Lillasjel

Mars:

Continue reading “Arnaldur Indriðason, Den tause moren”

I helga var vi i Geiranger på årsfest med jobben til gubben.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Der ble det fleipet med at de nok kunne få han til å jobbe til han var 70.

Og jeg fleipet med at ja, la han jobbe, så jeg kan bruke penger.

Nå har jeg nemlig booket et nytt eventyr.

Når hverdagsnettdama, som kommer med nytt magasin nå 1. april, sa at jeg måtte komme dit, sa jeg at nei, det går ikke.

Jeg kommer hjem fra England søndagen før og helga etter er det konfirmasjon.

Men hva tror du?

Jeg greide jo ikke å la være.

De bokfestivalene, er som magneter som suger meg til seg.

De lar meg være i et miljø der jeg føler meg verdifull.

Og hva er vel mer viktig enn det, når man er skubbet ut av arbeidslivet.

Det er som en rus som jeg blir avhengig av.

En lidenskap, der det er vanskelig å la være.

Og jeg har muligheten så hvorfor ikke?

To dager på hotell Bondeheimen, like ved  Cappelen Damm, som har festivalen.

Feelgoodfest

Jeg kjenner jeg hopper av forventning.

Og heldigvis fikk jeg billetter.

Jeg booket nemlig tog og hotell, før jeg så at jeg måtte hente billett.

For ikke lenge etter, var det utsolgt.

Det er gratisbilletter, men de må sette et tak på antall personer.

Men har du ikke billett, møt opp i god tid og se om noen ikke møter.

Mange har nok bestilt billett, for så å ikke ha mulighet til å komme likevel.

Om en måned er jeg der.

Jeg roper hurra hurra hurra.

Og før det er det påske med vennemøter og så en uke i England.

Tenk at lille meg får oppleve alt dette.

Veldig takknemlig.

I dag

Det skifter fort ja.

Når jeg våknet i dag var det snø igjen og overskyet.

Bra det ikke kom mer, for var litt nervøs når det lavet ned i går kveld.

Etter to dager med godt selskap og nydelig mat, måtte jeg susse gubben ha det bra.

I dag er det alenetid igjen og langt fra store måltider.

Men se nå er ihvertfall solen kommet frem.

Til og med frøken gamlepus drister seg ut.

Kanskje er det litt fordi at det vaskes gulv her.

Påskevasken er i gang.

Pus er ikke noe glad i den dingsen som summer rundt og vasker gulv.

Men jeg forguder den.

Jeg skal hvile et par dager men har noe jeg burde gjort før påske, som vasking av vindu og rent på sengene.

Ja, dere vet vel at husarbeid er ikke akkurat det jeg er best på.

Det er faktisk mye jeg ikke er god på og ikke later jeg som jeg er det heller.

De store måltidene fra helgas hotelltur til Geiranger, blir byttet ut.

1000 kalorier i dag, 700 de neste fire dagene.

Vekta er kommet frem fra skuffen igjen.

Det er bare tre uker siden forrige diettrunde og det sies det bør gå 4, men håper at der går bra.

Etter dette blir det nemlig en lengre pause, for jeg skal mye på farten fremover.

Frokost unnagjort.

Jeg kommer til å avslutte fasten fredag kveld når gubben kommer hjem, så jeg begynte i går kveld.

Ikke spist fra klokken 20.00 i går kveld, til 12.30 i dag.

Nå skal jeg snart forberede lunsj tenker jeg.

Jeg skal lese denne i dag.

Jeg liker godt bøkene til Indridasson.

Det har gått dårlig med lesingen i mars.

Blir sikkert ikke bedre i april, for da skal jeg mye på reisefot.

Likevel stabler jeg optimistisk aprilbøkene.

Så får jeg heller gjøre som i mars, plukke de ut igjen.

Men det er fem dager igjen enda, så nå noen til blir det nok, siden jeg skal ha hviledager.

Du verden hvor glad jeg er at jeg liker å lese.

I dag

Dårlige bilder blir det når det er mørkt i rommet og jeg ikke finner blitzen.

Men fruen er klar for ny middag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fortsatt blid, ikke verst bare det.

Italiensk igjen. Se på den fantastiske maten.

Utfordringen var at vi egentlig var mett, fra dagen før, pluss nydelig frokost og pizzabuffet til lunsj. God italiensk pizza og gode salater.

