til Roma for å finne venninnen Alexandra, på oppdrag fra mannen hennes. Selv er han for syk til å dra noe sted. Er Alexandra blitt utsatt for noe, eller er hun gått i skjul? I Roma møter Agnes en gammel flamme, som hun merker at hjertet fortsatt banker for. Men hvor tilfeldig er det egentlig at han befinner seg der?
Jo dypere Agnes trenger inn i mysteriet, desto mer fortumlet blir hun. Snart er hun viklet inn i en farlig katt-og-mus-lek der hun blir servert løgner forkledd som sannheter – og ikke vet hvem som er venn og hvem som er fiende …
Sommeren 1953: I et av Romas finere strøk treffer unge Francesca en mann i rød sportsbil. Han er den kjente amerikanske fotografen Chris Henley, som har spesialisert seg på La Dolce Vita. Hun blir hodestups forelsket – men foreldrene avskriver ham som en simpel lykkejeger …
Appelsinparken er første del i trilogien Følg vinden.
Emma Hamberg, Au revoir Agneta
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Jeg hadde håpet at både Agneta og Himmelfjell var i softcover og derfor feriebøker, men de er innbundne.
Men de hjelper ihvertfall til, så bøker i serier i oktober, får litt variasjon, ikke bare blir drap.
Jeg likte nemlig svært godt den første boken om Agneta.
Her er imidlertid et eksempel på type underholdningsbok jeg virkelig elsker.
For en glede det var. Jeg storkoste meg hele boken igjennom, nesten enda mer enn med den første, og jeg er så spent på om det kommer flere.
Agneta har reist fra voksne, egoistiske barn og utspekulert eksmann, og blitt fransk i hjertet.
Men hun møter forviklinger der også. Er det den store kjærligheten?
Hvordan går det med slottet? Hun gjør nemlig en liten tabbe. Hun slipper inn to menn fra myndighetene, ikke så lurt kanskje?
Dette er så gøy, men samtidig også så menneskelig. Om mangfoldet, ikke alle mennesker er a4.
Og herlige Einar, som er dement og ofte ikke vet hvor han er til enhver tid. Nå får vi også høre mer om Bonnibelles historie.
Romanen ser veldig lett ut og det er jo en underholdningsroman, men en jeg er overbevist om at mange vil like. Litt usikker på om det er rette omslaget til å nå ut til de som er litt skeptisk til feelgood. Vær ikke skeptisk.
Hiv dere over bøkene om Agneta. Jeg er sikker på at dere vil kose dere glugg i hjel og humre og le også.
Men dere kan ikke være pripne, for her springer de til tider rundt lettkledd i nydelig silkeundertøy.
Men jeg håper på en bok til. Hun bør få forholdet til sine barn på plass, blant annet. Det kan jo ikke slutte slik.
Fra omslaget:Endelig har Agneta funnet sin plass. Nå vet hun nøyaktig hvor og hvordan hun vil leve livet sitt: I Saint Carelle, sammen med Einar, Bonnibelle, Fabien, kattene, ostene, vinen, bagettene og klosteret. Men uansett hvor solid et middelaldersk kloster står, kan det faktisk smuldre opp med et enkelt bank på døren. I hvert fall hvis det er myndighetene som banker på. Med ett står den magiske verdenen Agneta har skapt, i fare for å bli ødelagt. Einar vet alt om forgjengelighet og at ingenting varer evig. Så han bestemmer seg for å forsvinne sammen med klosteret sitt. Men Agneta maner til kamp. Forsvinne? Aldri i livet! I stedet samler Agneta sine styrker – Fabien, Bonnibelle, Paul og de andre – for å redde både Einar og klosteret. De har verken penger, makt, orden eller organisasjon å kjempe med. Men de har utrolig vakkert undertøy.
Pernilla Ericson, Fellen
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Det samme gjelder med tredje bok i Erla-serien til Pernilla Ericson.
