Etter en uke og enda ikke badet hverken i basseng eller hav, var det dagens mål. For meg er det hardt arbeid enten du tror det eller ei. Bare det å komme seg opp og ned av solsengen . Og prøv å ha på deg 40 kg polstring og en bikini utenpå der og se hvilken passform den får. Flesket skal inn i toppen og magen skal helst holde seg innenfor buksa. Jeg prøver så godt jeg kan å holde på den så ikke alt bare velter ut. I bøker jeg leser gjøres det ofte narr av tykke mennesker, nedlatende kommenterer. De skulle bare visst hvor slitsomt det er å dra på. Ikke alle kropper kan slankes bort. Noen av oss må bare finne seg i at man er altfor tykk. Har vurdert badedrakt men den tykke magen har også lyst på sol

 

 

Som jeg før har sagt, så liker jeg ikke sand og i dag fikk jeg mye av den. Dette bildet er tatt når optimismen fremdeles er ganske høyt oppe på barometeret.

 

 

 

Ny bikini. Trangt er det når det er nytt og det ser bare ikke noe delikat ut. Samtidig så er det slik kroppen min er og jeg kan ikke la det definere meg som person.
Litt usikker er jeg da jeg ser at her er det ikke godt å gå med bare bein.

 

 

 

Jeg måtte opp og hente sko. Jeg hadde tøysandaler så tenkte skitt au, de kan bli våte.

Det som er vesentlig her er ikke bare at jeg har 40 kg polstring men jeg har lite krefter, ikke håndledd med styrke og ikke kne som fungerer maksimalt.  Alt av bevegelse er tungt men derfor ekstra viktig å aldri gi opp.

 

 

Her begynner jeg å forstå at dette tegner til å bli litt katastrofalt. Bølgene er nemlig innmari sterke og kreftene mine til å stå i de, er minimale.

 

 

Ganske så raskt slår de meg overende. Fortvilt prøver jeg å komme meg opp igjen men jeg når ikke å få beina under meg, før neste bølge slår meg under. Jeg kaver og sliter, sluker vann og har ikke krefter til å komme meg i land. Det er jo helt grunt der så hver bølge hiver meg nærmere tryggheten, akkurat som å se en død hval som blir slengt mot land.

 

 

 

Fotografen, som hadde fått tydelig beskjed om å fotografere, skjønte at her måtte han komme fruen til unnsetning og med litt hjelp, klarte jeg å komme meg opp. Når jeg senere kom meg opp på rommet, hadde jeg med et par kg sand og stein.

 

Dette er nok en bedre plass for meg.

 

 

 

 

 

Bakterieprøver tas. Det er jo betryggende.

 

 

Sprudlende i plastkopper. Samme det, akkurat nå var det godt.

 

 

Hviledagen i dag ble litt mer aktiv enn jeg hadde forespeilet meg

Men jeg kan ta en hviledag i morgen jeg. Her er det ferie.

 

 

I dag var havnen målet. Taxi dit for å spare beina. Først måtte gubben lese ut boka.

 

Egentlig ble det litt for lite gåing i havna for vi gikk inn i gamle byen.

 

Men vi måtte jo sende lengselsfulle blikk mot cruiseskipene. Vi sjekket faktisk Jewel of the Seas. Den går fra Kypros men vi fikk ikke fly dit. Derfor ble det Rhodos.

Inne i gamlebyen satte vi oss på første restaurant som hadde gode stoler. Jeg spurte etter meny men han viste bare til skiltet. Vi bestilte medium øl og medium Strawberry daiquiri. Og det var jo den mest spesielle drinken jeg noengang har fått. Med norsk flagg på toppen. Men når vi skulle betale skulle har ha 27 euro. Neste gang spør vi om pris.

 

 

Målet nå er å gå til Red restaurant og spise lunsj og så gå hjem, med et pitstop på Vetobar. Jeg mener vi gikk 2,5 mil i dag mens gubben påstår det var bare 2,5 km. Jeg har vurdert å avsette han som personlig trener, men slike trenere/tjenere er vanskelig å finne. Det er hardt å være på treningsleir.

 

Plutselig så gatene slik ut. Det er så mange visuelle inntrykk på hver tur at sjelen hopper av glede.

 

 

Det er ikke bare kroppen som får trening, men alle sansene skjerpes og man suger inn inspirasjon.

 

Alle kattene i gatene er typisk gresk. De er velfødde og fine.

 

 

Tre pansrede biler utenfor banken. Her skulle Olsenbanden ha vært.

 

Da har vi spist gresk salat og calamaris og fått forfrisket oss hos Sissel og Stavros på Restaurant Red.

