Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.
I alle omtaler jeg har sett, så lovpriser de, I dine sko. Dette er en lett underholdningsbok. Mange sier Moyes beste. For meg ble det en liten skuffelse. Jeg synes hun har skrevet mye bedre bøker enn dette, for jeg har vært glad i bøkene hennes.
Før har hun hatt temaer, som Over horisonten, der hun tar for seg ridende bibliotekarer eller Hestekunstneren, der vi møter den unge jenta som føler seg alene i verden. Jeg synes det har vært gode bøker. Denne føltes mye lettere for meg, selv om hun tar opp mye bra her også, som depresjon og vennskap og når alt rakner rundt en, men personene ble litt typete for meg, for oppkonstruert og urealistisk.
Men som underholdningsbok, blott til avslapping, en sjanger mange elsker, ja da slår den nok an, slik vi ser på omtalene at mange elsker den.
“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.
Nå leser jeg på dagtid:
John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen
Lånt av svigerdatteren min
Jeg leser dramatiske bøker og krim på dagtid for i det siste har jeg tatt bøkene med inn i drømmene. Da passer ikke drap og elendighet.
Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående, men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.
Jeg tror kanskje at jeg har lest den for mange år siden, men er usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt. John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.
Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert.
Og etterpå!
Lea Ypi, Fri
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Ukjent forfatter for meg , ser interessant ut.
Fra omslaget:”Minneverdig og kraftfull.” – Tara Westover. Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig. Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene. Denne prisvinnende boken er under utgivelse i 25 land.
På sengekanten leser jeg:
Natasha Lester, Tre liv
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver historisk feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.
Gleder meg sånn at jeg har lyst til å gå og legge meg og lese.
Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens
Jeg var klar for bok to om Ylva, men likevel ikke helt gira for jeg ble ikke helt blåst av banen av bok 1. Jeg er nok blitt kravstor for den var bra.Bare jeg som ikke ble fanget av Mayday. Det er noe som heter den vanskelige bok 2, men for meg ble bok to en stor suksess.
Den er utrolig velskrevet og jeg elsket den. Jeg ble fanget fra første side og ble holdt der til jeg var ferdig.
Stadig nye vinklinger og hvem er til å stole på? Hvem som er venn og hvem som er fiende, ja det vet man ikke her.
Jeg liker vanligvis ikke krim med storpolitikk som tema, men nå slo det an hos meg.
Dette var virkelig bra. Plottet, filosofien, språket, helt topp.
Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake. Snøleoparden plukker opp tråden der den suksessrike debutromanen Mayday slapp. Det er planlagt et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard. Attentatet er planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning. Den eneste som kan stoppe terrorangrepet, er Ylva Nordahl.
Leser på dagtid:
John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen
Lånt av svigerdatteren min
Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.
Jeg tror kanskje at jeg har lest den for mange år siden, men er usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt. John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.
Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert.
På sengekanten leser jeg:
Jojo Moyes, I dine sko
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.
“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.
Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel hørtes den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg var spent.
Jeg har en i hylla som jeg enda ikke har fått lest også, Der det fins fuglar. Den skal visstnok også være både makaber og morsom på samme tid.
Når jeg leser 11% tenker jeg at kjære deg Mariann, dette kan du da ikke lese. Og ihvertfall ikke anbefale. Men leser gjør jeg. Jeg rister på hodet og tenker at nå er det nok, men i neste øyeblikk humrer jeg og tenker, går det an å skrive sånt. Det er helt sykt. Hun spiller på våre fordommer og frykter.
Her er et samfunn der menn er satt i fangenskap fordi testosteron er farlig. De brukes kun til avl. Mennene er temmet og medisinert. Det er damer som får påsydd silikonpeniser og tilbyr sine tjenester. Det lages kjærlighetskaker av menstruasjonsblod og spiser du de, elsker du den du har fått de med. Det er skole i kropp, hvor man lærer onaniens kunst og styrke.
Ja, det er rett og slett sykt og motbydelig, men likevel synes jeg det blir morsomt.
Og for ikke snakke om fryktene våre. Her er det ormer i dusinvis og rotter.
