Lillasjel

Kristin Hannah, Vinterhagen

Isabel Allende, Violeta

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

4 kommentarer

Dette er da helt ukomplisert, det må du skjønne Mariann

21.04.2022 kl. 15:25

Ukomplisert er et ord jeg har begynt å bruke i forhold til egen frykt.

Det skjer noe med meg når jeg bruker det.

Jeg slipper ned skuldrene og roen siger inn.

Det jeg står overfor, virker lettere.

Jeg blir fylt med styrke og tro på at jeg greier.

Hver gang jeg har hatt perioder med dårlig form, må jeg sakte men sikkert, øke aktiviteten igjen.

Plutselig blir nemlig dørstokken så høy at jeg ikke kommer over.

Tankene spenner ben under meg.

I og for seg ganske så forståelig når man vet at man går fort tom, når man prøver på noe.

Nå er imidlertid formen bedre enn på lenge, så nå jeg snu dette igjen.

Det innebærer at jeg må dytte meg selv litt.

Det er farlig å sitte å si at man ikke greier, når man faktisk kan.

Begrensningene vil da vokse.

I dag skulle jeg i begravelse, en venninne skulle ta farvel med sin mor.

En eldre dame på 95 år, som har hatt et godt liv.

Først sa jeg til min venninne at jeg kommer nok ikke i kirken.

Jeg er så vant til å si nei, at det går nesten på autopilot.

Heldigvis skjønte jeg at nå kjære du, er på tide at du tar deg sammen her.

Du er bare litt kvisam, det er ingen grunn til at du ikke skal.

Det er da ordet kommer, dette er ukomplisert.

Du setter deg i bilen og kjører opp dit, kjør tidlig så har du kontroll.

Så det gjorde jeg og det var helt ukomplisert.

Det var fint å mestre.

På tur hjem, var jeg innom gullsmeden og kjøpte ei gave og jeg kjøpte meg lunsj, å ta med hjem.

Flink pike, Mariann.

Nå kan jeg lande på balkongen med god samvittighet.

I dag

Ps. Prøv det du også hvis det er noe du gruer deg til. Si inni deg at det er ukomplisert

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same

20.04.2022 kl. 19:12

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Leseeksemplar fra Aschehoug

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Enda en av de bøkene jeg gledet meg til i april, da jeg har sett mange fine omtaler og temaet interesserer meg.

Dette var en utrolig bra roman om konflikten mellom samene og lokalbefolkningen og manglende vilje til å forstå hverandre.

Når historien er basert på virkelige hendelser, griper det en enda mer.

Dette er en roman jeg godt kunne tenkt meg ble filmet, for i tillegg til at vi følger livet i Samebyen, ligger det en dirrende spenning gjennom hele boken.

En vekskrevet, lærerik og tankevekkende roman som jeg anbefaler varmt.

Jeg fulgte nrk sin sending minutt for minutt om flytting av rein til sommerbeite så mye av det som blir beskrevet i boken, fikk vi sett i det programmet. Det var fint og lærerikt å følge det programmet og det er nesten så jeg kunne tenkt å se det om igjen. Nydelig natur og fin musikk.

Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.
Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.
Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner.
Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.

Nå leser jeg:

Amanda Prowse, Drømmen om deg

Leseeksemplar fra Aschehoug

Amanda Prowse er enda en av de forfatterene der jeg leser alt som blir utgitt på norsk.

Amanda Prowse, Kitty

Amanda Prowse, Theo

Amanda Prowse, Anna

Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne

Amanda Prowse, Den andre kvinnen

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Fra omslaget! Førtiårsdagen nærmer seg, og Lucy Carpenter er veldig fornøyd med tilværelsen. Hun har en herlig mann hun er glad i, en flott karriere, og de er klare for å stifte familie. Livet kunne ikke vært bedre.

Men å bli foreldre viser seg å være mye vanskeligere enn de forestilte seg. Lucy sliter med å bli gravid. Når mannens tenåringsdatter Camille i tillegg kommer for å bo hos dem, blir hun en konstant påminnelse om hva Lucy selv ønsker seg – et eget barn. Til tross for ektemannens kjærlighet og støtte, strever Lucy. Jobben blir krevende og privatlivet tærer på henne. Hun føler at alt rakner. Men så overrasker Camille dem alle, og Lucy må igjen tenke over hva hun egentlig ønsker seg

April:

Kristin Hannah, Vinterhagen

Isabel Allende, Violeta

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Propellen min trenger å bli dyttet i gang

20.04.2022 kl. 15:46

Hva har jeg gjort i dag?

