Dette er leseeksemplarer men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese de.
Jeg skal skrive litt om hvorfor disse fremhevet seg enda mer enn de andre.
Det er ingen rangering av disse seks. Det greier jeg bare ikke å få til for de er utrolig god alle sammen.
Dette er romaner jeg kan anbefale alle å lese og jeg slutter aldri å anbefale de heller. Det lyser av meg når disse blir nevnt.
Leseeksemplarer
Abraham Verghese, Vannets pakt
Leseeksemplar fra Gyldendal
Vannets pakt er en av de bøkene som gir meg lærdom. Dette er av de beste leseopplevelsene for meg når jeg lærer om andre land,andre mennesker og andre tidsepoker.
Og en bok som det ikke finnes flere på dusinet av. Og den er velskrevet.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gledet meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.
Dette er en vidunderlig leseopplevelse..
Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker gode romaner.
Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.
Likevel kunne jeg tenkt meg den noen sider kortere, for den spenner veldig vidt. Noen ord her og der, for 700 sider jeg må lese sakte, er litt drøyt for meg. Dette er nemlig ikke noe “pløye raskt igjennom”-bok.
Samtidig er det ikke mye man kan unnvære heller. Interessant å lese om den medisinske utviklingen når det gjelder ulike sykdommer også men aller best likte jeg historien om hvordan de levde i den lille landsbyen i og utviklingen som foregår fra 1900-1977.
Verghese har gjort det igjen, skrevet en roman man aldri glemmer.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Litt av samme begrunnelse som Vannets pakt. Lærerik. Den er svært detaljert og jeg har ikke lest noe lignende tror jeg, der hverdagen blir så grundig beskrevet, men på en så fin måte at man aldri blir lei.
Bomullsengelen er bare helt fantastisk. Den er på nynorsk og derfor litt mer krevende å lese.
Den er detaljert og jeg har ikke ord for å beskrive hvor bra den er.
Forfatteren forteller fra Finland og Sverige fra 1900-tallet. Det er detaljert om de små ting i hverdagen, samt store politiske skiftninger i samfunnet. Hun skriver så du føler du går der sammen med hovedpersonene.
Dette er definitivt ikke noe lett feelgood, her er det gleder og sorger, hverdag og lite fest, for fattigdom og krig rår.
Det må ligge år med research bak en slik bok, men forfatteren sier at det er mye hun har endret på, så ikke alt er autentisk, hun har diktet opp det meste av hendelser. Likevel får vi et innblikk i historien få klarer å gi oss.
Liker du solide romaner, må du bare lese Bomullsengelen. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.
Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.
Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.
Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.
«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Maaza Mengiste, Skyggekongen
Leseeksemplar fra forlaget Press
Litt samme begrunnelse som de forrige. Jeg lærer og dette er svært viktig for meg. Jeg blir grepet når jeg får ny lærdom. Det beriker meg. Også en roman som er helt annerledes.
Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.
Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.
Jeg ble veldig grepet av denne romanen, der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.
Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.
Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.
Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese, selv om det handler om krig og sorg,
Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe. 530 sider.
Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.
Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg ser nå at lærdom er det som mest er gjennomgangstema når jeg velger favorittene. Det er solide gode romaner der du blir grepet, de er velskrevet, men i tillegg lærer jeg og det setter jeg stor pris på. Denne er på 900 sider, så den er på grensen til å falle en millimeter ned, for det blir mye, men den er så bra at jeg godtar det.
En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.
Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.
Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.
Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser. Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.
Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.
Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Kristin Hannah, De hjemvendte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne blir med på topp, fordi dette var den som grep meg mest når det gjelder følelser. Jeg tror jeg aldri har grått så mye mens jeg har lest en bok noen gang. Den gikk rett i hjerterota mi.
Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjennom her, de andre har vært utrolig bra. Nå hadde jeg flyttet på denne fra stabel til stabel, så nå måtte jeg få lest den. Og det gjorde jeg og jeg gråt og gråt. Denne røsket opp hele hjerterota mi. Og jeg leste den ut på en dag. Alt annet måtte vente.
Viktig tema. Posttraumatisk stress etter vonde opplevelser. Anbefales så varmt at det brenner.
De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.
Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …
I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning. Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin ..
Abi Daré, Jenta som fikk en stemme
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Nok en av de bøkene som var svært lærerik. Denne fikk en ekstra millimeter på grunn av oppbyggingen. Den begynner med et svært dårlig språk, men jo mer hovedpersonen lærer, jo bedre blir språket i boken. Det var egentlig helt genialt, men greit å vite før man begynner å lese, så man ikke legger den bort på grunn av språket.
Jeg stusset veldig over språket i boken, om det var en dialekt eller noe forfatteren ville ha fram, men når jeg kom et stykke uti og språket ble bedre, forstod jeg.
Forfatteren skriver:
Takk Adunni, for at du ville dele din verden med meg. Du kom på et tidspunkt da jeg var langt nede på skrivereisen min. Å høre de første ordene dine på et gebrokkent, desperat engelsk, først som en hvisken i ørene mine en morgen, og deretter som en vedvarende høy stemme de neste tre årene, forandret alt for meg, for deg og andre jenter som deg, fulle av håp.
Boken ble gitt henne via en stemme på engelsk. Den engelsken er veldig gebrokken i starten, mye feil bruk av ord, men etterhvert som Adunni lærer mer og mer, blir språket mye bedre.
Vi får et rystende innblikk i livet til kvinnene i Nigeria og mye lærdom om landet også.
Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse.
Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.
Å velge ut årets favoritter er en givende, men også svært vanskelig oppgave.
Det er utrolig fint å se tilbake på alle de fine leseopplevelsene, men uhyre vanskelig å klare å plukke ut de aller aller beste.
Jeg har lest ferdig 149 bøker, så det er en nedgang fra årene før.
Jeg velger de 22 som har grepet meg eller gledet meg aller mest.
Først får dere alle jeg plukket ut som de beste, men 6 av disse fikk en aldri så liten millimeter til og de får en egen kåring i morgen.
Sånn bare for moro skyld.
Krim og spenningsbøkene får også egen kåring, da jeg ikke får til å sammenligne de med vanlige romaner.
Dette er leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese dem.
Kristin Harmel, Datteren i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Harmel svikter ikke. Enda en altoppslukende bok fra Paris, andre verdenskrig. Umulig å legge fra seg før den var ferdig lest.
Det handler om de som måtte sende barna sine bort. for at de skulle være trygge.
Hvordan traumene forfølger en og det er vanskelig å leve videre.
Jeg liker å lese forfatterens merknader bakerst i boken, men gjør ikke dette før etter at boken er lest, for her røpes noe av handlingen som er svært viktig. Det gjorde ikke meg så veldig mye, men jeg tror det vil ta bort mye av spenningen for mange.
Dette er Kristin Harmel på sitt beste, synes jeg. Jeg har likt alle bøkene hun har skrevet, noen dog litt mer enn andre. Hun er i denne romanen tilbake i den lille landsbyen hun var i Boken med glemte navn, men bøkene er ikke i serie, så de kan leses frittstående
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover.
Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres.
Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus.
Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Gullungen er enda en fin roman fra Nisja. En oppvekstroman som er sår og vond, men også full av kjærlighet. En lillesøster som blir mobbet og storesøster prøver å passe på. Jeg har selv opplevd å bli revet opp med roten og flyttet på, for så å oppleve utrygghet. Heldigvis slapp jeg mobbing.
Og de som blir mobbet, prøver å skjule, for de er redd for konsekvensene.
Morsomt er det at Nisja legger historien hit til Isfjorden. Jeg lever meg så inn i det, at jeg tenker at sånn er det jo ikke oppe i dalen ned til Åndalsnes, men så våkner jeg opp og tenker at kjære deg, Mariann, det er fiksjon, ikke virkelighet.
Men når hun skriver at hun kjører gjennom bukta til Åndalsnes fra Isfjorden, så er det akkurat der i begynnelsen på bukta jeg bor. Nisja har gått på skole på Åndalsnes og har lagt handlingen hit i flere av bøkene sine. Jeg har også bodd i et hus oppe i dalen, som ristet i det trailerne kjørte forbi. Og kan derfor levende se huset for meg.
Dette er nok en roman alle vil like, uansett sjanger. Jordnært, sårt og fint, alt på en gang.
Hun har allerede fått fine omtaler med høye terningkast. Kanskje kjenner mange av oss oss litt igjen i utenforskapet Nisja snakker om. Det å bli stående utenfor gjengen. Lokket inn, for så å bli stengt ute igjen. Aktuelt tema fortsatt, dessverre.
Og det vi opplever som barn, former oss og følger oss inn i voksenlivet.
Da er det bare å glede seg til neste bok. Jeg har spådd at Nisjas forfatterskap brer seg utenfor landegrensene, så da får vi se om det skjer med denne fine romanen.
Fra omslaget:Gullungen av Gunn Marit Nisja er en rørende og realistisk oppvekstroman hentet fra en vestlandsbygd som rommer mye mer enn malerisk idyll.