På Red fikk vi både lunsj og drikke for samme pris som vi betalte for drinker i gamlebyen. 27 euro for lunsj for to, 2 øl og en mojito. Det er ikke dyrt.

Nå skal vi gå hjem. Veldig langt, sukker jeg. Nei, er ikke langt påstod treneren.

 

 

 

De svenskene altså!!

 

Men en liten stopp på vår favorittbar nummer to, Vetobar. Her betaler vi 10 euro for frangelicokaffe og Irish, ja tilsammen.

Og de er så koselige og glad for at vi kom tilbake.

 

2 timers pause ble jeg innvilget, før middag

Har med altfor mye klær, jaggu sa jeg smør. Tenk å måtte vaske klærs ferien. Fruen er bortskjemt med cruise. Der koster det 25 dollar for en stoooooor pose full. Og vi har to poser gratis fordi vi er diamant(rccl)/Elite(Celebrity) medlemmer. Vaske klær hører derfor ikke ferien til, men når det er 32 grader så må jeg bare.

Akkurat der streiker tjeneren.

 

 

Roar Ræstad, Sovende hunder

Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes..

Gubben leste den først og han likte den godt.  Nå har jeg lest og kan bare si at den er utrolig velskrevet og den er spennende. For de som er kjent i Trondheim er det nok også morsomt med stedsangivelsene.

https://lillasjel.blogg.no/trondheim-2.html

 

 

Vår frues kirke er nevnt flere ganger.
Egentlig morsomt at vi hadde noen dager i Trondheim i fjor sommer. Vi bodde ikke langt fra Bakke bru som også er nevnt i boken.

Vi gikk nok forbi flere av bygningene som er nevnt i boken men vi er ikke så kjent at vi vet hvilke det er.

Et annerledes og spennende plott siden handlingen er lagt til andre verdenskrig, da man ikke visste hvem som var venn og hvem som var fiende.

 

Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.

 

Nå skal jeg lese:

Catherine Ryanair Hyde, Dagen som endret alt

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Ser ut til at dette er en bok som passer meg. Jeg liker lettlest i ferien, men samtidig en bra historie, ikke bare pjatt. Jeg vil bli berørt.

Det blir ikke så mye lest. iPad stjeler for mye tid. Og vi er på farten og det er jo bra.

 

 

Jeg var på full fart ut av døren da telefonen ringte. Det var bare flaks at jeg valgte å ta den.

New York, 11. september 2001

En telefonsamtale gjør at Russell Ammiano kommer for sent på jobb. Det redder livet hans. Byen han elsker er midt i en ufattelig tragedie, men Russel må reise vekk derfra, hjem til Kansas.
Broren hans trenger hjelp.

Kansas, 14. september 2001

Ben Ammiano er mentalt tilbakestående, og avhengig av faste rutiner. Enhver endring stresser ham. Nå har broren kommet tilbake, og Bens enkle, ryddige verden er snudd på hodet.

I en fortelling som er like hjerteskjærende som oppløftende, må to brødre begrave fortiden og lære av hverandre, hvis de skal klare å overleve.

“Inspirerende og oppløftende.” Booklist

” … en skikkelig åpenbaring fra Hyde … (om) magien som finnes i folks følelser.” San Francisco Chronicle

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

 

 

Det er så merkelig når man er langt borte på ferie. De første dagene er det som om tiden stopper opp. Nå er det femte dagen vi er her i Rhodos by. Det føles som uendelig lenge. Men så er det som om noe merkelig skjer og dagene starter igjen å fly avgårde og når man er hjemme igjen, ja da føles ferien med ett så langt borte.

g

 

Før lunsj i dag, satt vi på balkongen og leste litt, deretter en tur på strandbaren, før vi spiste en lett lunsj. Aldri en dag uten gresk salat

 

Livredderen er på plass.

 

 

Ikke alt er like lekkert. Store kontraster.

 

Se den blåfargen på havet i dag.

 

Hysj, ikke si noe til gubben om den butikken der borte. Han så en annen vei og oppdaget den ikke.

 

 

I dag var målet en minibank vi kunne stole på. Det var dagens oppdrag.

Gubben plottet inn på googlemaps, 350 m, ja det måtte vi klare. Vi, dvs jeg.

Men når vi kom til den første minibanken, alphabank, ja da så den litt bortgjemt ut, så vi bestemte oss for å lete opp de neste.

 

 

Egentlig er jo jeg på treningsleir.

Litt mer bevegelse enn jeg har hatt det siste året.

Jeg mistenker derfor at den personlige treneren,(les tjeneren), drar meg litt lenger enn det jeg egentlig vil.

 

 

 

700 m til sa han.

Da sa jeg Å, der ser jeg gode stoler, stopp, pause.

 

Pause var nydelig.

Dette var en herlig pitstop.

