Jeg tør ikke vise bilder av bokrommet mitt, med alle stablene.
Folk tror jo jeg er gal, noe jeg også innrømmer å være, jeg er jo Bokidioten.
Allerede har jeg planlagt litt for mange måneder fremover, langt ut i neste år.
Nordisk, norsk, seriebøker, pocket og det må inn et måned eller to med nyheter og julebøker.
I tillegg har jeg en stabel med bøker utgitt i fjor.
Og nå kommer høstkatalogene.
Jeg tenkte å samle de i en blogg og gi et utdrag av de som kommer i høst, som jeg planlegger å lese.
Jeg tror nok det blir like mye skvaldring i stablene, som det er av canadagjessene som mellomlander nedenfor huset mitt.
Jeg våknet av et forferdelig sirkus i dag, når de tok av, videre på ferden sydover.
Om ikke så lenge, flyr jeg etter dem.
Jeg har lest mye nyheter i år.
Oftest får jeg de som leseeksemplarer.
Og da blir jo alle jeg har kjøpt selv, stående i hylla.
Da må jeg ha kjøpestopp og det går bare ikke an.
Det er umulig å gå forbi bokhandelen, uten å kjøpe bøker.
Derfor må jeg prøve å putte litt gammelt inn, så de ikke mister håpet, der de står.
Det har hendt jeg har måtte tørke noen tårer av de som har blitt litt nedstemt.
De har gjerne fått luftet seg litt på ferie, kjent smaken av det store utland og plutselig er de tilbake i hylla.
Når dette skjer flere ganger, kan jo hver og en bli motløs.
September er derfor ganske så spennende, en samling med bøker, der de fleste historiene er fra India, Sør-Korea og Midt-Østen. Noen er også fra Europa.
Ikke alle er fra de landene, men kan også omhandle mennesker som kommer derfra.
Kun noen få er leseeksemplarer.
Det er jeg pålagt av markedsføringsloven, å gjøre oppmerksom på.
Ingen betaler meg eller pålegger meg å lese, utenom meg selv, som lager disse stablene for å inspirere meg selv til å lese.
Ikke alle i stabelen, vil bli lest, hvilke vet jeg ikke, de blir plukket etter impuls.
De jeg liker, vil få egen presentasjon.
Ved månedsslutt, kommer en presentasjon av alle.
Tekst fra omslaget under bildene.
Og jeg når helt sikkert ikke å lese alle. Jeg plukker etter humør.
Jeg har igjen en fra august som jeg vil lese ferdig:
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt, for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Haruki Murakami, Trekkoppfuglen
Et impulsinnkjøp fra mange år tilbake, for Murakami er en kjent forfatter. Jeg leste en av han i fjor, den fikk jeg av Pax forlag. Denne har jeg kjøpt selv.
Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler. Det var en tynn liten sak dette, lest på et øyeblikk. Jeg hadde nok blitt skuffet hvis jeg hadde kjøpt den, uten å se at det var så få sider.
Men vakkert og sårt å lese. Nydelig liten historie, som rommer mye mellom linjene og hadde nok ønsket meg en annen slutt. Dette var så fint at jeg har lastet ned en bok til av henne, Små ting som dette.
En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen
En på senga, vanlig roman
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt, for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Jeg har litt blandede følelser. For meg er ikke dette Jussi Adler-Olsens beste, men bedre enn Selfies, som jeg ikke likte.
Det er litt av en røverhistorie dette og ikke så mye realistisk egentlig, men jeg kunne godtatt det. Det er imidlertid en ting jeg ikke liker og det er å følge morderen. For meg dreper det spenningen. For meg er spenningen i en krimbok å lure på hvordan historien henger sammen, hva ligger bak? Her får vi det servert altfor tidlig.
Mener jeg at boken er dårlig, nei, det gjør jeg ikke, men den kunne vært mye mer spennende hvis jeg kunne få lure på hvem det var som lå bak, gjerne noen man ikke tror det er selvfølgelig, det er det aller beste.
Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem. Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.
I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.
Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.
Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.
På dagtid
Claire Kregan, Tre lys
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler.