“Er det virkelig her vi skal bo?” Dette er Heddas første tanke idet hun ankommer det gudsforlatte tettstedet Grodal. Faren er fortsatt på Østlandet. Hedda, femten år, har flyttet i forveien sammen med moren og lillesøsteren Diddi. Da hun ikke kommer overens med jentene i klassen, blir Hedda kjent med guttene i stedet, de tar henne med inn i en hittil ukjent og farlig verden. 25 år senere forsøker Hedda fortsatt å forsone seg med det som skjedde den sommeren …
Ildefonso Falcones, Sjelemaleren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Falcones er en forfatter jeg følger. Jeg har lest alle utenom denne. Bestandig er det mursteiner, denne er på 688 sider. Fantastiske bøker.
Dette var ikke noe lettlest roman. Den er fra Barcelona på, tidlig 1900. Kontrastene er store og konfliktene er mange mellom arbeiderbevegelsen, kirken og de rike. Stadige streiker, mye sult og arbeidsledighet, rus, kirken truer til seg makt, mens de rike betaler for de mange kunstnere som preger denne tiden.
Vi følger fattige, men kreative Dalmau Sala, som jobber som keramiker hos en av de velstående og sliter med å passe inn, han dras mellom de rike og de fattige
Åpner du linken til omtalen, finner du bilder av hus som ble satt opp på den tiden og linker om kunstnerne fra Barcelona
Dette er ikke bare en roman, men et historisk dokument med mange navn og hendelser som krever konsentrasjon når en leser. Selv om det er ikke alt som er autentisk, det er fiksjon og Falcones har også flyttet en del hendelser i tid. Likevel lærer vi mye om denne tiden. Opptøyene der 80 religiøse bygninger ble brent og mange andre streiker er med.
Men…. Noe kunne vært kuttet. Særlig i første del, kunne vi vært spart for noen av fyllekulene til hovedpersonen. 700 sider er mye. Og de første 300 sidene ble litt tunge for meg.
Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.
Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både
Stranger er også en av de jeg absolutt ville lese, for han skriver så bra.
Han er en fantastisk forfatter. Her blir konfliktene i Afghanistan belyst fra ulike vinkler og vi forstår at det er ikke alt vi får vite om noen av partene, i konfliktene som har vært.
Det er bestandig to sider av en konflikt, ja ofte flere også. Og mye hemmeligholdes.
Mye av historien er basert på virkelige menneskers historie og det er lærerikt og det er gripende.
En velskrevet og tankevekkende bok, som alle burde lest.
I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Marie Næss, Er jeg på jorden som de sier
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Denne så svært interessant ut og jeg slukte den i et jafs. Det er så direkte og gripende skrevet. Jeg føler jeg lærte enormt mye om hvordan det er å ha en alvorlig psykisk diagnose. Her er ikke noe fiksfakseri eller bortforklaringer, her fortelles det ekte og direkte om et grusomt liv med frykt og tvangstanker. Inn og ut av innleggelser på institusjoner, utallige behandlinger, proppet med medikamenter der stadig nye prøves ut, men ingenting tas bort. Selvmordsforsøk gang på gang. Jeg har ikke ord for hvor grusomt det må være å leve i en slik fryktboble.
Hun skriver også om de gode hjelperne som setter spor etter seg, men også de mange som er likegyldig eller ikke har kunnskap nok. Hun nevner blant annet en politimann som tegnet et strekmenneske og skrev noen gode ord, som grep henne slik at hun har hatt tegningen hengende på kjøleskapet sitt til oppmuntring hele tiden. Det er så viktig. Hvor lite det skal til. Hun husker alle de som strøk henne over kinnet og viste medfølelse og så henne inn i øynene med respekt, ikke nedlatenhet. Hvor viktig de er at de blir sett.
Vi må huske alltid at det er et menneske inne i diagnosen, at diagnosen ikke er mennesket, men en sykdom. Jeg ga bort boken til ambulansetjenesten her på stedet, i håp om at mange leser og at boken derfor kan bidra til at kanskje flere får en klapp på skulderen og noen gode ord, når de har sine verste dager.
Dette er en bok som bør leses av alle som dealer med mennesker som har en psykisk diagnose. Ikke forvent at du skal klare å forstå alt de går igjennom, for det er svært urealistisk for et friskt menneske, men lytt og tro på det vedkommende sier og respekter dem. Og vær veldig glad at du selv ikke har det så vondt. Dette må være en av de verste sykdommene en kan få, enten det er en selv eller en som står en nær. Å være pårørende er også svært vondt. Man føler seg jo så hjelpesløs og i tillegg blir man enormt sliten når ingenting av det man sier eller gjør nytter.
En stor takk til alle ildsjeler som gjør sitt beste for de som sliter med slike alvorlige psykiske diagnoser. Og husk at å si at man skal ta seg sammen eller vise ansvar, er bare dustete. Tror du de vil ha det sånn. Hadde det vært så enkelt ville de valgt å være friske. Og heldigvis går det bedre med henne nå og jeg ønsker henne alt godt i livet. Håper hun fortsetter å ha et liv hun føler det er godt å leve, ikke bare et helvete på jord.
18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.
Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.
Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en bok jeg så frem til. Jeg møtte Ghulam Abbas når jeg var på høstmøte hos Cappelen Damm i Trondheim, høsten 22. Jeg så en ydmyk mann som var dritnervøs for å gå på scenen. Han rørte noe i meg. Han fortalte det tok han tre år, å klare å sette ord på følelsene sine og kunne klare å fortelle historien sin. Han har sittet i fengsel, han har påført mange mennesker smerte og det vet han. Han har nå utdannet seg som sosionom og vil jobbe i barnevernet for å prøve å hjelpe barn og ungdom og kanskje forhindre at andre går samme vei som han gjorde og dermed gi litt tilbake til samfunnet. Og som jeg sa til han, så er det nettopp dette som er bra, å kunne bruke opplevelsene sine til å hjelpe andre. Han har erfart og det er en lærdom som man ikke kan lese seg til.
Dette er en tankevekkende bok. Abbas trekker frem mye viktig i boken. Hvordan fange opp de som faller utenfor, så de ikke trekkes inn i gjenger og ikke kommer seg ut. Han snakker om hvor fælt han synes det er at han har ødelagt så mye for de som står han nær, blant annet foreldrene sine og egne barn. Det er også interessant å lese om drivkraften hans, hva gjør at du havner i et slikt kriminelt miljø.
Dette er en bok jeg anbefaler varmt, hvis du er interessert i menneskeskjebner. Hva driver unge mennesker ut i rus og kriminalitet og hvordan klare å hjelpe dem.
Takk til Abbas som tør å fortelle sin historie og at han er så sterk at han klarer å snu livet sitt til å bli bedre.
Fra omslaget:Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.
Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.
En bok fra Korfu, det bruker å falle i smak her. Og det gjorde det. Man lukter og smaker Korfu i første delen. Såre og vonde historier. Men også drømmer og eventyr. Mange navn å holde styr på til man blir kjent med de, så tok litt tid for meg å komme helt inn i historien.
Mennesker å bli glad i. Vanskelig å vokse opp med foreldre som er preget av krig og sult.
Men også om vennskap, gode vennskap, også i den mer lettleste delen, når vi har kommet fremover i tid.
Noe av historien til den greske kongefamilien er det også. Dette var en fin nattbordsbok for meg. Koste meg veldig.
Nå skal jeg til Kypros i sommer, men neste gang tror jeg jeg vil til Korfu. Jeg har kun vært i Korfu by en dag, på cruise.
Handlingen i Ved vandringens ende er lagt til Korfus pittoreske landsbyer, og er en fortelling med mange lag – her finner vi innslag både av nyere gresk historie, den greske kongefamilien og gresk mytologi, men mest av alt handler boken om kraften og magien i en mors kjærlighet.
Korfu, 1946: Ti år gamle Markos vokser opp i en av Korfus mange fattige familier. Etter en ulykke er det bare han og moren igjen, og de er snart desperate av sult. Markos henvender seg nok en gang til venninnen Katerina og ber om hjelp. Men moren hans vet at det bare finnes én måte å redde det som er igjen av familien.
Katerina har vært Markos’ beste venn så lenge hun kan huske, og mange ganger har hun stukket til ham mat fra foreldrenes kjøkken. Men når kommunistene kommer til den lille landsbyen, blir Katerina og Markos tvunget til å flykte, hver til sitt. Før de tar et tårevått farvel, lover de hverandre at de en dag skal finne tilbake til den lille landsbyen og til hverandre.
Vil de noen gang finne veien tilbake – til landsbyen, til hverandre og til livet slik det en gang var?
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gledet meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.
Dette er en vidunderlig leseopplevelse.. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.
Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker gode romaner.
Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.
Likevel kunne jeg tenkt meg den noen sider kortere, for den spenner veldig vidt. Noen ord her og der, for 700 sider jeg må lese sakte, er litt drøyt for meg. Dette er nemlig ikke noe “pløye raskt igjennom”-bok.
Samtidig er det ikke mye man kan unnvære heller. Interessant å lese om den medisinske utviklingen når det gjelder ulike sykdommer også men aller best likte jeg historien om hvordan de levde i den lille landsbyen i og utviklingen som foregår fra 1900-1977.
Verghese har gjort det igjen, skrevet en roman man aldri glemmer.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Leseeksemplar fra Samlaget
Dette er en les sakte og nyt bok. Jeg har gledet meg til den hver eneste kveld for jeg leste den på senga. Bomullsengelen er bare helt fantastisk.. Den er på nynorsk og derfor litt mer krevende å lese.
Den er detaljert og jeg har ikke ord for å beskrive hvor bra den er.