De to første var utrolig bra, annerledes plott og spennende etterforskingsgruppe og jeg vil svært gjerne få lest den tredje, før jeg begynner på hennes neste serie.
Fellen var også svært spennende. 296 sider og lettlest.
Denne gangen handler det om kvinner som blir vokdtatt i eget hjem av menn som er blitt lurt dit av beskjeder som tilsynelatende kommer fra kvinnens egen telefon. En innbydelse til hardhendt voldtekt.
Hvis mannen bak disse beskjedene, tror kvinnen kan gå videre med saken, at det blir etterforsket, da tar han livet av de.
Bøkene kan leses frittstående, men fint å lese de i rekkefølge.
I tillegg til hovedhistorien, blir også en av de fire i etterforskningsgruppen skygget av en mann i en hvit Saab.
Det er en tankevekkende historie i dagens samfunn, der identiteter blir stjålet eller vi lures til å tro at vi snakker med en vi er glad i, når det egentlig er en svindler. Slike ting som før ville føltes som visvas, men som nå er blitt virkelighet.
Fra omslaget:En kvinne blir brutalt voldtatt av en ukjent mann i sitt eget hjem på Södermalm i Stockholm. Gjerningsmannen kan pågripes på stedet og ved første øyekast ser det ut som en enkel sak. Men ingenting er slik det ser ut på overflaten. Politiet finner nemlig en innbydelse. Et ønske om hardhendt sex. Når Erlagruppen nå samles igjen, går de løs på en sak preget av kvinnehat. Etterforskningsteamet jakter på en eller flere personer som ikke skyr noen midler for å terrorisere kvinner. En stjålet identitet er et effektivt våpen. Og skrekken sprer seg. Samtidig må politi Liv Kaspi ta et valg. Hun elsker en mann med en bakgrunn i en mørk underverden – men kan hun stole på ham? Fellen er den tredje frittstående delen i ERLA-serien.
Sara Strömberg, Skred
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Strömberg seilte opp som en favoritt etter første boken om Vera, Skygger
Etter å ha hørt forfatteren fortelle fra bøkene sine når vi var på Osterøy Krimfestival, ble jeg enda mer giret.
Her er det jeg skrev mens jeg var der:
Slow crime.
Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket
Hvorfor er vi mennesker som vi er
Hvorfor er vi som vi er
Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.
Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.
Hun er nå journalist
Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.
Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Hun er litt kjerringa mot strømmen.
Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.
Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.
I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet.
Bok 3 Skinn blir utgitt nå snart.
Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige
Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak.
Hun skriver nå på bok 4.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre denne
Skred ble siste bok ut for meg i oktober. Og Strømberg er en krimforfatter jeg fortsatt liker godt. Hun skriver om bygda og menneskene der. Om ulike menneskeskjebner og det liker jeg.
Temaet denne gang var utbygging og turisme, svært aktuelt i disse dager. Vi merker det jo godt her i Rauma også. Det er blitt et “in-sted'” og boligprisene stiger her i bygda når byfolket kommer flyttende med jobben på laptopen.
Men jeg ble ikke så sugd inn i handlingen denne gangen. Det ble litt mye om enkelte personer, som jeg ikke syntes bidro så mye til historien, kunne kanskje vært litt kortet ned. Samtidig forstår jeg at hun vil skrive om ulike menneskers historie, hvorfor vi er som vi er. Hva har preget oss og gjort oss til de vi er i dag.
Men det er min smak. Ei venninne syntes helt motsatt av meg. Hun syntes Skred var mye mer spennende enn Skygger.
Og beskrivelsene av mennesker og omgivelser er utrolig fine og innimellom. Og humoristiske. Det var ikke få ganger at jeg humret for meg selv. Stakkars Vera. Det er ikke bestandig så enkelt å være ute på sjekkern, når man ikke har trening.
Overraskende vending var det på slutten. Den så jeg ikke komme. Det var gøy.
Nå ser jeg frem til bok nummer tre, Skinn.
