Nå har jeg sett igjennom denne boken to ganger. Her er så mye spennende.
Hver gang lærer jeg noe nytt.
Noe av det er foreløpig for avansert for meg, for jeg er en nybegynner i å lage sushi.
Jeg bor også på et lite sted, der tilgang på rå fisk er dårlig.
Det er derfor ikke der jeg begynner. De oppskriftene kan jeg studere mer senere.
Når jeg leser kokebøker legger jeg bokmerke der jeg finner noe som skal testes.
Her ble det mange bokmerker.
Allerede har jeg funnet mange retter jeg skal prøve.
Og når de er prøvd, da skal jeg plukke flere, blant annet Chirashi sushi(bowls). Der er sushirisen i bunnen av en skål og de andre ingrediensene legges på toppen. Supert hvis man er alene. Da trenger man ikke å rulle noriark, som jeg foreløpig synes er tidkrevende.
Sushitaco skal vi ha. Der setter man frem ingredienser og man fyller kremmerhus av noriark, hver til seg.
Det skal jeg be familien på.
Sprøstekt nakkekotelett med hoisinsaus skal testes.
Og regnbuemaki uten ris med peanøttsaus.
Gunkan maki med krabbe og vårløk.
Her ligger risen underst og så fyll på toppen.
Jeg skal prøve med rekesalat og en med laks og kremost.
Skjønner dere eller?
Her er så mye godt.
Jeg skal også lage oppskriften på syltet kålrot som kan brukes istedenfor ingefær.
Men jeg må en tur på Asia butikk.
Det er noen ingredienser jeg mangler til noe av dette.
Lager du sushi hjemme, er dette boken for deg.
Og husk du kan sette ditt eget preg på det, bruke det du liker.
Matblogger kommer utover vinteren etterhvert som jeg tester.
Fra omslaget:
I Norge er vi så heldige at vi har tilgang på verdens beste fisk. Fisk er godt, det er sunt og det er lett å tilberede. Likevel har terskelen vært høy for å lage sushi hjemme på egen hånd. Det vil den svenske stjernekokken Frida Ronge gjøre noe med. I Nordisk sushi viser hun hvor lite som skal til for å lage sushi eller andre japanskinspirerte retter tilpasset nordiske råvarer. I boken finner du flere oppskrifter på den vanligste sushivarianten, nigiri, samt en mengde oppskrifter på maki, sashimi, temaki og sushi bowls. I tillegg til retter med fisk og skalldyr, så får du også oppskrifter på retter med kjøtt, grønnsaker og sopp, samt noen fristende søte desserter.
FRIDA RONGE er en prisvinnende og erfaren kokk som i alle år har spesialisert seg på fisk. Hun har vært kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm, grunnla vRå restaurant i Gøteborg og har siden 2017 vært Culinary Director på TAK i Stockholm. Høsten 2022 åpner hun restauranten TAK Oslo på det nye storhotellet Sommerro.
Fra venstre, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, redaktør oversatt litteratur, Siren Marøy Myklebust, redaktør oversatt krim og Kjersti Herland Johnsen, redaktør i Gyldendal, men også forfatter. Hun gir ut sin andre roman nå i oktober, Jul på Himmelfjell.
Hennes forrige julebok i 2020, kom høyt opp på min favorittliste, nesten til topps,
Fra omslaget: Torstein Herse er tilbake fra hærtoget i England og har funnet seg til rette i Jomsborg med sin Sigrid. Men ufred er i gjære. En dag kommer et sendebud fra Erling Skjalgsson, mannen som kalles Rygekongen. Olav Haraldsson, den unge jyplingen som tjente under mektige Torkjell Høye i England, truer de gamle høvdingene og småkongene, og krever Norge som sitt rike. Rygekongen ber om jomsvikingenes støtte i kampen mot det nye kongsemnet. Men unge Olavs frekkhet kjenner ingen grenser. Snart skal selve Jomsborg bli angrepet, og en ny kriger må ta plass i høvdingsetet. Torstein skal seile nordover, nå i følge med sin eldste sønn, og se stolte stormenn bøye seg for Olav Griskes makt. Et opprør skal vokse frem der Torstein minst av alt venter det, et opprør som skal vise Olavs grusomhet og maktbegjær for all verden. Dette er den femte boken i Jomsviking-serien om Torstein og hans familie. Her bringes vi inn i konfliktene rundt Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, og vi får et innblikk i en tid da Norge gikk fra å være et samfunn med høvdingestyre og lokal selvråderett til et monarki med maktsentralisering. Gjennom Torsteins øyne ser vi den gamle tiden og alt han kjenner som godt og riktig, bli truet. Samtidig skal Torstein selv true Olav like i hans maktsentrum. For Torstein vil ha tilbake Vingulmork, området han ble lovet herskerett over, men som ble røvet vekk fra ham.
Det har jeg planlagt i januar 23 også og dette er en av de bøkene jeg håper å få lest da.
Den ser interessant ut, synes jeg. Jeg har ikke lest så mye fra Finland før, men noen er det blitt de siste årene.
Fra omslaget:
1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten.
Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag.
Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste – og også etter krigen.
Mazdak Shafieian, Skinnende døde
Jeg liker å lese bøker fra hele verden. Denne ser interessant ut.
Fra omslaget:
Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm,cc i nærheten av Khorramabad.
Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.
Henning Mankell, Bergsprengeren
Den blir i utgangspunktet gitt ut som e-bok, men blir etterspørselen stor, trykker de den opp, så nå må vi alle som elsker bøker i papir, gå i demonstrasjonstog. Denne må jeg lese.
Fra omslaget:
I Norrköpings lokalavis i 1911 ble det ved en feiltakelse skrevet at den unge bergsprengeren Oskar Johansson hadde omkommet i arbeidet med å sprenge en veitunnel. Nyheten ble aldri dementert, men det svært skadde arbeideren overlevde.
Bergsprengeren handler om arbeideren Oskars lange yrkesliv, hans drømmer og håp, sorger og gleder. Oskars liv veves sammen ut fra fragmenter av fortellerstemmer, perspektiv, bilder og blikk.
Gjennom hans skjebne presenteres et uvanlig skarpt og levende bilde av Arbeider-Sverige i begynnelsen av 1900-tallet.
Jenny Colgan, Jul på øyas hotell
Å, hvor jeg gleder meg til å reise tilbake til øya Mure og treffe Flora og hennes familie og venner igjen. Jeg ble så glad i de jeg at jeg tror de er virkelige mennesker.
På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.
Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?
Frida Skybäck, Bokhandelen ved bredden av Themsen
Denne ser også veldig koselig ut.