Porchetta. Beklageligvis var det tomt når jeg skulle ha. Vi spiste nok mer enn gjennomsnittet på fredag.

Carpattioen til venstre i bildet, en av mine favoritter.

Mozarella og tomatsalat hører med på italiensk buffet. Til høyre rødbeter og bressola. Bressola googlet jeg faktisk før jeg dro, for jeg leste om det i en bok og visste ikke hva det var. Men det er en ost som er litt lik mozarella, men slik jeg har forstått det, er den mykere inni.

Nesten så jeg forventet å se mormor og de åtte ungene komme,

Men jeg holder jo ikke lenge før jeg må krype på rommet for å hvile. Særlig lydnivået tapper meg.

Men er glad jeg har fått med meg mye.

Så vinker vi farvel til Geiranger for denne gang. Heldig med været har vi vært.

Tresfjordbrua.

Og der landet vi hjemme. Og tror du ikke det ble fortsatt italiensk, for middagen ble superenkel i dag. Bacon, hvitløk og tomat, med fløtesaus.

Litt avslapping, Lauritzen og Voice før gubben stikker av igjen på kveldingen.

Klar for ny uke, ny diett, snart påskeferie.

Vi har det godt.

I dag

Vi forlater Isfjorden, der isen holder på å løse seg opp.

Det var utrolig høy flo.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vikjører Sjøholt, til Stordalen, videre til Linge, ferge Eidsdal.

Der nede ser vi den lille bygda Geiranger, som hadde 220 fastboende i 2020 men besøkt av mellom 850 000 og 1 million, hvert år

Se på det store rommet. Herlig.

Det ble ikke noe sen kveld på fruen.

Tv til og med, ved senga.

Men det ble bok, ikke tv

Det var da ikke pizzabuffet. For noe tull, det var italiensk buffet og det er det i kveld også.

Vi gleder oss sykt allerede for vi sa alle at det var den beste buffeten vi noen gang har fått.

Det var bare helt fantastisk.

Det ble fullt fat allerede når jeg kom frem til de kalde forrettene.

Det var virkelig italiensk. Og nydelig på smak.

Og frokosten var også kjempegod.

Rørt jordbærsyltetøy. Nydelig smoothie.

Se her ja, “barna” har funnet noe interessant.

Og se her da, her er det jo paradis for Bokidioten også.

Grethe og jeg koser oss i sola. Noen av bildene har jeg lånt av henne.

Hun vil heller ikke at gubben pensjonerer seg, for nå forsvinner den ene etter den andre fra årsfestene. Vi håper å få bli med neste år.

Jerløv ønsker oss velkommen til lunsj, og nå er det pizzabuffet.

Nå koser vi oss ja, heldiggrisene.

Se her, Johnny koser deg også i solen.

Her har vi det bra

Hvorfor må det være så vanskelig?

Hvorfor må man kjempe slik for å få hjelp?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I fjor hadde jeg mitt beste år på sikkert 10 år.

Kroppen fungerte mye bedre.

Etter at jeg begynte å tappe blod, har jeg fått en mye bedre kropp

Jeg tror jeg har hemokromatose på grunn av insulinresistens.

Så snart ferritin stiger får jeg kroppsverk, stive ledd, hodepine, trøtt, hjertebank.

Etter tapping, går det noen dager og jeg blir mye bedre.

Nå er det 5 mnd siden sist jeg tappet.

Jeg er lei av å springe til legen og mase.

Kan det ikke være slik stoffskiftelegen min sier, at hvis jeg føler meg bedre, så er det ok å tappe en halvliter blod.

Istedet må jeg gå og være nervøs for at jeg ikke får tappe.

De som er blodgivere, tapper jo ofte, uten at det er noe problem.

Og jeg har bra blodprosent.

Først må jeg få rekvisisjon til å ta blodprøve.

Det er ok, hvis jeg bare kan være trygg for at jeg får det.

Jeg må sjekke om blodprosent er bra og at ferritinet er for høyt.

I høst var den 93, nå var den kommet opp i 90 igjen.

Det står at man bør ligge mellom 20 til 50, hvis man har en av disse tilstandene i kroppen.

Normalt er 30-80 og du kan ha mye mer, uten at det er skadelig.