Jeg likte nemlig veldig godt slutten på Skred.
I
Fra omslaget:Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022», og er oppfølgeren til den kritikerroste og prisbelønte bestselgeren Skygger. Med andre bok i serien om Vera Bergström befester Sara Strömberg sin posisjon som en av Nordens fremste krimforfattere.
Sommeren regner bort i Åre, men gravemaskinene fortsetter å grave i fjellet for å bygge nye eksklusive feriehus. Når det går et alvorlig jordskred rives nye sår opp i det lille samfunnet, og mørke hemmeligheter kommer for dagen.
Vera Bergström har fått tilbake jobben som lokalreporter i Jämtlandsposten og forsøker å stille politikerne til ansvar for jordskredet. Samtidig, på en gate i Stockholm, blir et armbånd funnet, som tilhører den savnede sauebonden Jonte Andersson. Hvorfor dukker armbåndet opp i byen nå, når han forsvant på fjellet for nesten to år siden? Vera begynner å grave i saken, og etter hvert som brikkene faller på plass, skrider en skremmende sannhet fra fortiden fram, som snart vil innhente alle involverte
Jussi Adler-Olsen, Sju kvadratmeter med lås
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den siste boken om avdeling q. Det er jo trist.
Vi har gledet oss over filmene også, helt til det ble en endring, med Marcoeffekten.
Nye skuespillere skuffet oss stort.
Men både jeg og gubben har likt svært godt bøkene om Carl og Assad og Rose.
Fra omslaget:Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere – og liv. Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den? Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder – som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse. I den etterlengtede finalen for Avdeling Q er verden snudd på hodet. De gode trer fram som onde, de onde som gode, og ofrene som de sterkeste av dem alle.
De resterende må smøre seg med tålmodighet sammen med meg noen måneder til
Simon Häggström, Jentene i skyggen
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Häggström er en av de som har måtte vente mye lenger, enn jeg egentlig hadde planlagt.
Jeg hadde planer om å lese de ganske raskt, men slik har det ikke blitt. Forfatteren er politi, i gruppen som jobber med menneskehandel i Stockholm og bøkene hans er inspirert fra hans arbeid og er svært gripende.
Fra omslaget:I Bucuresti sliter atten år gamle Loredana med å skaffe nok penger til familien. Tilværelsen som prostituert i slummen er beinhard, så da hun blir lovet et liv i luksus i Sverige, hopper hun på tilbudet. Sykepleieren Lina blir mistenksom da hun treffer en mishandlet kvinne fra Romania. Noen uker tidligere hadde hun en annen pasient med lignende skader, og begge kvinnene samme uvanlige tatovering. Hva har hendt med dem? Sannheten viser seg å være langt verre enn Lina har forestilt seg. Rundt om i Stockholm er det leilighetsbordeller som drives av menn som kjøper og selger kvinner som handelsvarer. Markus Lundström og Natalia Volotkova i Menneskehandelgruppen er på sporet av et av disse nettverkene. Men de står fast og Natalia tar saken i egne hender – en beslutning som viser seg å bli like livsfarlig som den er effektiv. Jentene i skyggen er en virkelighetsnær skildring av det som skjer midt blant oss, men som få ser. Dette er den andre frittstående delen i serien om Menneskehandelgruppen
Heine Bakkeid, Sorgsankeren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Sorgsankeren er en av de mange jeg er spent på lese. Jeg har lest de forrige Bakkeid har skrevet, så jeg er nesten ajour, bare Sorgsankeren igjen.
Fra omslaget:Alt burde vært over. Thorkild Aske har sendt hovedmannen bak overgrepsnettverket i Stavanger i fengsel, og rettssaken starter i neste måned. Så står plutselig Kurt Jevne inne på hybelen hans. Mannen som forsøkte å drepe Thorkild Aske sist de møttes, ber denne gangen om hjelp.