Fra omslaget:
Charlottes liv endres brått da mannen hennes plutselig dør. Midt i sorgen får hun en uventet beskjed om at hun har arvet et hus i London av en tante hun aldri har møtt. Huset rommer også en gammel bokhandel som raskt viser seg å være både falleferdig og nærmest konkurs. Charlotte aner ikke hvordan man driver en bokhandel, men med hjelp av de lett eksentriske medarbeiderne fylles hun med mot og håp. Kan de lykkes om de gjør dette sammen?
Samtidig som Charlotte jobber iherdig med å redde bokhandelen, finner hun noen gamle brev blant tantens eiendeler, og gradvis kommer skjulte familiehemmeligheter til overflaten.
Bokhandelen ved bredden av Themsen er en varm og sjarmerende fortelling om hvordan et hus fylt med bøker, en uventet forelskelse og en sta, gammel hannkatt kan bli begynnelsen på noe nytt.
Veronica Henry, Drømmehuset
Feelgood fra henne som står bak manus til serien Hjartet på rette staden. Jeg leser variert og etter tunge, triste bøker, går jeg ofte over til noe lett og koselig.
Fra omslaget:
Villa Høstmåne er det perfekte drømmehuset. Huset, som ligger i den lille engelske landsbyen Peasebrook, har vært i familien Willoughbys eie i mer enn femti år. Nå må eierne selge det elskede huset, og til det får de hjelp av eiendomsmegler Belinda Baxter.
For Belinda er det å selge hus som å selge drømmer, og nå er det hennes oppgave å finne en familie som igjen kan fylle huset med kjærlighet, vennskap og barnelatter. Men salget av Villa Høstmåne avdekker en rekke familiehemmeligheter, og samtidig som Belinda blir kjent med en fargerik og hjertevarm familie, må hun også ta oppgjør med sin egen vanskelige fortid.
Camilla Grebe, Velkommen til evigheten
Jeg leser alt av Grebe. Hun er en favorittkrimforfatter. De eneste jeg ikke har nådd å lese er den femte i serien hun har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff, og den første hun har skrevet alene, Når isen brister. De står i hylla på vent og de skriker høyt om å bli lest.
Lykke Andersen er redaktør, tenåringsmor og lykkelig gift med en 20 år eldre forfatter. Ifølge de som kjenner henne, ikke det spor voldsom. Nå står hun anklaget for drap.
Hva har skjedd på familiens idylliske småbruk? Og hvorfor nekter Lykke å snakke med noen andre enn politietterforsker Manfred Olsson? Har det noe å gjøre med det som skjedde åtte år tidligere?
Velkommen til Evigheten er et moderne skjebnedrama og en hyllest til den mest klassiske krimsjangeren: det lukkede roms mysterium. Hvem eier sannheten?
Emilie Schepp, Bjørnen sover
Jeg har lest kun den første i denne serien, men jeg har alle. Jeg likte så godt den første at denne serien bil jeg prioritere så den blir lest i løpet av neste år. Gubben liker de også. Emilie Schepp, Merket for livet
Fra omslaget:
En mann blir funnet brutalt myrdet i huset sitt, som ligger avsides til i skogen. Inni den skadde kroppen finner de en kosebamse som leder politiet til Filippa Falk. Etter en grusom tragedie lever den tidligere politietterforskeren Filippa med hemmelig identitet. Hun er den eneste som har en kobling til gjerningsmannen. Men er hun villig til å hjelpe politiet med etterforskingen?
Samtidig som statsadvokat Jana Berzelius forsøker å finne drapsmannen, står forhistorien hennes i fare for å bli avslørt. Hun må ta i bruk alle midler hun kan for å beskytte mannen hun elsker. Men han har fått et tips om bakgrunnen hennes og er besatt av å finne ut av sannheten.
Bjørnen sover er den syvende boken om statsadvokat Jana Berzelius.
Sarah Pearse, Sanatorium
Denne kommer i pocket og er derfor ypperlig som koffertbok i en ferie. Den skal visstnok være veldig spennende, i følge de som har lest den.
Fra omslaget:Politietterforsker Elin Werner har tatt en pause fra jobben etter en vanskelig sak. Hun har et anstrengt forhold til broren sin, men takker likevel ja til å komme i forlovelsesfesten hans. Feiringen skal finne sted i de sveitsiske alper på et nydelig hotell, som tidligere har vært et sanatorium.
Elin ankommer hotellet med kjæresten sin idet en storm ruller inn over fjellene. Hun får en svært dårlig fornemmelse, både for hotellet hun er på, og for broren, som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Snart skal Elins bekymringer vise seg å være reelle. Brorens forlovede forsvinner sporløst, samtidig som stormen stenger alle veier inn til hotellet og panikken blant gjestene øker.
B.A.Paris, Terapeuten
Enda en bok å ha med på ferie. Jeg liker å ha med papirbøker, da jeg ikke er så glad i å lese e-bøker
Fra omslaget:Da Alice og Leo flytter inn i et nyrenovert hus i et fint strøk av London, har de oppnådd alt de har drømt om. Men da Alice gjør en innsats for å bli kjent med de nye naboene, oppdager hun noe ubehagelig om det nye huset deres, og hun begynner å kjenne på en forbindelse til Nina, terapeuten som bodde der før.
Alice blir besatt av å finne ut hva som skjedde for to år siden, men ingen vil snakke om det. Naboene holder på hemmeligheter, og ting er ikke så perfekte som det synes på overflaten.
Det var de jeg foreløpig har plukket meg ut. Utfordringen er at jeg når ikke å lese alle jeg har lyst til å lese.
Neida, sa jeg og viste frem mine bare legger og uten sokker i skoene.
I Isfjorden går vi sånn
Det er 11,2 grader og det høljer ned, noe det har gjort hele natten.
Det er derfor innevær. Til og med Tuttapus vil være inne.
Nå er hun litt glemsk for hun vil ut, så oppdager hun drittværet og vil inn, så glemmer hun været og vil ut og så inn. Sånn er hennes dag.
Jeg må finne på andre ting.
Det er litt tidlig å begynne på planlegging av oktoberbøker, for tema er nyheter og det er mange som ikke har ankommet huset enda. Men de er på vei, stor jubel for hver og en og litt panikk fordi jeg ikke når å lese alt.
Litt redd er jeg også for at det blir heftige diskusjoner i stablene. Nyheter er ofte litt kjepphøye.
Bokblogging blir det i dag.
Jeg skal se igjennom Nordisk sushi på nytt og finne noe fristende til neste helg.
Dette er et leseeksemplar fra Press forlag. Det er mye som inspirerer i den, så jeg skal skrive omtale av den.
