Jeg har ikke så mye på hjertet i dag.

Tror jeg.

Ikke bestandig jeg vet hva jeg skal skrive i det jeg begynner.

Ofte tenker jeg uff, jeg har ingenting å fortelle.

Så begynner jeg bare, lar fingrene gå over tastaturet og så blir det ord.

 

 

 

Vi har akkurat spist middag.

Lammelår og fløtepoteter.

Jeg lagde en marinade i dag og smurte utenpå, etter å ha prikket det med en gaffel.

Marinaden lagde jeg etter hjertemetoden.

Jeg spør hva skal i og så lar jeg meg lede.

Det ble søt soyasaus, hoisinsaus, rødvinseddik, olje, basilikum, salt og pepper.

Tja, det ble godt det.

 

 

 

Vårtegn er det blitt denne dagen.

Jeg så hvitveisen hadde tittet frem.

Jeg kan også høre Steinelva så vidt har begynt å lee på seg.

Den suser aldri så lite på andre siden av fjorden.

Jeg sitter ute enda klokka er over 18.

Vel, det var alt av nyheter i dag.

Med andre ord, en svært rolig dag.

 

Det har vært en fin påske.

Nydelig vær har det vært.

Vi har vært på besøk og vi har hatt mye besøk.

Litt vemodig blir det å bli hjemme alene igjen.

Slik er det å ha en pendler i hus.

 

Av og til er det vanskelig når personligheten min, den jeg er inni meg, ikke er enig med kroppen min.

Jeg er en person som elsker mennesker og aktiviteter og opplevelser.

Kroppen min derimot, den er sjelden enig.

Den sier ok, litt, nå stopp, nok.

Stort sett finner jeg meg i det, jeg har jo ikke noe valg.

Av og til ønsker jeg mer.

Da gir jeg meg en liten skjennepreken og sier skjerp deg, er du klar over hvor heldig du er?

Snart pakker du kofferten igjen og drar på tur.

Hva har vel du å klage over?

Ingenting

Du har det så godt der du sitter, mett av god mat, med kaffe og et par sjokoladebiter og en god bok.

Heldiggris jeg

I dag