Jevnes åtte år gamle nevø er kidnappet, og gjerningsmannen har laget en liste med navn. Alle på listen må drepes før gutten slipper fri. Sammen vikles Kurt og Thorkild inn i en desperat jakt på kidnapperen, som sender dem stadig nye navn. Det blir en kamp mot klokken, fra politiet som jakter dem, og etter stadig nye ledetråder – som alle vender tilbake til rettssaken som snart skal begynne.
Jeg liker godt hovedpersonen i Seecks bøker og for meg er det viktig . Det er faktisk serier jeg dropper ut av, hvis jeg ikke liker hovedpersonene. Jessica Niemi er litt spennende og annerledes og henne vil jeg følge.
Fra omslaget:Den kjente finansmannen og industrimagnaten Eliel Zetterborg blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i Helsingfors. Det finnes ingen tegn til innbrudd og det eneste mulige sporet politiet finner i den usedvanlig strøkne boligen, er flere tusen bittesmå puslespillbrikker. Få dager tidligere, har det veldige Zetterborg-konsernet meldt om store nedbemanninger, så politiet retter først søkelyset mot noen av de mange, illsinte ansatte. Men snart viser det seg at flere mennesker er i stor fare – hvordan henger dette sammen med Zetterbergs død? Jessica Niemi overlater etterforskningen til sine kollegaer, i alle fall offisielt. Men da det skjer flere drap, må trekkes også hun inn en sak som tvinger fram en konfrontasjon med hennes egne minner og demoner.
Lars Kepler, Edderkoppen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Kepler har kommet med to bøker jeg ikke har fått lest. Jeg skal lese Edderkoppen, men er usikker på om den nyeste, Søvngjengeren, vil bli prioritert. Det er den siste boken om Joona Linna. De bruker å være veldig rå og voldelige bøkene om Linna.
Fra omslaget:I Edderkoppen av Lars Kepler møter vi en kaldblodig, kalkulert gjerningsmann som planlegger ni drap – det niende offeret er Joona. For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – en av dem venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå. En sekk med en nesten fullstendig oppløst kropp blir funnet bundet til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe serien med drap. Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å løse gåten og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den intense jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje er de allerede er fanget i edderkoppnettet.
Elina Backman, Når kongen dør
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne må jeg også prøve å prioritere. En av de nye seriene jeg ønsket å begynne på, før jeg skjønte at jeg må begrense meg. Men jeg har bok 1 og 2, derfor vil jeg lese de og jeg hører av andre at de skal være bra.
Fra omslaget:
Når kongen dør er en spennende, original og kul krimdebut fra finske Elina Backman. Når kongen dør er solgt til 15 land, har vunnet flere priser og er nominert til årets beste oversatte krim av Svenska Deckarakademin.
Saana har nettopp fått sparken fra jobben som journalist i sladderpressen og bestemmer seg for å dra til tanten i Hartola for å samle krefter. Men da hun får vite at en tenåringsjente ble drept i Hartola for 30 år siden, legger hun om planene og begynner å etterforske saken. Saane møter sterk motstand fra lokalbefolkningen, ingen i bygda ser ut til å ville røre opp i den gamle drapssaken. I Helsinki utreder sjefsetterforsker Jan et besyndelig drap, der kroppen til avdøde har noen besyndelige brennmerker. Snart dukker det opp et lik til med liknende arr. Det kan virke som den finske hovedstaden er rammet av en seriemorder. Da Saana og Jan møtes på en blinddate, begynner begge å fortelle om sakene de etterforsker. Kan det virkelig være en kobling mellom drapene?
Gunnar Staalesen, I mørket er alle ulver grå
Fått av en venn
Vi holder på å lese oss opp på Varg Veim her, men det går tregt.
Det kommer nemlig nye bøker inn og sparker Veum ut av køen.
Her må man være litt frekk skal man bli plukket.
Men etterhvert vil det bli.