Forfatteren forteller fra Finland og Sverige fra 1900-tallet. Det er detaljert om de små ting i hverdagen samt store politiske skiftninger i samfunnet. Hun skriver så du føler du går der sammen med hovedpersonene.
Dette er definitivt ikke noe lett feelgood, her er det gleder og sorger, hverdag og lite fest, for fattigdom og krig rår.
Det må ligge år med research bak en slik bok, men forfatteren sier at det er mye hun har endret på, så ikke alt er autentisk, hun har diktet opp det meste av hendelser. Likevel får vi et innblikk i historien få klarer å gi oss.
Liker du solide romaner, må du bare lese Bomullsengelen.
Fra omslaget:SUSANNA ALAKOSKI (f. 1962) debuterte i 2006 med romanen Svinalängorna, som fekk Augustprisen same året. I 2019 kom Bomullsängeln, som er første bok i ein kvartett om fire generasjonar kvinner, mødrer og døtrer, i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Andre bok i kvartetten, Londonflickan, kom på svensk i 2021 og er planlagd utgitt på norsk i 2024, med tittelen Londonjenta.
Rikt storverk om kvinneliv gjennom fire generasjonar.
Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt.
Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv.
«Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Maaza Mengiste, Skyggekongen
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.
Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.
Jeg ble veldig grepet av denne romanen, der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.
Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.
Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.
Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese selv om det handler om krig og sorg,
Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe. 530 sider.
Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.
Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen
Lånt av svigerdatteren min
Jeg leser dramatiske bøker og krim på dagtid for i det siste har jeg tatt bøkene med inn i drømmene. Da passer ikke drap og elendighet.
Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående, men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.
Jeg trodde kanskje at jeg hadde lest den for mange år siden, men var usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt.
John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.
Jeg hadde ikke lest den. Det var en rørende bok om en liten gutt som ikke forstår alt som skjer rundt dem. Faren er tysk kommandant og sønnen forstår ikke at alle i stripete pyjamaser er fanger. De har flyttet og han trives ikke på denne nye plassen og blir glad når en av guttene i stripete pyjamas vil være venn med han. Han er egentlig litt misunnelig på han, for han tror det er så mange barn der som der kunne vært mulig å leke med.
Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert
Den hvite fjæren og Hendelsenes hus, står i hylla og venter. De må jeg snart få lest. De har vært med på flere ferier men blitt med hjem igjen. Og jeg må skaffe meg Gutten på toppen av fjellet.
John Boyne skriver bare helt fantastisk. Romanen kan leses frittstående, men jeg anbefaler å lese Gutten i den stripete pyjamasen først, for da forstår man lettere historien. Jeg er ihvertfall veldig glad jeg gjorde det.
Det er humor i boken, i tillegg til alvoret. Uventede vinklinger også. Jeg sitter igjen og spør meg selv om skal tro hvordan jeg selv ville vært.
Gretel var bare 12 år under krigen og å dømme et barn, blir feil for meg. Hvordan skulle vel hun kunne gjøre noe annet enn å prøve å innrette seg etter forholdene.
Det vi vet er at de som har opplevd store traumet, prøver å unngå å snakke om de, for det smerter for mye. Og hva da når du har vært med på det selv.
Tankevekkende. Dette er ikke en bok man trenger å skygge unna hvis man ikke liker vonde bøker, for det er ikke skildringer fra krigen.
Fra omslaget:En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen Gutten i den stripete pyjamasen. 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Alt som er ødelagt er en knusende, men nydelig fortelling om en kvinne som må se sin egen fortid i øynene for å innse at det aldri er for sent å være modig.
Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men jeg elsker disse bøkene. Det føles så ekte.
Dette er heller ikke noe actionbøker, det er stille og rolig. Betraktninger om mennesker. Lucy er forfatter og sier at det er menneskene som gjør at hun er forfatter, uten dem, ville hun ikke vært det. Det å betrakte menneskene og lære om deres historie. Og det er nettopp det vi får i Strouts romaner. De samme personene går igjen i bøkene og jeg anbefaler sterkt å lese de i rekkefølge de ble gitt ut. Til og med Olive Kitteridge dukker opp, i en liten birolle.
Jeg leste først Åh William og da savnet jeg å vite Lucys historie. Så leste jeg i mai, de to første, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig og da ble jeg så glad for nå forstod jeg så mye mer. Hun fletter karakterene sammen på et vis, vi møter de igjen. De kan leses frittstående, men jeg tror at da mister man mye. Man vil ikke lære Lucy så godt å kjenne og vite hvorfor hun er som hun er. Hun hadde en svært spesiell oppvekst og familie.
Lucy ved havet var bare magisk for meg. Egentlig rart, for det er så rolig en bok og jeg er en som liker drama og action.
Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William – og deres kompliserte fortid – i et lite hus ved havet.
Les også Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig og Åh, William!
Elizabeth Strout vant mange venner blant norske lesere og litteraturanmeldere i fjor med sin Pulitzer-vinnende storsuksess OIive Kitteridge. Få forfattere skildrer vanlige folks følelsesliv og erfaringer med samme varme, dybde og kompleksitet som Strout gjør det. Jeg heter Lucy Barton er en klok og vakker utforsking av familieliv og kjærlighet, av fortidens og minnenes makt, og av fortellingen som et middel til innsikt og frihet – skrevet av en av USAs fremste nålevende forfattere.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Endelig er den ferdig lest. Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.
Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.
Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.
Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser. Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.
Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.
Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Kristin Hannah, De hjemvendte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leser alt jeg kommer over av Hannah, kun en som har falt igjennom her, de andre har vært utrolig bra. Nå har jeg flyttet på denne fra stabel til stabel, så nå måtte jeg få lest den. Og det gjorde jeg og jeg gråt og gråt. Denne røsket opp hele hjerterota mi. Og jeg leste den ut på en dag. Alt annet måtte vente.
Viktig tema. Posttraumatisk stress etter vonde opplevelser. Anbefales så varmt at det brenner.
De hjemvendte av Kristin Hannah gir et dypt og realistisk innblikk i hvordan et militært yrke påvirker en familie og et ekteskap.
Alle ekteskap har et bristepunkt. Alle familier har sine sår. All krig har en pris …
I likhet med mange ektepar har Michael og Jolene Zarkades en slitsom hverdag med barn, karriere, regninger og oppgaver … og det mens deres tolvårige ekteskap er i ferd med å gå i oppløsning. Da Jolene attpåtil blir sendt ut i militært oppdrag og etterlater forsvarsadvokaten Michael hjemme, helt uten erfaring i å ta seg av de to døtrene, går det fra vondt til verre. Som mor er det tøft for Jolene å reise fra familien, men som soldat styres hun av plikten. I brevene hun sender hjem, later hun som at alt er i orden, for å skjerme familien. Krigen kommer til å endre Jolene mer enn noen av dem kunne se for seg, og da tragedien inntreffer, må Michael kjempe sitt livs kamp for familien sin ..
Erin Litteken, Minnevokteren fra Kiev
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er av min favorittsjanger, historisk drama, det måtte bare bli bra og det ble det. Dette er debutboken til Litteken. Hun har skrevet en til og jeg gleder meg allerede.
Dette ble boken der jeg leste mens jeg gikk og leste mens jeg lagde mat. Jeg greide ikke å legge den fra meg. Den er basert på virkelige hendelser og personer, selv om personene ikke har opplevd alt Litteken skriver om. Noe av historien er inspirert av historien til forfatterens bestemor.
Holodonor er et ord jeg aldri har hørt før. Det er menneskestyrt hungersnød. Over 3 millioner ukrainere døde fordi Stalin sultet dem. De ble lokket med kommunismen, alle skulle få likt. Men de hadde ikke valgmulighet. De ble fratatt gårder og dyr og tvunget til å arbeide for staten. Store matlagre stod og råtnet mens innbyggerne ble sultet til døde.
Jeg undres på om det finnes et land der folk lever godt med kommunisme eller om det kun er en romantisk drøm. Sterke diktatorer som holder folket nede, er ofte det som rår i disse landene.
Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner. Den er gripende, så det er trist å lese, men den veksler i tid så man får jevnlig pause fra den vonde historien.
I 1929 er Katya 16 år, bor på familiens gård og er forelsket i nabogutten. Så kommer Stalins aktivister med sine krav om kollektivisering. Deretter forsvinner de første naboene. Motstanden har sin pris – de som tør å protestere blir borte. En desperat sult rammer landsbygda, kampen om å finne mat utgjør Katyas hverdag. Overlevelse virker som en drøm snarere enn mulighet. Men, selv i de mørkeste stundene finnes det kjærlighet og menneskelighet.
70 år seinere i USA, er Cassie 31, nylig blitt enke med en liten datter. Hun flytter til bestemoren for å ta vare på henne. Der oppdager hun dagboken, som er skrevet på ukrainsk. Hun får uventet hjelp av naboen, Nick. Etter hvert blir hun mer kjent med og tiltrukket av denne mannen. Sammen avdekker de historie. Den bestemorens hadde ønsket å fortelle, men som ble altfor smertefull til å formidle.
«En romantisk kjærlighetshistorie med en mørk fortid. (…) er du på leting etter en kjærlighetsroman, vil jeg absolutt anbefale deg denne.» Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad
Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.
Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.
En ny gripende roman fra Hashimi. Velskrevet, spennende og griper deg om hjerterota.
