Sara Omar, Skyggedanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Skyggedanseren har jeg bevisst skubbet foran meg. Jeg leste Dødevaskeren og vet at dette også er en sterk og vond historie, der man må legge følelsene igjen utenpå.
Sara Omar, Dødevaskeren

Derfor orket jeg ikke å lese den i sommer. Det samme har jeg gjort med Nahrs dans, men nå har jeg lagt begge på samme måned. Jeg har derfor bevisst lagt et par bøker mellom dem. Det er riktignok to krim, så kanskje bytter jeg litt når jeg nærmer meg, men de måtte jo legges slik for diktet sin skyld.

September-lesestabelen er ferdig

Det over her skrev jeg før boken var lest og det viste seg riktig at Skyggedanseren ikke skulle leses i sommer.

Etter at jeg nå har lest ferdig, tenker jeg at hele lesestabelen for september skal endres.

På dette tidspunktet kan jeg ikke forstå hvordan jeg skal kunne more meg med krimbøker når så mange rundt om i verden lever med overgrep mot kvinner og barn, som er så grusomme at mange ikke en gang greier å lese om de.

Jeg kan ikke pålegge noen å lese, men jeg mener bestemt det er vår plikt å gjøre det. Hvordan skal det noengang bli endring hvis vi stikker hodet i sanden og ikke vil vite hva som forgår.

Hvordan kan noen være så lite opplyst at de ikke forstår at en liten pike på åtte år, som slutter å snakke og spise og tegner voldsomme tegninger, ikke trenger djevelutdrivelse, men er utsatt for overgrep.

Hvordan kan et helt samfunn godta at hvis en kvinne/barn blir voldtatt, er hun uren og må bli utstøtt.

Jeg har ikke ord igjen, for jeg har ikke ord som dekker hva jeg føler.

Samtidig tenker jeg at vi må passe oss for ikke å fordømme religionen i seg selv. Alle de millionene med mennesker som finner det gode i religionene, enten det er Buddha, Allah eller Gud, eller hvilket navn som blir brukt.

Islam i seg selv har like mye kjærlighet i seg som andre religioner, men ett eller annet har gått helt galt og fått utvikle seg i en radikal retning der gamle bibelord, blir tatt ut av sin sammenheng og tolket så de blir ugjenkjennelige. Likedan som barn endret adferd ved overgrep, endrer de også adferd med å vokse opp med undertrykking og krig. Dette er noe vi i fredelige land, har vanskelig for å forstå.
Det ville nok ikke gått så mye bedre hvis vi begynte å leve etter de gamle reglene i det gamle testamente. Der er det akkurat like mye sykt som står, så vokt deg vel før du fordømmer en hel gruppe mennesker, sett under ett.

 

Sitat:

Den radikale islamismen var ikke bare opium, men en gift, en epidemi som nå la land etter land øde for frie tanker og frie mennesker. Et fengsel av tro. Et tempel bygd på hat og frykt. Ikke skapt av det usynlige fenomenet Allah, men skapt av maktkåte menn som ønsket lenker fremfor frihet, frisinn og likestilling for sine medmennesker.

 

Sitat:

Frmesk kunne ikke se ansiktene til publikum i det skarpe motlyset fra lyskasterne. Skyggen hennes kjempet for å komme seg vekk. Den strakte seg bakover som om den ville flykte. Hun presset hånden hardere mot brystet. Prøvde å snakke, men hadde ikke luft, ingen ord. I samme øyeblikk gikk lyset ut i salen og dro med seg skyggen hennes. Den gled rundt mellom de forreste radene, hoppet og danset som de unge danserne Like før. Så slo lyset tilbake. Samlet seg over henne. Hun var en kvinne i en liten flekk av lys i et endeløst mørke. Skyggen krøp inn i henne. La seg tilrette under huden. Hennes indre forvandlet seg til væske og rant ut gjennom øynene. Hun ante ikke hvor ferden skulle ende, men den begynte her. Og det eneste hun visste med sikkerhet, var at hun var ferdig med å krype og bli undertrykt. Hun løftet hodet.

Sitat:

Hvordan skal muslimske rettigheter noen gang bli forbedret hvis de ikke tar ordet selv der de kan?

 

Vg.

Sitat fra intervju med Sara Omar, som lever på hemmelig adresse

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/dOedWJ/sara-omar-koranen-har-laert-meg-hva-jeg-faen-ikke-skal-finne-meg-i

Det er jo noe galt: Vi er i det 21. århundre – og jeg er den første kvinnelige kurdiske forfatter. Jeg er den eneste med min bakgrunn som skriver om gledesekteskap, altså der en imam under Allah vier en jente til en mann bare for noen timer. Hvorfor har ingen skrevet om det før? Jo, fordi det er risikofylt.

