Lillasjel

I talen i dag tok Bill for seg gamle pionerer innen faget fysisk mediumskap.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fysisk mediumskap er utrolig spennende, men det er mye juks med det i dag.

Derfor kunne jeg tenkt meg å lære mer.

Det er jo en av grunnene til at jeg driver med readinger og mediumskap.

Nemlig at gjør jeg det selv, vet jeg at det ikke er juks og fanteri.

I første øvelse skulle vi selv velge tema.

Vi snakket først vanlig, deretter gikk vi dypere i oss selv og snakket inspirert.

Så gikk vi i transe og snakket om samme tema.

Temaet mitt var å lære seg å være seg selv.

Det var utrolig morsomt hvordan ordene endret seg.

Når vi snakket vanlig, plapret vi i vei.

Når vi gikk i oss selv og hentet ord, ble det plutselig mye mer poetisk, forklart med vakre bilder.

Og i transe ble det enda mer annerledes, færre ord, dypere på et vis, mer filosofisk.

Deretter hadde vi åpen plattform, der de som ønsket kunne ta ned personer eller si noen ord.

I dag valgte jeg å sitte i ro, bare å høre på de som gikk opp.

De er så flinke at jeg blir helt matt.

Så fint å se at selv om de er nervøs og det stopper litt opp, greier de å gå videre og finne ordene.

Å stå rett opp og ned på en scene, er et stort steg for meg som ikke greier å stå uten at beina rister.

Så er usikker på om det er noe jeg skal bruke energi på.

Etterpå var det igjen transetale, dvs ord kommer gjennom oss uten at vi planlegger hva vi skal si.

Jeg liker å jobbe i transe så slike øvelser er bra for meg.

Etter middag hadde lærerne seanse.

Første gangene jeg var på Arthur Findlay, skulle vi være musestille når de jobbet på plattform.

Vi skulle ikke klappe.

Nå er det full rulle med musikk og klapping.

Det er utvikling i denne bransjen også.

Mye gamle myter som ikke medfører riktighet.

Jeg liker denne utviklingen og gleder meg til vitenskapen klarer å bevise hva som foregår for jeg er overbevist om at dette ikke har noe med tro å gjøre.

Det er jo en årsak til at nasa forsker på de ulike fenomenene, som healing og klarsynthet og lesing av energi.

Vi mennesker kan bare en lite brøkdel av det som er mulig.

På mange felter var de kommet lengre for 200 år siden, enn de er i dag.

Men heksebrenning hadde nok en ganske preventiv virkning på utviklingen.

Men nå er vi på full fart fremover igjen

Nå er det kveld og på tide å sove.

Er målet ditt at alle skal like deg, da har du en utfordring

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kan garantere deg at du vil aldri nå målet ditt.

Jeg prøvde i over 40 år, men jeg mislyktes

Jeg kan virke kritisk og belærende

Jeg er direkte og frittalende og uten filter

Jeg sier det som kommer til meg

Hvis jeg skal filtrere det jeg skal si, da er det ikke meg du får

Jeg prøvde som sagt i årevis å endre meg

Hver gang jeg møtte nye mennesker, presenterte jeg meg med at jeg er Mariann, jeg kan virke kritisk og belærende men det er godt ment.

Tror dere det hjalp? Nei

Igjen og igjen fikk jeg kritikk

Jeg gråt og jeg gråt for jeg ville jo bare være snill

Jeg ville være alles venn

Men det gikk ikke, jeg fikk det bare ikke til

Så en dag kom to av mine nære venner hjem til meg

De ville jeg skulle endre meg

Jeg måtte ikke være så kritisk

Og jeg gråt og sa at jeg har jo fortalt dere at jeg er sånn

Dette er den jeg er

Ja, nå var tiden inne til at jeg måtte endre meg

De dro igjen og jeg gråt og gråt

Enda en gang har det skjedd

Jeg er ikke bra nok

Men så kom innsikten

Hvor lenge skal jeg prøve å endre meg så jeg blir bra nok?

Det vil jo aldri skje

Jeg vil bare bli mer og mer ulykkelig

Vil jeg ha det slik resten av livet?