Ingenting.

Ihvertfall føles det sånn.

Det er litt slitsomt dette med å skulle dytte seg selv i gang.

Jeg innrømmer at jeg er ikke så flink til det.

Jeg har gjort litt småtteri.

Hengt opp klær, tatt ut av oppvaskmaskinen og så har jeg slettet sikkert tusen bilder.

Jeg vet at jeg har mange tusen bilder jeg må gå igjennom, men det blir hele tiden utsatt.

Jeg tar jo tusenvis av bilder, særlig når vi er på tur.

Disse lastes automatisk opp til min sky og derfor er det så mye der som burde fjernes.

Men når jeg setter meg ned og begynner, ja da føler jeg at nå kaster jeg bort lesetid.

Men en times tid hver dag, må jeg prøve å få til.

Været er fremdeles nydelig.

En stund måtte jeg dra stolen min inn i skyggen.

Så satt jeg der og glodde ut i luften litt og funderte.

Det er jeg god på, gruble altså.

Jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg skal få i gang propellen min.

Formen er bedre, hoster mindre og jeg burde øke aktivitetsnivået.

Jeg må legge en plan for noen oppgaver som skal gjøres hver uke.

Ikke kun husarbeid, for det greier jeg bare ikke å komme i gang med.

Det må være noe mer lystbetont.

Jeg bør også komme meg mer utenfor huset.

Jeg skulle kjørt mer bil.

Jeg kjører så lite at jeg blir kvisam og venter til gubben kommer og jeg har sjåfør.

Jeg vet at det ikke er bra.

I morgen vet jeg at jeg skal ut og kjøre.

Jeg prøvde å lure meg unna den oppgaven også, helt til jeg skjønte at nå må jeg ta tak.

Jeg vet jo at bare jeg kommer i gang, blir ting lettere.

Jeg vet også at det snart er ferietur til Rhodos og da blir det bevegelse for kroppen.

Ikke mange ukene igjen nå før vi drar og jeg gleder meg veldig.

Samme hotell som i juli.

Vi var fornøyd og da gidder vi ikke å prøve noe annet.

For at jeg skulle komme i gang og skrive nå, så måtte jeg gå opp på loftet til pcen.

Det er nemlig merkelig dette, men endringen trenger ikke være så stor for å komme i gang.

Jeg har brukt dette knepet mange ganger.

Nå er jeg slett ikke så dårlig at jeg ikke greier å sitte her heller.

Det går helt fint, kroppen kjennes bedre ut enn på lenge.

Nå skal jeg spille litt pc-spill her oppe, kanskje en liten time.

Så skal jeg ut igjen og lese boken min.

Jeg gjør så godt jeg kan………….tror jeg.

I dag

Har du et lite steg du kan ta?

18.04.2022 kl. 18:1318.04.2022

Jeg må skjerpe meg

2 kommentarer

19.04.2022 kl. 12:48

Jeg kan være utrolig flink til å vite hva andre bør gjøre.

Tro bare ikke at jeg selv er dritflink til alt.

Det er jeg slett ikke.

Jeg roter med tankene mine jeg også, slik de fleste av oss gjør.

Jeg er hjemme alene igjen.

Da er det på tide å innføre frokostene mine igjen.

Vanligvis en skive, i dag ble det to.

Jeg prøver å få i meg så mye som er bra for meg.

Det har vært lite fermentert i påska, så nå blir det innført på nytt.

Fermentert løk, paprika og tomater synes jeg er kjempegodt.

Rødbetene er litt harde, men ok på smak.

I tillegg er persillen på plass.

Kjøleskapet er fullt av middagsrester.

I dag blir det kalkun og waldorf.

Jeg har hatt det gyselig travelt med å pakke bort påskepynt.

Men nå er det gjort.

Der får de ligge til neste påske.