Fra omslaget.En morder og angiver fra krigens dager, med tilnavnet Rottegiften. Identitet ukjent. En eksplosjonsartet brann på en malingfabrikk i 50-årene, med femten omkomne. Men ingen å trekke til ansvar.Den pensjonerte politimannen og motstandskjempen Hjalmar Nymark aner en sammenheng – og kanskje også forbindelseslinjer til et tidligere mord. En dag kommer han i snakk med Varg Veum på stamkafeen. Dermed er grunnlaget lagt for et innfløkt kriminaldrama, der Veum må bruke all sin skarpsindighet for å finne løsningen.
Jens Henrik Jensen, Pilegrim
Leseeksemplar fra Aschehoug
Oxen-bøkene leser vi også begge to. Begge er ajour, frem til Pilegrim.
Fra omslaget:Selv etter oppklaringen av en rekke krigsveteraners voldsomme død, fortsetter saken å kaste lange skygger over den tidligere jegersoldaten Niels Oxen og makkeren hans i PET, Margrethe Franck. Tynget av skyldfølelse har Oxen reist ut på vandring, mens Franck ryker uklar med ledelsen og blir suspendert. Da den tidligere PET-sjefen Axel Mossman ber om deres hjelp, virker det som en kjærkommen pause fra alle spekulasjonene. De tre skal bistå skattemyndighetene med et hemmelig kjøp av data fra en banklekkasje i Panama. Samtidig forsøker Franck og Oxen å hjelpe den unge politibetjenten Sally Finnsen med å komme til bunns i den gamle saken, og finne den mystiske skikkelsen som drepte broren hennes. Da de etter et møysommelig arbeid kommer på sporet av en bakmann, utfordrer de intetanende store, usynlige krefter. Hvorfor vil noen for enhver pris beskytte en morder? Hva har Panama-saken med det hele å gjøre? Og hvorfor lyver dere gamle allierte Mossman?
Etter å ha hørt forfatteren fortelle fra bøkene sine når vi var på Osterøy Krimfestival, ble jeg enda mer giret.
Her er det jeg skrev mens jeg var der:
Slow crime.
Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket
Hvorfor er vi mennesker som vi er
Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.
Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.
Hun er nå journalist
Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.
Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Vera er litt kjerringa mot strømmen.
Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.
Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.
I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet.
Bok 3 Skinn er utgitt på norsk nå i høst.
Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige
Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak.
Hun skriver nå på bok 4.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre denne gang
Skred ble siste bok ut for meg i oktober. Og Strømberg er en krimforfatter jeg fortsatt liker godt. Hun skriver om bygda og menneskene der. Om ulike menneskeskjebner og det liker jeg.
Temaet denne gang var utbygging og turisme, svært aktuelt i disse dager. Vi merker det jo godt her i Rauma også. Det er blitt et “in-sted'” og boligprisene stiger her i bygda når byfolket kommer flyttende med jobben på laptopen.
Men jeg ble ikke så sugd inn i handlingen denne gangen. Det ble litt mye om enkelte personer, som jeg ikke syntes bidro så mye til historien, kunne kanskje vært litt kortet ned. Samtidig forstår jeg at hun vil skrive om ulike menneskers historie, hvorfor vi er som vi er. Hva har preget oss og gjort oss til de vi er i dag.
Men det er min smak. Ei venninne syntes helt motsatt av meg. Hun syntes Skred var mye mer spennende enn Skygger.
Og beskrivelsene av mennesker og omgivelser er utrolig fine og innimellom. Og humoristiske. Det var ikke få ganger at jeg humret for meg selv. Stakkars Vera. Det er ikke bestandig så enkelt å være ute på sjekkern, når man ikke har trening.
Overraskende vending var det på slutten. Den så jeg ikke komme. Det var gøy.
Nå ser jeg frem til bok nummer tre, Skinn.
Jeg likte nemlig veldig godt slutten på Skred.
