Dette var en koselig leseopplevelse. Lett, men varm og for meg en passe liten dose romantikk. Vi følger menneskene i en blokk og heisførerne i blokken. De har en gammel, manuell heis som krever en mann til å styre den. Nydelig skrevet og jeg ville nesten ikke forlate de. Skikkelig kosebok for meg. Jeg håper den blir filmet for da skal jeg krølle meg sammen i godstolen og se film. Gleder meg til neste bok av samme forfatter, Ps fra Paris.
Kan en kvinne som henne falle for en mann som ham? Velkommen til Fifth Avenue nr. 12, en New York-bygård med en blandet samling beboere og en av byens siste håndstyrte heiser. En dag begynner Sanji som heisoperatør i bygningen, for å hjelpe sin gamle og syke onkel. Det ingen vet, er at denkjekke, unge mannen i uniform egentlig er en fremgangsrik forretningsmann. I øverste etasje bor Chloe, en ung skuespillerinne som jobber med å lese inn lydbøker. Når Sanji og Chloes veier krysses, setter det i gang en rekke hendelser ingen kan stoppe, og livet på Fifth Avenue blir aldri det samme igjen. Marc Levy har solgt over 40 millioner bøker
Nå skal jeg lese:
Merete Junker, Vannmannen
Denne har jeg kjøpt selv.
Junker har egentlig satt sitt preg på sommeren her i familien, for både jeg og gubben har lest hennes tidligere bøker, for å være klar til hennes nyeste, som kom ut nå i august, Lillemann, Ildebrann.
De kan leses frittstående også, men greit å lese de kronologisk siden noen av de har samme hovedpersonene, som de tre første.
Kattis lever på livets skyggeside i Porsgrunn, dagene går med til å skaffe piller og alkohol og finne bortgjemte steder der hun kan varme seg og sove ut rusen. En natt blir hun vitne til at en handlevogn dumpes i sjøen rett ved skjulestedet hennes, og i handlevogna ligger det noe som viser seg å være et lik. Men det er ikke bare Kattis som ser det, det er flere øyne som følger med i den gamle industribyen.
Samtidig kommer journalisten Sigmund Boye over noen urovekkende bilder av sin egen mor. For å finne ut hvilke hemmeligheter hun skjuler, bestemmer han seg for å skygge henne gjennom Berlin, der hun studerte som ung kvinne. Før Sigmund vet ordet av det, har han begått lovbrudd som kan sette forholdet til samboeren,Eline Torp, på spill. Eline, på sin side, forsøker å løse drapsgåten – men det viktigste vitnet, rusmisbrukeren Kattis, er sporløst
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
Da er jeg klar for å bli skikkelig kjent med Olivia. Jeg hilste på henne i 2018,I de beste sirkler, men nå er det på tide å lese meg litt opp på denne humørsprederen, for Kjølner kom nettopp ut med en ny bok om Olivia, nemlig Sort gryte. Hun kommer også med en julebok men det er visstnok med en annen hovedperson. Hun heter Petra.
Jeg og Olivia har tilbragt deler av helgen sammen og vi har trivdes i hverandres selskap. Olivia er ganske så fornøyelig, så jeg har storkost meg og det tror jeg sannelig hun har også.
Dette er underholdende humorkrim. Det høres kanskje litt fælt ut å blande humor og krim, men det blir jo gjort på TV med småhumoristiske detektiver så da er det også ypperlig i bøker. Lett og morsomt og passe spennende.
Liker du et mysterie å etterforske og en humoristisk hovedperson, helt fri for alt som er makabert, ja da må du lese bøkene om Olivia Henriksen. Anbefales varmt.
Sitat :
Bopliktsaken hadde opptatt lokalmiljøet hele det siste året. Den hadde gjort gode rødvinsnaboer klare til å overfalle hverandre en mørk og stormfull natt, og de gamle damer villige til å skjelle hverandre ut med ord de tidligere bare hadde lest i suspekte blader.
De er litt annerledes beskrivelser av omgivelser i Kjølners bøker:
Sitat:
Da solen traff det blanke, svarte håret hans, glitret det som i et bilkarosseri på vei ut fra lakkeringsverkstedet.
Jeg tror at hvis det blir for dystert lesestoff utover måneden, må jeg putte inn en Kjølnerbok til for å løfte humøret.
En krim med særegen varme og humor, lekende lett språk og troverdig spenning. Olivia går ofte tur med hunden sin på den idylliske øya Ankerholmen utenfor Tønsberg. En dag snubler hun over noe som skal riste liv i den fastlåste tilværelsen hennes – på godt og vondt. For hovedstadsadvokaten Fridtjof Prebensen dingler livløs fra et rep på verandaen til Nilsens hytte, og politiet kobles raskt inn i saken. Men Olivia klarer ikke la være å etterforske litt på egen hånd. For bopliktkonflikten har tydeligvis nådd nye høyder på den vanligvis fredfulle øya, og ingen forblir urørt av det som skjer
Nå skal jeg lese:
Marc Levy, En som deg
Leseeksemplar fra Panta forlag
Heller ikke her aner jeg hva jeg går til, så vi krysser fingrene for at det faller i smak.
Kan en kvinne som henne falle for en mann som ham? Velkommen til Fifth Avenue nr. 12, en New York-bygård med en blandet samling beboere og en av byens siste håndstyrte heiser. En dag begynner Sanji som heisoperatør i bygningen, for å hjelpe sin gamle og syke onkel. Det ingen vet, er at denkjekke, unge mannen i uniform egentlig er en fremgangsrik forretningsmann. I øverste etasje bor Chloe, en ung skuespillerinne som jobber med å lese inn lydbøker. Når Sanji og Chloes veier krysses, setter det i gang en rekke hendelser ingen kan stoppe, og livet på Fifth Avenue blir aldri det samme igjen. Marc Levy har solgt over 40 millioner bøker
Ofte kommer det da opp episoder fra livet deres i hodet mitt, hvis det er noe viktig.