Ann-Helen Læstadius, Stjålet, skal leses ut så jeg får begynne på Amanda Prowse, Drømmen om deg. Leseeksemplarer Aschehoug.

Jeg har nå annet jeg må ta tak i denne uken.

Det er tankene mine.

Nå har jeg vært så rolig hele vinteren at jeg er blitt enda mer tiltaksløs.

Jeg venter på sjåfør uansett hva jeg skal.

Det er egentlig bare tull, for jeg er ikke så dårlig, jeg blir bare kvisam.

Jeg skal derfor denne uken, utfordre meg selv litt.

Jeg kan ikke bare sitte her hele uken.

Det har jeg bestemt akkurat nå.

I dag

2 kommentarer

Ingen nyheter herfra

4 kommentarer

Jeg har ikke så mye på hjertet i dag.

Tror jeg.

Ikke bestandig jeg vet hva jeg skal skrive i det jeg begynner.

Ofte tenker jeg uff, jeg har ingenting å fortelle.

Så begynner jeg bare, lar fingrene gå over tastaturet og så blir det ord.

Vi har akkurat spist middag.

Lammelår og fløtepoteter.

Jeg lagde en marinade i dag og smurte utenpå, etter å ha prikket det med en gaffel.

Marinaden lagde jeg etter hjertemetoden.

Jeg spør hva skal i og så lar jeg meg lede.

Det ble søt soyasaus, hoisinsaus, rødvinseddik, olje, basilikum, salt og pepper.

Tja, det ble godt det.

Vårtegn er det blitt denne dagen.

Jeg så hvitveisen hadde tittet frem.

Jeg kan også høre Steinelva så vidt har begynt å lee på seg.

Den suser aldri så lite på andre siden av fjorden.

Jeg sitter ute enda klokka er over 18.

Vel, det var alt av nyheter i dag.

Med andre ord, en svært rolig dag.

Det har vært en fin påske.

Nydelig vær har det vært.

Vi har vært på besøk og vi har hatt mye besøk.

Litt vemodig blir det å bli hjemme alene igjen.

Slik er det å ha en pendler i hus.

Av og til er det vanskelig når personligheten min, den jeg er inni meg, ikke er enig med kroppen min.

Jeg er en person som elsker mennesker og aktiviteter og opplevelser.

Kroppen min derimot, den er sjelden enig.

Den sier ok, litt, nå stopp, nok.

Stort sett finner jeg meg i det, jeg har jo ikke noe valg.

Av og til ønsker jeg mer.

Da gir jeg meg en liten skjennepreken og sier skjerp deg, er du klar over hvor heldig du er?

Snart pakker du kofferten igjen og drar på tur.

Hva har vel du å klage over?

Ingenting

Du har det så godt der du sitter, mett av god mat, med kaffe og et par sjokoladebiter og en god bok.

Heldiggris jeg

I dag

4 kommentarer

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Natasha Lester, Den franske fotografen

17.04.2022 kl. 18:15

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag

Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt dem svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese. Bøker som har mer drama og historie i seg enn det kan se ut til på coveret.

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Dette var enda en fengende bok av Natasha Lester, vanskelig å legge fra seg.

Jeg ble litt forundret de første tretti sidene og tenkte hva i all verden, en tøff oppvekst, ingen følelser, men når historien først kom i gang, ja da var alt på plass. Følelser, selv om jeg ikke skjønner hvorfor alle må være så vakre, og spenning.

Fra motstandsarbeidet i Frankrike under andre verdenskrig.Basert på virkelige hendelser, å sikre kunsten som Nazistene stjeler fra privatpersoner og gallerier. Men også nåtid, å leve med sorg. For de som elsker vintage, er det også fokus på mote fra noen år tilbake.

En av de virkelige personene som er med i historien er Rose Valland som under hele krigen, jobber iherdig for å sikre kunsten ved å lage egne hemmelige kartotek så den kunne føres tilbake til eierne etter krigen.
https://anglophone-direct.com/art-and-war-rose-valland/

På det personlige planet, ble jeg inspirert til å besøke den lille byen Eze, når jeg skal til Cannes i juli.

Ja, jeg er nok litt annerledes enn de fleste

Liker du historiske underholdningsbøker, men ikke så glad i det mest tragiske, anbefaler jeg Natasha Lesters bøker.

Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.

Nå leser jeg:

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Leseeksemplar fra Aschehoug

Enda en av de bøkene jeg gleder meg til i april, da jeg har sett mange fine omtaler og temaet interesserer meg.

Ni år gamle Elsa blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes. Hun trues til stillhet og blir smertefullt klar over at hennes opphav vekker et glødende hat.
Trusselen mot Elsa forandrer henne for alltid, og gjennom årene bærer hun med seg en del av et reinsdyrøre som en konstant påminnelse. Familien og slektningene kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser en desperasjon.
Stjålet er en varm, men samtidig sviende skildring av en glemt del av Sverige hvor mennesker blir satt mot hverandre. Der reinsdyr blir jaget og brutalt drept, uten at politiet etterforsker forbrytelsene. Der spenninger mellom samer og andre beboere forgifter generasjoner.
Augustpris-vinneren Ann-Helén Laestadius’ første roman for voksne er basert på virkelige hendelser.

April:

Kristin Hannah, Vinterhagen

Isabel Allende, Violeta

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

Ja, jeg er nok litt annerledes enn de fleste

17.04.2022 kl. 12:3917.04.2022

Jeg føler jeg har et indre kompass som viser meg veien.

Og for en som er tussete etter bøker, måtte det jo være en bok involvert i utgangspunktet.

Jeg leste Alkymisten av Paulo Coelho.

En av verdens mest leste bøker.

En bok millioner har trykket til sitt bryst og like mange som synes den er kjedelig.

For meg var det starten på en annerledes måte å leve på.

Den lærte meg å lytte til stemmen inni meg.

Ikke den rasjonelle stemmen som roper i hodet, men den gode stemmen i hjertet, som kviskrer til deg.

Når du følget den, får du en ro i kroppen.

Jeg lærte at store drømmer kan være fint, men ofte er de bare en drivkraft for å få deg ut på veien.

De er som drivstoff på bilen for at du skal komme deg avsted.

Det er veien mot drømmen som er viktig.

Det er å lytte og så følge de små stegene fremover.

Jeg hadde besøk i går av Tove, min gode cruisetjener.

Hun som ordner alt med reisen vår.

Og gjett hva vi snakket om da?

Jo, cruise selvfølgelig og reiser generelt.

Jeg sa at jeg føler at å reise er viktig for meg.

Og jeg velger stort sett turer dit hjertet kviskrer at jeg skal.

Jeg får en egen følelse inni meg når jeg velger.

Vanskelig å forklare, men det er som et ja eller nei.

Skal jeg reise til Thailand, nei, Elvecruise, nei, ikke nå.

Australia og New Zealand, ja du skal dit.

Foreløpig er planen januar 2024.

Det føles som om jeg blir ledet rundt og jeg innbiller meg at det er for at jeg skal være i de ulike energiene eller at jeg har ulike “oppdrag”, som menneskemøter.

Ja, det er lov til å le, for det høres jo tåpelig ut.

Men jeg bryr meg ikke så mye om at det høres dumt og usannsynlig ut, for jeg gjør det likevel.

Når jeg tenkte vi kunne dra på en tur i mai, var det aldri spørsmål hvor.

Vi skulle tilbake til Rhodos by.

Jeg ble ikke helt ferdig der når vi var der i sommer.

Ferdig med hva, spør du kanskje.

Det vet jeg ikke, jeg “vet” bare at jeg skal dit.

Jeg vet også at kommer det noe i veien, da er ikke tiden inne eller noe er endret så det ikke er nødvendig.

Vi skulle egentlig på cruise fra Venezia men det ble kansellert.

Istedet fikk vi bytte til cruise fra Barcelona til Roma og tilbake.

Jeg har bestilt tre utflukter.

Jeg så på en utflukt til Nice, Eze og Monaco, fra Cannes, men bestilte ikke.

Jeg sitter så her i Paradisbukta mi, Isfjorden og leser.

Natasha Lester, Huset på Rivieraen.

Jeg leser at de drar på utflukt til Eze.

De vandrer rundt der og er inni kirken.

Når jeg leser dette, “vet” jeg, at ok, da skal jeg dit.

Jeg går inn på bestillingssiden til Celebrity cruises og bestiller den utflukten.