En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen
En på senga, vanlig roman
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt, for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Bok 2 fra Afrika, denne måneden, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.
Dette er en roman jeg likte godt. Det er nesten så jeg skulle ønske det var to bind, for siste del gikk så raskt frem.
Jeg tenkte underveis at dette er mer spennende enn krim, en del av historien jeg ikke kjenner. Det skal sies at det er mye av den jeg ikke kjenner, der føles som om jeg har vært bortreist i historietimene.
Men vi får ikke høre mye på nyhetene fra Afrika heller. Nå starter denne historien tidlig på 1900~tallet så det er en stund siden. Det var når europeerne sloss om koloniene og brukte de innfødte som soldater.
Det er en slik roman du ikke aner hva som skjer fremover i boken og hva er vel mer spennende enn det.
Anbefales hvis du liker historiske romaner. Det er ikke grotesk og rått, for de som ikke klarer å lese om det. Dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av, men så var det å klare å huske det navnet da. Jeg får tenkte på gulnet, som vi her i Isfjorden sier gulna(med tjukk l)
Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.
Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.
Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.
Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.
Nå har jeg så vidt begynt på to nye bøker. En på dagtid, krim
Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem. Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.
I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.
Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.
Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.
En på senga, vanlig roman
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne ser også spennende ut.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Mitt livs store kjærlighet ble litt så som så. Jeg kjedet meg veldig i starten. Jeg er jo allergisk mot for mye kjærlighetsprat og egentlig har jeg en fobi for psykologiske thrillere, så jeg var nok feil person til å lese denne. Det ble for mye for meg med hint i forkant. Kom til saken, sier jeg, å gå slik rundt grøten side etter side, det passer meg ikke.
Men…. Det kom seg litt mot slutten. Et par overaskende fine, vendinger der, som jeg ikke kan si noe om, for det er jo hemmelighetskremmeri dette. Du skal undre deg og prøve å finne ut hva som skjer. Både herr og fru forteller, så noen ganger får man det som skjer to ganger. Å vite hva som har skjedd etter at jeg har fått vite hva som har skjedd, ja, det passer ikke for en utålmodig og kritisk sjel, som meg.
Men…… Jeg snakket med hun derre Hverdagsnettdama. Hun som har magasinet, som jeg har lagt ved nederst her, der jeg skriver om Bokidioten hvert nummer og bokomtale, ja, hun likte den svært godt. Og vi skal ikke se bort fra at hvis du liker lette underholdningsbøker, inkludert hemmeligheter som skal avsløres, er det svært sannsynlig at du er mer enig med henne enn med meg. Det er lov.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
Nå leser jeg:
Abdulrazak Gurnah, Etterliv
Leseeksemplar fra Gyldendal
Bok 2 fra Afrika, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.
Jeg har kommet halvveis og liker den svært godt.
Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.
Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.
Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.
Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.
Jeg har lest mange av Webb, nesten alle. Tror kanskje det er en eller to, jeg ikke har lest enda. Jeg synes hun er en av de bedre når det gjelder historisk feelgood. Denne så jeg noen skrev, var hennes beste, så jeg gleder meg.
Jeg har blandete følelser når det gjelder denne romanen. Jeg koste meg veldig i starten, krøllet meg ned i stolen og tenkte yes, dette blir bra, men så dalte begeistringen litt.
Det er en underholdningsbok og jeg er overbevist om at mange vil like den. For meg ble den litt sprikende i alle retninger. Noe av det var interessant, men andre deler ble for oppkonstruert for meg, litt usannsynlig.
Den historiske biten med alle intrigene, ble litt så som så. Så jeg er litt skuffet.
Jeg kan ikke skrive så mye av det jeg reagerte på, for da røper jeg handlingen og det vil jeg jo ikke.
Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.
Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
Jeg har også lest en bra før, En vannmelon, en fisk og en bibel. Jeg har derfor store forventninger.
Forventninger innfridd. Dette er en forfatter du bør merke deg. Hun skriver veldig godt.
Og hun gjør også noe annet, som jeg setter pris på, når jeg leser bøker, hun lærer meg noe.
