Nerver, hva er det?

For to dager siden våknet jeg med noe som kjentes ut som en kjempestor klump i magen.

Reisesyk? Allerede?

Jeg skal ikke reise før fredag.

Hvorfor blir man sånn, tenkte jeg.

Det er jo ikke noe jeg er redd for.

Jeg drar alene til London, det er bare gøy.

Likevel kommer denne reisesyken.

 

Eller er det en fysisk reaksjon etter forrige faste?

Det sies det skal være så sunt å gå noen dager med lite mat.

Det er det nye nå.

Nå er det slutt på mange små måltider som jeg er opplært til.

Det skal være bra for stabilt blodsukker og insulin, har jeg fått innprentet.

For meg høres det logisk ut at kroppen er mest fornøyd når den har jevn tilgang til mat.

Og jeg får stressreaksjoner når jeg spiser lite, men også et par uker etter at jeg har begynt å spise igjen.

For meg føles det som om kroppen er i alarmberedskap, livredd for ikke å få mat.

Det blir spennende å se hva insulin og blodsukker er ved neste prøve, etter tre fasteperioder.

For jeg er villig til å prøve for å se om de har rett de som påstår at faste er veien å gå.

https://www.dagsavisen.no/fremtiden/navn-i-nyhetene/2022/08/24/mener-mellommaltider-gjor-oss-syke/?fbclid=IwAR0-WS849yr4MRD_0ujv0Bqahm3Dlf_3kd075nFG68tW4y7CpFwjy2B5ZAg

 

Jeg funderte litt på den klumpen i magen, for det er ubehagelig.

Hvorfor er det verst når jeg våkner om morgenen?

Alle mennesker har stress i kroppen når de våkner.

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Jeg har dårlig stressmestring pga stoffskiftet og merker det derfor ekstra godt.

Ja, da skal det ikke mye ekstra til, for at det blir verre.

 

 

 

Da må jeg ihvertfall spise, blir blodsukkeret lavt, ja da blir det verre.

Jeg jobber beinhardt mentalt for å roe ned.

Jeg forbereder reisen med å skrive ut alle dokumenter, hvis den er årsaken eller en del av den.

Kontroll er viktig.

Det at flyet går fra Molde 6.45, er det som stresser.

Opp midt på natten for å kjøre 5 mil, pluss nå ferga.

Gubben har heldigvis fri og kan kjøre.

Det er det eneste punktet som stresser meg, utenom det er alt greit.

Nå ferga og at flyet er i rute, for jeg skal jo videre fra Gardermoen.

Så hvorfor i all verden blir man så reisesyk?

Kanskje spenningen, forventningen, gleden , stigning av adrenalin?

Jeg har ikke alle svarene.

 

 

I dag, tredje dagen, er jeg mye bedre.

Jeg tok en zantac i går kveld, en reseptfri tablett for sur mage.

I dag våknet jeg uten stress.

Jeg er også flink til å fortelle meg selv at det er ingen bekymringer som ligger bak.

Ja, for når magen fylles av en slik klump som kjenner ut som angst, er det lett å dra inn negative ting.

Da vil det forverre seg mye så det må jeg ikke gjøre.

Å lese er fint, da distanserer jeg meg.

Eller å finne på noe, så kroppen glemmer å kjenne etter.

Men jeg må innrømme at jeg synes det er ganske så bortkastet.

Men jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Arthur Findlay.

Det er meldt opp til 21 grader der nå og parken har nok våknet til liv etter vinteren.

Måtte jeg bare finne et vidundermiddel, som ikke er medisin, til å holde kroppen rolig.

I dag