Og jeg bare kjenner inni meg, at dette er noe som vil føles riktig.

Når jeg nå leser teksten igjen, så viser også den hvordan dette fungerer.

Hun kjørte bare rundt og “tilfeldig” fulgte skiltene.

I det de kjører inn på plassen, kjører en ut, så de finner parkering.

Det er nemlig slik det legger seg tilrette når noe er riktig.

Hvis man hele tiden blir stoppet, da er det en grunn for det.

Nå kan du si at ikke alle har mulighet til å reise dit de ønsker.

Det er helt sant.

Når jeg begynte å følge stemmen inni meg, hadde ikke jeg heller det.

Det handler ikke bare om reiser, det handler om å følge hjertet i hverdagen.

Si de ordene som kommer til en, til den de kommer til.

Slik jeg fortalte Sissel på.Rhodos at hun stod mitt hjerte nært, enda vi nesten ikke har møttes før.

Det kan du ikke si til alle, men jeg visste inni meg at hun var slik som meg, som åpner hjertedøren på vidt gap, til de man føler skal være der.

Eller hva som er bra for meg å spise.

Der har jeg slitt litt med usikkerhet i vinter, så den stemmen er litt uklar nå.

Jeg forsker litt på det, om jeg reagerer på sitrus blant annet.

Men stemmen var ganske høy når jeg planla å følge omstart dietten til Nordstrand.

Alt inni meg protesterte og sa at det å kutte så mye, er ikke veien å gå.

Når jeg så bestemte meg for å droppe det og heller tilføre det jeg mangler, da følte jeg en enorm lettelse.

Det er en fantastisk fin måte å leve på, dette å følge tegnene.

Kanskje er det derfor jeg ikke er redd for å reise i denne tiden når mange velger det bort.

Hadde du spurt de rundt meg for 15 år side, hvordan jeg ville forholde meg til å reise under en pandemi, ville de sagt at hun, aldri i verden, hun vil være livredd.

Så jeg synes det er rart selv, men jeg finnes ikke redd.

Ja, kanskje vil jeg angre en dag men jeg kan ikke legge det inn på bestilling.

Slik det er akkurat nå, stoler jeg på at jeg blir ledet dit jeg av en eller annen grunn skal.

Den tilliten er så stor at jeg finnes ikke redd for å reise.

Jeg er nok litt mer hyper når det gjelder å kjøre så jeg er tidlig nok fremme.

Så helt i mål, er jeg ikke med å lytte.

Eller er jeg det?

Slik at jeg velger rett tid å kjøre på?

Tja, tiden vil vise det også.

Nå er ihvertfall utflukt til Eze bestilt.

Gubben er nok ekstra fornøyd med en liten tur til Monaco igjen og kjøre et stykke på Formel 1 banen.

I dag

https://www.cruise-travel.no/

Et steg lenger, tur nummer 4

16.04.2022 kl. 14:0416.04.2022

Dere er kanskje lei av Romsdalsgondolen og bildene derfra?

Det tar jeg ikke så tungt.

Jeg bruker årskortet mitt til å lokke meg ut.

Det føles mye friere oppe på fjellet enn på en kafé nede i sentrum.

Derfor søker jeg dit.

Og for et vær vi fikk.

Det er kaldt om natta men det gjør ikke så mye når vi har knallblå himmel hver dag.

Solen varmer.

Kanellsnurren i dag var så fersk at den nesten var lunken.

I dag var dagen for å gå litt lenger.
Vi gikk opp trappen og opp på Ottarbu.

Der har jeg ikke vært før.

Se hvor mye folk.

Det var kø når gondolen åpnet klokka 12.

Den skulle gå hver halvtime men den gikk i ett, for det kom så masse folk.

Allerede var det vanskelig å få parkert i sentrum.

Og det ble snakket på mange språk.

Skal tro hvordan det blir i sommer, huttetu.

Isfjorden

Der bor jeg.

Det var helt stille på sjøen.

Vakkert ja.

Fornøyd med dagens trimtur jeg.

Kristin Hannah, Vinterhagen

Kristin Hannah, Nattergalen

15.04.2022 kl. 17:46

Kristin Hannah, Vinterhagen

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

Kristin Hannah har gitt meg noen fantastisk leseopplevelser, men også en jeg ikke likte.