 

 

 

«Sara Omars nye bok «Skyggedanseren» skildrer et helvete av et liv for en liten jente, så regn ikke med å sove etterpå.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)

I Skyggedanseren følger vi Frmesk fra Dødevaskeren videre i livet.
Kurdistan 1994. Frmesk har sluttet å snakke, og spise. Hun tegner voldsomme tegninger og lemlester dukkene sine. Besteforeldrene Gawhar og Darwésh kjemper for å gi Frmesk livsgleden tilbake. Gawahr søker tilflukt i troen og sender Frmesk til koranundervisning i byens store moské, hvor Frmesks onkel Muhammad er imam, uten å ane noe om overgrepene som venter henne. Morfaren tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen, han åpner en hamam kun for kvinner og håper at den hjertevarme atmosfæren der kan få lyset tilbake i Frmesks liv.
Danmark 2007. Frmesk holder seg for seg selv på universitetet. Selv om hun nødig vil utløse farens vrede trosser hun ham ved å gå uten tørkle og å skrive kritiske artikler om kvinners rettigheter. Hjemme steller hun leiligheten, lager mat og passer de to småsøsknene. Moren tilbringer dagene på sofaen med endeløse tv-serier fra Midtøsten. Foreldrene er skilt, men faren kommer hjem til dem hver dag og styrer familien med jernhånd. Ifølge ham er dikt skrevet av kvinner vulgære, og når han oppdager at Frmesk skriver dikt i smug for å bearbeide sine dype arr på sjelen, eskalerer volden. Hun ser ingen annen utvei enn å søke frihet i enda et fremmed land.
Skyggedanseren er en roman om en utsatt jentes ensomme, harde kamp for å unnslippe barndommens mørke og finne frihet i et nytt liv langt mot nord.

«Dramatisk roman om isolasjon og familievold. Her har vi en forfatter som har brukt litteraturen til å bryte ut av sin egen skjebne og bli en forkjemper for undertryktes frigjøring.» Ingunn Økland, Aftenposten

 

«Med en usedvanlig sterk fortelling bærer Sara Omar vitnesbyrd på vegne av alle voldsutsatte kvinner, (…) Omar har en usedvanlig sterk fortelling og et viktig budskap.» Astri Fosvold, Vårt Land

 

 

For oss som elsker bøker, vet vi at bøker endrer oss. Etter å ha lest Skyggedanseren, kan jeg ikke gå i gang med alle krimbøkene jeg har planlagt denne måneden.

Jeg har derfor lagd meg en ny leseplan for resten av måneden.

Den skal jeg presentere i et nytt innlegg.

Men jeg beholder noen og av de vet jeg at det ikke bare er lett lesestoff det heller. Jeg har til og med lagt inn en av de krimbøkene jeg hadde planlagt å lese, for livet går videre og i en fredelig verden, liker vi å lese spennende fiction. Men den blir lagt til slutten av måneden.

Nå skal jeg lese:

Jeg skal fullføre den jeg har begynt på ved sengekanten. Jeg kunne ikke ta Skyggedanseren med inn i natten, derfor måtte jeg ha noe lett.

 

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Jeg har funnet frem denne for den er nok litt fredeligere i det jeg skal sove. Det blir derfor lest to bøker samtidig. Denne var ikke med i leseplanen for september så den så ganske så fornøyd ut, når den likevel fikk være med.

 

 

Ny bok fra leserfavoritten Karin Brunk Holmqvist, mesteren i å skildre det store i det lille. I Hammenhög på Österlen bor Lovisa og Elvy, bestevenner og nære naboer. En av Lovisas kjæreste eiendeler er en statue hun har arvet. Bysten, som Lovisa kaller Helga Müller, er en stilig kvinne, og Lovisa pleier å prate med henne når hun pusler omkring hjemme. Da Antikkjegerne kommer til Simrishamn, tar Lovisa og Elvy med Helga Müller dit. Ifølge TV-programmets ekspert er bysten verdt syttifem tusen kroner, og Lovisa blir nærmest stum av forundring. I myldret som oppstår rundt TV-opptaket, smyger bedrageren Edmund seg omkring. Han innynder seg hos Lovisa og lover henne enda mer penger om hun lar ham selge bysten. Lovisa synes det høres forlokkende ut, men Elvy aner uråd. Og dette er bare noe av det som forstyrrer det ellers rolige livet i Hammenhög.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt nærmere 600 000 eksemplarer.

 

 

 

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

Merete Junker, Vannmannen

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Jeg har gått litt tom for ideer om hva jeg skal skrive om hver dag.

Reisene mine forsvinner og jeg går her hjemme.

Jeg spurte derfor på Lillasjel etter inspirasjon.

Hva vil dere jeg skal skrive om.

Et av forslagene var Det finnes noe mer enn her og nå.