I tillegg skal jeg gå gjennom høstens bøker fra Gyldendal forlag.
Gubben har kommet hjem fra jobb, men har forsvunnet opp til sønnen, for å hjelpe han.
Han har et hus som skal gjøres klart for overlevering til ny eier, om ikke så lenge.
Vi har fleipet med at jeg kan lage matkasse til de, med ingredienser og oppskrifter, for de synes det er vanskelig å komme på hva de skal lage til middag.
I natt våknet jeg og fikk ikke sove igjen, for jeg tenkte meny.
Mandag skal jeg derfor ut og handle og levere de kasse med middag til fire dager.
Det må jeg gjøre klart i morgen. Rapport kommer, men er hemmelig til det er overlevert.
I dag skal jeg lese ut Indias datter og når jeg det, lite trolig, begynner jeg på Den lille kafeen i Kabul.
På senga leser jeg en forfatter fra Sør-Korea, Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma
Torsdag hadde jeg gjenopplivingsforsøk av frosne poteter.
Jeg hater jo å kaste mat, derfor fryser jeg også det jeg tror jeg ikke lommer til å spise.
Så finner jeg da disse boksene i fryseren.
Dette er noen stekte poteter og en nakkekotelett.
Først kuttet jeg en løk, grønnkål, persille, 3 småpaprikaer, la de i airfryer, 180 grader, 8 minutt.
Vær obs på grønnkål, for den kan lett bli brent og ikke så god.
Legg den underst. Salt, pepper, olje.
Når de hadde stekt, la jeg på koteletten og potetene, 8 min, 200 grader.
Sim sala bim, kjempegodt. Potetene smakte nydelig.
Det er noen ganger den airfryeren er bare topp.
Til lunsj serveres suppe av kjøttkraft fra forrige helg når jeg hadde salt lammekjøtt.
Dette er ikke reklame, for jeg har kjøpt den selv. Hvis jeg kjøper den selv, kan jeg reklamere så mye jeg vil. Hvis jeg får den fra et forlag, sier markedsføringsloven at det er reklame og jeg må merke med leseeksemplar.
Egentlig skulle stabelen kun være bøker med historier fra Asia, men denne lurte seg inn i stabelen, uten at jeg så det. Det er noen som bare sniker seg frem, hvis jeg ikke følger med. Den så bra ut, så den fikk ligge der.
Jeg er så glad at jeg leste denne. Den var så nydelig. Ja, trist også, men veldig fin samtidig. For en historie. Og det er en debutbok. Fra Warszawa under andre verdenskrig. Fra gettoen dit jødene ble tvangsflyttet og deretter jaget fra og sendt til konsentrasjonsleir. Vi møter her igjen den gode doktoren fra Warszawa.
Det er ingen historie fra konsentrasjonsleirene. Den er trist, men ikke av de råeste, for de som har vondt for å lese det. Anbefaler den varmt.
Dukkemesteren fra gettoen er fortellingen om en frakk, en hånddukke og en gutt som bor i Warsawa i 1938, en tid da trusselen om krig ble hard virkelighet. Denne viktige boken gir leseren innblikk i den 2. verdenskrig. Samtidig forteller den en spennende og gripende historie om et barns overlevelsesevner under umenneskelige livsbetingelser.
Nå leser jeg:
Shilpi, Somaya Gowda, Indias datter
Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem. I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler. Dette er en emosjonell og eksotisk fortelling som tar deg tett på Indias kultur, mennesker, lukter og smak. “Indias datter” oversatt til 18 språk, er solgt i over 200 000 eksemplarer i Canada og har ligget på New York Times’ bestselgerliste
I september skal jeg på en rekke bokarrangrmenter. Flere av de er åpne for alle interesserte.
Hvis du liker å lese krim og har mulighet, anbefaler jeg deg å ta turen til Fjordslottet siste helga i september.
Fjordslottet er et lite, intimt hotell og det er nettopp dette som er med på å gjøre helgen ekstra fin.
Her er vi nemlig sammen med forfatterne hele helgen. Det gir en spesiell atmosfære for oss bokelskere å være sammen med mange som er like interessert som en selv, i å lese og de som skaper disse bøkene. Spennende er det også å høre om etterforsking av virkelige forbrytelser.
Vi var der i fjor og i det vi tok fatt på den 8 timers lange kjøreturen hjem, begynte gubben å snakke om når vi skulle tilbake neste år. Han syntes det var kjempegøy. Selv måtte jeg jo gi tapt og krype under dyna tidlig på kvelden, men han satt oppe og fikk høre den ene hemmeligheten etter den andre, som vi først får lese, når bøkene blir publisert. Håper jeg klarer å holde meg oppe litt lenger i år.
Spennende er det også å høre om virkelige hendelser og hvordan de blir etterforsket.
Her presenterer jeg noen av de som kommer i år. Det er Bent Arild Raknes som tråkler sammen arrangementet og er konferansier.
En stor glede og igjen ønske pensjonert politiførstebetjent Carl Petter Leganger velkommen til Krimhelg. Carl Petter har mange års erfaring fra Vold-/sedelighetsseksjonen i Bergen.
Han skal være med å snakke om justismord fredags kveld. På lørdag skal han sammen med Bent Raknes fortelle om Åsane drapet i 2000. En ren henrettelse på bestilling . Tre personer ble dømt i denne saken. Hør detaljene fra de som var innvolvert i etterforskningen. Krim. tekn /taktiske valg og avhør
Er en glede å presentere første gjest til Krimhelg til høsten.
Espen Skjerven
Espen er utdannet jurist med bakgrunn fra Økokrim og Kripos. Er nå Tingrettsdommer i Sør Rogaland Tingrett.
Har tidligere gitt ut bøkene “Slakt” og sist “Blod er tykkere enn vann”. Begge bøkene har sterke underliggende temaer og har fortjent hentet mange positive anmeldelser. Espen er igang med en ny bok.
Dette er en spennende forfatter som vi gleder oss til å presentere og ha en fin samtale med.
KRIMHELG 2022 En stor glede å ønske Chris Tvedt velkommen til årets Krimhelg.
Chris har etterhvert blitt en erfaren forfatter. Som tidligere advokat tar han selvsagt med seg advokaten Mikael Brenne i sine historier. Chris skriver spennende bergenskrim. Siste bok ” Djevelen i detaljene” har fått meget god kritikk.