Har du ikke lest noe av Hashimi før, anbefaler jeg henne varmt. Dette er ikke noe romantisk feelgood, det er dramatisk og bygd på virkelige hendelser.
Heldigvis møter Sitara, 10 år, gode mennesker som hjelper henne ut av Afghanistan.
Det er trist at et land som er i fin utvikling som både Afghanistan og Pakistan var, før opptøyer og uro og krigshissere, kom på banen, blir satt slik tilbake.
Selv om det er en gripende historie, er den ikke så vond og brutal som mange av bøkene fra andre verdenskrig er. Ikke noen makabre og grusomme beskrivelser for de som ikke greier å lese det.
Bøkene er frittstående så det er det samme hvilken rekkefølge du leser
DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.
KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.
NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.
En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.
Ja, en slik bok som omfavner alt som har med leseglede å gjøre.
Jeg elsker Bjørnstad-bøkene. Likevel måtte den vente en stund, for den var så tykk, 672 sider.
Mens jeg leste, var det partier der jeg tenkte at huff, nå går det trått her. Jeg vurderte å legge den bort, men jeg greide bare ikke å gjøre det. Det var ingen andre jeg følte kunne erstatte den. Og når jeg er ferdig, tenker jeg at ikke et eneste ord kunne vært kuttet. Jeg skulle heller brukt enda lenger tid, konsentrert meg mer, vært mer tålmodig, for dette er en lese sakte bok.
Det handler om 1000 personer, ja slik føles det. Det går tid før jeg blir kjent med dem igjen. Det er lenge siden jeg leste bok to.
Men så skjer det som skjer i alle bøkene til Backmann, personene smyger seg inn i hjertet ditt og krever en plass. Både de gode og de onde. De onde har også sin historie å fortelle. Nesten alle ihvertfall.
Det er så mye kjærlighet i disse bøkene, kjærlighet til medmennesker. Han beskriver livet med alle sine aspekter.
Så sitter jeg der da, etter å ha kjempet meg gjennom 580 sider og gråter de siste hundre. Må har de blitt vennene mine. Jeg vil ikke skilles fra de igjen.
Ja jeg elsker disse bøkene, de små fremtidsvisjonene om hver enkelt person og skrekken når det ymtes om at noe vondt venter der fremme.
Det er som om Backmann ser inn i sjela på hver og en. Vidunderlig lesing som gjør meg svært takknemlig for at jeg har oppdaget dette vidunderlige universet som heter litteratur.
Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.
Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.
Jeg stusset veldig over språket i boken, om det var en dialekt eller noe forfatteren ville ha fram, men når jeg kom et stykke uti og språket ble bedre, forstod jeg.
Forfatteren skriver:
Takk Adunni, for at du ville dele din verden med meg. Du kom på et tidspunkt da jeg var langt nede på skrivereisen min. Å høre de første ordene dine på et gebrokkent, desperat engelsk, først som en hvisken i ørene mine en morgen, og deretter som en vedvarende høy stemme de neste tre årene, forandret alt for meg, for deg og andre jenter som deg, fulle av håp.
Boken ble gitt henne via en stemme på engelsk. Den engelsken er veldig gebrokken i starten, mye feil bruk av ord, men etterhvert som Adunni lærer mer og mer, blir språket mye bedre.
Vi får et rystende innblikk i livet til kvinnene i Nigeria og mye lærdom om landet også.
Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse.
Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid.
Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Denne har jeg begynt på forrige måned og liker den godt. Den har ligget på nattbordet mitt for i august leste jeg bøker i serie. Nå skal jeg lese den først denne måneden.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward.
Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer.
En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger.
Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Jeg begynte forrige måned, men la den bort, for akkurat da orket jeg ikke mer lesing om krig.
Den ble derfor ikke med i desemberstabelen heller, men så valgte jeg å lese den likevel.
Det er en utrolig bra bok, skrevet på en helt annerledes måte, slik han gjorde med Leksikom om lys og mørke.
Nå er det ikke et leksikon, men et museumsarkiv med, gjenstander og bilder. Han skriver om både mordere og redningsmenn og redningsmenn som ender opp som mordere.
Stranger skriver om flukten til hans kones familie, for de var jødisk og om sine egen oldefar som hadde trykkeri og var den som trykket mange av tyskernes publifikasjoner.
En lærerik og interessant roman. Det er kvalitet over det Simon Stranger gjør. Han skriver bøker du aldri glemmer.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette var en fornøyelse å lese. Jeg storkoste meg hele boken igjennom. Fornøyelig, trist og varm, alt på en gang. Og så forfriskende annerledes.
Her er det ikke forutsigbart men eventyrlig og det er oppturer og nedturer og fargerike mennesker som byr på seg selv.
Så levende beskrevet at jeg ser det for meg. Til og med bikkja er herlig.
Dette er en underholdningsroman som det er umulig å ikke like, mener jeg. Anbefales veldig varmt. En slik roman der jeg blir så glad i personene at jeg vil ikke gi slipp på dem.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Jeg begynte forrige måned, men la den bort, for akkurat da orket jeg ikke mer lesing om krig.
Den ble derfor ikke med i desemberstabelen heller, men så valgte jeg å lese den likevel.
Det er en utrolig bra bok, skrevet på en helt annerledes måte, slik han gjorde med Leksikom om lys og mørke.
Nå er det ikke et leksikon, men et museumsarkiv med, gjenstander og bilder. Han skriver om både mordere og redningsmenn og redningsmenn som ender opp som mordere.
Stranger skriver om flukten til hans kones familie, for de var jødisk og om sine egen oldefar som hadde trykkeri og var den som trykket mange av tyskernes publifikasjoner.
En lærerik og interessant roman. Det er kvalitet over det Simon Stranger gjør. Han skriver bøker du aldri glemmer.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Jeg leste også Abraham Verghese, Vannets pakt, 700 sider.
Fantastisk bok som jeg måtte lese ut før jeg begynner på stabelen, men det gikk to uker ut i måneden før den var ferdig lest.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gledet meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.
Dette er en vidunderlig leseopplevelse.. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.
Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker gode romaner.
Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.
Likevel kunne jeg tenkt meg den noen sider kortere, for den spenner veldig vidt. Noen ord her og der, for 700 sider jeg må lese sakte, er litt drøyt for meg. Dette er nemlig ikke noe “pløye raskt igjennom”-bok.
Samtidig er det ikke mye man kan unnvære heller. Interessant å lese om den medisinske utviklingen når det gjelder ulike sykdommer også men aller best likte jeg historien om hvordan de levde i den lille landsbyen i og utviklingen som foregår fra 1900-1977.
Verghese har gjort det igjen, skrevet en roman man aldri glemmer.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Dette ble en favorittserie allerede etter første bok. Gleder meg. Ferie og Ruth Galloway sammen, ja bedre kan ikke jeg ha det
Det ble ikke lest mye på ferie, men disse to ble lest og jeg koste meg stort. Jeg elsker denne serien og kan nesten ikke vente til neste bok kommer.
Ruth er så folkelig og morsom. Hun er ikke noe glansbilde, men et helt vanlig menneske.
For meg blir det nesten litt feelgood, roman og krim i blanding.
Ruth blir sjokkert og lei seg da hun får beskjed om at hennes venn og tidligere kollega Dan Golding har omkommet i en brann. Men da hun får et desperat brev fra Dan, blir Ruth mistenksom også. Brevet var nemlig sendt dagen før han døde. I brevet forteller Dan om et banebrytende arkeologisk funn han har gjort, og at han fryktet for konsekvensene.
Var Dans død knyttet til funnet? Sammen med politioverbetjent Harry Nelson er Ruth fast bestemt på å komme til bunns i saken. Men noen er villige til å gå over lik for å holde de arkeologiske funnene hemmelige, og snart kan det virke som om ingen er trygge …
Det tause vitnet er femte frittstående bok i suksesserien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson. Elly Griffiths’ krimromaner er elsket og hyllet over hele verden.
Elly Griffiths, De utstøtte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 6 i serien er enda bedre enn Det tause vitnet. Litt mer action. Om barn som forsvinner. Jeg greide ikke å gjette hvem det var som stod bak.
Det meste av det hun skriver er fiksjon, ikke virkelige historiske hendelser, men det står bak i boken hva som er oppdiktet og hva som har inspirerte henne.
Det står utenpå boken, sterkt vanedannende og det er helt sikker. Anbefaler gjerne disse bøkene. De kan leses frittstående men jeg ville begynt fra bok 1.
Under en utgravning ved Norwich Castle finner arkeolog Ruth Galloway skjelettet til mor Krok, en kvinne som ble hengt i 1867 for å ha myrdet flere barn. Politioverbetjent Harry Nelson har ikke tid til drapssaker fra 1800-tallet. Han er dypt involvert i en tragisk sak der tre barn i samme familie er funnet døde. Så skjer det en kidnapping, og det eneste politiet har å gå videre med er en lapp fra gjerningspersonen. Da et TV-team kommer for å dramatisere mor Kroks liv, blir Ruth tilfeldigvis dratt inn i Nelsons politietterforskning.
Er det en sammenheng mellom de døde barna fra Nelsons sak og barnet som er blitt kidnappet? Kan det være samme gjerningsperson som står bak? Og så forsvinner enda et barn …
Marianne Cronin, 100 år med Lenni og Margot
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ny forfatter som blir med på ferie, det er jo kjekt. Jeg har sett fine omtaler av denne og den innfridde.