Underveis lurte jeg på, akkurat som når jeg leste Èin lykkeleg slutt, om jeg skulle gi meg, men fortsatte og må bare innrømme at jeg sitter igjen med et smil om munnen. Bisarr, men utfordrende å lese. Og for meg er det gøy, for det gjør meg engasjert.
ps. Jeg ble litt engstelig for at det fremhevede bildet blir sensurert på fb for der er de jo anti brystvorter, så jeg prøvde å sensurere det 😂Men det gikk visst ikke. Da må jeg i så fall gjøre om bloggen, så her krysser vi fingrene for at en halv vorte blir godtatt.
Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.
Jeg er klar for bok to om Ylva, men er usikker på om det blir april eller mai. Mai blir nemlig tema Bøker i serie, og det blir ihvertfall to måneder i år med seriebøker, for det er mange som venter der.
Mange norske blant annet, som jeg gleder meg til, men siden jeg leser veldig variert, er det vanskelig å nå over alle jeg ønsker å lese.
Jagerpiloten Ylva Nordahl er tilbake. Snøleoparden plukker opp tråden der den suksessrike debutromanen Mayday slapp. Det er planlagt et terrorangrep mot en av NATOs atomdrevne ubåter på Svalbard. Attentatet er planlagt av en uhellig allianse med våpen- og forsvarsindustrien, islamistiske fundamentalister og kinesisk etterretning. Den eneste som kan stoppe terrorangrepet, er Ylva Nordahl.
På sengekanten leser jeg:
Jojo Moyes, I dine sko
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.
“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.
Der traff vi venner vi ikke har snakket med på lenge.
Man bor i samme bygd, og vi kjenner jo mange, men treffer ikke på de.
Og når vi er på kafé sammen med den vante gjengen, blir vi sittende på bord med de.
Så det er kjekt å treffe andre også.
Kongen, bispen og Dronninga der fremme, men dit skal vi ikke i dag.
Store vennen var på ski på Bjorli.
Vi hadde lovt å hente han.
En tur oppover Romsdalen er bestandig fint, når været er i godlune.
Trolltindene til høyre.
Mektige fjell.
Mange har mistet livet her ved klatring eller fallskjermhopp. Det siste er nå forbudt men likevel er det de som hopper. De tenker ikke på dem som eventuelt må redde dem, med livet som innsats.
Elva Rauma er liten foreløpig. Ikke mye snøsmelting enda.
Bjorli.
Her var det mye folk. Det er jo mye snø i år.
I går tenkte jeg å sette lammelår på langtidssteking.
Gjorde jeg det? Nei
I dag før vi dro, satte jeg inn lammelåret på 130 grader.
Men når vi kom hjem, var det gått 4 timer.
Det ble ikke pulled pork, men pulled lam.
Det var så stekt at det ramlet av beinet.
Heldigvis hadde jeg det i stekepose og det var skikkelig mørt.
Så var det bare å lage fløtepoteter, grønnsaker og saus.
Nå har vi spist oss god og mett.
Nå er det Kompani Lauritzen som er på Verma, der vi akkurat nå hadde passert.
Jeg har lest mange bøker av Bjerkli og likt de godt. Den eneste jeg ikke har lest, er den hun er nominert til Rivertonprisen for, nemlig Grønnøyd monster. Jeg skulle nok skaffet meg den ja.
Elskede Emilie har fått gode kritikker og jeg grugledet meg, for den skulle visst være gripende og det var den til gangs.
Jeg greide ikke legge den fra meg, før den var ferdig lest.
Den er lettlest men den er grusom. Og den er grusom fordi jeg vet at det er virkeligheten Bjerkli beskriver.
Slik hun beskriver overgrep mot barn, slik er det i virkeligheten og en tittel har vel aldri vært mer treffende. De er rundt oss på alle kanter. Det kan være venner, kollegaer, familie, i alle yrkesgrupper, også politi, lærere, leger, osv.
Nå må jeg prøve å ikke røpe handlingen her, men temaet i alle Bjerklis krimbøker, er overgrep mot kvinner og barn.
En som stod meg nær, sa en gang at far var bare snill han, i motsetning til noen av brødrene hennes. Først mange år etterpå forstod jeg hva det betydde at han var bare snill. Jo det var måten overgrepene skjedde på. Det er barn det er snakk om her. Barn er lojale og tror på det de blir fortalt. Når de så vokser opp og forstår at det som skjedde, ikke var kjærlighet, men overgrep, føler de ofte skam. Nettopp derfor er dette temaet så viktig og nettopp derfor må det snakkes om. Barna må lære at det er ikke deres skyld. De må bli tatt på alvor og de må tørre å fortelle. Jeg vet også fra andre jeg kjenner, at omsorgspersoner rundt dem tillater at overgrepene skjer. Så selv om det mest er menn som begår overgrepene, er kvinner ofte delaktige, fordi de tillater og tier, når de skulle grepet inn.