Nei

Jeg kunne ikke ha det sånn

Det forstod jeg

Derfor var det på tide å gå videre

Alene

Og med det tok jeg første steget til å bli meg selv

Var det fort gjort

Nei så langt i fra

Det tar tid men første steget var tatt

Først måtte jeg bli kjent med meg selv

Den jeg egentlig er

Så måtte jeg lære meg å være mer synlig som den jeg er

Jeg måtte vise meg frem

Lære meg å se meg selv uten å gremmes

Det tar også tid

Men nå ser jeg selv at når jeg nå tar bilder av meg selv, så tillater jeg meg å stråle mer

Det er slutt på å gjemme seg

Jeg er meg

Ta meg som jeg er

Eller velg meg bort

I dag har jeg ikke skrevet stikkord underveis.

Når jeg så kommer til ettermiddag, er skallen tom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva har vi gjort i dag?

Man er fysisk og mentalt sliten.

Det jeg husker er at jeg allerede fra morgenen av, var tårevåt.

Det er som om det henger i, fra min pappa kom igjennom i går.

Det førte til ordene som kom før morgenmeditasjonen.

Å gå alene

Det forundret meg ikke at Mia i sin morgentale, trekker frem hvordan barndommen vår påvirker oss, fortsatt, selv om vi er voksne.

Men det har vært flere fine og morsomme opplevelser i dag.

Vi skulle lese hverandre ved hjelp av kjendiser.

Dette er verktøy vi kan bruke når vi lærer mediumskap.

Jeg så for meg Sophia Loren og brukte henne som inngangsport for å beskrive personen som var relatert til den jeg jobbet med.

Så byttet vi partner og gjorde en ny øvelse der vi så for oss en kjent person sitte foran oss.

Da “så” jeg prinsesse Victoria og tok utgangspunkt i det.

Det skjer mye rart.

Jeg satt der i går og tøyset og fikk ikke til.

Alt jeg så var Charlie Chaplin med hatt og stokk.

Jeg lo derfor godt når læreren dro frem han som et eksempel i dag.

Enten var jeg tidlig ute eller så tok hun han fordi han ble nevnt av meg dagen før.

Litt morsomt var det uansett og vi trenger å le litt.

Vi hadde åpen plattform og jeg leste de ordene jeg skrev om morgenen.

Før jeg gikk til individuell transehealing.

Dyp, nydelig healing var det.

Læreren går i transe og under healingen kommer det ord.

De sa at de kunne ikke gjøre meg frisk, men de kunne gi meg ro, så kroppen fikk det bedre.

Jeg skulle prøve å ikke bli sint og fortvilt over ting jeg ikke kunne endre, for det forverret plagene.

De sa jeg hadde funnet min livsoppgave, at jeg var flink med ord og skulle bruke de.

De sa også at de ville “adoptere” meg, det vil si at de ville følge meg opp fremover og fortsette gi meg healing.

Før lunsj var jeg også på den frivillige healingen som frivillige fra Spiritualistkirken gir.

Den varer bare ca 10 minutt men det er en nydelig, fredfylt healing.

Jeg var hos en eldre mann og han sa at jeg skulle be om å få healingen på nytt, når jeg skulle sove.

Slik at jeg ble litt bedre opplagt i morgen.

Før middag hadde vi en runde der vi jobbet intuitivt.

Vi skulle lese hverandres personlighet og spirituell utvikling.

Etter middag var vi i grupper på fire og fem.

Vi skulle hver og en skrive litt om hva som var viktigst i vårt liv.

Og alle i min gruppe, valgte kjærligheten til familien.

Etter at alle hadde skrevet, tok vi litt fra hver og satte det sammen så vi fikk en filosofisk tale.

Wow, hvor vakkert det ble.

Se hvor grønt det holder på å bli.

Vakkert

Nok en fin dag er over.

For en flott gjeng vi er.

En nydelig gruppe mennesker.

Jeg er takknemlig.

I dag

Jeg har gått denne veien alene

Helt fra jeg var barn

Jeg har bestandig vært sosial men likevel gått mye alene

I barndommen når jeg gikk fra hus til hus på besøk

Veslevoksen, full av visdom ingen forstod

De ristet på hodet av meg

den jentungen der altså, hun er noe for seg selv

I tenårene hadde jeg mange venner, men følte meg likevel alene

Ensomt sug inni meg

Selv om jeg ikke hadde ordene for det

Jeg visste ikke at noe manglet

Bar sorgen etter min far alene

Jeg hadde så mange tanker, så mange følelser

Det var så fullt, det rant ofte over

Jeg var ung, jeg var på fest, jeg drakk, jeg gråt

Og jeg gråt

Heldigvis fant jeg raskt min trygge favn

Min gode stødige mann

Bestandig rolig men måtte forholde seg til mine store følelsesutbrudd

Han hadde jo ingen forutsetning for å forstå

Men han holdt ut og etter mange år begynte jeg å finne ro

Når jeg først begynte med det spirituelle var han nok litt redd jeg skulle bli fanatisk