Jeg har sjelden lange omtaler og omtaler i feriemodus blir ihvertfall ikke lange.
Det var en annerledes og nydelig bok, der en ung dame og en gammel dame, møtes på sykehuset og forteller hverandre om sine liv ved hjelp av malerier.
Vi møter også mange andre fine mennesker i denne romanen. En historie med fine mennesker, som smyger seg inn i hjertet ditt.
Anbefales varmt og hjertelig til alle som elsker bøker med humor, livsvisdom, medmenneskelighet og varme.
Livet er kort. Ingen vet det bedre enn 17 år gamle Lenni. Men som hun snart vil finne ut, handler det ikke bare om hva du får ut av det livet du har, men også hvem du tilbringer tiden din med.
På sykehuset der hun er innlagt med uhelbredelig kreft, blir hun med i en kunstgruppe. Her treffer hun medpasienten Margot, en frisinnet 83 år gammel kvinne. De finner umiddelbart tonen, og det går opp for dem at de to til sammen har levd i 100 år.
For å hylle disse årene bestemmer de seg for å male episoder fra livet sitt: om å bli gammel og forbli ung, om å spre glede og oppleve vennlighet, om tapt kjærlighet og om å finne den rette.
Båndet mellom dem blir stadig sterkere, og det er tydelig at livet ikke er helt ferdig med Lenni og Margot ennå.
Marie Næss, Er jeg på jorden som de sier
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Denne så svært interessant ut og jeg slukte den i et jafs. Det er så direkte og gripende skrevet. Jeg føler jeg lærte enormt mye om hvordan det er å ha en alvorlig psykisk diagnose. Her er ikke noe fiksfakseri eller bortforklaringer, her fortelles det ekte og direkte om et grusomt liv med frykt og tvangstanker. Inn og ut av innleggelser på institusjoner, utallige behandlinger, proppet med medikamenter der stadig nye prøves ut, men ingenting tas bort. Selvmordsforsøk gang på gang. Jeg har ikke ord for hvor grusomt det må være å leve i en slik fryktboble.
Hun skriver også om de gode hjelperne som setter spor etter seg, men også de mange som er likegyldig eller ikke har kunnskap nok. Hun nevner blant annet en politimann som tegnet et strekmenneske og skrev noen gode ord, som grep henne slik at hun har hatt tegningen hengende på kjøleskapet sitt til oppmuntring hele tiden. Det er så viktig. Hvor lite det skal til. Hun husker alle de som strøk henne over kinnet og viste medfølelse og så henne inn i øynene med respekt, ikke nedlatenhet. Hvor viktig de er at de blir sett.
Vi må huske alltid at det er et menneske inne i diagnosen, at diagnosen ikke er mennesket, men en sykdom. Jeg ga bort boken til ambulansetjenesten her på stedet, i håp om at mange leser og at boken derfor kan bidra til at kanskje flere får en klapp på skulderen og noen gode ord, når de har sine verste dager.
Dette er en bok som bør leses av alle som dealer med mennesker som har en psykisk diagnose. Ikke forvent at du skal klare å forstå alt de går igjennom, for det er svært urealistisk for et friskt menneske, men lytt og tro på det vedkommende sier og respekter dem. Og vær veldig glad at du selv ikke har det så vondt. Dette må være en av de verste sykdommene en kan få, enten det er en selv eller en som står en nær. Å være pårørende er også svært vondt. Man føler seg jo så hjelpesløs og i tillegg blir man enormt sliten når ingenting av det man sier eller gjør nytter.
En stor takk til alle ildsjeler som gjør sitt beste for de som sliter med slike alvorlige psykiske diagnoser. Og husk at å si at man skal ta seg sammen eller vise ansvar, er bare dustete. Tror du de vil ha det sånn. Hadde det vært så enkelt ville de valgt å være friske. Og heldigvis går det bedre med henne nå og jeg ønsker henne alt godt i livet. Håper hun fortsetter å ha et liv hun føler det er godt å leve, ikke bare et helvete på jord.
18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.
Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående, så da går det nok bra, tenkte jeg og det gjorde det så absolutt. Dette føler jeg er en litt mer psykologisk krim, men med drap som må oppklares.
Det er stadig nye vendinger her, så det blir til at man mistenker alle, slik det skal være i en god krim. Lettlest og fengende og jeg forstår godt at den får gode anmeldelser. En lettlest krim de fleste vil like, tror jeg.
Gubben leste den etter meg og han likte den han også.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysset fingrene for at Glassmannen var like bra og det var den, ihvertfall nesten.
Det er så behagelig å lese De la Motte. Ordene bare flyter avgårde. Lettlest, mye luft, så selv om det er 600 sider, så fyker de avgårde. Og det er vanskelig å legge den fra seg også, veldig vanskelig.
Jeg liker konseptet med avdelingen for de fortapte sjeler, for der har de ikke så mange regler, de gjør det de vil, ihvertfall til en viss grad. Og det er hyggelig at denne gangen kommer de nærmere hverandre, lokket av Askers wienerbrød.
Det er tydelig at alle som er plassert på denne avdelingen er smarte, men de har litt vanskelig for å stole på andre, for de er blitt degradert tidligere.
Nå gleder jeg meg veldig til neste bok og er glad jeg er ajour med Anders de la Mottes forfatterskap.Det kan se ut som om han takler alle sjangre innen krim, både historier fra det kriminelle miljøet i Stockholm til kosekrim som han skriver sammen med Måns Nilsson.
Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.
Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder? Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.
Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.
Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Jón Kalman Stefánsson, Gul ubåt
Leseeksemplar fra forlaget Press
En av mine favorittforfattere. Han er spesiell. Skriver så annerledes.
Det gjør han også i Gul ubåt, tittel inspirert av Beatles, yellow submarine.
Ja, hele romanen er inspirert av Beatles og Johnny Cash og andre kjente musikere.
En sår og fin historie om en liten gutts oppvekst, med en far som er tynget av sorg over konas død og ikke greier å være en god far for den morløse gutten, som elsket sin mor over alt i verden og ikke får hjelp til å bearbeide sorgen og savnet. Gutten stammer, får føle utenforskap og kryper inn i sin egen fantasiverden, der fortiden er med i nåtiden. Han har også selskap av de døde og snakker med de.
Mitt hjerte banker for den lille gutten som prøver å komme seg gjennom livet, ensom som han er.
Men denne ganger synes jeg Stefansson drar det litt for langt. Jeg blir litt lei av at fantasifigurer er med hele tiden. Litt ja, er fint, for vi forstår at gutten trenger “selskap” og derfor ser personer som ikke er der i virkeligheten, men det blir litt for mye for meg.
Men at mannen kan å skrive, ja det er det ingen tvil om. Han er spesiell som forfatter og planen er å lese alt han har gitt
En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.
.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.
Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Maaza Mengiste, Skyggekongen
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.
Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.
Jeg ble veldig grepet av denne romanen, der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.
Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.
Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.
Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese selv om det handler om krig og sorg,
Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe. 530 sider.
Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.
Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Mange av mine favorittforfattere i desemberlesestabelen Jeg leser alt av Richman og har likt alle. Denne har hun skrevet sammen med sin venninne.
Jeg likte også godt Som en rød tråd. Det er en solid, god roman fra borgerkrigen i USA, der forfatterne har brukt sine egne familiemedlemmer som inspirasjon og viser krigen fra ulike sider. En kvinne har jødisk bakgrunn, er fri, gift og mannen drar i krigen.. Den andre er mørkhudet, eid av en voldelig mann, men hun er forelsket i en annen og han rømmer for å kjempe for sin sak.
Vi får høre om hvor ulikt de hvite og mørkhudede soldatene blir behandlet. De to mennene har en felles interesse, nemlig musikken og slik knytter de vennskap, selv om det murres blant de andre soldatene, når de tilbringer tid sammen. Hvite og mørkhudede bor ikke sammen og har helt ulike boforhold.
Det er ikke så grusomt eller groteskt beskrevet at man trenger å kvie seg for å lese, men det er heller ingen lett feelgood.
Anbefales varmt.
Helt på toppen kom de likevel ikke, for jeg ble ikke så knyttet til hovedpersonene denne gang. Kanskje fordi det var to forfattere. Men jeg har egentlig ikke noe negativt å sette fingeren på, bare en mangel på følelse for de som er i historien. En tåre falt jeg underveis, men de kan jeg ikke røpe her.
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Daniel Silva, Cellisten
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget.
Denne blir først ut for gubben, på ferieturen. Først tog til Gardermoen, så en natt på hotell , før fly til Dubai og deretter Sydney. Da trenger vi lesestoff i sekken.
Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon. En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død. Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden. Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»
Ingrid Berglund, Det svakeste ledd
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne leser jeg nå, så jeg er klar for bok 2 på ferie.
Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig.
Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.
Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.
Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.
Jan Erik Fjell, Gjemsel
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen, tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jørgen Jæger, Trude Teige, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Jan Egeland, og flere.
Denne er ikke med på det nye bildet for gubben har stjålet den med seg på jobb. Gubben leste den ut mens vi var på tur. Jeg skal lese den nå, etter Berglund så jeg er klar for den neste når vi er på neste tur.
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.