Når vi var på krimhelg høsten 22 fortalte Hilde Reikrås fra etterforskingen av Dark Room, der de arresterte hundrevis av overgripere.
Og på tv nå, går serien Lost boy, en true crime serie, om etterforskingen av en annen pedofiliring, med forgreininger til mange land og der flere hundre ble arrestert. Lille Linerle, den første boken i serien, glemmer jeg aldri. Den satte dype spor. Enda dypere går Elskede Emilie.
For meg er dette Bjerklis beste og viktigste. Hun fikk ikke Rivertonprisen for Grønnøyd monster. Det bør hun definitivt få for Elskede Emilie.
Elskede Emilie er en medrivende politikrim om hvordan løgnene kan være både ødeleggende og limet i en familie, om familiebånd som er skåret over, og om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet. Boken er den sjette i serien om Håkon Haakonsen, som Myriam H. Bjerkli har høstet gode kritikker og fått tre nominasjoner til Sølvkniven for. En sensommerdag i Sandefjord bryter noen ungdommer seg inn i en container utenfor en matbutikk. Mens de ser etter mat de kan redde fra en unødig søppeldød, finner de et avhugget hode. Lokalavisene rapporterer sjokkert om hendelsen, men ingen er mer opprørt enn politioverbetjent Håkon Haakonsen: Han kjenner mannen. Frank Skår, enkemann og faren til Emilie Skår, en jente som fikk en tragisk fireårsdag da moren døde i en bilulykke. Når han nå skal overbringe nyheten om at hun har mistet faren også, oppdager de at den nå attenårige Emilie har forsvunnet. Da den dødssyke Dagny får vite om sønnens død, kan hun ikke fortelle noe om hvor verken Emilie, eller resten av Franks kropp, befinner seg.
På dagtid leser jeg:
Maren Uthaug, 11 %
Leseeksemplar fra Samlaget
Jeg digger Maren Uthaug. Hun er den eneste av sitt slag, hun skriver så annerledes. Dette er en fremtidsvisjon og det liker jeg egentlig ikke, men likevel høres den innmari morsom ut, og med Uthaug vet man aldri hva man kan forvente, så jeg er spent.
Jeg har en i hylla som jeg enda ikke har fått lest også, Der det fins fuglar. Den skal visstnok også være både makaber og morsom på samme tid.
Fra omslaget:Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.
På sengekanten leser jeg:
Jojo Moyes, I dine sko
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Denne gleder jeg meg veldig til, for den nyeste boken av Moyes har fått gode omtaler. Nå har vi de siste årene fått mange av hennes eldre utgivelser, av ulik kvalitet, så nå ser jeg fram til en nyskrevet.
“I dine sko” er en usedvanlig engasjerende historie om hvordan en liten tilfeldighet kan forandre alt – full av Jojo Moyes’ humor, kløkt og varme. Hvem er du, når du blir tvunget til å gå i noen andres sko? Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold. Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag – hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres – og at det er henne selv.
I dag lånte vi med oss storegutten vår på tur med Romsdalsgondolen.
Vi har årskort familie og da kan vi ha to barn med i billetten.
Enkelte hadde kanskje ikke de beste turskoene.
Sokkene ser heller ikke like ut.
Men det gikk visst hele fint.
Utsikten er det ikke noe å klage på.
Kanelsnurr og kaffe er heller ikke feil.
Se så herlig.
De var lur disse to, som hadde med seg bok og kunne kose seg i solveggen.
Når det blir varmere i været, skal jeg også gjøre dette.
Det er det som er så fint med årskort at man kan ta turen så ofte man vil.
Det er vakkert. Ser dere ørna?
Mange velger å gå opp.
I dag kunne de besøkende få hilse på huskyer. Det skulle være afterski og disco litt senere. Og trugetur. På menyen stod lammelår men vi skulle ha rester av pinnekjøtt hjemme.
Der oppe ser dere Rampestreken. Et svært populært utsiktspunkt. Kompani Lauritzen har vært der noen ganger.
Nydelig vær hele påska. Vi har fått luftet oss litt og er klar for å dra hjem igjen. Vi kjører bare 5 minutt for å komme til gondolen.