Søndag klokka 10.00 Det er en glede å ønske Atle Nielsen velkommen igjen som gjest på Krimhelg. Atle har nå gitt ut sin andre bok i krimserie om journalisten Ole Bull. Den siste boken er “Mord og kjærlighet”. Blir spennende å ha en samtale om hans forfatterskap og mer om personen Ole Bull. Bull navnet har en sterk tilknytning til Osterøy 👍
Foto: Kristin Hartvedt
Det er en stor glede å presentere Jan- Robert Henriksen (JR Henrixsen) som gjest til Krimhelg. Politimannen, showmannen og krimforfatteren. Jan-Robert har erfaring som etterforsker i politiet, er anerkjent showmann(buktaler) med egne show på Chat Noir og kjent fra TV. Som krimforfatter har han gitt ut tre meget gode bøker om etterforsker Jan Petter Salte. “De udugelige”, “Stålrosen” “Nattklovnen”
Da kan vi presentere vår første politigjest til Krimhelg.
Knut NYSÆTER
Knut er pensjonert Avd. .sjef fra Trafikk & sjøtjenesten i Oslo politidistrikt.
Knut skal fortelle fra sitt liv i politietaten i Oslo. Spesielt sine innvolveringer i to meget profilerte saker. Drapsforsøket mot William Nygaard og ikke minst sitt arbeid i “Kirkebrann gruppen” også kjent som “Greven” saken.
Det er en stor glede å presentere Etterforskningsleder Kåre Svang fra Kripos. Kåre er en kjent ekspert på vold og overgrep mot barn. Han og krimvert Bent Raknes vil også fortelle om en “True Crime” serie som kommer på TV neste år, hvor begge er deltakere.
Fra Cappelen Damms høstmøte for bokhandlere og bibliotekarer og et lite knippe bokbloggere, her representert med god mat og god vin i glasset, Anita Ness og Randi J. Aasheim
Jeg leser mye, men aldri nok. Det er så mange forfattere jeg gjerne vil lese, men når ikke lese alt. Roy Jacobsen er en av de. Jeg har lest noen, men har mange igjen.
De uverdige vil jeg derfor prøve å få med de neste månedene.
I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.
Ingeborg Arvola, Kniven i ilden
Jeg har sagt som spøk at Arvola har vært inne i hodet mitt og hentet min ide til roman. Mine forfedre kom nemlig til Finnmark fra Finland de også. Dette er en av de jeg gleder meg mest til i høst. Den vil bli prioritert.
Fra omslaget:Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Annabelle Desbard, Klappjakt på skygger
Ukjent forfatter som ser spennende ut, enten det blir i stablene i høst eller under tema norsk, i februar.
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Lars Saaby Christensen, Pikkoloens bagasje
I likhet med Roy Jacobsen, er Lars Saaby Christensen, også en av de jeg vil prøve å lese mer av.
Fra omslaget: I Pikkoloens bagasje: Tre fortellinger blir vi med inn i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. Her møter vi kjente og kjære teamer og artefakter fra det saabyeske repertoar, i fortellinger preget av en forfatter med stor selvtillit og trygghet i sitt stoff, som tør å gå utenfor romanen så vel som novellens rammer — uten at han gir slipp på fortellingens glede og kraft.
«Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan alle tre lese hver for seg, men utgjør et lavmælt tryptikon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.
Pikkoloens bagasje er en gave til alle som noen gang har latt seg begeistre av Lars Saabye Christensens verden.
Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell
Jeg likte svært godt Julebrev, som kom ut høsten 2020.
Jeg har gjort det til min juletradisjon å lese noen julebøker hver senhøst. Denne vil bli en av de. Jeg vasker nemlig ikke fra kjeller til loft, jeg leser heller bøker.
Fra omslaget:
Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.
Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.
Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.
Marilynne Robinson, Gilead og Hjem
Dette er en av de mest kjente forfatterne i USA og jeg har aldri hørt om henne. Jeg trodde det var dystopier og hadde avskrevet de, for det liker jeg dårlig, men det er visst ikke det.
Det skal være solide, gode romaner, 4, og dette er de to første. Nå ble det sammenlignet med Stoner, som jeg syntes var gørr kjedelig, men så mange elsket, men jeg må gi dem et forsøk. Er spent. De kan leses frittstående.
Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?
David Diop, Slaveporten
Slaveporten er en annen jeg har merket meg ut for høsten. Jeg liker historiske romaner.
Fra omslaget:
En hymne til kjærligheten og friheten, fra vinneren av den internasjonale Booker-prisen
David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Jocelyne Saucier, Mange mil før mørket faller
Dette er enda en roman som jeg føler for å lese. Jeg har Det regnet fugler i hylla, men den ligger i en stabel som heter Tykke mursteiner, tynne fliser, (den er tynn) og den stabelen har jeg ikke fått inn på leseplanen enda.
Fra omslaget:
Mange mil før mørket faller er Jocelyne Sauciers første nye roman siden den internasjonale bestselgeren Det regnet fugler.
Gladys er 76. En dag stiger hun på Northlander-toget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen i Ontario der hun har bodd i mer enn 50 år. Naboene og vennene spør seg hva som kan ha beveget henne til å forlate det etablerte og trygge. De finner ut at Gladys har reist med tog, tusenvis av kilometer gjennom Canadas endeløse landskaper. Hun har gått av på steder hun kjente i barndommen, men så reist videre. Hva er det hun egentlig holder på med? Hvor er hun? Og hvorfor har Gladys forlatt sin pleietrengende datter Lisana?
Mange mil før mørket faller er en roman om store avstander, tilhørighet og vennskap – og om langsomme tog som forener små steder. Det er også en beretning om å slutte ringen i en livshistorie, og om hvordan tilfeldige møter og livets store overganger kan bringe mennesker sammen.
Lisa Weeda, Aleksandra
Nå utgis det mange bøker fra Ukraina. Dette er den jeg velger meg ut. Jeg likte svært godt Det åttende livet, som den sammenlignes med.
En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.
Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun – på fantasiens vinger – sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder.
Aleksandra kom på nederlandsk i 2021, fikk strålende anmeldelser og gikk til toppen av bestselgerlistene. Romanen blir sammenliknet med Det åttende livet av Nino Haratischwili, som har slått veldig godt an blant norske lesere. Forfatteren Lisa Weeda er utropt til årets litterære talent av avisa Volkskrant. Aleksandra er nå under oversettelse til en lang rekke språk.
Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner.
Blir prioritert, for jeg leser alt hun skriver. Det har ikke vært en bok av Harmel som jeg ikke har likt. Gleder meg.
Skogens usynlige stjerner er en ny, gripende roman av Kristin Harmel, med handling fra andre verdenskrig. Boken er basert på virkelige hendelser.
Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre.
Da kidnapperen hennes dør, har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve i skogen.
Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med en person hun aldri trodde hun skulle få se igjen.
Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.
Jeg har lest en av Hashimi og har de to andre i lesestabelen nå i september, måtte jeg bare få nok tid til å lese dem. En forfatter jeg definitivt vil følge.
DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.
KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.
NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.
En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.
Bonnie Garmus, Leksjoner i god kjemi
Dette er en av de romanene, som blir spådd til en av høstens store. Jeg er bestandig skeptisk når en bok blir oppropt til storsuksess, men jeg så nettopp en omtale fra ei som ikke liker, for “lette” underholdningsbøker og hun sa hun ble sjarmert og likte den godt. Den skal derfor leses i oktober eller november.
Elizabeth Zott er ingen gjennomsnittlig kvinne. Faktisk ville hun ha vært den første til å poengtere at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittlig kvinne. Men dettte er 1960-tallet, og forskningsmiljøet rundt Elizabeth ligger ikke akkurat i front når det kommer til likestilling. Seksuell trakassering er regelen mer enn unntaket, og når Elizabeth forsvarer seg, får det store konsekvenser for karrieren hennes.
I stedet for å si opp jobben fordyper Elizabeth seg stadig mer i sitt forskningsprosjekt, og ignorerer kollegaene sine etter beste evne. Mye forandrer seg når hun treffer Calvin, som er en klassisk vitenskapsnerd: kunnskapsrik, klønete, snill og påståelig. Mellom Calvin og Elizabeth oppstår den type kjemi som gjør at alle andre blir småkvalme av misunnelse.
Men livet gjør sine krumspring, og tre år senere er Elizabeth ugift alenemor og – snodig nok – stjerne i et populært kokkeprogram på TV. Hennes unike tilnærming til matlaging («Ta en halvliter H2O og tilsett en klype natriumklorid») viser seg å bli revolusjonerende for kvinner over hele Amerika. For ikke bare lærer hun amerikanske kvinner å lage mat. Hun lærer dem også grunnleggende kjemi og hvordan de kan endre sine liv. Hun lærer dem at kvinnens rette plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden.
Krim
Lars Kepler, Edderkoppen
Jeg har lest alt av Kepler, men er usikker på om denne kan prioriteres i høst. Det er mulig de må vente til nyåret, da det også kommer mange norske i høst, som vil snike seg inn foran. Det er lang kø hos meg når det gjelder krim, for det er så mange jeg følger.
Fra omslaget: For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – hvorav en ligger og venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå. En sekk med en nesten helt oppløst kropp blir funnet fastspent til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe drapsserien. Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å sette sammen puslespillet og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den voldelige jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje de allerede sitter fast i spindelvevet.
Hanne Gellein, Døden skal du lide
Gellein er en av de som blir prioritert før Kepler. Jeg kjenner jeg har nesten litt panikk allerede, for det kommer så mye bra i høst.
Døden skal du lide er Hanne Gelleins andre krimroman, og er en karakterdrevet psykologisk krim inspirert av virkeligheten.
Den viser oss hvilke grufulle handlinger et forkvaklet menneskesinn kan få seg til å forsvare. Religiøs fanatisme, forvrengt selvbilde og kunsten å stole på seg selv står sentralt.
På Moveien sykehjem virker beboerne forskremte, redde og forvirrede. I det siste har det vært usedvanlig mange dødsfall med en uvanlig hard influensasesong, og samtidig er det lite penger til vedlikehold. Stakkars demente Alma Lien, hun kom seg ut gjennom de stengte dørene og ble funnet frosset i hjel.
Rekken av dødsfall gir patologen Silje Andersen en dårlig følelse, og hun mistenker at noe kan være fryktelig galt. Men hvordan kan hun klare å bevise det? Det er jo naturlig at de gamle dør.
Arnaldur Indridason, En vegg av stillhet
Jeg har lest de to første i Konrad-serien og liker de godt. Nå må jeg få lest de to neste. Her har det ikke kommet omslagsbilde enda, da den ikke blir utgitt før i slutten av november.
Den vil passe inn i lesestabelen for januar, tema nordisk.
En vegg av stillhet er den fjerde krimromanen om Konrad – en sterk, kompleks og kritikerrost roman om overgrep og maktesløshet fra den islandske mesteren Indridason.
En brutal hemmelighet er murt inn i en kjellervegg i et steinhus i Reykjavik, som har ligget begravd der i flere tiår. Den pensjonerte politibetjenten Konrad vil til bunns i hva som skjedde den gangen. Men politiet retter istedenfor søkelyset mot Konrad: hvorfor fortalte han ikke sannheten om hendelsene den dagen hans egen far ble drept? Og hva mer har han tiet om i alle disse årene?
Val McDermit, 1979
McDermit er en forfatter jeg av en eller annen grunn, føler jeg skulle ha lest, men har enda ikke fått begynt.
Året er 1979. Det er en miserabel vinter, og reporteren Allie Burns jakter på sin første store sak. Det er få kvinner i redaksjonen og Allie trenger noe virkelig sensasjonelt for at gutteklubben skal ta henne på alvor. Snart finner Allie og kollegaen Danny pikante og kriminelle avsløringer om noen respekterte menn i Skottland. Allie Burns er villig til å gå farlig langt for det store scoopet.
Sakprosa er en sjanger jeg gjerne skulle lest mer av. Det er bare at de blir ikke prioritert. Av en eller annen grunn, kommer de til kort, når jeg plukker til lesestablene. Selv om jeg så gjerne skulle lest de. I år gir Cappelen ut mange jeg kunne tenkt meg å lese.
Bøker som
Kristian Hall, Farvel depresjon
Linnea Løtvedt og Maria Abrahamsen, Den usynlige angsten
Kari og Selma Løvendahl Mogstad, Fri fra spiseforstyrrelsen
Temaer som interesserer meg.
Men jeg må bare innse at jeg når ikke å lese alle jeg ønsker å lese.
Det er likevel en jeg bare må få lest. Jeg ble svært grepet av historien til Ghulam Abbas, til venstre i bildet.
Han har gått fra å være en ungdomskriminell, i den såkalte B-gjengen, til å ta tak i livet sitt og studerer nå for å bli sosionom og vil jobbe i barnevernet med å hjelpe ungdommer som sliter.
På denne måten vil han prøve å gi tilbake noe for det han selv var med å ødelegge når han selv var yngre.
Boken er ført i pennen av Kjetil Østli. De fortalte de har brukt tre år på å skrive boken og det har vært vanskelig for Abbas å lære seg å kjenne på følelsene sine og lære seg å sette ord på ting.
Fra omslaget:
Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.
Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen
Vi koser oss Anita og jeg. Dette bildet lånte jeg av Randi J. Aasheim.
Her feirer vi julaften i september. Å få bøker er bestandig gjevt.
Balansekunst kommer før Familieanliggender. Dette er også bøker som har ventet i årevis, så det er ikke rart de blir ivrige, når de blir plukket frem. De er frittstående, så da møter jeg nok ikke igjen personene i Balansekunst, i Familieanliggender.
I det jeg presenterte septemberstabelen og ba om anbefalinger, var det mange som anbefalte denne og det forstår jeg. Det var en god roman som var både fin og varm og trist og spennende. 780 sider fløy avsted. Den var vanskelig å legge fra seg. Slutten kunne jeg definitivt tenkt meg annerledes, hvis jeg var forfatter.
Anbefales hvis du liker gode, historiske romaner, men vær obs på at det er ikke en solskinnshistorie.
Gjennom sine fire hovedpersoner og en mengde fargerike bipersoner fører Rohinton Mistry leseren rundt i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. “Balansekunst” er en brutal historie, men den er også sterk, fargerik og vakker og bringer India i fokus på et enbestående vis. Her skildres kastevesenet og kampen for tilværelsen på en så livfull måte at det er nærliggende å trekke linjen tilbake til forfattere som Dickens og Balzac. “Balansekunst” er blant de sjeldne bøkene som setter varig preg på leseren.
Eva Weaver, Gutten fra ghettoen
Egentlig skulle stabelen kun være bøker med historier fra Asia, men denne lurte seg inn i stabelen, uten at jeg så det. Det er noen som bare sniker seg frem, hvis jeg ikke følger med. Den ser bra ut, så den fikk ligge der.
Denne fikk være med til Oslo for den var så lett. Lest ble den ikke der, så den leses nå. Veldig spennende, vanskelig å legge fra seg.
Dukkemesteren fra gettoen er fortellingen om en frakk, en hånddukke og en gutt som bor i Warsawa i 1938, en tid da trusselen om krig ble hard virkelighet. Denne viktige boken gir leseren innblikk i den 2. verdenskrig. Samtidig forteller den en spennende og gripende historie om et barns overlevelsesevner under umenneskelige livsbetingelser.
Denne var svært interessant, men var så utfordrende å lese for meg, at det tok tid å lese den ut. I tillegg har jeg vært på farten og ikke hatt tid å lese. Den lesestabelen jeg har for september, blir garantert mye mindre enn jeg hadde tenkt. Nå er den imidlertid ferdig lest og jeg er svært begeistret. Dette kan se ut som en lett underholdningsbok, men det er det langt i fra. Grand hotel Europa er et hotell som lever i fortiden. Der har det vært lite endring, man tviholder på det gamle. Så kjøper en kineser opp hotellet og endringene kommer.
Hotellet er et symbol for Europa.
For enkle meg, uten høyere utdannelse enn gymnas og et år på bedriftsøkonomi, var språket utfordrende. Det vrimler av fremmedord og jeg måtte ofte ty til Google, men noen av de var fremmed for Google også. Likevel fikk jeg med meg sammenhengen. Nødvendigheten av å bruke et så høytflyvende språk, forstår jeg ikke helt.
Det som fascinerte meg mest, var at her ble tankegangen min utfordret. Vi blir tatt med til ulike steder i Europa, kunsthistorie og historie generelt, filosofi, kjærlighetshistorie, men hovedtemaet er masseturismen og hvor det fører oss i fremtiden.
Jeg elsker jo selv å reise, flere utenlandsturer, hver år.
I år 2000 booket kineserne 10 millioner utenlandsturer. I 2017 var det 145 millioner. Prognoser går ut fra at i år 2030, blir det booket 400 millioner reiser, av kineserne alene.(tall fra boken)
Interessant var også tanken på at vi i Europa tviholder på det gamle. De gamle bygningene renoveres, så de ser likedan ut som de alltid har gjort og vi elsker nettopp dette. Dette er hva man som turist vil se.
Hva skjer med maleriene i det sixtinske kapell etter år med millioner av menneskers pust, som påvirker malingen?
Mennesker betaler for å se autentisk fattigdom, for så å vise til hvor fantastisk det var å se, det er jo regelrett trist. Dessuten blir det ikke autentisk lenger, når det vises frem for penger til et publikum.
Byer i Europa, som Venezia, blir utstillingslokaler, ikke levende bebodde byer.
Hvor går vi i fremtiden?
Utrolig spennende bok for min tankevirksomhet. Det er nesten så jeg skulle snudd den og begynt på nytt, men nei. Det eneste jeg hadde å utsette på den, var at det var litt for mange sider, 529 og noe kunne vært kuttet. Ikke alt var like interessant. Liker du solide, velskrevne romaner, som får hjernecellene til å våkne, da anbefaler jeg Grand Hotel Europa.
Vil du ha lett underholdning, nei. Den er underholdende, men langtfra lett.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Nå leser jeg
Rohinton Mistry, Balansekunst
Den har jeg kjøpt selv.
Det er ikke reklame hvis jeg reklamerer for en bok jeg selv har kjøpt. Merkelig.
Balansekunst kommer før Familieanliggender. Dette er også bøker som har ventet i årevis, så det er ikke rart de blir ivrige, når de blir plukket frem.
Gjennom sine fire hovedpersoner og en mengde fargerike bipersoner fører Rohinton Mistry leseren rundt i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. “Balansekunst” er en brutal historie, men den er også sterk, fargerik og vakker og bringer India i fokus på et enbestående vis. Her skildres kastevesenet og kampen for tilværelsen på en så livfull måte at det er nærliggende å trekke linjen tilbake til forfattere som Dickens og Balzac. “Balansekunst” er blant de sjeldne bøkene som setter varig preg på leseren.
Vi var ikke bortskjemt med gaver den gangen, så det å få bøker, var fantastisk.
Jeg har arbeidet på bokhandel i flere år og selv om mitt ansvarsområde ikke var bøker, kjenner jeg jo til forlagene.
Jeg hørte forfatterne fortelle om sin drivkraft til å skrive.
Litt på samme måte, høre jeg også stemmen i hjertet mitt, hviske til meg, i det jeg ble ufrivillig hjemmeværende.
Den sa les, les, les, les mye og hva som helst, bare les.
Jeg følger den stemmen, for den leder meg steg for steg videre i livet og til store opplevelser.
Det var faktisk en bok som lærte meg å lytte til denne stemmen, nemlig Paulo Coelhos, Alkymisten.
Den lærte meg at de store drømmene, kun er drivkraft til å få oss avsted.