Men når han så jeg fant ro, falt han også til ro med det

Aldri kom han med kritikk selv om åndeverden og energiarbeid høres kryptisk ut for han

Jeg har brukt hans penger på noe som for han er helt fremmed

Etterhvert på reisen har jeg fått spirituelle venner

Men etter en viss tid, har jeg forlatt det nye fellesskapet og igjen gått videre

Alene

Ikke bare en gang, men flere ganger

Hvorfor er det sånn?

Hvorfor kan jeg ikke slå meg til ro

Nei, fordi min vei er å gå alene

Det er da jeg får mine svar, finner min vei

Jeg er aldri en av hylekoret

Jeg må vite at svarene jeg finner er de riktige for meg

Jeg bryr meg ikke om hva andre mener

Jeg bryr meg kun om det som føles riktig for meg

Jeg følger stemmen i hjertet

Det leder meg, viser vei

Når jeg følger den, da kommer jeg på riktig vei

Alltid

Og jeg er aldri alene

Jeg har mange rundt meg

Jeg har hele evigheten med meg på veien

Jeg føler meg ydmyk

Jeg føler meg rik

Jeg føler meg dypt takknemlig

Jeg har kommet hjem

Jeg er lykkelig

I dag

I dag var det den andre læreren, Bill som holdt morgentalen.

Den var så fantastisk at det er ikke mulig å gjenfortelle den.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det handlet om å finne lyset og stillheten inni oss.

At mediumskap er ikke noe lek, det er alvor for det påvirker andre mennesker.

At vi må følge hjertet og det vil lede oss.

Han sa også at vi må leve livet vårt, ikke være i energiene hele tiden.

Da vil det bli for mye for oss.

Og selvsagt har vi fri vilje. Ingen kan styre oss, annet enn kraften i egne tanker,

Vi fikk en fin historie om et kjent medium, jeg husker ikke navnet.

Han fortalte også en historie fra egen barndom.

Bill fikk undervisning av et medium fra han var 10 år.

Bill fortalte at i Skottland, feirer de dagen før begravelsen.

Når faren etterhvert døde måtte han som eldste sønn, arrangere begravelsen.

Han lagde en punsj og ville gi den litt farge, så han hadde i blå konditorfarge.

Broren hans hadde gebiss og når han tok ut gebisset var det lysende blått.

De hadde katolsk messe og der gir jo presten nattverd og alle rekte frem blå tunger.

Etter det, hadde han sluppet å arrangere flere begravelser.

Han sa at før brukte de å ha møter og forberede disse talene, men nå begynner de bare å snakke og ordene kommer.

Det er jo slik jeg skriver Lillasjelord.

Det var interessant å merke hvordan energiene i rommet endret seg under denne timen.

De var kalde og varme om hverandre.

De var fulle av kjærlighet og tårene rant.

Det var rett og slett veldig vakkert.

Første seanse i gruppen skulle vi ta ned fra åndeverden,.

Heldigvis har mye endret seg og som Mia sier, troen på onde ånder som kan skade en, er en gammel myte.

Vi trenger ingen beskyttelse.

Ånder kleber seg heller ikke til noen, slik de trodde før.

Det er bra vi holder på å gå bort fra disse tankene som vi ble skremt med før.

Vi må alminneliggjøre det nå når så mange åpner opp for sansene sine.

Det er ikke noe å være redd.

Vi skulle snakke om en som hadde gått bort, ved hjelp av klokken vi brukte i går.

Det ble rørende for meg for en jeg var veldig glad i, kom gjennom for første gang.

Selv fikk jeg også lett til å ta ned en person.

Jeg har lite krefter og gidder ikke nå å sløse de bort på nervøsitet.

Det får komme det som kommer.

Etterpå skulle vi ta ned en person uten verktøy.

Da slet jeg litt, men det viste seg etterpå at det ble ganske riktig likevel.

Det er bare litt språkutfordringer for jeg klarer ikke alltid å finne ord som blir forstått.

Vi hadde en seanse der frivillige kunne komme opp på scenen.

I det øyeblikket var jeg så rolig i beina at jeg meldte meg som førstemann.

