Helga Flatland, Etterklang

Helga Flatland, Etterklang

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg likte svært godt Et liv forbi og jeg gledet meg derfor til denne.

Du verden hvor raskt jeg skiftet i humør når jeg leste denne. For det første mesterlig skrevet, bytter mellom nynorsk og bokmål, etter hvem som forteller.

I starten storkoste jeg meg, så frem til å lese om den store kjærligheten. Selv om jeg var ganske så irritert på kvinnen i historien. Så ble jeg forbannet over oppførselen til flere. Samtidig måtte jeg i tenkeboksen, for hvem får skylda og er det kun den ene sin skyld. Nei, det er ikke det, er det vel?

Når jeg så får tenkt meg om der på slutten, så forstår jeg mer av alt jeg har lest, både referansene til slåttesoger og hvordan vi arver våre foreldres traumer. Jeg gikk derfor fra å være irritert til å bli, hmmm, dette er bra altså.

Jeg skiftet fra å innimellom tenke at dette gidder jeg ikke, til du verden jeg er glad jeg leste den.

Det er vel slik en god roman skal være. Den skal engasjere deg og få deg til å tenke.

Noen litt uavklarte momenter, det liker moderne forfattere, det liker ikke jeg. Jeg liker klare ord for pengene, men det må jeg vel finne meg i.

Jeg taler litt i tunger her, men jeg kan ikke røpe noe av det som foregår.

Anbefales hvis du liker solide, gode romaner som får deg til å tenke litt.

Jeg har sett noen som har klagd over at det er fokus på fele og stev, og det blir kjedelig, men det er jo bare en bittteliten del av det hele og var interessant for det hører sammen med historien. Jeg likte godt den delen som var om gårdsdrifta også jeg og hvordan man bor på landet i forhold til byen.

Fra omslaget:

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier – om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.

Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.

I morgen begynner jeg på denne på dagtid:

JR Henrixen, Stålrosen

Leseeksemplar fra forfatteren

Jeg fikk de to første bøkene i serien til Henrixen og leste den første og ble ikke begeistret, for jeg ble overveldet av persongalleriet. Men jeg har snakket med flere som sier at jeg må fortsette for serien blir bedre og bedre, så da tar jeg fatt på bok nummer to. Henrixen var en av forfatterne som var på krimhelg på Osterøy, høsten 22.

Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022

Fra omslaget:Politikrim: spenning og humor En ung asylsøker blir funnet død i Vestfold. Funn på liket gjør at PST tar saken. En ambassadeperson meldes savnet, det skaper forviklinger i etterforskningen. Oslo politiet jobber samtidig mot en farlig narkomafia. Sporene fører mot den døde asylanten. Etterforskningen kolliderer med PSTs mens statusjegerne i politiet kappes om berømmelse. Utredningen kollapser. Jan Petter Salte, er en edruelig etterforsker, med militær bakgrunn. Han leder en gruppe desillusjonerte politifolk som henlegger hverdagskriminalitet. I småsakene ligger gjemt informasjon. Den setter Salte & co sammen og ser konturene av noe farlig som truer dem og nasjonen. Fiksjonen er en spenningsreise i livet bak sperrebåndene med utgangspunkt i en reell hendelse sommeren 2014.

På sengekanten vil jeg nå begynne på denne:

Stig Holmås, Der gresshoppen aldri synger

Leseeksemplar fra Gyldendal

Denne er ikke med i stabelen for den kom til meg først denne uken, helt ny av året.

Ansiktene. Han tydet blikkene, prøvde å forstå. Munner, lepper. Munnene åpnet seg, leppene beveget seg. Han åpnet sin egen munn, beveget sine egne lepper. De andre ungene så uforstående på ham. Blikkene deres var ubehagelige da. Det hendte at de lo. Både ungene og de voksne. Han visste ikke at det het lo, eller le, og han hørte ikke latteren. Han levde i en lydløs verden.

Der gresshoppen aldri synger er en gripende beretning om en gutt som blir født døv på 1880-tallet. Vi følger ham og hans nærmeste gjennom flere tiår. Det handler om fordommer, om svik, om urette gjerninger – og om stor, stor kjærlighe