En spesiell hendelse som har preget dem senere.
Jeg ser ikke så mye bilder, innimellom når jeg renser hus og det er gamle situasjoner, men oftest dukker bare ordene opp i hodet mitt, som om jeg tenkte de.
foreksempel, barn, 7~8 år, skuffelse, sorg og jeg spør da om noe skjedde akkurat i den tiden.
Da kan jeg også få følelser, som at jeg blir avvist, føler meg usynlig, bare jeg er flink pike, osv
Skal vi se, hva mer har uken bydd på?
Fjernhealing av en katt, får se hvordan det går.
Dyr er fine å heale for de har ingen placebo, ikke barna heller.
Tegning av symbolbilder er på gang, der har det gått litt smått, da kroppen har vært litt for oppgiret.
Og ja så er det øving på endring av energier fra situasjoner.
Der fikk jeg en kjempegod tilbakemelding denne uken.
Man kan ikke jobbe med energier til mennesker som ikke har bedt om det, men man kan jobbe med energiene i situasjoner som har oppstått.
Prøv en gang å sende gode tanker hvis du gruer deg til et møte.
Det er ganske så spennende for ofte er møtedynamikken blitt helt annerledes.
Alt er energi, alle kan lære seg å arbeide med den og det er veldig spennende.
Noen vil ikke lese bøker om mennesker som har det vondt.
De takler det ikke.
Noen kan lese grusomme krimbøker, men ikke hvis det handler om dyr.
Akkurat det har jeg vansker med å forstå, men sånn er det for enkelte.
Andre klarer ikke lese bøker med vonde historier om barn.
Ok, da snakker vi bøker.
De kan man velge eller velge bort.
Men hva med dine medmennesker.
Det hender nemlig også veldig ofte at de blir valgt bort.
Mange som opplever traumatiske ting, som nære dødsfall eller alvorlig sykdom, blir valgt bort.
En venn av meg som mistet sin sønn, sa at hun så bekjente hun møtte på butikken, bevisst snudde ryggen til og forsvant.
Noen opplever at venner slutter å komme på besøk etter at de er blitt alvorlig syk
Andre sier at når de møter sine venner, oppfører de seg helt annerledes.
Det er ikke lett å være et medmenneske bestandig.
Vi vet ikke hva vi skal si eller ikke si.
Vi er redd for å såre ved at vi sier ting som ikke passer seg.
Vi føler oss hjelpesløse.
Hjelpesløshet kan være vanskelig å takle.
Derfor rømmer vi unna.
Det gjør vondt inni oss og da prøver vi å unngå det.
Men det er da det er aller viktigst å være et medmenneske.
Det er nemlig da det er mest behov for at vi er det.
Når noen sier at de ikke liker å lese vonde historier, sier jeg at de det handler om, fortjener å få den respekten at vi setter oss inn i hvordan de har det.
For å få forståelse må vi tåle å lese om ting som har skjedd.
Slik er det ekstra viktig når noen er i en krise i livet.
De fortjener å bli sett og hørt.
Det må vi rett og slett tåle å stå i.
Vi skal heller være ekstra takknemlig for at vi ikke er der selv.
Ikke alle ønsker besøk, da respekterer man det, men man kan si fra at man er der.
Jeg undres på om vi er blitt redde for det som er vondt å kjenne på.
At vi vil lulle oss inn i en verden der alt er fryd og lykke.
Helst ta på oss en fasade der alt er bare fint.
Men det er ikke bare fint og det kan være at noen har behov for ditt nærvær.
Et vennlig ord, et smil, et kan jeg gjøre noe for deg, hvordan har du det.
Tenk at personen du kjenner, er der inni i en vond kropp.
Du kan være likedan som du bruker å være.
Men ikke røm unna ansvaret ditt.
En venn er en venn, uansett hva vedkommende går igjennom, så svikt ikke.
Simensen er debutant og det er nesten så jeg tror hun lyver. Dette er mesterlig skrevet. I starten er du litt forundret og hmm der og hmm der og hva skjer egentlig og så skrur hun mer og mer til, på alle kanter. Til slutt snører hun nettet så hardt sammen, at du glemmer å puste.
Helledussan går det an? Ja nå skjønner jeg alle de som har sagt at denne må jeg lese. Ja denne må leses hvis du er glad i krim. Det er ikke makabre utbroderinger, bare ulidelig spennende og gjetter du hvordan alt henger sammen, ja da er du god.
Da er det bare å lene seg tilbake og vente på neste. En ny norsk krimforfatter som vil nå langt utenfor Norges grenser.
Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.
Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
Nå skal jeg lese:
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Leseeksemplar sendt som gave fra forfatteren
Da er jeg klar for å bli skikkelig kjent med Olivia. Jeg hilste på henne i 2018,I de beste sirkler, men nå er det på tide å lese meg litt opp på denne humørsprederen, for Kjølner kom nettopp ut med en ny bok om Olivia, nemlig Sort gryte. Hun kommer også med en julebok men det er visstnok med en annen hovedperson.