I
Fra omslaget:Skred ble kåret til «Årets beste svenske kriminalroman 2022», og er oppfølgeren til den kritikerroste og prisbelønte bestselgeren Skygger. Med andre bok i serien om Vera Bergström befester Sara Strömberg sin posisjon som en av Nordens fremste krimforfattere.
Sommeren regner bort i Åre, men gravemaskinene fortsetter å grave i fjellet for å bygge nye eksklusive feriehus. Når det går et alvorlig jordskred rives nye sår opp i det lille samfunnet, og mørke hemmeligheter kommer for dagen.
Vera Bergström har fått tilbake jobben som lokalreporter i Jämtlandsposten og forsøker å stille politikerne til ansvar for jordskredet. Samtidig, på en gate i Stockholm, blir et armbånd funnet, som tilhører den savnede sauebonden Jonte Andersson. Hvorfor dukker armbåndet opp i byen nå, når han forsvant på fjellet for nesten to år siden? Vera begynner å grave i saken, og etter hvert som brikkene faller på plass, skrider en skremmende sannhet fra fortiden fram, som snart vil innhente alle involverte
Det er derfor fantastisk å kunne ha så mye spennende å lese.
Det er stor variasjon og alt er nytt av året.
Noen er så ferske fra trykkeriet at det ryker nesten av de.
Og noen er ikke en gang kommet innenfor dørene her enda, men de er på vei.
Andre har fått godgjøre seg litt i stablene her, blitt litt kjent.
Det er jo sånn at det er så mange jeg ønsker å lese, men jeg når ikke over alle.
Oktober blant annet, ble det færre lest enn forventet.
Men målet er heller ikke at jeg må lese alle.
Jeg stabler for å inspirere meg til lesing, ikke for at jeg må nå et visst antall.
Og noen ganger endrer jeg mening underveis og velger noen som ikke er i stabelen.
Det er nesten bare norske forfattere.
Det er jo bare helt fantastisk.
Det er leseeksemplarer fra forlag og forfattere, men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.
Tekst over bildene er min, under er det tekst fra omslagene.
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Hurra, en julebok.
I år er det nemlig svært få nye julebøker.
Kanskje er det for kort salgstid på de. Jeg aner ikke, men jeg er heldig og får ihvertfall to og begge kan leses uavhengig av julen også.
Men det er kosebøker dette.
Kjølners bøker bruker å være småhumoriske og ikke klissete romantisk. Akkurat slik jeg liker mine underholdningsbøker.
Den er ikke kommet fra trykken enda, men er ikke så langt unna.
Fra omslaget:Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.
Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.
Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.
Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?
Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.
Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.
Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.
Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.
Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.
Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?
Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.
Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.
Ingrid Berglund, Den trettende statuen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg gleder meg også innmari til ny bok av Ingrid Berglund.
På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.
Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Jussi Adler-Olsen, Sju kvadratmeter med lås
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den siste boken om avdeling q. Det er jo trist.
Vi har gledet oss over filmene også, helt til det ble en endring, med Marcoeffekten.
Nye skuespillere skuffet oss stort.
Men både jeg og gubben har likt svært godt bøkene om Carl og Assad og Rose.
Fra omslaget:Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere – og liv. Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den? Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder – som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse. I den etterlengtede finalen for Avdeling Q er verden snudd på hodet. De gode trer fram som onde, de onde som gode, og ofrene som de sterkeste av dem alle.
H.S.Palladino, Den som bærer skyld
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte svært godt den forrige boken til Palladino, på tross av at psykologisk krim, sjelden slår an hos meg.
Jeg er derfor spent på om også denne vil falle i smak.
Fra omslaget:H.S. Palladino har skrevet en karakterdrevet psykologisk krim om skyld og skam.
Et offer eller en overgriper?
Det er dirrende varm sommer, og profilerer Bjørk Isdahl får i oppdrag å lete etter en middelaldrende kvinne, Hege, som er sporløst forsvunnet. Raskt oppdager Bjørk ubehagelige likhetstrekk med dobbeltdrapssaken som endte karrieren hennes tre år tidligere. Da fikk hun feil mann siktet for de brutale drapene på ungjentene Lyra og Henriette. Det endte fatalt da mannen tok sitt eget liv i cella, og Bjørk måtte forlate Kripos i skam.