Men der gikk jo ikke mange sekunder før beina skalv.

Men jeg hadde en stol der så jeg satte meg ned når beina ristet.

Jeg snakket om en av hjertesakene våre at vi alle er influensere.

Vi påvirker alle rundt oss, familie, venner, kollegaer.

Så ble jeg spurt om hva jeg følte og jeg sa at det er jo bare slik jeg er.

Vanligvis bruker jeg skrevne ord, men nå prøvde jeg hvordan det var å stå på scenen igjen.

Det var mange sterke historier som ble fortalt.

Og flere tok ned pårørende.

Og jeg burde jo skjønt det når jeg plutselig begynner å gråte,  før vedkommende medium sier et ord, at der kom min far.

Kroppen min reagerer jo på energiene helt av seg selv.

Etterpå var vi tilbake i gruppen og skulle jobbe tre og tre.

Der fikk ikke jeg til noe som helst og vet dere, nå er det faktisk ok.

Så lenge ingen har brukt penger for at jeg skulle få ned noe, kan jeg takle å ikke få til.

Etter middag hadde vi transemeditasjon.

Det er så deilig å bare sitte der i kraften og ikke skulle meditere.

Men jeg hadde noen bein som var litt rastløse så de holdt meg litt tilbake.

Jeg sitter jo mye uten å ha beina opp og når jeg så går i meditasjon vil energiene begynne å heale beina mine og da blir de urolige.

Men det er ok for transe gjør jeg mye.

Morsomt var det at læreren så energiene mine endre seg på et øyeblikk i det jeg gikk inn i transen.

Plutselig ble det en rolig energi rundt meg.

Jeg har fått mye healing i dag for kroppen er mye bedre enn den var i morges etter frokost.

Neida, jeg er ikke syk

Jeg har bestilt meg transehealing med Bill i morgen ettermiddag.

Det blir spennende.

Nå er det kveld.

Takk for i dag

Neida, jeg er ikke syk.

Jeg er ikke det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er helt normalt for meg.

Jeg drar dere verden rundt i bloggen min.

All verdens opplevelser av alle slag.

Det kan se ut som om jeg er superaktiv.

Gubben er treneren og vi er på tur.

Det dere ikke ser, er dette.

Jeg er utmattet, må hvile

Dere ser ikke timene når gubben sitter på balkongen og leser fordi jeg må hvile.

Eller alle kveldene han sitter oppe alene, for jeg sover før klokka ni.

Dere ser ikke alle pausene når vi er på tur.

Det kan se ut som om vi trasker og går i milevis men det er ikke langt jeg går mellom hvert stopp.

Noen ganger er det bare et par hundre meter, andre ganger kan jeg være glad for jeg har gått en hel km.

Slik er det med de fleste kronikere.

Vi viser frem de gode dagene.

Vi gleder oss over alt det fine.

Det vil ikke hjelpe å vise frem alt vi ikke greier.

Hvilken nytte vil jeg ha over å få stakkars deg.

Det vil bare trekke meg ned.

Istedet vil jeg feire alt jeg opplever.

Fordi det ikke alltid er rosenrødt, er det enda mer verdifullt.

Jeg anser meg selv ekstremt heldig.

Min virkelighet kunne vært helt annerledes.

Mange har et liv med store begrensinger som stopper dem.

Mine er små.

Så når livet smiler til meg, åpner jeg armene og tar i mot.

Jeg lever stort og jeg elsker følelsene opplevelsene gir meg.

Bare det å kunne være her på Arthur Findlay denne uken.

Ja, jeg må lade så ofte jeg kan.

Det er ikke noe dere trenger å vite så mye om.

Det vil ikke inspirere dere.

Men det er så vakkert å være her at ord kan ikke beskrive det.

Akkurat denne uken går trærne fra å være nakne og grå til at de våkner til liv.

Slik kjenner jeg det også.

Jeg kjenner dypt og inderlig hvor godt livet mitt er.

I dag

Første talen i dag var om kraften i tankene våre.

Hvordan vi hele tiden må jobbe med tankene våre.

Ikke bekymre oss for alt,  hvis det ikke hjelper

Ikke ha dårlig samvittighet, for det vi uansett ikke kan påvirke.

Ha kontroll over følelsene våre.

Alle er usikre inni oss, det er slik vi kan utvikle oss.

Går alt på skinner, lærer vi aldri noe nytt.