Kristin Hannah, Sannhetens øyeblikk
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest mange av Hannah, men har også noen igjen. Jeg synes hun skriver bra og det er alltid gripende. Denne er nylig utgitt på norsk.
Denne skal jeg lese først av alle, når vi drar på langtur.
Sannhetens øyeblikk av Kristin Hannah er en gripende feelgoodroman som vil begeistre hennes mange tilhengere.
De tre søstrene Grey har alltid vært nære. Da moren døde, og faren trakk seg inn i seg selv, hadde de bare hverandre.
Winona, den eldste søsteren, lengter etter farens anerkjennelse. Hun vil heller lese en bok enn å ri på en hest, og selv om hun utdanner seg til en dyktig advokat, vet hun at hun ikke er den datteren han ønsket seg.
Aurora, den mellomste, er den som megler i alle konflikter og vil at alle skal være venner, samtidig som hun selv lever i et ulykkelig ekteskap.
Den yngste, Vivi Ann, er yndlingsdatteren som tar hånd om gården og beundres av alle. Ikke minst av Luke, som har vendt tilbake til den lille byen. Men Vivi Ann har fått øynene opp for den nyansatte gårdsgutten, Dallas.
Da Vivi Ann følger sitt hjerte og tar en skjebnesvanger avgjørelse, forandres alt. Plutselig blir søstrene satt opp mot hverandre, lojaliteten testes og hemmeligheter blir avslørt. Og en grusom hendelse truer med å rive livet deres i stykker.
Patricia Wilson, Min greske familie
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Denne nådde jeg heller ikke å lese på første ferie, så den er med på neste.
Jeg er svært glad i Wilsons bøker fra Hellas og jeg har kun igjen denne nyeste og en eldre utgivelse igjen å lese. Med mye ferie i vinter, må jeg prøve å få begge lest.
I denne hjertevarme romanen – basert på nyere gresk historie – følger vi tre generasjon av samme familie, splittet av krig og hemmeligheter.
På den greske øya Kastellorizo må unge Sofía sette sine egne drømmer til side for å hjelpe storesøsteren Maria med hennes stadig voksende familie. Andre verdenskrig truer i horisonten, og søstrene blir snart skilt for alltid …
Olivia er fortvilet etter en vond skilmisse og morens dødsfall. Hun føler seg inderlig ensom, og i håp om å finne ut mer om familien, reiser hun til Kastellorizo sammen med sin grandonkel George. Det var her hennes bestemor Sofía vokste opp, og det var her hennes mor ble født, men stort mer vet ikke Sofía om sin greske familie. Sammen med George begynner hun å grave i familiehemmelighetene, og de blir snart helt oppslukt. Men det er kanskje ikke alle sannheter som tåler dagens lys?
Gill Paul, Søstre i krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gill Paul venter og venter og jeg vil lese, men så er det å komme dit, når det er så mange som sloss for en plass i lesekøen. Denne vil bli flyttet til aprilstabel, når jeg har 2023 som tema. De jeg ikke fikk lest i fjor.
Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da?
Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.
Pam Jenoff, Kodenavn Zafir
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Enda en favoritt som jeg er nødt til å flytte til april.
Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid.
1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg.
Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Isabel Allente, Vi den kjenner mitt navn
Leseeksemplar fra Gyldendal
Og for ikke snakke om Allente. Tror jeg skulle hatt flere dager i desember. Jeg begynte på denne, men nådde bare noen sider. Det begynner å bli mye andre verdenskrig på meg, så det er snart så jeg trenger en pause. Nå legges den i aprilstabel.
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
Lars Mytting, Skråpånatta
Leseeksemplar fra Gyldendal
Mytting må også vente til april og den stabelen er også blitt høy.
Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!
Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.
En av mine favorittforfattere. Han er spesiell. Skriver så annerledes.
Det gjør han også i Gul ubåt, tittel inspirert av Beatles, yellow submarine.
Ja, hele romanen er inspirert av Beatles og Johnny Cash og andre kjente musikere.
En sår og fin historie om en liten gutts oppvekst, med en far som er tynget av sorg over konas død og ikke greier å være en god far for den morløse gutten, som elsket sin mor over alt i verden og ikke får hjelp til å bearbeide sorgen og savnet. Gutten stammer, får føle utenforskap og kryper inn i sin egen fantasiverden, der fortiden er med i nåtiden. Han har også selskap av de døde og snakker med de.
Mitt hjerte banker for den lille gutten som prøver å komme seg gjennom livet, ensom som han er.
Men denne ganger synes jeg Stefansson drar det litt for langt. Jeg blir litt lei av at fantasifigurer er med hele tiden. Litt ja, er fint, for vi forstår at gutten trenger “selskap” og derfor ser personer som ikke er der i virkeligheten, men det blir litt for mye for meg.
Men at mannen kan å skrive, ja det er det ingen tvil om. Han er spesiell som forfatter og planen er å lese alt han har gitt ut.
En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn Yellow Submarine på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke dette enklere.
.Vi møter gutten senere i livet som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.
Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring, der gutten med nysgjerrighet og innsikt plukker barnetroen fra hverandre. Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Mange av mine favorittforfattere i desemberlesestabelen Jeg leser alt av Richman og har likt alle. Denne har hun skrevet sammen med sin venninne.
Jeg likte også godt Som en rød tråd. Det er en solid, god roman fra borgerkrigen i USA, der forfatterne har brukt sine egne familiemedlemmer som inspirasjon og viser krigen fra ulike sider. En kvinne har jødisk bakgrunn, er fri, gift og mannen drar i krigen.. Den andre er mørkhudet, eid av en voldelig mann, men hun er forelsket i en annen og han rømmer for å kjempe for sin sak.
Vi får høre om hvor ulikt de hvite og mørkhudede soldatene blir behandlet. De to mennene har en felles interesse, nemlig musikken og slik knytter de vennskap, selv om det murres blant de andre soldatene, når de tilbringer tid sammen. Hvite og mørkhudede bor ikke sammen og har helt ulike boforhold.
Det er ikke så grusomt eller groteskt beskrevet at man trenger å kvie seg for å lese, men det er heller ingen lett feelgood.
Anbefales varmt.
Helt på toppen kom de likevel ikke, for jeg ble ikke så knyttet til hovedpersonene denne gang. Kanskje fordi det var to forfattere. Men jeg har egentlig ikke noe negativt å sette fingeren på, bare en mangel på følelse for de som er i historien. En tåre falt jeg underveis, men de kan jeg ikke røpe her.
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid.
New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes.
Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham.
Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Jeg elsker å lese bøker fra andre land og tidsepoker.
Etiopia 1935. Italia angriper og etiopierne forsvarer seg. Dette er en helt fantastisk lese sakte bok.
Jeg ble veldig grepet av denne romanen der vi følger ulike personer, både kvinner og menn.
Historien er fiktiv, basert på virkelige hendelser, men fiktive personer, utenom Haile Selassie, presidenten.
Kvinnene er aktive som soldater. Og mens Mengiste skrev romanen, fant hun ut at hennes egen oldemor var en av soldatene som kjempet mot italienerne.
Romanen er utrolig velskrevet. I partier er den nærmest poetisk. Mange vakre partier å lese.
Den er ikke grotesk og grusom, så den er ikke veldig vond å lese selv om det handler om krig og sorg,
Liker du å lese kvalitetsromaner fra andre land, anbefaler jeg Skyggekongen varmt. Den kommer på min favorittliste i år. Kanskje til og med blant de høyest oppe.
Jeg fant denne nettsiden der boken er fint beskrevet.
Har krigen et kvinnelig ansikt? Eller et ansikt i det hele tatt?
Skyggekongen er en storslått episk roman som kaster lys over de kvinnelige soldatene som er utelatt fra den afrikanske og europeiske historiefortellingen.
Etiopia, 1935. Ungjenta Hirut har nylig mistet begge foreldrene og strever med å finne sin plass som hushjelp hos Kidane, offiser i keiser Haile Selassies hær, og hans kone Aster. Mussolinis styrker nærmer seg, og Kidane skynder seg å mobilisere sine beste menn før italienerne invaderer. Hirut befinner seg brått i en verden av tyveri og vold, av svik og voldsomt sinne.
Idet krigen begynner for alvor, lengter Hirut, Aster og de andre kvinnene etter å gjøre noe mer enn å pleie de syke og begrave de døde. Når de dårlig utstyrte etiopierne taper slag etter slag og keiser Haile Selassie til slutt drar i eksil, kommer Hirut opp med en plan for å opprettholde kampmoralen – og inspirerer andre kvinner til å ta til våpen mot italienerne.
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Jeg begynte forrige måned, men la den bort, for akkurat da orket jeg ikke mer lesing om krig.
Den ble derfor ikke med i desemberstabelen heller, men så valgte jeg å lese den likevel.
Det er en utrolig bra bok, skrevet på en helt annerledes måte, slik han gjorde med Leksikom om lys og mørke.
Nå er det ikke et leksikon, men et museumsarkiv med, gjenstander og bilder. Han skriver om både mordere og redningsmenn og redningsmenn som ender opp som mordere.
Stranger skriver om flukten til hans kones familie, for de var jødisk og om sine egen oldefar som hadde trykkeri og var den som trykket mange av tyskernes publifikasjoner.
En lærerik og interessant roman. Det er kvalitet over det Simon Stranger gjør. Han skriver bøker du aldri glemmer.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig. Og nå skal bok 1 få være med til Gran Canaria. Bok 2 og 3 skal få reise lenger, nemlig helt til Sydney.
Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.
Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.
Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.
Jan Erik Fjell, Gjemsel
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen, tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jørgen Jæger, Trude Teige, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Jan Egeland, og flere.
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.
Anette Hemming, Kartografen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Kartografen ser spennende ut og jeg gleder meg. Har hatt den på vent lenge og nå vil jeg få lest den.
Gubben likte den godt.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Fra omslaget
I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Jens Henrik Jensen, Gladiator
Leseeksemplar fra Aschehoug
Det hadde gått meg hus forbi at det hadde kommet en ny Oxen bok, så den må både gubben og jeg lese selvfølgelig.
Ja, skal lese, men kun gubben nådde å lese den i forrige ferie.
Jensen har gitt ut en ny Oxen bok på dansk så det er best vi leser så vi er ajour til den kommer på norsk over nyttår.
.
Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner. Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.
Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte. I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.
For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.
Kristin Hannah, Sannhetens øyeblikk
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest mange av Hannah, men har også noen igjen. Jeg synes hun skriver bra og det er alltid gripende. Denne er nylig utgitt på norsk.
Sannhetens øyeblikk av Kristin Hannah er en gripende feelgoodroman som vil begeistre hennes mange tilhengere.
De tre søstrene Grey har alltid vært nære. Da moren døde, og faren trakk seg inn i seg selv, hadde de bare hverandre.
Winona, den eldste søsteren, lengter etter farens anerkjennelse. Hun vil heller lese en bok enn å ri på en hest, og selv om hun utdanner seg til en dyktig advokat, vet hun at hun ikke er den datteren han ønsket seg.
Aurora, den mellomste, er den som megler i alle konflikter og vil at alle skal være venner, samtidig som hun selv lever i et ulykkelig ekteskap.
Den yngste, Vivi Ann, er yndlingsdatteren som tar hånd om gården og beundres av alle. Ikke minst av Luke, som har vendt tilbake til den lille byen. Men Vivi Ann har fått øynene opp for den nyansatte gårdsgutten, Dallas.
Da Vivi Ann følger sitt hjerte og tar en skjebnesvanger avgjørelse, forandres alt. Plutselig blir søstrene satt opp mot hverandre, lojaliteten testes og hemmeligheter blir avslørt. Og en grusom hendelse truer med å rive livet deres i stykker.
Daniel Silva, Cellisten
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget.
Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon. En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død. Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden. Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»
Karin Fossum, Drepende drage Angrende hund
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Jeg så serien om Konrad Sejer for mange år siden, men jeg har ikke lest bøkene. Kanskje noen av de for mange mange år siden. Nå begynner jeg på denne nye serien, med hovedperson Eddie Feber.
Vi er to om det, sa hun. Uansett hvordan dette ender, så er vi to, kan du love det? At hun kommer til å dø om ikke så lenge?
De så på hverandre og smilte. Det var jo bare en lek.
Aksel er journalist i lokalavisa og er ifølge sjefen “god på tragedier”. Søsteren Ellinor har mistet jobben og søker virkelighetsflukt. Helt siden barndommen har skjebnen knyttet bror og søster tett sammen.
På en av de store gårdene skjer et gassutslipp som tar livet av flere innleide arbeidere mens de sover. Det ser ut som en ulykke.
I en enebolig nær ved ligger en 80 år gammel kvinne en dag med knust skalle ved foten av trappa. Noen har rotet rundt i boligen for å få det til å se ut som et ransoverfall.
I Drepende drage Angrende hund møter vi en ny og annerledes etterforsker: Eddie Feber. Han er en livsglad mann med åtte barn. Han er rask i vendingen, og kan kanskje virke rotete. Men han har strategier for å få den mørke sannheten ut i lyset.
John Christian Møller, Mørkt nett
Kjøpt selv
Møller var på krimfestival på Osterøy i høst. Der fortalte han om arbeidet sitt som politi. Han fortalte at det finnes mange overgrep i hjelpeoperasjoner rundt om i verden, der “hjelpen” kreves betalt i seksuelle tjenester. Dette er noe som avdekkes mer og mer. Overgrep, dophandel, underslag av penger, med mere. Det er trist og det er skammelig.
Svein Gunnar Simonsen er en annen krimforfatter som har hatt dette som tema.
Politioverbetjent Otto Bjørkås fra Kripos drar til Haiti for å lede et nyopprettet spesialteam i FN-politiet. Oppdraget går ut på å styrke lokalpolitiets kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Raskt blir det klart at ikke alle involverte i fredsoperasjonen har gode hensikter. Samtidig, ved FNs hovedkvarter i New York, igangsettes en strengt hemmelig intern etterforskning. Målet er å avdekke overgripere i fredsbevarende tjeneste. Sannheten finnes i de dystreste avkrokene av internett hvor menneskets mørkeste lyster finner sted. Og sporene, de peker mot Haiti. I et samfunn hvor nøden er stor og desperasjonen enda større, kan alt kjøpes for penger. Forfatteren har bred bakgrunn fra politietterforskning, INTOPS-tjeneste i fredsoperasjoner, og internasjonalt diplomati.
Pip Williams, Boken for glemte ord.
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Ny forfatter for meg. Ser veldig interessant ut. Jeg har et Leseeksemplar, derfor i pocketformatet. Usikker på om den er gitt ut uinnbundet.
En kritikerrost, prisvinnende og rørende historie:
Nysgjerrige lille Esme vokser opp i ordenes magiske verden. Store deler av barndommen tilbringer hun rundt faren og hans kollegaer, som samler inn ord til den som skal bli den første utgaven av Oxford English Dictionary.
Men etter hvert som hun blir eldre, oppdager Esme at viktige ord som beskriver kvinners liv og virkelighet oftest blir utelatt fra ordboken. Hun begynner derfor innsamlingen til sin egen, hemmelige bok: Boken for glemte ord. Men denne jakten på ord tvinger også Esme ut av de trygge omgivelsene ved universitetet og ut i den virkelige verden …
Inspirert av faktiske hendelser har Pip Williams skapt en original og hjertevarm historie om hvordan kvinners liv og virkelighet ble ignorert i en historie skrevet av menn. Dette er en oppløftende,
rørende og tankevekkende fortelling om kjærlighet og språkets makt til å definere verden.
Kristan Higgins, Som lyn fra klar himmel
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Feriebok, feriebok, feriebok, hurra.
Jeg gleder meg så meningsløst, solseng, nye opplevelser, avslapping og lese.
Fra omslaget:Fra den New York Times-bestselgende forfatteren Kristan Higgins kommer her en roman om å miste alt og få igjen mye mer enn man forventer.
Lillie visste at huset ville føles tomt da sønnen flyttet ut for å begynne på college, men hun hadde ikke regnet med at mannen samtidig skulle dumpe henne for en annen kvinne. Dette kom som et sjokk, men den største overraskelsen var at hun ikke følte seg knust – hun ble rasende.
Lillie har alltid elsket livet på Cape Cod, men som mor, hustru og jordmor, er hun vant til å tenke mer på andre enn seg selv. Nå er hun alene for første gang i livet, og oppdager at hun er i ferd med å bli sprø. Er det for drøyt å troppe opp i bryllupet til eksmannen kledd som en dødsengel? Helt sikkert! Burde hun slippe et stinkdyr inn i hans perfekte nye hjem? Sikkert ikke! Men det er mye bedre enn å sitte hjemme og sture.
Hun får uventet støtte av sin glamorøse søster, som hun har hatt et anspent forhold til i alle år. Legg til en gammel flamme og en fortapt tenåring, så er kaoset komplett. Det er slutt på Lillies liv slik hun kjenner det, men noen ganger kan det perfekte nye kapitlet komme som lyn fra klar himmel.
Fra omslaget:Øyas hemmelighethistorien om nazistenes okkupasjon av Kreta under andre verdenskrig – en fortelling om grusomheter, om mot og om hvor langt en mor er villig til å gå for å beskytte barna sine. Og det er fortellingen om bitre hemmeligheter som splittet en familie, og om tre kvinner som kommer sammen for å lege de sårene som har ødelagt to generasjoner.
Det hele begynte ved solnedgang 14. september 1943 …
Hele livet har Angie vært nysgjerrig på morens hemmelige fortid. Når hun nå er i gang med å planlegge bryllupet, har hun en sterk trang til å besøke den avsidesliggende landsbyen på Kreta der moren hennes vokste opp.
Angies gamle bestemor tar imot henne med åpne armer. Tiden er inne for å lette sitt hjerte og fortelle den historien som hun ellers ville ha tatt med seg i graven.
En bok for alle som likte Helenas hemmelighet av Lucinda Riley og Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon.
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ser ut til å være en aldeles perfekt feriebok. Det er vel alle som nå har forstått at mange av de heftene bøkene som selges i kiosker og dagligvare, kan være gripende, sterke historier. Det er i gamle dager det kun var overromantiske. Nå er det både krim og mer gripende bøker i tillegg.