Drømmen kan endres underveis og derfor er det viktig å ta de små stegene, nemlig følge det hjertet hvisker til oss.
Nå har den stemmen ført meg midt inni hjertet av bokproduksjonen, nemlig forlagene.
Først skulle vi til Cappelen Damm. Der hadde Bodil, min venninne og jeg, avtale å møte Margrethe Krogseth, litt før de to andre kommer, nemlig Norges største og mest engasjerte Bokinspirator Liv Gade og Anne Lise Johannesen, Hverdagsnettmagasinet. Bodil har vært min ledsager hele helgen. Uten henne, ville jeg hatt mye mer stress med å finne frem, så å ha hatt henne ved min side, har vært utrolig fin hjelp. Tusen takk ❤️ Hun fortalte også at der kranene står, bygges det nye regjeringskvartalet.
Bare det å komme inn her i bokkaféen, var en opplevelse i seg selv. Jeg kunne sittet her hele dagen.
Bente Dahl Svendsen, stakk også innom og hilste på. Hun har ansvaret for krim og jeg fikk bok to i serien til Elly Griffith om Ruth Galloway, en serie jeg har bestemt meg for å følge for bokelsker Anja I. Johansen, anbefaler den. Hun leser dobbelt så mye som meg, minst en bok om dagen og vi liker ofte de samme bøkene. Hun leser dem på engelsk, men jeg vil vente til de er oversatt. Hun har lest den 11. boken. Bok 1, oversatt til norsk, er akkurat nå utsolgt, men den får jeg så snart den er trykket, så da skal den få bli med på ferie i november. Jeg sier til meg selv at nå må du begrense deg og ikke begynne på flere krimserier, men greier jeg det. Nei.
Fra venstre Bente Dahl Svendsen Forlagsredaktør, Underholdning, krim, Margrethe Krogseth, Forlagsredaktør, Underholdning, feelgood. Nå har også Liv Gade og Anne Lise Johannesen kommet.
Her ser vi i tillegg til Margrethe, i midten, Mariann Fugelsø Nilssen Redaksjonssjef, Krim og Underholdning Oda Skard, Forlagsredaktør, Krim og Underholdning
Oda delte også bord med oss når vi var på Afternoon tea
Oda holder i hendene det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, som Anne Lise lager. Foreløpig er det et nettmagasin, men hvem vet, kanskje går det etterhvert til trykking og mulig å gå kjøpt. Enn så lenge, er det på nett og helt gratis.
Gjett om vi damene koste oss. ❤️
Og Liv Gade. Mer engasjert bokelsker, finner du nok ikke. Takk til henne for at jeg fikk henge med og høre hvor engasjert hun er.
Liv bar vært på to runder rundt til en rekke forlag, ikke bare de tre jeg var med på, to ganger i året og kjenner de fleste i forlagene. Her Knut Gørvell, Direktør Salg/Marked, som også tok seg tid til å fortelle oss litt om høstens bøker.
De har det travelt med redaksjonsmøter og den ene etter den andre, forsvinner i nye møter. Vi vinker farvel til Cappelen Damm og takker for at de ville møte oss.
Snakk om julaften. Og jeg tenkte hjelp, jeg har liten koffert og hjelp når skal jeg lese de og hjelp, jeg har ikke lest en bok enda i september. Og jeg tenkte, himmel og hav, snakk om å være heldig.
Deretter gikk turen, med en litt tyngre koffert, men fortsatt hadde jeg plass heldigvis, for nå skulle vi til Aschehoug. Aschehoug til høyre, Gyldendal til venstre.
Ingen tvil om at der er det jubileum. Der fikk vi deilig lunsj. For en som aldri har jobbet i et slikt firma med flotte kantiner, blir jeg jo så imponert. Tenk å jobbe et slikt sted. Det er de som har ansvaret for maten som serveres i Aschehougvillaen også. Her ble høstens bøker presentert av Vegard Bye, Kommunikasjonsansvarlig skjønnlitteratur.
Maja Lunde, blir en av de store i høst, med siste nok i det som er blitt kalt klimakvartetten. Hva skjer med frølageret på Svalbard, hvis det blir varmere der og hva skjer hvis det blir mange som vil ha tak i det som er lagret der. Kerstin Ekman, en av Sveriges største forfattere, er også ute med ny bok i høst.
Jeg skal presentere flere av høstens bøker i et eget innlegg.
Nei, se her dukket det også opp et familiemedlem. Sondre Bjørgum er gift med en av mine nieser. Han gir ut sin tredje diktbok nå i høst.
Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Inspirerende var det også å bli så hjertelig mottatt av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl. Hun var en ansvarlige for Afternoon tea og redaktør i redaksjonen for oversatt litteratur. Hun stod for den kommentaren som nok slo alle de herlige hilsener jeg fikk i helgen og det var: Nei, er det ikke selveste Lillasjel! ❤️
Den kan jeg leve lenge på.
Liv Gade forteller dikt.
Og viser frem en av de 12 bok-kjolene sine.
Jeg som kun går i kjoler, skulle absolutt hatt noen slike bokkjoler.
Liv Gade og Camilla Davidsson.
Og kofferten blir enda fullere. Takk til Aschehoug.
Så tok vi turen noen meter over til andre siden av gaten, til Gyldendal.
Der ble vi møtt av disse tre hyggelige damene. Fra venstre, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, redaktør oversatt litteratur, Siren Marøy Myklebust, redaktør oversatt krim og Kjersti Herland Johnsen, redaktør i Gyldendal, men også forfatter. Hun gir ut sin andre roman nå i oktober, Jul på Himmelfjell.
Hennes forrige julebok i 2020, kom høyt opp på min favorittliste, nesten til topps,
Kjempekoselig å få møte de ansikt til ansikt, ikke bare via messenger og Mail.
Det var så fint der inne hos Gyldendal at jeg kjente jeg ble rettere i ryggen når jeg gikk over gulvet.
Her står de foran gyldendalhuset, som er er hus inne i huset. Kjempefint.
I mitt neste liv vil jeg jobbe her. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke tror at vi lever flere liv.
Vel, hadde ikke min lille koffert vært full fra før, så ble den det nå. Tror det var bra at jeg nå vinket farvel til Anne Lise og Liv. De skulle videre til flere forlag. Jeg hadde etterpå et lite møte med Katrine fra pokket.no, men det kommer det litt mer om i et annet innlegg. Jeg har nemlig fått bli med i pokket, der jeg plukker ut tre bøker jeg anbefaler. De finner du her:
Tusen takk til alle som tok i mot meg, alle klemmer, takk og lov at vi kan klemme litt igjen, alle hilsener og gode ord. Jeg er takknemlig, veldig lykkelig og takknemlig.