En krim med særegen varme og humor, lekende lett språk og troverdig spenning. Olivia går ofte tur med hunden sin på den idylliske øya Ankerholmen utenfor Tønsberg. En dag snubler hun over noe som skal riste liv i den fastlåste tilværelsen hennes – på godt og vondt. For hovedstadsadvokaten Fridtjof Prebensen dingler livløs fra et rep på verandaen til Nilsens hytte, og politiet kobles raskt inn i saken. Men Olivia klarer ikke la være å etterforske litt på egen hånd. For bopliktkonflikten har tydeligvis nådd nye høyder på den vanligvis fredfulle øya, og ingen forblir urørt av det som skjer
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
Uten de store høye ord, men med en ro og selvfølgelighet som mange misunner deg
Ja det vil si, de som ser det
For du utfører dine oppgaver så de nesten blir usynlige
Det er som om de rundt deg tror at alt ordner seg av seg selv
Av og til kan dette irritere deg at du blir tatt som en selvfølge, men for det meste smiler du bare for deg selv og tenker at de skulle bare visst hvor mange timers planlegging som ligger bak
Det er nesten så du legger opp til at ingen skal se det, uten at du er det bevisst
Som om det er blitt en indre konkurranse om hvor mye du kan gjøre uten at noen legger merke til det
Men er det egentlig sånn du vil ha det
Det er som om det er et mønster i deg helt fra du var barn
Du jobbet på samme måte da også
De ser meg ikke likevel, så det er ikke vits i å si noe
Det er nesten som en sorg som ligger i ryggsekken din
Det er som om du blir forundret de ganger noen legger merke til det fu gjør
Ja nå er det noen som ser deg, vi skal ikke være helt urimelig her
Du har også innimellom en utblåsning så de må legge merke til deg
Men så sniker du deg tilbake i rekkene igjen
Nå mener ikke vi at alle må stå på barrikadene og rope høyt
Det vi vil frem til er at du må se din egen verdi
Du må se det vakre du har inni deg
Du må se at det som en gang skjedde langt tilbake i tid, nå kan pakkes vekk
Når du en gang er høyt på et fjell, se for deg at det blir kastet ut i luften og blir usynlig og borte fra bevisstheten
Du har behov for å se deg selv og alt du kan og er
Du er så smart, du organiserer og står på og etterpå skryter du av alle andre
Ja det er fint å rose andre og du viser alle at du setter pris på dem, men husk å innlemme deg selv i det også
Du har drømmer du har måtte fortrenge
Kanskje skulle ikke alle bli virkelighet, men ikke slutt å drømme
Et menneske lærer hele livet ut så ikke nekt deg å lære
Du elsker jo å lære og utvikle deg
Det var en tid da andre ting var viktigere, men nå har du tid
Ikke la alle andre få tiden din, gjør noe som gleder deg, kun fordi det gir deg glede, ikke bare for alle andre
Du er et svært vakkert menneske, utenpå og inni
Du sender ut en indre ro og godhet som gjør at andre føler seg vel sammen med deg.
Det er som om de vil krype inntil deg og få trøst, når de har behov for støtte
Husk at de må ta ansvar for seg selv
Du kan være der, lytte og forstå, men du kan ikke ta ansvaret for deres liv
Kanskje skal de lære ved å feile og gjøre det motsatte av det du foreslår
For du ser ofte løsninger og får ideer, der andre møter veggen i frustrasjon
Vi ber deg ikke å endre personlighet for du er den du skal være
Det vi vêr deg om er bare å senke skuldrene og se deg selv
Se din verdi
Du er ikke usynlig hvis du ikke selv tillater deg å være det
Det var våre ord til deg
Du er så vakkert et menneske
Du vil alle så vel
Du liker ikke utrettferdighet
Du står opp for de du ser trenger hjelp
Likevel ser du ikke selv hvor god du er og hvor viktig du er For slle rundt deg
Kanskje vil det gjøre godt for deg å lære noe nytt, noe du aldri har vært borti før
Dette for å utfordre mønstrene i hjernen litt
De liker nemlig å få litt nye tanker og lærdom inn
Lær deg noe du gjør kun for å glede deg, noe som er ditt
Du kan også med fordel legge bort noen bekymringer og bytte de ut med fokus på gode løsninger
Da vil du sove bedre om natten
Takk for at du er den du er og sprer så mye godt rundt deg, du vakre menneske på jorden
Jeg har ikke lest noe av Oates før. Jeg har en til i hylla, Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte, men har ikke lest den enda. I utgangspunktet var jeg gruelig skeptisk. Foreslått til Nobels litteraturpris flere ganger, er vel noe rart noe.
Jeg sier Wow, for en bok. Wow,wow,wow, les,les,les. Helt fantastisk skrevet.
Side 43 ble jeg for alvor opprørt, side 56 var jeg forbannet så det holdt.
Og resten av boka ble ikke lagt fra seg før jeg lukket øynene 00.22.
Det var ikke aktuelt å legge den fra seg. Og slutten, ja wow. Der fikk du den.
Dette må bare bli noe av det beste jeg har lest i år og enda en forfatter jeg må lese mer av.
Nå gleder det meg at jeg har en til på lur.
Sitat:
Siden det var umulig at de kunne gjort det, noe så forferdelig, ble det til at De har ikke gjort dette forferdelige. Fordi Det kan ikke være mulig ble det sagt Det er ikke mulig. Var ikke mulig.
Fordi De ville ikke lyve for oss ble det sagt. De løy ikke for oss. Sønnene våre.
Sitat:
Overfor de voksne var jeg forsiktig med ikke å fornærme. Jeg var høflig, “moden”. Jeg ga et usvikelig inntrykk av å være samarbeidsvillig. Jeg hadde fanget opp fra Mr. Sandman det faktum – (Jeg tvilte ikke på at det var et faktum) – at mennesker i maktposisjoner vil ha deg til å være enig med dem, uansett hva de sier, og det er alt de vil ha – enighet, ettergivenhet. De voksne i verden kontrollerte så mye av livet mitt at jeg kunne ikke gjør de til fiender.
Sitat:
I redselstransen har du ikke pustet på en stund. En av de beroligende fantasiene du har hatt etter at du havnet i eksil, har vært at du er en myk, beinløs skapning, beskyttet inni et skjell, og det er (kanskje) et vakkert rillete skjell som ligger kamuflert i tangomgivelsene, slik at det ikke er synlig for rovdyr, og skapningen kan heller ikke høre noe av verden utenfor, der den konsentrerer seg om sine egne hjerteslag og sitt eget strømmende blod…. For denne fantasien trenger du bare å lukke øynene på skolen, i klasserommet. Og når du er alene.
Men det er ikke mulig å flykte, du er ikke alene nå.