 

Hvorfor er dere så langt borte sier du

I frustrasjon

Du føler du når oss ikke

Men du skal vite at vi er der

Hele tiden er vi der

 

Som du vet kan alt nås

All informasjon ligger der

Alt er klart for å hentes ned

Alt kan leses via energiene

Energiene lever evig

De vil alltid finnes der

 

Det som er vanskelig er å klare å lese dem

Dere går dere vill i egen hjerne

Dere er opptatt av fortid og fremtid, fremfor å bare være her og nå

Dere river dere i håret av frustrasjon

Dere vil fremover, fremover, hva venter der fremme

Samtidig som dere følger sporene fra det dere har erfart i fortiden

 

Selvfølgelig er det ikke bare her og nå

Dere vil alltid være her i en eller annen form

Ulike dimensjoner, ulik læring, i all evighet

Men tiden har dere akkurat nå

Og du verden hvor opptatt dere er av den

 

Hva om dere kunne starte å leve som om evigheten allerede var der

Være mer tilstede akkurat nå

Livet dere lever på jorden er bare et lite pust av evigheten

Det kommer en tid når det er over

Da vil dere få smake evigheten

Men det vil heller ikke bli slik dere tror

Der vil det også bli læring og oppgaver og utvikling

Så ja det er mer enn her og nå

Men prøv å leve mest mulig her og nå

Mens dere enda er i tiden

For en dag går dere ut av tiden

Da vil dere oppdage at tid kun er en illusjon

Det finnes ikke tid

Det finnes bare evigheten

Det var dagens ord

I dag

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Jeg leste i august en roman av australske Kelly Rimmer og likte den kjempegodt. Derfor så jeg frem til, Før jeg lar deg gå og håpte den var like bra skrevet.

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Før jeg lar deg gå, er veldig forskjellig fra Alt det vi ikke kan si. Den var fra krigens dager. Før jeg lar deg gå, er en samtidsroman. Det de har felles er at de er innmari bra skrevet og suger meg inn i handlingen, så jeg ikke klarer å legge de fra meg.

Før jeg lar deg gå, er en bok om rusproblematikk. Når skal man sette stopp for de en er glad i og bare for alt i verden, vil hjelpe. Når er det nok? Når må døren lukkes? Hvor mye av eget liv skal man ofre for å få andre på rett kjøl. Håp og skuffelser gang på gang.

Jeg anbefaler varmt Kelly Rimmer, ikke rart hun er en besteselgende forfatter i USA. Merk dere navnet. Jeg skal lese alt jeg kommer over av hennes bøker, helt klart.

 

 

Som barn var Lexie og Annie utrolig sammensveiset. Tapet av faren de elsket bandt dem sammen, og de holdt hverandre oppe gjennom livets stormkast. Som voksne kunne ikke Lexie og Annie vært mer forskjellige.
Lexie er en vellykket lege, lykkelig forlovet. Annie er rusmisbruker – en tyv og en løgner. Når Annie står i fare for å bli fratatt sin nyfødte datter, ringer hun søsteren for å trygle om hjelp.

Før jeg lar deg gå er en rørende og oppslukende bok med et skremmende dilemma: Søsteren din eller babyen hennes? Hvem velger du?

Kelly Rimmer er den internasjonale bestselgende forfatteren av Den hemmelige datteren og Meg uten deg.

«
En
hjerteskjærende historie om familie og hvor langt man vil strekke seg for å redde dem man elsker.» Daily Telegraph

«Et gripende dilemma.» Marie Claire

 

 

Sara Omar, Skyggedanseren

Leseeksemplar fra Aschehoug

Skyggedanseren har jeg bevisst skubbet foran meg. Jeg leste Dødevaskeren og vet at dette også er en sterk og vond historie, der man må legge følelsene igjen utenpå.
Sara Omar, Dødevaskeren

Derfor orket jeg ikke å lese den i sommer. Det samme har jeg gjort med Nahrs dans, men nå har jeg lagt begge på samme måned. Jeg har derfor bevisst lagt et par bøker mellom dem. Jeg har funnet frem en kiten humoristisk sak på nattbordet, da jeg vet at sterke bøker som dette, lett følger meg inn i natten.

 

 

«Sara Omars nye bok «Skyggedanseren» skildrer et helvete av et liv for en liten jente, så regn ikke med å sove etterpå.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)

I Skyggedanseren følger vi Frmesk fra Dødevaskeren videre i livet.
Kurdistan 1994. Frmesk har sluttet å snakke, og spise. Hun tegner voldsomme tegninger og lemlester dukkene sine. Besteforeldrene Gawhar og Darwésh kjemper for å gi Frmesk livsgleden tilbake. Gawahr søker tilflukt i troen og sender Frmesk til koranundervisning i byens store moské, hvor Frmesks onkel Muhammad er imam, uten å ane noe om overgrepene som venter henne. Morfaren tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen, han åpner en hamam kun for kvinner og håper at den hjertevarme atmosfæren der kan få lyset tilbake i Frmesks liv.
Danmark 2007. Frmesk holder seg for seg selv på universitetet. Selv om hun nødig vil utløse farens vrede trosser hun ham ved å gå uten tørkle og å skrive kritiske artikler om kvinners rettigheter. Hjemme steller hun leiligheten, lager mat og passer de to småsøsknene. Moren tilbringer dagene på sofaen med endeløse tv-serier fra Midtøsten. Foreldrene er skilt, men faren kommer hjem til dem hver dag og styrer familien med jernhånd. Ifølge ham er dikt skrevet av kvinner vulgære, og når han oppdager at Frmesk skriver dikt i smug for å bearbeide sine dype arr på sjelen, eskalerer volden. Hun ser ingen annen utvei enn å søke frihet i enda et fremmed land.
Skyggedanseren er en roman om en utsatt jentes ensomme, harde kamp for å unnslippe barndommens mørke og finne frihet i et nytt liv langt mot nord.