Fra omslaget:En uforglemmelig og hjerteskjærende roman om en tapper foreldreløs jente og en sjokkerende hemmelighet fra andre verdenskrig. Inspirert av en sann historie og midt i blinken for alle som likte Barna fra toget, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Berlin, 2019: Britiske Bethan har fått seg jobb som veterinær i dyrehagen i Berlin. Med seg hjemmefra har hun en liste over tyske kvinnenavn som hun fant i sin avdøde mors smykkeskrin. Øverst på listen står det «Katharina Heinroth». Ingen kan gi henne svar på hvem disse kvinnene er, men Bethan klarer ikke å la det ligge …
Dyrehagen i Berlin, 1943: Da foreldrene til ti år gamle Adelaide og hennes nyfødte søster blir drept i et bombeangrep, oppsøker en knust Adelaide morens beste venninne, Katharina Heinroth. Den snille dyrepasseren tar de to jentene under sine vinger. Bombingen fortsetter, og Adelaide prøver etter beste evne å stenge ute alt det fryktelige ved å ta seg av lillesøsteren og leke med de søte apeungene. Men da Katharina organiserer en farlig operasjon for å hjelpe barn og dyr ut av den sønderbombede byen, går noe galt. Og Adelaide må love adoptivmoren sin å holde på en sjokkerende hemmelighet – en hemmelighet som vil forandre Adelaides liv for alltid.
Dette er bok 1 av 2. Bok 2 heter Herfra til evigheten.
Bøkene er filmatisert og går som serie på tv.
Fra omslaget:TV-serie på Netflix!
Sommeren 1974 har Kate forsonet seg med at hun er nederst på den sosiale rangstigen på skolen. Helt til en ny jente flytter inn i nabohuset. Tully er pen, skoleflink og målbevisst – og blir øyeblikkelig populær og omsvermet. På overflaten er de som natt og dag, likevel tar det ikke lang tid før de blir venner. De blir TullyogKate. Uadskillelige.
Det Kate ikke vet, er at Tully bærer på en vond hemmelighet som hun gjør alt for å skjule. Innerst inne ønsker hun seg venninnens liv, hennes hus og familie. Et hjem fylt av varme, godhet og kjærlighet – alt det Tully mangler.
Vennskapet overlever tre turbulente tiår. Men idet kvinnene tror de har vært igjennom det meste, skjer det noe som river forholdet deres i stykker …
Gill Thompson, Søstrene fra Jersey
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg vet at jeg har plukket ut altfor mange bøker men jeg er så rar at bøkene er en del av ferielykken min.
Fra omslaget:
1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey.
Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.
1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.
Jeg leste bok en, Rosalinds løgner i sommerferien i fjor og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker.
Men siden jeg har lest den første, prøver jeg meg på nummer to, for den tredje venter i hylla. Og jeg vet at dette er bøker mange vil like. Lette underholdningsbøker, når man vil slappe av og bare kose seg.
Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.
Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?
Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).
Thomas Bagger, Mannen i tre deler
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne begynte jeg på i høst, men syntes den ble for rå. Nå pakker jeg den med, for gubben vil helt klart lese den. Veldig gode omtaler.
Fra omslaget:Ny, spennende serie om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt. På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset. Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet. Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse. To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende
Elanor Vinje blir funnet død i sitt eget hjem. Psykolog Iselin Norman, som hadde Elanor som pasient, kan ikke forsone seg med politiets konklusjon om at det er selvmord. Én ting står nemlig klart for psykologen, og det er at Elanor bar på en dyster hemmelighet.
Snart viser det seg at bånd fra fortiden knytter de to kvinnene sammen. Det driver Iselin til å ville løse opp i de mange trådene, og snart blir hun dratt inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv. Og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.
Jan Erik Fjell, Gråsonen
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Bok nummer 7 i serien om Anton Brekke
Harald Uteng er pensjonert Kripos-etterforsker, og en legende i norsk politi. Helt uventet kontakter han en journalist for å lage podkast om drapet på 17 år gamle Malin Rekve i Aremark i 1991, men Uteng blir funnet druknet like før podkasten skal slippes. Anton Brekke, som var ung politiaspirant i den lille bygda da Malin ble drept, har ikke mistanke om noe kriminelt før han får høre det upubliserte opptaket. Etter hvert begynner Anton motvillig å lure på om feil person ble dømt den gangen, og at en morder igjen har satt seg i bevegelse. I Aremarks dagligvarehandel jobber nå unge Emily. Hun får en gryende følelse av at noen holder øye med henne, og at hun er i fare.
Sara Blædel, Den tause enken
Fått av en venn
Jeg har lest flere av Blædel men så falt jeg av for jeg greier ikke følge med alle. De jeg har lest har jeg likt godt.
Fra omslaget:Når en krovertinne i den lille danske byen Tåsinge blir funnet drept, settes etterforsker Louise Ricks viktigste vennskap på spill.
Etter en lang ferie blir Louise Rick, leder av politiets reiseenhet, dratt inn i en vanskelig drapssak. Lenge står politiet på bar bakke – helt til de undersøker kroens første etasje, der den drepte bodde. Da etterforskningen tar en uventet retning, blir Louise mot sin vilje nødt til å kontakte ekskjæresten Eik Nordstrøm fra Etterforskningsavdelingen i København.
Og hvorfor vil ikke journalistvenninnen Camilla Lind hjelpe henne, slik hun alltid har gjort? Først da Camilla oppdager at en ung mann døde i samme by et halvt år tidligere, begynner hun å grave. Plutselig er begge engasjert i saken, men fra hver sin kant …
Bli med inn i en historie om sårbare vennskap, lojalitet og et usannsynlig mord.
Don Winslow, En by i brann
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Dette er mer bok for gubben enn meg, men vi får se.
Fra omslaget:En by i brann er del én i Don Winslows trilogi om de irske og italienske krimkartellene i USA på 80- og 90-tallet.
Danny Ryan ser kvinnen komme opp av vannet, som et syn fra en av drømmene hans om havet. Bortsett fra at hun er virkelig, og at hun kommer til å lage problemer. Så vakre kvinner gjør som regel det.
Danny er 29 år gammel og jobber hardt som havnearbeider i Providence, Rhode Island. Han er en kjærlig ektemann, en lojal venn – og innimellom en hjelpende hånd for det irske krimkartellet som har kontroll på det meste av byen.
Men da en moderne Helena av Troja utløser en krig mellom rivaliserende fraksjoner, blir Danny trukket inn i noe han ikke kommer seg ut av. Nå er det hans ansvar å redde familien, vennene sine og det eneste stedet han noen gang har kalt hjem.
Don Winslow utforsker klassiske temaer som lojalitet, forræderi, ære og korrupsjon på begge sider av loven.
Denne så svært interessant ut og jeg slukte den i et jafs. Det er så direkte og gripende skrevet. Jeg føler jeg lærte enormt mye om hvordan det er å ha en alvorlig psykisk diagnose. Her er ikke noe fiksfakseri eller bortforklaringer, her fortelles det ekte og direkte om et grusomt liv med frykt og tvangstanker. Inn og ut av innleggelser på institusjoner, utallige behandlinger, proppet med medikamenter der stadig nye prøves ut, men ingenting tas bort. Selvmordsforsøk gang på gang. Jeg har ikke ord for hvor grusomt det må være å leve i en slik fryktboble.
Hun skriver også om de gode hjelperne som setter spor etter seg, men også de mange som er likegyldig eller ikke har kunnskap nok. Hun nevner blant annet en politimann som tegnet et strekmenneske og skrev noen gode ord, som grep henne slik at hun har hatt tegningen hengende på kjøleskapet sitt til oppmuntring hele tiden. Det er så viktig. Hvor lite det skal til. Hun husker alle de som strøk henne over kinnet og viste medfølelse og så henne inn i øynene med respekt, ikke nedlatenhet. Hvor viktig de er at de blir sett.
Vi må huske alltid at det er et menneske inne i diagnosen, at diagnosen ikke er mennesket, men en sykdom. Jeg ga bort boken til ambulansetjenesten her på stedet, i håp om at mange leser og at boken derfor kan bidra til at kanskje flere får en klapp på skulderen og noen gode ord, når de har sine verste dager.
Dette er en bok som bør leses av alle som dealer med mennesker som har en psykisk diagnose. Ikke forvent at du skal klare å forstå alt de går igjennom, for det er svært urealistisk for et friskt menneske, men lytt og tro på det vedkommende sier og respekter dem. Og vær veldig glad at du selv ikke har det så vondt. Dette må være en av de verste sykdommene en kan få, enten det er en selv eller en som står en nær. Å være pårørende er også svært vondt. Man føler seg jo så hjelpesløs og i tillegg blir man enormt sliten når ingenting av det man sier eller gjør nytter.
En stor takk til alle ildsjeler som gjør sitt beste for de som sliter med slike alvorlige psykiske diagnoser. Og husk at å si at man skal ta seg sammen eller vise ansvar, er bare dustete. Tror du de vil ha det sånn. Hadde det vært så enkelt ville de valgt å være friske. Og heldigvis går det bedre med henne nå og jeg ønsker henne alt godt i livet. Håper hun fortsetter å ha et liv hun føler det er godt å leve, ikke bare et helvete på jord.
18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.
Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube – alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk – ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående, så da går det nok bra, tenkte jeg og det gjorde det så absolutt. Dette føler jeg er en litt mer psykologisk krim, men med drap som må oppklares.
Det er stadig nye vendinger her, så det blir til at man mistenker alle, slik det skal være i en god krim. Lettlest og fengende og jeg forstår godt at den får gode anmeldelser. En lettlest krim de fleste vil like, tror jeg.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