Fanget på rommet ditt (i andre etasje). I huset sammen med mennesker som så gjerne vil overvinne deg, besudle deg, og hvis du blir besudlet, må du drepes, for han kan ikke risikere at du sladrer på ham;det er livsfarlig for offeret å sladre.
Sitat:
Det er dette som er den store svakheten – å ville bli likt, elsket. Du gir opp all stolthet når du vil bli likt, elsket
Forfatteren har undervist i skrivekunst i 36 år og underviser fortsatt og dette er stor skrivekunst.
Jeg vil også nevne oversetter Hilde Lyng, som har gjort en fantastisk jobb med å oversette dette mesterverket.
Hva veier tyngst: Å være lojal mot familien eller å gjøre det som er moralsk riktig? I Mitt liv som rotte følger vi Violet Rue Kerrigan, en ung kvinne som ser tilbake på et liv i eksil fra familien. Da hun i en alder av tolv oppdager at brødrene har begått en alvorlig forbrytelse, dras hun mellom sin rettferdighetssans og lojaliteten mot familien. Avgjørelsen hun tar, forandrer livet hennes for alltid. Gjennom en serie hendelser betrakter Violet omstendighetene som gjør at hun går fra å være det høyt elskede yngste barnet i ungeflokken på sju, til å bli tysteren og «rotta» som angir sine egne brødre og sørger for at de blir arrestert og dømt. Oates’ nye roman tar for seg temaer som rasisme, kvinne hat, familie, lojalitet, seksualitet og identitet. Violets fortvilte kamp for å bryte familieforbannelsen og finne sin egen identitet på utsiden av familien, skildres med melankoli og kraft
Nå leser jeg:
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Simensen er debutant og etter det jeg kan se fra de første omtalene, blir det suksess. I tillegg til de omtalene jeg har sett i bokgruppene, har jeg også fått melding fra andre bokvenner at denne må leses.
Det står psykologisk krim og de har jeg litt vansker med, så derfor er jeg spent.
Tro meg når jeg lyver er en psykologisk krimroman som spenner et vidt lerret fra øst i landet til ytterst i vest.
Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligereklassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt
tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?
September:
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
La oss få lulle oss inn i en verden der vi later som om alt er ok
La oss kneble de som forstyrrer oss
Ja for det er jo de som gjør noe galt
Slik høres det ihvertfall ut
De tør å stikke hodet frem
På skolen, på arbeidsplassen, som nabo eller bivåner
De varsler oss at hør her, noe er galt her
Huff, hadde de enda bare tidd stille
La oss bli kvitt dem
Mobb de ut fra arbeidsplassen, la de flytte skole
Heng de ut i sosiale media
La oss dolke de i ryggen så det svir
Idiotene, sladrehankene, rottene, de som sladrer
Ja er det ikke slik det er
De får gjennomgå de som har mot nok til å si fra
Mange får livene sine ødelagt
De blir straffet
Enda det er ikke de som har gjort noe galt
De bare gjør oss oppmerksom på hva som skjer rundt oss
Alt det vi andre tier om
Hvordan skal vi lære barna våre om urett hvis vi lærer de å tie
Skal vi ikke lære dem om hvilken verden vi ønsker oss
Nærhet og åpenhet og respekt
Ved alle typer overgrep, er taushet overgriperens sterkeste våpen
Sier du fra, så går det deg ille
Og vi roper fra sidelinjen
Er det så farlig, slik har det bestandig vært, det må du finne deg i, det er bare sånn
Tie med deg, vær stille, bare la det fortsette å skje
Sladrer du så får du bank, sladrehank, ryktespreder, rotte som du er
Ja for det er vel sånn vi vil ha det
Skubb det ekle, det vonde, det vi ikke vil vite om, godt under teppet, så det holder seg der
Nei, jeg sier:
Hurra for varslerne
Hurra for de som tør, de som har mot nok
La oss omfavne dem
Det er ikke de som har gjort noe galt
De har bare gjort oss oppmerksom på det
Jeg sier takk for at dere er der
I dag
Tekst inspirert av
Joyce Carol Oates, Mitt liv som rotte og diverse andre hendelser
Sitat:
Overfor de voksne var jeg forsiktig med ikke å fornærme. Jeg var høflig, “moden”. Jeg ga et usvikelig inntrykk av å være samarbeidsvillig. Jeg hadde fanget opp fra Mr. Sandman det faktum – (Jeg tvilte ikke på at det var et faktum) – at mennesker i maktposisjoner vil ha deg til å være enig med dem, uansett hva de sier, og det er alt de vil ha – enighet, ettergivenhet. De voksne i verden kontrollerte så mye av livet mitt at jeg kunne ikke gjør de til fiender.
Jeg trodde det var litt i meste laget for det kom også tre bøker som skal leses i juryen i Bookis sin Ulestkonkurranse. De kan jeg ikke røpe hvilke det er.
For det meste ble det beige bøker som fikk være med denne gangen med et unntak for den grønne Frida.
I begynnelsen av hver måned presenterer jeg de som jeg planlegger å lese. Jeg skriver omtale av hver bok, for så i slutten av måneden samle alle omtalene i en blogg.
Og disse bloggene er umulig å få presentert hvis man ikke har plass å boltre seg på.
Nå viste det seg at august ble en rekordmåned i antall leste, ikke at det er noe mål i seg selv, men det har vært mye fint vær og lite krefter i kroppen og da sitter man ute og leser.
Ikke alt falt i smak, så det er ikke alle som har fått individuelle omtaler denne gang. Jeg valgte derfor å ikke bruke tid på omtaler av de denne måneden, heller bruke tiden på å lese. Det betyr ikke at bøkene dermed er dårlige, men de var bare ikke etter min smak. Jeg kan jo elske en bok som andre ikke kan fordra, slik som Alkymisten av Paulo Coelho. Derfor legger jeg også med omtalen fra bak på boken, slik at du skal føle selv om dette passer for deg. Mange ganger har bøker vært skamrost, men jeg liker de ikke. Så vær våken og les og døm så selv etter dine preferanser.