Dette er ingen ny bok, men er nylig oversatt til norsk og jeg er spent.

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Et bilde kan si mer enn tusen ord, sies det. Ja da forstår dere vel hva dette bildet sier.

Vinterhagen fenget og boken var vanskelig å legge fra seg.

Gubben måtte vaske skap og ordne opp, for kjerringa var opptatt av å passe maten.

Eller var det boka?

Jeg syntes det ble litt mye frem og tilbake, i første del om søstrene og slutten var kanskje litt vel usannsynlig, men utenom det var det fantastisk å lese Vinterhagen. Det er en veldig sterk historie så er du veldig sart og ønsker å lese kun rosenrødt, da kan det bli litt tøft på slutten, men det er slike historier som passer meg. Jeg innrømmer at jeg tørket tårer flere ganger.

Ofte føler jeg at forfattere har en historie de skal fortelle og når de lever seg inn i den historien, flyter språket godt, men der de må dikte for å få historien til å henge sammen, blir det ofte litt haltende. Det følte jeg var forskjellen på første og siste del, at første del ble litt lang. Men det er bare flisespikkeri egentlig.

Jeg elsket måten moren skulle fortelle sin historie på, at hun fortalte det som et eventyr. Det tror jeg ikke at jeg har lest før.

Og morens historie, er den delen som griper deg i hjerterota, fra det krigsherjede Leningrad, med kulde og sult og kampen for overlevelse.

Fint at hun tar opp hvordan traumer påvirker de neste generasjonene også, selv om man ikke kjenner historien.

Vinterhagen anbefales varmt til alle som liker historisk drama.

Søstrene Whitsom er så forskjellige som to søsken kan være. Meredith ble boende i den trygge lille hjembyen, giftet seg, fikk barn og tok etter hvert over ansvaret for familiens eplehage. Den rastløse, uredde Nina er derimot stadig på reise til verdens mest urolige steder, i sitt yrke som krigsfotograf.
Da søstrenes far blir alvorlig syk, vender de tilbake til barndomshjemmet og konfronteres med sin kjølige, distanserte mor, Anya. Selv nå får de ingen trøst fra henne. Som barn var den sterkeste forbindelsen deres den russiske eventyrfortellingen moren fortalte dem. De fikk aldri vite slutten, og Nina presser nå på for å få henne til å fortelle den.
Slik innledes en reise gjennom Anyas liv i det krigsherjede Leningrad, for over femti år siden. Det moren nå endelig forteller Meredith og Nina, vil ryste dem og endre deres oppfatning om hvem de selv er.

Vinterhagen er en gripende fortelling om to søstre som oppdager at deres mor bærer på hemmeligheter de aldri hadde kunnet forestille seg. En mektig og hjerteskjærende roman som synliggjør det vanskelige mor-datter-båndet og utforsker den evige forbindelsen mellom nåtid og fortid.

Nå leser jeg:

Natasha Lester, Huset på Rivieraen

Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag

Jeg har lest alle bøkene som er oversatt av Natasha Lester og likt den svært godt. Det har vært gripende og tankevekkende bøker, type mine favorittbøker å lese.

Natasha Lester, Den franske fotografen

Natasha Lester, Syersken fra Paris

Natasha Lester, Den hemmelige gaven

Paris, 1939: Éliane forelsker seg i den talentfulle maleren Xavier mens hun arbeider ved Louvre-museet. Da nazistene okkuperer byen, må Xavier dra til England, og Éliane begynner å jobbe sammen med den mystiske Rose Valland. De tar fatt på det farlige og hemmelige oppdraget med å kartlegge alle de uvurderlige kunstskattene tyskerne beslaglegger. Nåtid: Remy forsøker å komme seg på bena igjen etter en kjærlighetssorg da hun på mystisk vis arver en eiendom på den franske Rivieraen. I det herskapelige huset oppdager hun en katalog over kunstverk som ble stjålet under andre verdenskrig. Da hun gjenkjenner et maleri som hang på barnerommet hjemme i Sydney, begynner hun å lure på hvor godt hun egentlig kjenner familien sin.

April:

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Januar:

Februar:

Mars:

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min: