Denne mangler omtale, men mulig det utsettes til i morgen.
I dag er det mulig jeg strekker meg så langt at jeg setter på en vaskemaskin.
Garderoben har hauger med klær og skjorter skal strykes, men så langt strekker jeg det ikke.
Jeg vil slappe av til det er mulig å puste igjen.
Hoster ikke mye nå, men nesetetthet, fin unnskyldning til å være lat.
Og så må jeg ta fatt på denne, har ikke fått begynt mer enn de første sidene.
Jeg har jobbet med healing i dag også.
Og med mitt yndlingstema, nemlig hvordan vi arver opplevelser fra våre forfedre.
Når jeg jobber med mennesker, kommer det ofte opp ord og bilder, fra foreksempel besteforeldre.
Dette har jeg gjort en del i vinter, plukket opp historier og renset energiene i opplevelsene.
Ja, vet det høres rart ut, men det foregår likedan som når man renser hus.
Det er jo egentlig akkurat det samme som foregår.
Vi reagerer på energiene som er i huset.
Akkurat likedan kan vi reagere med å ha mye frykt i oss, som vi har arvet fra foreksempel bestemor.
Og så, hvordan vet jeg ikke, plukker jeg det opp, ved at det simpelthen faller ned i hodet mitt og jeg kan spørre den jeg jobber med, om dette kan stemme. En dialog må til.
Jeg tror vi må klippe energitråder til de som har gått før oss.
Når det så blir renset, blir ting lettere….. tror jeg.
Jeg leste bok 1 i denne trilogien, Fornuftens skjøre grense og jeg syntes den var bare fantastisk. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer to.
Bøkene er basert på historier fortalt av virkelige mennesker, blant annet forfatterens onkel, Per.
Bok nummer to er også utrolig bra, selv om jeg ikke ble så grepet som jeg ble av den første.
Men det er spennende å følge Pers reise. Han møter igjen vennen Helmer som han er nært knyttet til, etter opplevelsene de hadde sammen i tysk fangenskap. Per opplever at det er ikke like enkelt å være sammen med Helmer nå. De vier seg til kamp for Cuba og det blir vanskelig for Per der. Han finner også stor kjærlighet som han igjen gir slipp på.
Nå er det bare å vente på tredje bok og lure på om Per finner igjen sin store kjærlighet eller om han igjen blir med Helmer i krigen.
Det er ikke enkelt å takke et vanlig liv etter år i fangenskap.
Bok to er også mesterlig skrevet.
Fra omslaget:En roman om vennskap, kjærlighet og livets store spørsmål. Begjærets anatomi begynner der Fornuftens skjøre grense sluttet. Per reiser til Mexico for å finne sin beste venn, Helmer, som han ikke har sett siden leirdagene i Sachsenhausen. Under overfarten forelsker han seg i den vakre, mystiske Leticia, en antikvitetshandler med bekjentskaper inn i Stalins omgangskrets. Vel fremme i Mexico vikles han inn i Fidel Castros frihetskamp – og han må velge: kjærligheten eller vennskapet og eventyrlysten.
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
På senga leser jeg:
Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER
Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.
Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.
Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.
Jeg bruker å grille altfor tidlig, slik at jeg er ferdig når gjestene kommer.
Men vi skal jo ha et glass sprudlende først, så jeg blir bestandig altfor tidlig ferdig.
I dag skal jeg prøve å vente til gjestene kommer med å hive maten på grillen.
Vi får se om jeg greier det.
Det dukket opp en ide i hodet mitt om fisk i form.
Lyr med karrisaus tenkte jeg, men det stod ikke noe på posen jeg tok ut fra fryseren, så det blir sei i karrisaus.
Mens jeg kutter til scampiform samtidig, sier stemmen, ha i litt vårløk og paprika til fisken også.
Ok, det gjør jeg.
I det jeg kommer til tomaten til scampien, lurer jeg på om jeg skal ha i det, og hvitløk?
Nei, sier hodet. Nå er det nok.
Den er klar for grillen.