Til gjengjeld var det også mange veldig sterke, gode leseopplevelser og veldig variert, så det har vært en spennende måned.
Benedict Wells, Becks siste sommer
Leseeksemplar fra Press forlag
Becks siste sommer er en annerledes bok. Jeg likte den svært godt.
I starten syntes jeg den var merkelig og tenkte er dette ikke en bok for meg, men etterhvert likte jeg den bedre og bedre.
Dette er ikke en historie man kan kopiere, den er unik.
Det er Wells debutbok. Han var bare 23 år når han skrev den.
Jeg leste Ut av ensomheten og likte den, men likte denne enda bedre.
Noen sier den er årets beste bok og noen legger den vekk fordi den ikke fenger.
Dette er nok en bok du enten trykker inntil ditt bryst og blir glad i, eller legger den vekk fordi den kjeder deg.
De er ikke A4 personene i boken men man må bare godta dem på et vis, tenke at sånn er de, akkurat som menneskene i det virkelige liv, vi er forskjellige og vi er ikke perfekt noen av oss.
Anbefales de som liker romaner som ikke er helt A4.
Det tok en stund før jeg forstod at hovedpersonen i boken, Beck, “forteller” historien til forfatteren. Enda et krumspring fra forfatteren.
Benedict Wells’ debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020.
Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin – et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på …
Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig – og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende.
Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk – men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.
Benedict Wells har laget en egen spilleliste til boka.
Jeg var litt spent på om jeg kom til å like denne krimboken.
Det er debutboken til Taalesen og det er en glitrende debut.
Jeg er særlig fornøyd med actionpartiene som hun mestret svært godt.
Det var veldig spennende og jeg er imponert over hvor barbarisk hun er når tar livet av folk. Skulle tro hun hadde lang trening. Særlig slutten var så spennende at jeg holdt pusten.
Dette er en krim for alle. Det er ikke noen makabre utbroderinger, ikke mer enn man må forvente i en krimbok.
I utgangspunktet er jeg en person som ikke er glad i bøker om monarker og presidenter og akkurat når det gjaldt den biten, datt jeg litt ut. Noen navn er fiktive, mens andre er virkelige og det forvirrer meg. Jeg ville hatt ingen virkelige, for nå ble jeg sittende å tenke på hva som er sannhet og hva som er oppdiktet, det på tross av at Taalesen skriver at alt er fiksjon.
Men det er nok bare jeg som henger meg opp i dette, for jeg har ikke sett noen andre kommentere det. Jeg er nå en gang litt rar sånn.
Alt i alt en strålende debut og en krim veldig mange vil like godt.
Hun er dronningen av Norge. Familiens overhode. Makten, tronen og slottet er hennes liv.
Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere en historisk kunngjøring. NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.
Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i et spektakulært kaos. En halsbrekkende jakt på liv og død gjennom slottets verden starter.
Noen fra innsiden er desperate etter å gi dronningen og monarkiet et dødsstøt.
Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt med den utenkelige muligheten: Alt de lever for, kan gå tapt for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.
Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.
Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, når jeg fikk komme på besøk til forlaget.
Far og Sachsenhausen var en sterk og god leseopplevelse, selv om selvfølgelig innholdet er trist.
Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.
Anbefales varmt, men ha lommetørkle klart.
Selv gråt jeg fra side 108 til siste side 121.
En bok som jeg vil huske og som jeg vil gi videre til en som er ung. Dette er viktig å huske
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff … Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd. Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen? Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen. Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg. Får jeg lov til det?»
***
I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.
Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.
Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:
Alt det vi ikke kan si, går inn i samme rekke av sterke historier og fabelaktig skrevet. Kelly Rimmer blir enda en forfatter for meg å følge, ikke forstår jeg helt hvordan jeg skal nå over alle.
Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.
Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.
At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.
Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.
Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.
Jeg har en Kelly Rimmer til som jeg skal lese denne måneden, Jeg lot deg gå. Den er ikke fra krigen, jeg får nesten si heldigvis, for det har blitt utallige bøker i år fra den andre verdenskrig. Flere bare denne måneden.
I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.
Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.
Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.
Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.
“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction
“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books
“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff
“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist
Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.
Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.
Disse tre bøkene bør egentlig alle som lese. Det handler om vår historie, krigen i Norge og det er ikke så langt tilbake i tid. Foreldre og besteforeldre bør fortelle sine etterkommere om sine opplevelser før det er for sent. Akkurat nå er vi midt i en tid med karantener og virus, og mange klager over begrensninger og mange trosser advarsler. Hvordan tror dere det var under krigen og for ikke å snakke om mange land også i dag med ufred og konflikter og mangel på helt vesentlige ting som vi i dag tar som en selvfølge.
I Askefall følger vi historien til Tirpitz blant annet, men Nistad velger også å la oss følge historien fra de som idealistisk trodde på og fulgte Hitler og så opp til han som en fantastisk leder, til de fikk oppleve hvor galt det skulle gå.
Bøkene er lettlest og i fortellerstil så de er ikke tunge å lese, men underholdende.
et historisk drama fra krigen i Nord-Norge og Europa 1939 – 1945,roman
Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.
«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?
«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold.
Jeg leser jo veldig variert og når jeg så Adresseavisa kalte Ta på meg, en litterær perle, ja da fikk jeg lyst til å lese den, så får vi se om jeg er enig.
For meg ble ikke dette boken jeg trykket til mitt hjerte og jeg må si at det er fordi jeg rett og slett ikke forstår tekstene. Det har nok derfor med meg som leser å gjøre. Det er ofte jeg leser diktbøker som jeg ikke klarer å forstå.
En mor og datter møtes på et hjem for eldre. De to har alltid hatt et komplisert forhold, og datteren har en nagende følelse av at det er noe hun burde ha forstått. Hvorfor støter hun stadig på elefanter i aviser, i radio, på tv og internett. Kan de hjelpe henne å forstå? Hun begynner å notere på små lapper.