«Dramatisk roman om isolasjon og familievold. Her har vi en forfatter som har brukt litteraturen til å bryte ut av sin egen skjebne og bli en forkjemper for undertryktes frigjøring.» Ingunn Økland, Aftenposten

 

«Med en usedvanlig sterk fortelling bærer Sara Omar vitnesbyrd på vegne av alle voldsutsatte kvinner, (…) Omar har en usedvanlig sterk fortelling og et viktig budskap.» Astri Fosvold, Vårt Land

 

 

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Jeg har funnet frem denne for den er nok litt fredeligere i det jeg skal sove. Det blir derfor lest to bøker samtidig. Denne var ikke med i leseplanen for september så den så ganske så fornøyd ut, når den likevel fikk være med.

 

Ny bok fra leserfavoritten Karin Brunk Holmqvist, mesteren i å skildre det store i det lille. I Hammenhög på Österlen bor Lovisa og Elvy, bestevenner og nære naboer. En av Lovisas kjæreste eiendeler er en statue hun har arvet. Bysten, som Lovisa kaller Helga Müller, er en stilig kvinne, og Lovisa pleier å prate med henne når hun pusler omkring hjemme. Da Antikkjegerne kommer til Simrishamn, tar Lovisa og Elvy med Helga Müller dit. Ifølge TV-programmets ekspert er bysten verdt syttifem tusen kroner, og Lovisa blir nærmest stum av forundring. I myldret som oppstår rundt TV-opptaket, smyger bedrageren Edmund seg omkring. Han innynder seg hos Lovisa og lover henne enda mer penger om hun lar ham selge bysten. Lovisa synes det høres forlokkende ut, men Elvy aner uråd. Og dette er bare noe av det som forstyrrer det ellers rolige livet i Hammenhög.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt nærmere 600 000 eksemplarer.

 

 

 

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

Merete Junker, Vannmannen

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg vet ikke om jeg tror på engler, sånn egentlig.

Det er ikke noe jeg har tatt stilling til.

Men jeg synes de er fine, de er symbolske på et vis.

Derfor begynner jeg å få en fin samling.

Den øverste fikk jeg i går i posten.

Jeg har i årevis ønsket meg en fra Min lille engleverden.

https://www.facebook.com/Min-lille-engleverden-180823107180/

Omsider ble det til at nå var tiden inne og Angelica kom med dette budskapet:

 

Angelica bringer godt budskap

Vil at engler skal se deg, alt godt skal skje deg.

 

 

Hun passet godt inn i stuen min og skal få stå der foreløbig.

Så kan jeg glede meg over å se henne.

Samlingen begynner å bli stor.

De fleste har jeg på healingrommet.

Det er mitt rom der jeg sitter når jeg er alene hjemme og det er ruskevær så jeg må sitte inne.

Litt dumt at jeg ikke har skrevet hvor og når de er kjøpt.

De to største glassenglene er kjøpt på lampehuset, det var lyslenker inni de.

Noen av de små er kjøpt på Malta, men husker ikke de andre.

Den Mariabysten er kjøpt på reise den også, husker selgeren syntes den var veldig fin.

Det var en salgsbod der den egentlig var helt malplassert for det var egentlig ikke slike ting som ble solgt der.

Så han var nok der fordi han syntes den var fin.

 

 

De to store fikk jeg til jul et år.

Den mørke er lagd av lavastein og kjøpt på Gran Canaria.

Den ved siden av fikk jeg også som gave.

Den lille er kjøpt på en av de karibiske øyene hvis jeg ikke husker feil , den er av tre.

Og trærne har jeg kjøpt på Arthur Findlay college i England, på kurs

 

Jeg liker også å kjøpe Mariastatuer, hun kalles også Fatima eller Sofia, leste jeg et sted.

Den store er kjøpt i Spania, når vi var på grottetur, ved Valencia

En tror jeg ble kjøpt i Lisboa og den minste i en kirke i en av Middelhavsbyene.

Maria, Josef og barnet var noe jeg arvet etter min mor.

Hvor den egentlig kommer fra vet jeg ikke men tror det er håndlaget.

Bildet kjøpte jeg i en liten kirke i Gdansk i Polen.

Jeg kjenner at jeg lengter etter å få reise igjen.

Finne nye små minner å ta med hjem.

Vi har jo vært utrolig mange steder i Middelhavsområdet.

Mange steder med sterke energier.

I mellomtiden får jeg sitte her og lese, se gjennom reiseblogger og glede meg til verden blir mer normal igjen.