De gamle demonene vekkes til live når det viser seg at Heges datter forsvant på mystisk vis for atten år siden. Var datteren seriemorderens første offer? Kan han ha vært aktiv i to tiår?
Sammen med sin tidligere makker i Kripos, Absalon Lund, begynner Bjørk å grave i de mørke sannhetene. Men tiden renner ut når enda en ung jente forsvinner.
Barbara Kingsolver, Demon Kopperhead Leseeksemplar fra Kagge
Jeg liker oppveksthistorier og har sett at mange skryter den opp i skyene. Jeg vil svært gjerne lese den. Derfor lå den også i stabelen i september, men andre lurte seg forbi. Kanskje skjer det samme nå og den får godgjøre seg sammen med kollegaer enda en måned?
Fra omslaget:Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women’s Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste. I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap. Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.
Jeg gleder meg ihvertfall til bok 3 i denne fantastiske trilogien.
Torhaug skriver så vakkert denne historien som er basert på opplevelsene til både sin onkel og andre familiemedlemmer.
Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen? Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket seg
Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Ser interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye.
Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.
Jeg likte bok 1. bok 2 skal visstnok være noe rå og brutal for det handler om fosterutdrivelse og drap av babyer, på tidlig 1900~tall.
Jeg tenker at uffa meg, men slik var det nok på den tiden. Så får bi se hva jeg sier når jeg har lest den.
Fra omslaget:Xiania 2. Ada er en rå fortelling om en rufsete bydel, om liv og død, drap og flukt, drikking og ligging, horer som sparkes i magen, fargerike ruffersker og eiendeler som bytter hender.
Ada Jönsson blir født på Koster rundt 1880. Det finnes ingen fødselsattest.
Hun er alene hjemme da moren føder lillebroren Leander og blør i hjel. Så spiller faren hånda hennes bort til en nordmann i et slag kort. Men på bryllupsreisen klarer Ada å rømme. Hun havner i Kristiania (Xiania), får seg jobb som vaskedame i et av Vaterlands mange gledeshus, der hun deler kjellerrom med den fattige legestudenten Nastinka. Hun lærer Ada å lese – og sammen starter de etter hvert en underjordisk, illegal virksomhet i byens mest livlige og lurvete strøk.
Xiania 2. Ada er andre bok i den populære Xiania-serien.
Eleanor Sheaer, Elven synger deg hjem
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Denne grep meg med en gang jeg så den og har store forventninger til at den også griper meg når jeg leser den.
Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver. Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna – og hun gir seg ikke før hun har klart det. Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon – og er allerede en internasjonal bestselger.
Svein Indrelid, Utvandrerne
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Historiske bøker er jo det jeg liker best så jeg synes denne ser spennende ut.
Fra omslaget:I denne boken følger vi en liten gruppe mennesker som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Store og små hørte mannskapet som sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet. Nå var de overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente? De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette. * Basert på et stort kildemateriale følger vi disse menneskene og deres etterkommere i flere generasjoner fram mot vår tid. Utvandrerne er en saga som tar deg tett på fortidens drømmer og virkelighet – og på hvordan det er å bygge livet på nytt i et ukjent land. «Tettere på de norske utvandrerne enn i noen andre bøker jeg har lest.» (Øystein Morten, historiker og forfatter)
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne
Leseeksemplar fra forfatteren
Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.
Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.
Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke. Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter… Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger. I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.
Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos er jeg rimelig sikker på vil falle i smak for jeg har likt godt hennes to første og ser at også denne før gode omtaler.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Frederik Svindland, Jævelunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Svindland var på scenen under Cappelen bokmøte i høst og jeg ble grepet av historien hans.
Fra omslaget:
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.