Sonja Holterman, Gå med meg
Leseeksemplar fra Liv forlag, forlagshuset i Vestfold.
Denne måneden har jeg med mange bøker som har ventet en stund og Gå med meg, er en av de.
Jeg har lest Frostgraven, av samme forfatter og ser at jeg var litt middels fornøyd så da er jeg spent på hvordan jeg vil like denne.
Gå med meg, slo heller ikke an hos meg. Jeg ser at den blir likt av mange andre bokbloggere, blant annet han som har fått navnet sitt med i handlingen i boken og er blitt politiinspektør, så igjen har det nok med personlig smak å gjøre.
For meg ble det ikke spennende rett og slett.
Flere tusen unge er samlet til russetreff i Kongeparken. På en høyde over parken ligger en kvinne. Hun har på seg en gammel russedress fra 1990 med et hvitt kors teipet på buksebeinet. Mens ungdommene fester starter jakten på kvinnens morder. Krimjournalist Ira Torgrimsson er blitt mor, og vil hjem til datteren i Oslo, men russedrapet fører henne til Jæren. Hun nøster opp historien om Kristine, og hennes oppvekst som var preget av streng tro, skam og foreldres forventninger.
Kriminalromanen «Gå med meg» handler om Kristine og hennes oppvekst i et kristent miljø på Nord-Jæren på 80-tallet. Kristine er en del av en kristen gjeng. Hun og vennene drar på konserter og møter, og har et sterkt samhold. Men troen, den sosiale kontrollen og skammen truer med å splitte dem. Fortellingen om Kristine beskriver et kristent samfunn som utøver sterk sosial kontroll over barn og unge, like sterkt som det man kritiserer det muslimske miljøet for. Den viser også de interne rangeringene som foregår i et lukket religiøst miljø, hvor de som tilhører bedehuset har en streng, bibeltro livsførsel, mens kristne i statskirka er mer løsslupne i forhold til valg av partner, sex før ekteskapet og alkohol. Samtidig skildres de fine og trygge ved det å det å være ung og tilhøre et kristent miljø. Bokas tema er religion, odel, skam og svik.
Sarah Lark, Et håp ved verdens ende
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.
Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå var det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.
Dette er lettleste underholdningsbøker så liker du det, vil du elske disse. Samtidig lærer man mye historie, denne gang om New Zealand som tok imot polske barn under andre verdenskrig. Man får også høre mye om maoriens historie og hva som blir gjort for å ta vare på deres kultur.
Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.
Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.
Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …
Leif Enger, Ned til elva
Kjøpt selv.
Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.
Jeg kjøpte derfor Ned til elva og var spent på om jeg likte den like godt.
Dette er ikke lettleste, actionfylte bøker, selv om det faktisk var en del action i Ned til elva.
Det spesielle med skrivemåten til Enger er beskrivelsene av menneskene i historien.
De første sidene tenkte jeg akkurat som jeg gjorde med den forrige romanen jeg leste, den nyeste.
Hva i all verden er dette for en historie, blir dette litt kjedelig eller? Men så skjer det noe utover i sidene, man blir mer og mer dratt inn i dette universet som Enger skaper og plutselig slår det en, at sannelig er jeg blitt glad i de menneskene i historien. Det er i det hele tatt ikke forutsigbart heller, så man er også nysgjerrig på hva som vil skje videre. Rett og slett fascinerende lesing.
Jeg gleder meg allerede til neste roman av Leif Enger.
Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.
Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.
Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.
Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre.
Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus
Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.
Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.
Denne humorbomba slo an hos meg. Jeg liker den litt rå Finnmarkshumoren samtidig så var det faktisk mye interessant å lese i romanen også, om flere områder i vårt nordligste fylke og Russland.
Jeg har vært på mange av stedene som ble beskrevet så det gjør det ekstra moro å lese.
Dette er nok en bok man enten synes er kjempeherlig eller som man synes blir merkelig. Jeg digget den.
Fyldigere omtale med sitater og lenker til steder som er omtalt finner du i lenken under:
Nå har jeg lest to bøker fra dette samiske forlaget og har enda en jeg fikk fra de. Marie Kvernmo, Møtet. Den handler om Miriam som er en samisk kvinne fra kysten av Nord-Troms og har giftet seg med en mann fra reidritsmiljøet. Hun lever et begrenset liv og en dag koker det over for henne og hun pakker kofferten og drar med det samiske koret tilstorbyen for å syneg på en festival og det blir en tur som forandrer alt. Kanskje er denne like morsom, så den må jeg få puttet inn i en lesestabel i høst. Men ikke i september for der er det fullt.
Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.
Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.
Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet
Kjøpt selv.
Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.
Jeg aner ikke hva som venter meg.
…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.
Jeg slukte denne romanen i et jafs. Jeg måtte legge den fra meg for å sove, men setningene og menneskene ville ikke slippe taket.
Ja drivkraften er kjærligheten, men det er ikke en roman med frodig romantikk. Romanen er bygd på en virkelig historie om forfatterens bestefar, Moshe Scheinmann, som ble tatt til fange og sendt til en fangeleir i Sibir. Fast bestemt på å få se igjen kjæresten Lotte, Rømte han fra leiren og gikk hjem. Det tok han tre år.
Vi følger også hans fiktive sønnesønn som mister sin kjæreste i en bussulykke på reise i Latin-Amerika.
Jeg kunne overøst dere med sitater for boken er trist, hjerteskjærende til tider, men også svært vakkert skrevet.
Sitat:
Reisen deres hadde skilt dem fra hverandre, men hun pløyde seg videre frem, vandret gjennom den skjulte verden, lenger enn han kunne nå, en skogskvinne inn i det ukjente. Nå var de som havet og månen, langt fra hverandre, men fortsatt samstemte. Når livet hans var over, skulle deres tid komme igjen, og når den gjorde det, ville det ikke lenger være noen hindre mellom dem, de kom til å forenes i en evig dans.