I dag

Vil man noen gang være fornøyd

Ikke alt er blitt som man har tenkt det skulle bli  i livet

Men hvor lite visste man egentlig om hva livet var når man var ung

Alle snubletrådene som blir lagt ut

Hvor mange fjell man må bestige

Hvor mange grøfter man faller ned i

Hvor mange dager som er svarte som natten

Ingenting vet man i det man kommer til jorden

 

Man lærer seg å gå

Skritt for skritt tar livet til

Mange møter stengsler og lås allerede når de trår sine barnesko

Andre slipper lettere unna

Men hindringer er der for alle

Erfaringer man må gjøre seg enten man vil eller ei

De kaller det livets skole

 

Så står man der etterhvert og skal gjøre opp regnskapet

Hvor trådde man feil, hva  ville man ha ugjort, hvor skulle man handlet annerledes

Hva skulle man sagt eller ikke sagt

Hvordan vil regnskapet se ut

Så spør man seg selv hva er viktigst

Plutselig en dag er det over

Er det viktigst å gruble på alt som var, alt som ikke burde være

Eller er det å gripe etter det man har

 

Fokusere på det som godt er

Fremelske, fremsnakke, holde fred, elske seg selv og andre

Det er ikke alt som kan være perfekt

Vi får ikke alt vi ønsker oss

Det er ikke slik livet er, så hvorfor streve så hardt for å nå det umulige

La oss heller favne det vi har

Det vi har her og nå

Vi kjenner ikke morgendagen noen av oss

Alt vi har er her og nå

I dag

 

 

 

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

En gave fra forlagshuset Vestfold når jeg var der på besøk i juli.

Julaften i juli i Larvik

Det ble lest lite krim i august, men det ser ut til at det blir en skummel september. Dette er fjerde krimboken så langt i september.
Dette er en krim der du selv kan sitte og gjette hvordan alt henger sammen og nettopp det er det mange som liker.
Det er intervju med den siktede innimellom kapitlene. For meg tok det bort litt av spenningen for der fikk vi vite hva som skulle skje, før det skjedde. Selv om vedkommende var anonym, følte jeg ikke det bidro til å øke spenningen.

Det er en Jeg forteller hva som skjedde bok og det blir litt rolig for meg I starten. Det går liksom ikke fort nok før det begynner å spisse seg til, da blir det action og da er jeg med.

Men hvis du elsker litt roligere krim, der du kan fundere på hvordan ting henger sammen, ja da er dette en krim du må merke deg. Det er heller ikke makabert, så mange vil nok like denne godt.

 

 

En forblåst novemberdag i 2012 banker det forsiktig på krimforfatter Kurt Stilles dør. Utenfor står en søkkvåt, ung kvinne. Hun bringer med seg et brev som snur Kurts verden på hodet. Alle tanker han har tenkt, må tenkes på nytt. Vonde ting vil virvles opp. Sorg hentes fram.

I 1984 deltok Kurt Stille i etterforskningen av drapet på datteren til en svært moralistisk biskop. Jakten brakte ham i kontakt med kristenrockere, forfyllede forfattere, Grand Prix-artister og vikingspillere. Det eneste de hadde til felles var at de løy.
Har kvinnens brev en forbindelse med attenåringen som ble funnet død ved foten av et stup midt under Lillehammer-OL? Eller med gutten som ble drept i en narkohandel mens politiet var opptatt av å lete etter NOKAS-ranerne?

Samtidig som Kurt forsøker å finne sammenhengene ingen andre vil se, lurer en skygge i kulissene. En som vil Kurt og datteren hans alt enn godt.

«Når stormen aldri løyer» er en ekte «who-done-it-krim». Her gis leseren alle muligheter til å løse gåtene før hovedpersonen.
Dette er Lars Helles første roman om Kurt Stille.

 

 

Nå leser jeg:

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Jeg leste i august en roman av Kelly Rimmer og likte den kjempegodt. Derfor ser jeg frem til, Før jeg lar deg gå og håper den er like bra skrevet.

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

 

 

Som barn var Lexie og Annie utrolig sammensveiset. Tapet av faren de elsket bandt dem sammen, og de holdt hverandre oppe gjennom livets stormkast. Som voksne kunne ikke Lexie og Annie vært mer forskjellige.
Lexie er en vellykket lege, lykkelig forlovet. Annie er rusmisbruker – en tyv og en løgner. Når Annie står i fare for å bli fratatt sin nyfødte datter, ringer hun søsteren for å trygle om hjelp.

Før jeg lar deg gå er en rørende og oppslukende bok med et skremmende dilemma: Søsteren din eller babyen hennes? Hvem velger du?

Kelly Rimmer er den internasjonale bestselgende forfatteren av Den hemmelige datteren og Meg uten deg.

«
En
hjerteskjærende historie om familie og hvor langt man vil strekke seg for å redde dem man elsker.» Daily Telegraph

«Et gripende dilemma.» Marie Claire

 

 

 

 

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

Merete Junker, Vannmannen

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

 

Når skal du begynne å stole på deg selv

Du vet du har svarene inni deg

Likevel svinger du like fort som andre uttaler seg

Hvorfor hører du på de

Det er dine valg, dine avgjørelser og du må gjøre det som føles riktig for deg

Viser det seg at det blir feil, da må du stå i det etterpå og det greier du

For det vil også gi deg stor lærdom

Du vil bli sterkere inni deg og du vil bli forbauset over hvilken styrke og kraft du har

Helt fra du var barn, har du latt andre styre deg

De har sagt hva som skulle gjøres og du har diltet etter de

Dette har du gjort fordi du ikke har stolt på deg selv

Hele tiden fikk du høre at dine meninger ikke dugde, dette hadde du ikke greie på