Ja, jeg vil tappe og jeg har gjort det i dag.

Nye prøver skal jeg ta i midlten av april, for jeg har time med stoffskiftelege.

Men jeg skal bestille en vanlig time etter det for å fortelle hvor mye bedre jeg blir.

På den andre siden.

Jeg skulle tappe i går, men timen ble utsatt fordi det kom inn mange ambulanser.

Så jeg må bare være takknemlig.

Å være trøtt og sliten, det er ikke noe jeg dør av.

Og du verden hvor god trening jeg har.

Gi meg en bok og jeg kan sitte her jeg.

Jeg er faktisk svært heldig.

Se lykkepillene som kom i posten i dag.

En merkelig krimserie, jeg ble hekta med en gang og så glad i hovedpersonen, Ruth.

Nå har jeg pakket kofferten og vi skal på hotel Union i Geiranger, sammen med jobben til gubben.

Så jeg er vel egentlig heldig med utdelingen av kroppslige plager.

Jeg har et svært godt liv.

I dag

Nina Wähä, Babetta

Leseeksemplar fra Pax forlag

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Finland

Nina Wähä, Testamente

 

Jeg wowet meg over Testamente, syntes den var fantastisk, så jeg håper Babetta blir like bra

Mars:

Continue reading “Mari Jungstedt, Før tåken legger seg”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Se, nå forsvinner snøen.

Isen på fjorden holder på å løse seg opp.

Jeg er tuslete når det gjelder å kjøre bil på vinteren.

Nå måtte jeg imidlertid ut for jeg skulle ta blodprøver.

Det var bare, fine veier og jeg var så fornøyd.

I fjor hadde jeg jo min egen arbeidstrening.

Jeg lagde meg oppgaver som gjorde at jeg måtte ut med bil, for jeg hadde kjørt altfor lite de siste årene.

Og det var mye lettere å ta bilen nå.

Jeg dro med gondolen alene på tur og hentet meg Toogoodtogo pakker, bare for å komme meg ut.

For kroppen min er mye bedre, tross i at jeg blir slått tilbake innimellom.

Jeg er lettere på foten rett og slett.

Den seige sirupen er borte.

Nå må jeg bare tappe bort litt jern, så går jeg våren lyst i møte.

Målet er å fortsette aktiviteter.

Og et annet mål dette året, er definitivt mer bevegelse.

Komme i gang med mer fysisk aktivitet, særlig turer i skog og mark.

I tillegg skal jeg gjennomføre flere 5 dagers fasteimiterende dietter.

Jeg skal i gang igjen neste uke.

Det bør gå fire uker mellom, men når jeg egentlig hadde planlagt, ja da gjorde jeg noe impulsivt igjen, så den uken blir jeg på tur.

Det kan jeg fortelle mer om en annen dag.

Det er ikke så enkelt å finne på noe nytt og spennende å skrive om hver dag.

Og neste uke, når jeg skal på diett, ja da blir det litt kjedelig igjen, så da kan jeg fortelle.

Men nå har jeg pakket koffert.

I morgen er det tur til Geiranger sammen med jobben til gubben.

Før vi drar skal jeg på legesenteret og få tappet litt blod og kvittet meg med litt jern.

Og så skal jeg handle så jeg er klar for diett.

Denne uken skal jeg følge Den grønne planen, en meny med både tomatsuppe, blomkål og linsesuppe.

Og smoothie med bærblanding.

Jeg tror det er en meny som vil passe meg.

Jeg synes at supper gir mer metthetsfølelse.

I og med at det tilsettes vann, fyller det jo mer opp magen.

Denne gangen blir det diett over 4,5 dag, for gubben kommer hjem fredag og da vil jeg spise middag sammen med han.

Men jeg skal pønske ut noe lett og kutte ut ett eller to av de fire måltidene, for å kompensere.

Dette blir bra tenker jeg.

Jeg fryder meg over at det går mot vår igjen.

Og tenk, at dette er den siste vinteren jeg er hjemme alene.

Fra desember neste år, blir gubben også hjemme.

Før ungene flyttet ut, tenkte jeg huttetu hvordan skal dette gå, bare oss to.

Men det gikk kjempefint.

Vi opplevde en ny frihet, vi ikke har hatt på mange år.

Bedre økonomi, vi kan reise mer og vi koser oss veldig når vi er på tur.