Hva er vel livet, annet enn en ferie inneklemt mellom to evigheter?
To fortellinger om kjærlighet To fortellinger om tap Én stor følelsesmessig reise
1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?
1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.
I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.
Lasse Gallefoss, Krigernes fred
Leseeksemplar fra Aschehoug forlag.
Dette er også en jeg har hatt liggende en stund på vent. Jeg ser den får gode omtaler av de som har lest den.
Det er et annerledes omslag og jeg er litt sånn at omslag frister meg eller de interesserer meg ikke og dette omslaget ble litt anonymt for meg og har ikke ropt høyt nok, men nå har jeg sett så mange fine omtaler at nå måtte den leses.
Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.
En fantastisk krim, annerledes plott fra årene etter krigen, når man ikke helt visste hvem som var venn og fiende.
Velskrevet, en virkelig kvalitetskrim, der du ikke greier å finne ut hvem som egentlig står bak. Anbefales varmt til både damer og herre og uten groteske, makabre beskrivelser.
Skift omslag, få et blikkfang så boken blir sett i hyllen tror jeg, men nå er det ikke noe jeg har egentlig peilig på.
Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.
Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge. Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.
Tore Renberg, Du er så lys
Kjøpt selv
Bokklubben er så smart at de gir bort gavekort innimellom. Får jeg kr 100,- å kjøpe bøker for, må jeg jo bare. Jeg klarer ikke si nei, selv om jeg må handle for mer for å få gratis porto.
Tore Renberg er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som jeg er nysgjerrig på. Jeg har sett mange nydelige omtaler og mannen kan skrive. Det eneste som gjorde at jeg ikke falt for denne boken er at man får en følelse av at det er en psykologisk thriller og det blir feil for meg, da det er et alvorlig og viktig tema boken handler om. Jeg ville heller at boken handlet nettopp om det, mer kan jeg ikke røpe her. Jeg synes det blir spekulativt og det likte jeg ikke. Hadde det ikke vært for det, ville nok omtalen blitt helt annerledes.
Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er Tore Renbergs trettande roman. Det er ei nervepirrande og gripande bok om det vi ikkje får auge på. Sjølv om det utspeler seg like framfor oss.
Magnhild Haalke, Allis sønn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Allis sønn ble gitt ut i 1935. Aschehoug gir ut en del bøker på nytt, noe som jeg finner spennende.
Jeg ser at Allis sønn er godt likt av de som har lest den og gledet meg til å lese den.
Dette blir nok en bok jeg aldri vil glemme. Det har vært mange høydepunkter denne måneden og Allis sønn er en av dem. Når du sitter og ser tomt ut i luften når du er ferdig og ikke vet helt hvordan du skal kunne begynne på en ny, da har den satt spor.
Hun beskriver hjelpesløsheten både hos Alli og sønnen. Hun greier ikke å forstå han og i ene øyeblikket straffer hun han for handliger som ikke er bra for i neste å ta han i forsvar. Hun elsker sønnen sin men samtidig fortviles hun. Og han vil bare være i fred sammen med alle ordene han har inni seg. Det er så fantastisk skrevet at jeg har ikke ord til å forklare.
Samtidig hvis du ikke er et følelsesmenneske og forstår disse følelsene, vil du kanskje finne historien merkelig. Men den er skrevet i 1935 og det vi i dag vet om psykiske sykdommer så ville kanskje historien fått et helt annet utfall.
Rett og slett gripende helt inn i hjerterota, og jeg ser av kommentarene omtalen har fått i bokgruppene at det er mange som aldri har glemt denne boka selv om det er flere tiår siden de har lest den. En klassiker.
Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.
Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen.
«Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6)
«Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (…) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK
Nina F. Grünfeld, Frida
Leseeksemplar fra Aschehoug
Frida skiller seg ut i bokbunken ved å være grønn men jeg tror at boken er så sterk at den får være med i auguststabelen.
Dessuten er det med farger bare for moro, derfor kan det også være unntak.
Frida er en velskrevet bok med mye omfattende research. Liker du faktabøker fra krigen, vil du også like denne. Det er bestandig hjerteskjærende å lese om hva mennesker måtte tåle av behandling. Krig gjør noe rart med folk, den får frem en ondskap det er vanskelig å forstå.
«Hun var alltid i politiets søkelys, jaget i by etter by, prostituert i 15 år. Hun ble drept og forsvant. Nå er Frida Grünfeld løftet fram for all ettertid, i en bok som forteller europeisk historie av sjeldent merke. Her skildres nazismens fremvekst, Holocaust nedenfra, og innenfra, og direkte – så leseren nesten mister pusten. Ikke minst har Nina Grünfeld gravd fram sosialhistorie man sjelden leser om.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)
Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.
Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.
Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten.
Historien om Frida er en rystende fortelling om tilhørighet, savn og tap.
«Frida er blitt en smertefull, nervepirrende og velkomponert bok. Grünfeld makter å skrive frem en historie som henger sammen .- uten å ta seg for store friheter.» Ingunn Økland, Aftenposten
«Til tross for alt det som ikke lot seg finne ut, har Nina Grünfeld på mesterlig vis skildret en ung jødisk kvinnes omflakkende liv i et Sentral-Europa der både grenser, lojaliteter og normer var i oppløsning mellom krigene.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)
Denne ser veldig lett ut, men jeg vil ikke være forutinntatt og jeg har sett veldig mange fine omtaler og kun et par som ikke har likt de.
Den skulle derfor leses. Dette er lett underholdning, litt for lett for meg som liker litt mer dramatikk og historie. Men når jeg la ut omtalen, så jeg kommentarene fra alle som synes dette er en fantastisk bok.
Jeg likte også første del ganske bra men dere vet meg og romantikk og hjerte og smerte, tja, i små porsjoner.
Jeg har en Tracy Rees til i hylla som jeg ikk av en venn, Den heter Kjæreste Blue og står det er en kjærlighetsroman, så det får bli en som får være med på ferie der jeg ligger på en solseng.