I morgen kommer et sammendrag av alle fire dager.
Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for jeg må lese.
Det er jo bare så gøy, tenk Afternoontea i Aschehougvillaen.
Men ikke si det til noen, jeg drakk kaffe.
Det får være vår lille hemmelighet, ikke sant.
Jeg kunne jo ikke komme dit og fortelle at jeg ikke er noe glad i te, da vet du.
Og kaffen var nydelig.
Nydelig var kakene også.
Se på disse damene, hvor mye de koser seg og hvor glad de er for å møtes.
Anne Marte Hagen, fra Bladcentralen, Jorid Mathiassen, ansatt i Bonnier og forfatter av boken Der hvite liljer vokser, Norges bokinspirator, Liv Gade og damen bak siden Hverdagsnett og Hverdagsnettmagasinet, Anne Lise Johannesen.
Norges mest inspirerte bokinspirator, Liv Gade. Du har sikkert sett sitat fra henne på en bok. Iført en av sine 12 spesialdesignede bokkjoler, dessverre skjult av jakka, siden det var ikke så varmt i dag. Hun tar på seg oppdrag om bokforedrag rundt om på biblioteker eller private hjem eller hvor som helst noen ønsker inspirasjon. I morgen skal jeg få være med henne og Anne Lise til CappelenDamm, Aschehoug og Gyldendal.
Anne Margrethe fra Aschehoug ønsker velkommen.
Her var det mye godt, det er helt sikkert. Jeg greide å smake på nesten alt.
Lucy Diamond har gitt ut mange bøker, og flere er oversatt til norsk.
Hun bor i England, i byen Bath, sammen med mann og barn.
Hun finner Inspirasjon i situasjoner hun møter i hverdagen der hun tenker jeg om hva som skjer videre.
Forfattere er litt nysgjerrig av seg, forteller hun. De suger til seg inspirasjon av folk som krangler, blant annet.
Hva er konflikten, hva ligger bak, hvordan løser de den.
Av og til føler hun at jobben hennes med å skrive bøker, ikke er viktig, en dum jobb, men så får hun tilbakemelding fra leserne om at bøkene hennes gir leserne selskap, særlig nå under pandemien, at det er både tankeflukt og utviklende. Det gir henne inspirasjon i skrivingen når hun står fast.
Inervjuer Eli-Ann Tandberg som også har oversatt Diamonds bøker.
Gudrun Skretting, til venstre, har solgt filmrettighetene til sin første voksenbok, Tre menn til Wilma. Jeg kåret den til den beste i min julekavalkade i 2020, av 20 bøker. Wilma minnet meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint. Ukysset og litt lukket for livet, helt til en mann dør på et fly, med et brev til Wilma. Mannen er Wilmas ukjente far.
Skretting er utdannet musiker. Et år skulle mannen hennes henge opp ei lampe, og det ble det så mye humor av, at Gudrun skrev en historie om episoden. Hver jul skrev hun en julehistorie om tabber, og stort sett med mannen i hovedrollen.
Så leste hun om hvordan ulike flyselskap forholder seg til folk som dør på fly. British Airways, for eksempel, setter på vedkommende solbriller og en avis settes foran, så det ser ut som vedkommende leser.
Død mann med bart på fly kom derfor først og så kom Wilma.
Etterhvert som historien tok form, fant hun ut at hun var mer romantisk enn hun hadde trodd selv. Hun tar seg i at hun sitter og ser på filmer hun egentlig synes er dårlig, men hun må bare se om de finner hverandre.
Hun kommer nå snart med bok to om Wilma.
Hun sier at vi trenger eventyret og håpet i livet, som bøkene gir.
Camilla Davidsson har gitt ut En liten toroms med potensiale, i Norge. Hun bor i Årø, har tvillinger men presiserer at skidager blir det lite av. Hun jobbet med markedsføring før hun ble forfatter.
Hun fortalte at hun så en på toget som så ut som en sliten tigger. Hun lurte på hva som hadde skjedd med han, hvorfor han hadde kommet i denne situasjonen. Så funderte hun på hva som ville skje hvis en som måtte ha kontroll på alt i livet, møtte en som ikke har kontroll på noe som helst og tar alt som det kommer.
Hun mener at gjennom underholdningsbøker kan man også inspirere andre til å følge hjertet og ta tak i ting i livet sitt som man trenger å endre. For henne, i likhet med de andre forfatterne, er der viktig å leve etter hjertet, for det gjør at livet blir bedre. Noe jeg definitivt kan skrive under på, da det er viktig for meg også.
Ellen Vahr har jeg vært så heldig å få møte før, Aschehougs høstmøte 2019, i Trondheim. Hun vendte også ryggen til en jobb hun hadde hatt i 20 år, innen finans og forsikring, for å jobbe med mennesker. Hun tok utdanning innen coaching og ønsker å inspirere mennesker til å følge hjertet sitt. Hun har gitt ut to bøker om emnet, Drømme kraft og Våg livet.
Gaven, var hennes første roman. Den handlet om hennes tipp tipp oldemor, som var en landskjent healer, klok kone, mens hun levde.
Neste bok ble Reisen til Idle Hour, (først kalt Miss Marie). Det er en trilogi, Inspirert av hennes bestemor. Bok to heter Bakeriet i Brooklyn og bok 3, Sykehuset på Ellis Island. (Et lite forbehold om navnet, i tilfelle jeg husker feil) Bestemorens familie var bakeri. Det var fattigdom og melkrise og 17 år gammel drar hun til Amerika og starter jobbe for Amerikas rikeste familie. mel krise, Det var mange modige, sterke kvinner den gangen og kvinnefrigjøring går som en rød tråd gjennom bøkene.
Vahr er opptatt av stemmen inni oss, som leder oss.
Hun snakket også om å bruke frykten vår som et verktøy
Hvis jeg skulle utvikle meg videre, måtte jeg følge frykten, sier hun, ikke være for komfortabel
Kontakten med leserne gir henne mye inspirasjon.
Som bildene viser, stråler vi alle sammen, noe som tyder på at vi koste oss masse.
Jeg skal ha en oppsummering når jeg kommer hjem, for det ble tatt flere bilder, som jeg ikke har fått kloa i enda.
Vi var også 5 damer, ute på middag i kveld og skravla gikk og gjorde det til en minnerik opplevelse.
Hva er vel finere enn bokopplevelser, engasjement og menneskemøter?
Og i morgen skal jeg på forlagsbesøk sammen med blant annet de to damene på dette nederste bildet.