Men det har du og nå skal du begynne å se det

Energiene fra de gamle situasjonene skal renses bort og du får nye, blanke ark

Du får så mange fargeblyanter som du bare ønsker

 

Fortsatt er den også der den skattekisten som skal åpnes

Du har ikke helt funnet nøkkelen enda

Det er som å være på skattejakt

Du får tegn du skal følge og du vil finne nøkkel etter nøkkel

Men tiden renner mellom fingrene på deg, det har vært for mye å ta tak i

Egentid har vært et fremmedord, men det vil bli bedre

Det viktigste er å forstå hvor mye fint du rommer

En dag vil den kisten stå åpen og du vil glede deg over den

 

Ofte kan ting virke vanskelig før man er i gang

Når man først har tatt et steg, blir det neste lettere

Ikke prøv å se hele bildet

Tenk deg et puslespill, at du må legge på den ene biten du finner som passer

Ofte er det lettest å begynne med kanter og hjørner, for å få en ramme rundt det hele

Så kan du smått om senn lete etter en etter en av de som skal inn i bildet

Ingenting haster

Hvis du tenker på alle bitene på en gang, slår panikken deg og du blir handlingslammet

Tenk derfor kun på den ene biten du skal ha først og så vil de andre komme etterhvert

 

Søk ut i naturen

Der er det en ro kroppen din har bruk for

Når du er der kan ting falle på plass lettere

Svarene blir gitt deg, men du er for opptatt med å gruble så du ser de ikke

Det kan være i dusjen, under tannpussen, på vei i senga, i bilen, i en film eller noe du leser

Der får du neste tegn gitt deg

Slik det er nå virker det som om du er for frustrert til å lytte

Du forveksler tegnene med tankesurr, men de tankene som faller ned helt av seg selv, er viktige for deg

Hjertet ditt vet veien, men hjernen blander seg inn og den vil bestemme ut fra tidligere erfaring

Og det er den erfaringen du nå skal legge bak deg, endre til noe nytt og bedre for deg

Det var våre ord til deg

 

Lukk øynene

Prøv å finne ro

Se et glass med vann foran øynene

Hold det fokuset noen minutter

Pass på at  du puster

Gjør dette innimellom når du kjenner kroppen stresser seg opp

Tenk at du skal være den du er, med både styrker og svakheter

Du skal ikke være en kopi av en annen

Og det er ikke sånn at alle andre er flinkere og bedre enn deg

Du er mer enn god nok, akkurat som du er

Tvil ikke på det et eneste sekund

Du er mer enn god nok, bare vær deg selv

De som ikke tåler deg som du er, de kan velges bort

Det er kun en av deg i hele verden og du er derfor svært verdifull

 

Merete Junker, Vannmannen

Denne har jeg kjøpt selv.

 

Junker har egentlig satt sitt preg på sommeren her i familien, for både jeg og gubben har lest hennes tidligere bøker, for å være klar til hennes nyeste, som kom ut nå i august, Lillemann, Ildebrann.

De kan leses frittstående også, men greit å lese de kronologisk siden noen av de har samme hovedpersonene, som de tre første.

Merete Junker, Jenta med ballongen

Merete Junker, Tvillingen

Merete Junker, Pumasommer

Merete Junker, Venuspassasjen

 

Vannmannen er en av de aller mest spennende synes jeg. Jeg ble sugd inn fra første side og spyttet heseblesende ut igjen på de siste. Spennende og annerledes plott og uventede vendinger, gjorde at jeg til tider holdt pusten.
Jeg liker godt krimbøkene til Merete Junker og jeg skal fra nå av lese alle hun gir ut. Den aller nyeste, Lillemann  Ildebrann , skal jeg lese i oktober og jeg gleder meg allerede. Vannmannen skal jeg legge i et eget bokskap på soverommet. Der har vi nemlig en skap der jeg setter de jeg tror gubben vil like. Han leser nå nummer fire, Venuspassasjen.
I Vannmannen følger vi etterforskeren Eline og hennes samboer Sigmund. Jeg er spent på hvordan det går med de to, etter alle hemmelighetene i denne boken

 

Kattis lever på livets skyggeside i Porsgrunn, dagene går med til å skaffe piller og alkohol og finne bortgjemte steder der hun kan varme seg og sove ut rusen. En natt blir hun vitne til at en handlevogn dumpes i sjøen rett ved skjulestedet hennes, og i handlevogna ligger det noe som viser seg å være et lik. Men det er ikke bare Kattis som ser det, det er flere øyne som følger med i den gamle industribyen.

Samtidig kommer journalisten Sigmund Boye over noen urovekkende bilder av sin egen mor. For å finne ut hvilke hemmeligheter hun skjuler, bestemmer han seg for å skygge henne gjennom Berlin, der hun studerte som ung kvinne. Før Sigmund vet ordet av det, har han begått lovbrudd som kan sette forholdet til samboeren,Eline Torp, på spill. Eline, på sin side, forsøker å løse drapsgåten – men det viktigste vitnet, rusmisbrukeren Kattis, er sporløst

 

Nå skal jeg lese:

 

Lars Helle, Når stormen aldri løyer.