Jeg er spent på om dette blir godt.
scampi, hvitløk, chili, tomat, paprika, vårløk, avocado og mango. Olivenolje, salt og pepper.
Jeg glemte persille og da får det bare være uten i dag.
Før jeg dro på tur forrige helg, tok jeg bladene av basilikumen min og la i olje i kjøleskapet.
Nå blander jeg den med hvitløk og chili og parmesan.
Kyllingfilet i store biter, rødløk, soltørket tomat, chili, hvitløk, mozarella, legges lagvis i formen.
Jeg hadde en rest av pesto som jeg lagde før 17. mai, ikke så mye, men nok. Deretter strør jeg over raspet parmesan, salt og pepper.
Klar for grillen.
4 nakkekoteletter, deles i to.
Dobbel plastpose. Så tømmer jeg i olje, ca 2 ss rødvinseddik, peppermix, paprika, grillkrydder, gastromat, blander det godt sammen med kjøttet. Legges i kjøleskap. Jeg tar det jeg finner for godt der og da. Ikke oppskrift.
Da er kjøtt og fisk klart.
Jeg har også noen marinerte grillskiver og grillpølser.
Jeg fikk denne kokeboken i fjor og her er det så himla mye godt.
Veldig mye tilbehør og det passer å teste ut nå.
Jeg planla å lage paprikasalat. Men så var det den elendige fysiske formen. Slapp.no
Jeg må gjøre det enklest mulig.
Her må man grille paprikaene først og det gadd jeg ikke i dag.
Jeg kunne gjort det i går, men jeg gadd ikke da heller.
Derfor droppet jeg den.
Men så brettet boken seg ut og jeg så denne retten.
Grillet aubergin med kikertyoghurt. Det så godt ut og veldig enkelt.
Jeg har gresk yoghurt jeg i kjøleskapet og jeg har hermetiske kikerter.
Svisj svusj, jeg blander sammen yoghurt, kikerter, honning, hvitløk, sitronsaft, litt chiliflakes, persille.
Saltet og klar for grilling. Må skylle dem og tørke dem først.
Så skal jeg grille de, ha på litt olje, chili, persille men jeg tar ikke på yoghurten, jeg vil servere den ved siden av, for den kan jo være god til kjøttet også, for de som ikke vil ha auberginer.
Så var det ratatouille med mozarella.
Jeg lar olje koke litt sammen med hvitløk og timian.
Man skulle bruke ferske urter, men det hadde jeg ikke, så det ble tørket.
Jeg brukte oppskjærsmaskin på squash og aubergine. Det var lurt.
auberginer, squash, tomat, rødløk, mozarella, legges lagvis i en form.
Jeg skal steke den i ovnen så jeg bruker en ovnsform.
Så tømmes hvitløksoljen over. salt og pepper.
Nå står den i kald ovn og venter.
Ertesalat med feta.
Frosne erter får et oppkok, avkjøles og blandes med vårløk, kuttet sukkererter, olivenolje, sitronsaft, salt og pepper.
Skal toppes med fetaost og litt olje, før servering
Per har vært med å planlegge kupp på Cuba, men nå er han på vei videre og jeg må være med.
Bøker ja.
Nå har jeg nesten stablet ferdig juli. Jeg vet det kommer til noen nyheter enda, men grovplanlagt.
August er også nesten ferdig planlagt.
Blant annet disse skal være med i juli.
De fikk jeg når jeg var hos Cappelen på onsdag.
Og så kommer Lene Lauritsen Kjølner med ny Petrabok og Kristin Hannah har kommet med en ny og for ikke å snakke om Kjersti Herland Johnsen som kommer med ny bok fra Himmelfjell.
Og jeg må lese Jeg er pilgrim av Terry Hayes, for der har det kommet en ny.
Pluss at jeg bare må prøve å lese ut noen av de gubben har lest.
Hjelp.
Jeg når ikke å lese alt jeg ønsker å lese.
Slik kan man innbille seg at man har det innmari travelt 😉🤪🤓