Som nyfødt blir Amy etterlatt i snøen for å dø. Den vakre arvingen Aurelia Vennaway er den som finner henne og tar henne med seg hjem, redder livet hennes og gir henne navnet Amy Snow. Amy får ingen kjærlig oppvekst, men hun og Aurelia er nære som søstre. Da Aurelia dør som tjuetreåring, faller hele Amys verden i grus. På toppen av det hele blir hun forvist fra herskapsboligen og må klare seg selv. En dag mottar Amy en pakke som inneholder en pen sum penger og et brev fra Aurelia. Brevet avslører at hun har holdt noe hemmelig fra Amy, og fra graven sender hun Amy fra den ene siden av England til den andre. Der venter en overraskelse som vil endre hele livet hennes
Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Da fikk jeg den gleden av å kunne plukke meg ut et par bøker til denne måneden. Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg, er helt fersk og på vei ut i butikkene nå i disse dager. Jeg så hun la ut et bilde at den var kommet til forlaget og da ble jeg så nysgjerrig at jeg måtte lese e-boken jeg hadde fått. Jeg leser vanligvis ikke e-bøker for jeg liker å holde i boken og konsentrerer meg bedre, men det er vel slik at noen unntak må man gjøre.
Det ble ihvertfall en suksess. Det var en såkalt sidevender på godt norsk.
Jeg ble oppslukt, for dette var bra. Det var veldig bra. Jeg klarte ikke legge den fra meg før jeg hadde lest ferdig. Først da kunne jeg vende tilbake til omgivelsene rundt meg igjen, etter å ha vært inne i Viljas verden.
For meg var dette en sår, men varm tekst, med en nerve i seg.
Mye er gjenkjennbart, for oss som har opplevd pårørende med demens. Hjelpesløsheten når man ikke vet hva man skal gjøre og usikkerheten også. Man lurer innimellom på om det er en selv som surrer. I ene øyeblikket er alt ved personen normalt, for så i neste øyeblikk skjer det igjen noe merkelig. Forståelsen for at Vilja får problemer med konsentrasjon om studier når hun konstant bekymrer seg for forholdene hjemme, har man også. .
Samtidig får vi fine tilbakeblikk fra både Viljas og morens liv, oppturer og nedturer som har preget dem.
En nydelig leseopplevelse er Jeg skal ta vare på deg. Anbefales varmt. Jeg spår at dette er romanen som sender Nisja sitt forfatterskap, over landegrensene.
Det er en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Har hun drukket? Det pleier hun ikke. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja ankommer, kan legen fortelle at moren er rammet av akutt hjernesykdom.
Jeg skal ta vare på deg er en roman om livets brå omveltninger – en fortelling om en datter som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og de dilemmaer det medfører. Men også historien om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.
Gunn Marit Nisja skriver lavmælt og fint om vanlige menneskers liv og drømmer
Den siste boken i august ble
Gry Blekastad Almås, Norbritannia
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Dette var en kjekk leseopplevelse, morsom, annerledes, interessant og lærerik. Det er mange fine historier om forbindelsen mellom oss nordmenn og engelskmennene.
Særlig spennende synes jeg det var å lese om arbeidet til nordmennene under krigen når de hadde base på Orknøyene og senere Shetland og dro så på tokt over til Norge for å sabotere for tyskerne.
Blant annet i Narvik, som jeg leste om i en annen bok, Stein Arne Nistad, Seks dager i april.
Jeg holder også på å lese Vikingbøker, blant annet Jomsvikingserien, der jeg har en igjen å lese.
Det er så morsomt å lese så mye variert, både fiksjon og sanne historier og se at de samme hendelser dukker opp.
Mye interessant var det å lese i Norbrittania og gubben stakkars fikk ikke fred til å lese i sin Merete Junker bok i går kveld for jeg underholdt han med høytlesing om bygging av undersjøiske strømkabler mellom Norge og England.
Dette er også en bok jeg anbefaler varmt hvis du vil ha noe annerledes å lese enn krim og romaner.
Nordmenn elsker Storbritannia – men hvordan preger vi britene! I denne boka besøker Gry Blekastad Almås steder og mennesker i Storbritannia som forteller om forbindelsen mellom landene våre. På en kunnskapsrik og underholdende måte tar hun oss med på en norsk reise i et kjært naboland. Etter en tur innom en norskeid pub blir vi med på fotballkamp mellom engelske storlag som er preget av nordmenn. Hos en eksklusiv skredder i en bygning eid av Oljefondet tester forfatteren om nordmenn får prisavslag, før den tidligere uteliggeren Vivi fra Bærum tar oss med til et ganske annerledes London. På øya Man kommer forfatteren over en fortiet historie om nordmenn fra begge sider som satt i britisk fangeleir under andre verdenskrig. Og aller lengst nord ønsker mange seg en sterkere formell tilknytning til Norge. Fins det et «Norbritannia» i Storbritannia? Og hvordan påvirkes det i så fall av den politiske krisetiden britene opplever? Gry Blekastad Almås er programleder i NRK og har vært korrespondent i London. Hun har dekket alle britiske valg de siste ti årene og ledet tv-sendinger innen politikk og nyheter i mer enn 25 år. «Både research og fortellekunst er mektig imponerende!» Øivind Bratberg, Storbritannia-kjenner «Boka er midt i blinken og meget godt skrevet!» Arne Scheie
Da var august over og september er planlagt. 16 bøker siden det gikk så godt denne måneden, er jeg optimistisk.
For moro skyld prøvde jeg å lage dikt av titlene, men jeg lo godt når jeg skulle lese det høyt for det er ganske så teit. Men nå har man ikke mer moro enn det man lager selv, her man sitter og glor.
Livesending med diktlesing og presentering av bøker, oppned og speilvendt, her er det ingen profesjonell fremføring, Ta det for det det er, jeg måtte le av meg selv. Kan brukes som et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, men likevel kommer det nok til å skje flere ganger.