En gave fra forlagshuset Vestfold når jeg var der på besøk i juli.

Julaften i juli i Larvik

Det ble lest lite krim i august, men det ser ut til at det blir en skummel september.

 

 

En forblåst novemberdag i 2012 banker det forsiktig på krimforfatter Kurt Stilles dør. Utenfor står en søkkvåt, ung kvinne. Hun bringer med seg et brev som snur Kurts verden på hodet. Alle tanker han har tenkt, må tenkes på nytt. Vonde ting vil virvles opp. Sorg hentes fram.

I 1984 deltok Kurt Stille i etterforskningen av drapet på datteren til en svært moralistisk biskop. Jakten brakte ham i kontakt med kristenrockere, forfyllede forfattere, Grand Prix-artister og vikingspillere. Det eneste de hadde til felles var at de løy.
Har kvinnens brev en forbindelse med attenåringen som ble funnet død ved foten av et stup midt under Lillehammer-OL? Eller med gutten som ble drept i en narkohandel mens politiet var opptatt av å lete etter NOKAS-ranerne?

Samtidig som Kurt forsøker å finne sammenhengene ingen andre vil se, lurer en skygge i kulissene. En som vil Kurt og datteren hans alt enn godt.

«Når stormen aldri løyer» er en ekte «who-done-it-krim». Her gis leseren alle muligheter til å løse gåtene før hovedpersonen.
Dette er Lars Helles første roman om Kurt Stille.

 

 

Joyce Carol Oates, Mitt liv som

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Marc Levy, En som deg

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Situasjoner gjentar seg gjennom livet.

Det er noe jeg tror mer og mer på.

Når jeg sender healing, får jeg ofte opp utfordringer.

Ofte får jeg også historier om hva vedkommende opplever.

Skriver jeg Lillasjelord, speiler også disse opplevelser vedkommende har hatt.

Selv om ordene “kamuflerer” hendelsen, de sier ikke rett ut hva som har skjedd.

Den som får ordene vet det og ofte opplever jeg at tårene renner hos de som får ordene.

De blir grepet, fordi det er såre opplevelser.

 

Når jeg sender/gir healing, får jeg så opp hendelser bak i tid.

Det kan være en følelse jeg får eller ord som dukker opp i hodet.

Det jeg da opplever er at når jeg spør om det de står i akkurat nå, har hendt de før, så kommer situasjonene opp.

Det kan være de er blitt avvist, mistet noen, forskjellsbehandlet, skuffet, sviktet, vært alene, ja hva som helst.

Og når det så kommer opp, viser det seg at det samme skjer gang på gang.

Ulik innpakning,ulik styrke, men samme situasjon, i år etter år.

 

Min bror fikk alt, jeg fikk ingenting, jeg prøvde å være snill pike for å bli sett.

MIn beste venninnne gikk bak ryggen på meg, min bror sa det var min skyld, vi måtte flytte og jeg mistet alle venner.

Mange har blitt plassert på sykehus og forlatt, foreldrene fikk ikke besøke de.

Slik var det før i tiden.

Situasjoner man opplever som barn, som man fortsatt gråter over når man er over 80 år, da har de satt spor.

De som har mistet noen, blir gjerne redd for morgendagen, fylles av frykt.

De som opplever overgrep, blir redd for å knytte seg til noen eller får et forkvaklet forhold til egen kropp.

Ja slik kan vi ramse opp, små og store episoder som har påvirket oss i så stor grad at de fortsetter å komme.

Vi blir ikke ferdig med de.

For det vi frykter å få, det har en tendens til å dukke opp.

Og nei, det er ikke noe du skal føle skyld for, for det er ikke din skyld.

Dette er hjernen din som prøver å beskytte deg.

Den vil gjøre deg forberedt til det skjer igjen,for inni deg føler du ubevisst at det vil skje igjen og igjen.

Du tror det har noe med deg å gjøre, at dette må du leve med.

Men nei, du må ikke det.

 

Du må ta tilbake de hvite arkene der du selv kan skape det livet du ønsker deg.

Ja, begrensninger har du nok kanskje, men det livet du har mulighet for, med de begrensningene.

Der du kan bestemme, ikke fortiden, som dytter deg i ryggen gang på gang.

Det  må opp og frem og forhåpentligvis ved å endre energiene i situasjonene, kan den fysiske smerten minskes.

Å prate med noen som har fagkunnskap om menneskesinnet, kan være lurt.

Noen som kan gi deg verktøy for å bearbeide hendelser så du kan ta av deg den gamle ryggsekken og få deg en helt ny.

Minner er hendelser som har skjedd, de kan ikke gjøres om, men de kan behandles så de ikke lenger gir fysisk smerte og ikke sender deg ut i nye lignende situasjoner.

Jeg har selv opplevd på kroppen at det kommer igjen og igjen.

Helt til jeg tok tak i det, ble bevisst det og fikk snudd.

Nå kommer det nesten aldri og hvis det kommer, vet jeg å håndere det.

For meg var det kritikk for den jeg var som menneske.

Nå bryr det meg ikke lengre og kommer det noe nå, tar jeg tak i det når jeg føler det nødvendig eller kaster det bak ryggen min og går videre.

Det bryter meg ikke lenger ned psykisk, slik det gjorde før.

 

Har du tid, hør på denne videoen, hør om hun som var så redd for å snakke fordi da ville noen dø.

Hun ble derfor taus i åresvis før hun igjen tok tilbake kraften sin og ble en berømt forfatter og sanger.

En veldig sterk historie.

Ta tilbake kraften din.

Vær den du er ment til å være, ikke en marionett preget av fortiden.

I dag

 

 

 

 

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

 

Mye har sluppet taket de siste årene

Du har gitt slipp på mye sorg men det henger fortsatt litt igjen

Det er som om du fortsatt ikke helt tror det kommer til å gå bra

Du er redd det skal komme mer

Det er også noe der fra du var barn som enda gnager deg litt

Det trenger luft, for det som er gjemt, kan ikke forsvinne

Som barn er det ikke alt en rår over og er skyld i

Det hender seg at man får skylden likevel for det andre har gjort

Det ligger noe der, noen stakk av og du fikk skylden og akkkurat det er litt sårt fortsatt

Du liker ikke at at noen klandrer deg for noe andre har stelt i stand og det er jo forståelig

Men tenk at det egentlig ikke spiller så stor rolle lenger

Så lenge du vet inni deg at du handler riktig så er det det som er viktigst

Så se for deg at de episodene klippes tråder til, send de gode tanker

Sett en rød strek over og avsluttet og kast de i ovnen

Du er på vei fremover dit du vil og det som er gammelt må nå gå helt og holdent

 

Men det er som om du puster lettere, har mer kontroll

Fortsatt er du litt forsiktig av deg, holder deg i bakgrunnen

Det er ok at ikke alle roper høyt og trenger seg frem, men la heller ingen gå foran deg når det er din tur

Øv deg på å si meningen din, du er akkurat like vis du som de du har rundt deg, ofte mer

Ofte ser du lettere hvordan ting henger sammen enn andre, men de roper høyere

Og for all del vi mener ikke at du plutselig skal begynne å rope som de

Ofte er det de med de laveste stemmene som blir mest respektert, men de må være slik at andre hører de

Så øv deg på å si ting, også de fine tingene

Det er en grei måte å starte med, si fine ord, skryt av de du møter når det er på sin plass

 

Stemmen i hjertet ditt hvisker noe til deg

Det er som om det vil vise deg en ny vei

Foreløbig er veien mer som en liten sti, men hvis du begynner å følge den, vil den bli bredere etterhvert

Det vil bli mye glede langs den veien hvis du velger det

Den kan virke skummel også, men det er bare fordi den er ukjent

Ta den steg for steg så du hele tiden er trygg

Prøv å innføre bittesmå endringer i hverdagen så vil avgjørelsene bli lettere

Av og til må hjernen vår lures litt når den står overfor ting den er usikker på

Det kan være bittesmå endringer som å sitte i en annen stol enn du bruker, ta på et plagg med andre farger, gå en omvei, osv

Da er det som om hjernen vil lage seg nye spor og nytenking blir lettere

Det vanskeligste er å komme i gang

Du vil bli forbauset over deg selv at du kan og hva du får til

Det vil gi deg stor glede

Husk du har blanke ark du selv kan fylle med de farger du ønsker

Det er mye god energi og healing i farger

Se gjerne for deg at kroppen bader i en farge som du først tenker på

Når du kjenner at nå er det nok, lar du den renne ut igjen

Det roer systemet ditt og tankene dine hvis du bekymrer deg

Ha også hele tiden fokus på det du ønsker, ikke det du frykter

 

Egentlig er du mye tryggere nå, du vet mer hva du vil

Du leter egentlig etter en bred vei fremover, men vær obs på at for å komme til den brede veien, må du kanskje følge en litt usynlig sti i starten

Den kan være litt dårlig opplyst så du må lete litt og gå litt forsiktig frem

Så vil det bli lettere etterhvert

Det vil føles godt inni deg når du virkelig kjenner at nå stemmer det mer for deg

Nå er du på vei til å finne deg og stå i kraften din

Du har et så nydelig vesen og de du møter vil bli så glad i deg når du bare åpner deg og tar imot dem uten å være redd for hva som møter deg

Det var våre ord til deg

 

Fortsett sånn som du nå er på vei

Se deg rundt etter små stier som du ikke har sett før

Det kan dukke opp i en bok,eller et menneske du møter eller i en film

En tanke, en ide, som du kjenner rører deg

Du har mange ark og du har mange fine farger inni deg, gode egenskaper som må få møte lyset

Et fint, varmt menneske som fortjener at du tar det på alvor

For det er det kun du som skal gjøre

Vent ikke på andre, for de vil komme først når du er der selv

Vær stolt av deg selv, glem ikke det

Du har taklet mye, det står det respekt av og du finner også veien videre

Det blir mye glede på den veien og du vil stråle mer og mer