Vi er så rar vi mennesker

Når solen skinner og været er nydelig, tror vi det skal vare for alltid

Annonsørinnhold

Sommersalget er i gang: Ville priser på sport og friluft

Vi klarer ikke å forestille oss at det blir uvær igjen

Dette er nok litt viktig også

Ikke la det tunge overskygge det lyse, når det lyse er her

Ikke ta de tunge dagene på forskudd

Men at de kommer, det vet vi

Litt regn og vind og kalde dager, det hører med her oppe i nord

Vi velger det når vi velger å bo her

Og når man kommer hjem fra turer til varmere strøk, trekker man inn den friske luften her hjemme

Det er vanskelig å få alt perfekt i livet

Ikke vil vi vel ha det heller

Da ville vi vel ikke sette pris på de gode dagene heller

Da ville vi ta det for gitt

De som bor i land der det er varmt hele tiden,de sitter lite ute i solen

De dekker seg til og de tilbringer tiden i skyggen

Ikke forstår de helt denne gå tur trenden vi nordmenn har heller

Så nå når jeg er hjemme, får jeg nesten panikk ved tanken at jeg igjen skal ut og reise om noen dager.

Jo da, det er mange dager enda.

Men akkurat nå vil jeg ikke.

Jeg vil bare være i ro.

Så hvorfor er jeg ikke det da, hvis det er det jeg lengter etter.

Nei, det er som om jeg er spaltet.

En del av meg vil være hjemme, men en annen del vil ut på eventyr.

Og noen ganger sloss de med hverandre.

Kanskje er det ekstra når jeg ikke er i form.

Når det å sette på vaskemaskin er mer enn nok.

Jeg ønsket med sushi i dag.

Men nei, det må jeg droppe.

Tror jeg.

Kanskje hvis formen bedrer seg litt utover dagen, for jeg har ikke lyst på plan b, som er resteburrito.

Det har jeg egentlig planlagt til i morgen.

Men hvis jeg ikke orker å rulle sushi.

Hodet sier sushi, sushi, men kroppen sier orker ikke.

Så da er de ikke enig nå heller, hodet og kroppen.

Skal tro hvem som vinner.

Jeg har en mistanke.

I dag