Vi skal legge puslespill når vi jobber som medium, uten at vi ser det ferdige bildet.

Finne hjørner, rammene og så er man i gang

Ikke ha prestasjonsangst, for det har ingen hensikt.

Vi skal observere, ikke dømme

Det er ingen dans på roser å gå denne veien.

Alle er usikre

Vær ikke redd, for hvert nei er utviklende

Gjøre sitt beste og det er bra nok.

Vi møtes så i grupper og jeg merker at å forstå svensk krever like mye konsentrasjon som å forstå engelsk.

Jeg må passe på å hvile godt mellom øktene.

I første øvelse skulle vi lese hverandre ved hjelp av farger.

Hun som jobbet med meg var veldig flink og leste meg godt.

Den andre øvelsen skulle vi bruke et dyr.

Et dyr viser seg for oss og via dyrets egenskaper, kan vi fortelle hvordan personen.

Vi skulle ikke si hvilket dyr vi jobber med.

Etter øvelsen skal vi gjette hvilket dyr det var men det tror ingen fikk til.

Hun som jobbet med meg fikk to dyr men jeg husker ikke det første, men det andre var et insekt, nemlig mauren, som iherdig jobber på.

Og hun så at jeg satt og leste, det var jo treff.

Også hun beskrev meg godt.

Neste øvelse var å lese hverandre ved hjelp av kort.

Denne gangen sa jeg bare de ordene som kom uten å fokusere eller tolke.

Jeg gidder ikke ha fokus på å være nervøs i dag.

Håper bare at det kan fortsette, for det er jaggu slitsomt nok.

Vi gjesper og gjesper alle som en.

Og springer etter klokka. Pausene forsvinner før de begynner nesten.

Mia viste oss en øvelse der vi kunne leke med ordene.

Vi skulle tegne en klokke først, vi får et navn og skal skrive et ord ved hvert tall.

Så skal vi drodle med ordene, leke oss og se hva som kommer opp.

Jeg sa mye feil og det var fint å erfare at det var ok at ikke alt var riktig.

Andre øvelsen, skulle vi få et nå navn av den vi jobbet sammen med.

Så skulle vi skrive et ord for hver bokstav og så leke med bokstavene for å se hvor mye vi fant ut.

Først et navn på en levende og så på en som har gått bort.

Dette var en ny øvelse for meg og en morsom måte å øve på å assosiere over det som kommer.

Bildene er litt forvirrende for jeg har klipt bort navnene på toppen for at de skal være anonym.

Se på hun som alltid finner seg en god stol.

Jeg får jo makk rævva og blir så sliten av å sitte på de stolene uten armlene.

Man må ordne seg så godt man kan.

Creme brule var godt.

Nå er vi klar for devine service som spiritualistkirken kaller sin gudstjeneste.

Dette er baren men dit skal jeg ikke i kveld.

Men i går kveld ble det en cider.

Den er god denne cideren med jordbær og lime fra Kopparberg.

Takk for i dag

Så blid er man når man kommer tilbake til Arthur Findlay.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stansted Hall

Fruen er på plass

Her gikk vi for å komme til byen, men det har regnet mye så det var bløtt.

Her er en kaklende høne til, utenom meg. Er det fasan skal tro?

Og det kan nok hende at hun som har med reservemammaen sin, kommer til å bli skikkelig lei av maset hennes utover uken ❤️

Pensjonerte hester som kun er til stas.

Herr og fru and koser seg.

påskeliljer og pinseliljer i skjønn forening.

Se på de trærne.

Det var ikke aktivitet i kolonihagen i dag. Er nok litt tidlig på året enda.

Veien vi har brukt å gå, var stengt, så fruen fikk litt panikk at det ble for langt, men nå har jeg med meg en ny trener.

Og hun dro meg avgårde forbi kolonihagen og der var veien, heldigvis, jeg kunne puste igjen.

Slik vi kjenner England. Stansted Mountfichet.

Vi spiser lunsj der jeg alltid spiser når jeg er her.

De er så koselige og maten er god.

Og snille damen bestilte taxi til oss så jeg skulle slippe å gå hjem igjen.

ciabatta med kylling og brie og mangochutney.

Klokka 15.00 får vi sjekke inn.

Jeg er tilbake i stolen min.

Men igjen har jeg rom inne på skolen, så jeg kommer til å gå på rommet mitt i pausene, for å hvile.

De har pusset opp. Alt på rommet er nytt.

Helt ny dusj. Det lover bra. Håper de har fikset så det er litt mer trykk også.

Her skal jeg ha det fint en uke.

Biblioteket er klart, men blir nok ikke mye lesetid. Men bøkene må jo være med.

Klokka 17.00 begynner vi med velkomstmøte. Vi får skjemaer som skal fylles ut for å plassere oss i grupper.

Programmet var kjedelig.

Det står ingenting om hva vi skal jobbe med de ulike dagene men det var visst litt av hensikten.

Vi skal ta det som kommer.

De har ikke noe fast program, men lar det utvikle seg intuitivt.

Se hva gubben har fikset hjemme. ❤️

Her kan jeg kose meg når jeg kommer hjem.

Vi møtes i the sancuary for å høre sikkerhetsregler og vi fikk nydelige inspirasjonstaler fra lærerne.

Dette at vi ikke skal ha fokus på hva som er vårt eget og hva som kommer fra åndeverden, for det er et partnerskap.

At vi ikke skal fokusere på hva vi presterer.

Det er aldri et nei, for et nei er et ja til videre utvikling.

Vi har valgt denne veien for å bli mer oss selv, ikke for å konkurrere om å være best.

Vi skal ikke jobbe hardt denne uken, men ha opplevelser.

Og jeg har jo snakket om denne klumpen i magen, jeg har relatert til reisesyke.

Så hører jeg de si at åndekontakten kan føles som en klump i magen.

Aha, tenkte jeg. Jeg har jo alltid sagt at jeg føler de jobber med meg i ukene før jeg drar.

Da er det nok en kombinasjon som gjør det så ille.

Det var litt slitsomt å høre engelsk og så svensk tolk, så jeg har bedt om å få komme i gruppen til Mia, så jeg får kun svensk når vi jobber i gruppene.

Mye av det som ble sagt relaterer seg til det vi snakket om tidligere i dag og når vi møtes for å øve.

Bestandig kjekt med bekreftelser, merkelig dette.

Første middag over. Sitronterte til dessert.

Vi har funnet oss et bord, tre norske og tre svenske.

Det har vært en fin første dag.

I dag

Av og til lurer jeg på hva jeg holder på med.

Hvorfor reise når man blir så nervøs og reisesyk?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Verst var det i går, men også fredag og lørdag i forrige uke.

Likevel betaler jeg gladelig og takker for muligheten.

Det er ubehagelig å være reisesyk og ha klump i magen, men ikke noe man ikke takler.

I går kveld tok jeg en sur mage tablett og om det er innbilning vet jeg ikke, men det gikk veldig greit i natt.

Jeg stod opp 3.30, tok ferge 4.50.

For meg er 1.20 på flyplassen mye bedre enn tre kvarter.

Siden jeg var tidlig ute, var det ikke mange son hadde kommet.

De som var der, var veldig uhøflig.

Jeg sa hei, men den første gadd ikke å svare.

Optimistisk prøvde jeg neste, men hen var jaggu like taus.

Fly i rute 6.45

Men hun her, hun var blid og hyggelig og stilte gjerne opp på bloggbilde.

Se hvor fint det var å fly fra Molde i dag. I Oslo var det grått.

Jeg lo for meg selv når jeg hadde gate f16.

Jagerfly tenkte jeg.

Slik vil turen gå.

I jagerflyfart.

Og det gjorde det.

Alt var i rute, og passkontroll og bagasje i England, som bruker å være en tålmodighetsprøve, var unnagjort i en fei.

Nå har vi fått rom og nå er det en liten avslapping, før vi spiser middag.

Jeg spiste litt medbragt knekkebrød nå med smøreost. Det var godt.

15. oktober 21 stod det på tuben.

Sikkert like god tenkte jeg og der var den.

Blir jeg syk i morgen, vet jeg ihvertfall at det ikke er noe smittsomt.

I morgen drar vi til skolen med koffertene og rusler så en tur ned i sentrum.

Akkurat nå er det avslapping.

Føler meg svært heldig som kan ut på eventyr.

Jeg gleder meg til å få en ny spennende uke på Arthur Findlay

I dag

John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen 

Lånt av svigerdatteren min

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg leser dramatiske bøker og krim på dagtid for i det siste har jeg tatt bøkene med inn i drømmene. Da passer ikke drap og elendighet.

Denne måneden er temaet nyheter 2023. John Boyne har gitt ut ny bok, som er en fortsettelse av Gutten i dem stripete pyjamasen. De kan leses frittstående, men jeg så noen anbefale å lese denne først. Jeg vil også se filmen.

Jeg trodde kanskje at jeg hadde lest den for mange år siden, men var usikker. Det er kun 173 sider. Den nye heter Alt som er ødelagt.
John Boyne kommer på Cappelen Damms feelgoodfestival i slutten av måneden.

Jeg hadde ikke lest den. Det var en rørende bok om en liten gutt som ikke forstår alt som skjer rundt dem. Faren er tysk kommandant og sønnen forstår ikke at alle i stripete pyjamaser er fanger. De har flyttet og han trives ikke på denne nye plassen og blir glad når en av guttene i stripete pyjamas vil være venn med han. Han er egentlig litt misunnelig på han, for han tror det er så mange barn der som der kunne vært mulig å leke med.

Fra omslaget:Gutten i den stripete pyjamasen er en helt spesiell historie om vennskap og om krigens grusomheter. Året er 1942, og Bruno bor i Berlin. En dag blir faren til Bruno beordret til Polen, og hele familien må flytte til Alt-Trist. Bruno utforsker det nye stedet. Bak skogen, over bekken, kommer han til et gjerde. Bak gjerdet bor Shmuel. En venn, kanskje? I så fall et vennskap med fatale konsekvenser. Gutten i den stripete pyjamasen passer for lesere fra 11 år og oppover. Også ungdommer og voksne lesere vil ha stort utbytte av å lese boken. Boken kom første gang for 10 år siden, og har kommet i mange opplag og utgaver. Den er også filmatisert.

Og etterpå!

Lea Ypi, Fri

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

Ukjent forfatter for meg , ser interessant ut. Nå leser jeg denne, men jeg reiser bort og da får jeg lese de ferdig  år jeg kommer hjem.

Fra omslaget:”Minneverdig og kraftfull.” – Tara Westover. Elleve år gamle Lea elsker hjemlandet Albania. For henne er sosialismen ensbetydende med trygghet, sikkerhet og en lys fremtid blant likesinnede kamerater. Men en dag på vei hjem fra skolen blir hun skremt av et opptog protesterende studenter. I neste øyeblikk klamrer hun seg gråtende til en halshugget statue av Josef Stalin. I løpet av noen få dager raser hele hennes verden sammen. Foreldrene har løyet for henne og snakket i koder hele livet. Familiebakgrunnen er ikke hva Lea trodde den var. Alt som før var trygt, er brått ukjent og uforståelig. Fri handler om hva som skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet: hvordan overgangen fra en sosialistisk stat til et fritt marked førte til korrupsjon, kaos og kriminalitet. Den handler om hva frihet er, og om hva som skjer når et ungt menneske får hele sitt verdigrunnlag, sin identitet og sannhet revet vekk under føttene. Denne prisvinnende boken er under utgivelse i 25 land.

På sengekanten leser jeg:

Natasha Lester, Tre liv

Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag

Jeg har lest og likt veldig godt alle Lesters bøker og jeg gleder meg sykt til denne. Hun skriver historisk feelgooddrama, basert på virkelige hendelser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den franske fotografen

Gleder meg sånn at jeg har lyst til å gå og legge meg og lese.

Fra omslaget:En usedvanlig medrivende og smart historie om kjærlighet og krigens offer. Fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Natasha Lester som har solgt over 55 000 bøker i Norge. En skjult identitet og en hemmelighet som venter på å bli fortalt … 1943: Krigen raser, og unge Alix St. Pierre blir vervet som spion for de allierte. På oppdrag i Frankrike kommer hun nær en kilde som er villig til å hjelpe henne med informasjon, men det er også en mulighet for at han er dobbeltagent. Så går noe forferdelig galt … 1946: Fast bestemt på å unnslippe sin hemmelige fortid, flytter Alix til Paris for å jobbe for motehuset Christian Dior. Men når en skikkelse fra hennes gamle liv plutselig dukker opp igjen og truer med å sette fremtiden hennes i fare, innser Alix at hun må gjøre noe drastisk for å rette opp i fortidens

April:

Lesestabel april 2023, tema Nyheter

Anna Jansson, Skjebnegudinnen på Salong D’Amour

Myriam Bjerkli, Elskede Emilie

Maren Uthaug, 11 %

Grethe Bøe, Snøleoparden

Jojo Moyes, I dine sko

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share