Vi er utrolig samstemte og nyter tilværelsen.

Så vi vil nok takle neste fase også, det er jeg sikker på.

Men det er litt skummelt også, at vi drar oss til når det gjelder alder.

Huttetu.

Men vi må kose oss så godt vi kan og det er vi gode på.

I dag

Christoffer Holst, Den glemte kokeboken

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Sverige

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg liker feelgood og ser mange fine omtaler av Holsts bøker, men var spent på om de faller i smak her hos meg, som er ganske kritisk hvis det blir for lett.

Dette er lett underholdning. Jeg ser mange har likt denne svært godt. Jeg er litt mer lunken.

Jeg ble lei av å lese om alle sigarettene. Hvorfor må vi vite hver gang de skal røyke? Helt uvesentlig.

Men temaene er interessante, som alkolisme. Jeg føler vel at det kunne blitt en bra historie og mange synes jo også det. Christoffer Holst er veldig populær og han selger bøker.

Jeg som er glad i å lage mat, likte godt den delen om kokeboken med middelhavsrettene. Da fikk jeg vann i munnen ja og ble inspirert.

Det var noen pastaretter der som jeg absolutt kunne tenke meg å lage.

Mars:

Continue reading “Christoffer Holst, Den glemte kokeboken”

Tid

Tid ja, det er noe dere mennesker er så opptatt av

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger blir det det viktigste av alt

Dere haster avgårde

Alt dere skal rekke å gjøre

Og det må helst skje akkurat nå

Ja selvfølgelig må dere på jobb til visse tidspunkter

Men dere haster avgårde til alle tider

Bestandig opphengt i tidspunkter

Og at alt må skje til en viss tid

Vel, vi kan fortelle dere at slik jobber vi ikke i åndeverden

Der er det ikke alt som skjer over natten

Dere blir gitt små tegn, ledetråder og så må dere følge de

Åndelig utvikling er er et møysommelig arbeid som ikke kan skje for raskt

Når dere føler at noe skal gjøres, ja da slipper dere alt dere har i hendene og det skal skje momentant

Men dere kan ikke nå frem, hvis dere ikke er klar

Dere må forberedes, utvikles over tid

Ja, kanskje forstår dere at det er felter der dere skal lære, men det betyr ikke at det skjer akkurat nå

Det kan gå år frem i tid

Men dere må starte på reisen

Dere må si ja inni dere

Så kan dere følge tegnene når de kommer

Det er som om dere vil frem til et mål som ikke finnes

Som å gå på en vei som ikke eksisterer

Veien blir til mens dere går

Møysommelig må den ryddes så dere kommer frem

Kanskje skal dere innom stikkveier underveis

Mennesker dere skal utveksle energier med, må også være klar

Det er et stort puslespill som skal legges og noen ganger må dere lete etter en bit som passer

Og dere må legge puslespillet uten å se det ferdige bildet

Dere må være åpne og nysgjerrige og eventyrlysten, men også svært tålmodig

Og det er det siste som er utfordringen

Det å bare være tilstede i nuet og se hva som skjer der, ikke springe i full fart etter bussen og tro at du rekker den

Sett deg ned på benken og vent til din buss kommer

Den vil du alltid nå

Lytt til stemmen inni deg

Ikke stress

Ha tillit til prosessene

Ting er ikke masseprodusert på forhånd

De skapes underveis

Når du begynner på et strikkeplagg er ikke plagget ferdig i det du setter deg ned

Selv om her ser du målet som et bilde i mønsteret

Nå skal du strikke maske for maske uten å se et mønster

Og du vil ikke få vite om det er en rett eller en vrang eller vridd eller felling og øking

Du må lære deg å gjøre det som du føler blir det riktige

Gjør du feil, ja da skapes noe nytt

Det er flott å gjøre feil så vær ikke så redd for å mislykkes

Det er nemlig da dere lærer mest

Det ligger stor utvikling i det å ikke mestre

Så legg fra dere kravet om perfeksjon

Vær glad for feilene du gjør

Alt du erfarer, lagres i energiene og andre kan lære av dine feil

Vær også klar over evnen til å inspirere og motivere dine medmennsker

Løft dem, støtt dem, ikke døm dem

Det var være ord til dere i dag

Takk for at dere lytter