Etter å ha lest Birøkteren fra Aleppo, satt jeg igjen med en mye større forståelse for hva det er å være flyktning og hvor vanskelig det er å komme seg videre. Umenneskelig.
I Sangfugler lærer hun meg noe jeg ikke ante noe om, nemlig hushjelpene på Kypros. Jeg visste ikke at det var så vanlig å ha hushjelp der og hvor dårlig de blir behandlet. Rasisme. Det var virkelig tankevekkende.
Er du glad i å lese og vil vite litt om verden rundt deg, les Christy Lefteri. Det er romaner, men inspirert av virkelige historier.
Nisha arbeider som hushjelp på Kypros, langt unna hjemlandet Sri Lanka. Hun lengter hjem til datteren, men lønnen hun tjener som hushjelp for den rike enken Petra, er det eneste måten å sikre datterens framtid på.
Yiannis fanger sangfugler i smug og selger dem på svartebørsen. Han drømmer om et bedre liv sammen med sin elskede Nisha.
Så forsvinner Nisha sporløst. Ingen ser ut til å bry seg, selv ikke politiet. Så Yannis og Petra bestemmer seg for å lete på egen hånd. De blir kjent med Nishas venner og med en mørkere side av immigrantenes liv. Snart viser det seg at Nisha ikke er den eneste som er forsvunnet fra øya.
Sangfugler er inspirert av virkelige hendelser og er en poetisk og dypt menneskelig fortelling om hva som ofres på veien mot et bedre liv. Med denne romanen tilbyr Christy Lefteri en stemme til de kvinnene som har mistet sin egen.
Jeg har lest mange av Webb, nesten alle. Tror kanskje det er en eller to, jeg ikke har lest enda. Jeg synes hun er en av de bedre når det gjelder historisk feelgood. Denne så jeg noen skrev, var hennes beste, så jeg gleder meg.
Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.
Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
De kan leses frittstående men Cilka er også med i boken om Tatovøren.
Jeg ser at flere av karakterene også er med i Tre søstre.
Dette var en bra bok. Det er basert på historiene til virkelige mennesker og det er godt å vite når man begynner på boken, at de alle tre overlever. Selv om de også mister mange av sine.
Det var interessant å lese om når de reiser til Israel for å danne en ny stat for jødene. Selv om jeg også da tenker på Israel/ Palestina konflikten som er høyst aktuell den dag i dag. Hvordan Israel spiser seg inn i Palestina meter for meter. Lærerikt var det også høre om hva de opplever etter krigen, skyldfølelsen over de som mistet livet, marerittene, osv.
En meget god bok. Anbefales. Vondt er det å lese, hvis du er sart og ikke liker å lese om tragedier, men ikke av de verste jeg har lest. Jeg mener også at litt må vi tåle å høre om, vi som bor her i freden.
Som små jenter gir Cibi, Magda og Livia faren sin et løfte: De skal alltid holde sammen samme hva som skjer. Som tenåring blir Livia tatt av nazistene og sent til Auschwitz. Cibi ender med å følge Livia, fast bestemt på å beskytte henne, eller å dø med henne. Magda klarer å gjemme seg for de lokale nazistene – en stund. Men så blir hun også forent med søstrene i dødsleiren. Sammen kjemper de for å holde ut grusomheten og ondskapen. Kan kjærligheten til hverandre hjelpe dem å overleve? Tre søstre er en gripende fortelling om tre unge jenter som blir frarøvet sin uskyld og sin ungdomstid, men som tviholder på håpet om en framtid. Boka er basert på virkelige hendelser og personer, og flere av karakterene i Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise opptrer også med i denne boken.
Nå leser jeg på dagtid;
Christi Lefteri, Sangfugler
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest to bøker av Lefteri og de har vært svært fra.
Jeg har også lest en bra før, En vannmelon, en fisk og en bibel. Jeg har derfor store forventninger.
Nisha arbeider som hushjelp på Kypros, langt unna hjemlandet Sri Lanka. Hun lengter hjem til datteren, men lønnen hun tjener som hushjelp for den rike enken Petra, er det eneste måten å sikre datterens framtid på.
Yiannis fanger sangfugler i smug og selger dem på svartebørsen. Han drømmer om et bedre liv sammen med sin elskede Nisha.
Så forsvinner Nisha sporløst. Ingen ser ut til å bry seg, selv ikke politiet. Så Yannis og Petra bestemmer seg for å lete på egen hånd. De blir kjent med Nishas venner og med en mørkere side av immigrantenes liv. Snart viser det seg at Nisha ikke er den eneste som er forsvunnet fra øya.
Sangfugler er inspirert av virkelige hendelser og er en poetisk og dypt menneskelig fortelling om hva som ofres på veien mot et bedre liv. Med denne romanen tilbyr Christy Lefteri en stemme til de kvinnene som har mistet sin egen.
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
Nå prøvde jeg meg likevel på bok nummer to og nå ble jeg ikke skuffet. Jeg storkoste meg, fra første til siste side og vinket litt slukøret adjø. Kan være at bok 1, egentlig ble skrevet, fordi hun hadde historien til bok 2 planlagt. Kanskje hun bare måtte finne på en historie i bok 1, for å få den bokbussen på plass. Hehe, hva vet jeg.
Ja, kanskje for lett, urealistisk og forutsigbart, for de som ikke liker denne sjangeren, men for meg var det bra. Nå gleder jeg meg til å følge disse menneskene videre, for det håper jeg vi får. Det var litt Mary Poppins i Skottland. Jeg syntes høna, som har en liten birolle, var like festlig, som måken Morten, i Lene Lauritsen Kjølners, Sommer i Sandøsund. Jeg satt her og humret for meg selv. Egentlig litt samme stil de to forfatterne, bare litt alvorligere tema hos Colgan. Jeg klagde på tittelen i bok 1 og synes det er rart at det er nesten samme tittel i bok 2, men bokhandelen, som egentlig er en bokbuss, som kjører rundt, er den samme. Kanskje bare jeg som reagerer på det. Koste meg gjorde jeg ihvertfall.
Alenemoren Zoe ønsker å skape et liv for seg og sønnen Hari utenom Londons hektiske storbyliv. Da hun får mulighet til å jobbe som barnepasser for en familie i det skotske høylandet, griper hun sjansen umiddelbart. Snart kommer hun til en nedslitt, men vakker herregård ved Loch Ness, bebodd av tre barn og en tafatt alenefar som ikke klarer å hanskes med dem. Etter hvert oppdager Zoe at hun ikke er den første barnepasseren de har hatt, og hun begynner også å skjønne hvorfor forgjengerne hennes har gitt opp.
Zoe og Hari begynner snart å føle seg hjemme i byen, og særlig hyggelig er det å kunne hjelpe til i den lokale bokbussen. Men er bøker, frisk luft og omtanken fra nye venner nok til å holde ut den ufyselige familien?
Den lille bokhandelen på stranden er andre bok i en hjertevarm serie fra den bestselgende forfatteren Jenny Colgan og en gavepakke til alle som drømmer om å nyte en bok og en kopp te på den skotske landsbygda.
Nå leser jeg:
Damom Galgut, Løftet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ukjent forfatter for meg, ser interessant ut. 2 bøker fra Afrika denne måneden.
En saga om en sørafrikansk families tap og fall.
Familien Swart samles i Mas begravelse. To av barna, Anton og Amor, avskyr alt familien står for. Etter årevis i trofast tjeneste blir Salome, den svarte kvinnen som har jobbet for dem så lenge de har levd, lovet sitt eget hus og sin egen tomt. Men likevel, etter hvert som årene går, forblir løftet uinnfridd.
De gamle, dype skillelinjene i Sør-Afrika er i endring, og samfunnet framstår som mer rettferdig. Landets og familiens historie veves sammen til en fortelling om oppløsning og tapte muligheter.
Løftet er en skarp og øm roman, kraftfull på sitt lavmælte vis, og med en språklig sikkerhet som levner liten tvil om at dette er skjønnlitteratur på sitt aller beste.