Vi skal finne minibank sa jeg, men så kommer vi tilbake.

Og det gjorde vi så sannelig.

 

 

Her er visst enda et slikt sted der min gubbe ikke har tillatelse. Selv om det er oppkalt etter et fengsel.

 

Som sagt, ikke alt er lekkert, så langt fra.

 

 

Her er inngangen til gamle byen. Det virket langt med taxi, men er slett ikke så langt å gå.

 

Gjerdet er formet etter treet.

 

 

De to siste bildene er fra en hage, kanskje er det ikke lov å ta bilder av det, men jeg greier ikke dy meg.

 

 

Og der fikk jeg ett av de lykksalige ferieøyeblikkene, der man kjenner freden senker seg.

Et av de lykkelige øyeblikkene når man virkelig nyter opplevelsen.

Vi ble derfor sittende der og slappe av.

Gode stoler og skygge og nydelige iskalde dråper i glasset.

Vi har all inclusiv på hotellet, for jeg orker ikke være på farten hele tiden, men vi vil også bruke penger på de lokale restaurantene.

Som gubben sier så har de nok mer bruk for de få kronene vi bruker, enn det vi har.

 

 

I kveld har vi booket middag på Ala carte restauranten. 5 retter. Vi måtte bestille i resepsjonen. Der fikk vi se menyen og måtte si hva vi ville spise.

Ser lovende ut.

 

 

Ser enda mer lovende ut.

 

Velvel. Minestronesuppe. Halvlunken kraft med makaroni.

 

Skalldyr. Hard kake med noe fyll og ei reke. Entusiasmen daler.

 

 

Salat. Ok. Her kom hun med hovedretten mens jeg spiste og ryddet plass på bordet til den. Det var en ny vri.

 

 

And. God. Gjorde turen vellykket. Deilig å bli servert og ikke måtte ikle seg maske og hansker og stå i kjøttkø.

 

Pudding fylt med Snickers. Ok

Vi vil sjekke ut menyen de andre dagene for deilig å bli servert.

 

 

Så da ble det enda en flott dag på Rhodos.

I morgen er målet ned til havna en tur.

I dag tok vi hoppe på/hoppe av bussen.

Den har første stopp på hotellet vårt.

Det er en rød og en gul buss men det er to ulike selskaper så man kan bruke kun den man har billett på.

12 euro pr person

 

 

Se hvor det blåser på vår side.

Runder man svingen, er det helt stille.

Her er det fullt opp med solstoler.

 

 

Fra stoppet ved havna.
Vi tok bussen hele runden først, ca en time.

Deretter hoppet vi av ved Town Hall, for å gå til Sissel på Red restaurant for drikke og lunsj.

 

Stor kontrast med de gamle bymurene opp mot sykkelparken.

 

Det er mange innganger til gamlebyen.

 

 

Det er fint med en slik busstur for man får sett byen fra mange kanter.

Det er guiding på engelsk med slike ørepropper, men de fikk jo ikke jeg inn i mine ører.

 

 

Dagens spørsmål. Hva heter denne byen?

 

 

Her var det en flott strand.

 

 

Det er veldig tørt her på denne tiden. Vi skulle vært her om våren, sa Sissel, for da er det nydelig.

 

 

Da er vi ferdig med runden og begynner på neste.

Der er rommet vårt.

Endelig kom vi til forfriskninger etter en hard arbeidsøkt.

Og selvfølgelig måtte jeg ha calamaris og de var nydelige.

 

Se på denne søtingen her.

 

Med full mage, dorsk og trøtt, fant vi veien til Kristin.

Hun har bodd her på Rhodos i 40 år.

Hun hadde noen fine kjoler som fristet men jeg fikk ikke presset kroppen inn i de.

Jeg får slanke meg og komme tilbake.

 

Stikk innom og si hei hvis dere er i Rhodos by.

 

 

Typisk gresk. Cruiseskip. Lokale selgere. Ei dame selger broderier. Den orange bilen selger grønnsaker og frukt.

 

Se han som griller dagens fiskefangst.

En tur til havnen blir neste utflukt. Muligens i morgen.

 

 

Her er båtene også brukt som utsalgssted.

 

Og cruisehjertet mitt hopper av glede over at cruiseskipene igjen seiler.

Jeg ser det er lite vasking her i forhold til på cruise hvor de pusser og gnir hver eneste dag der folk ferdes, berøringspunkt vaskes ofte. Her tørker de bare over bordene, ikke armlener på stoler, dører, heis, osv.

 

 

Det var flere slike store “baller” i denne parken. De var fylt med stein.

 

 

Bilde til ære for sønnen som kjører redningsbil.

 

Disse to var bare så søte at de måtte foreviges. Hva de tar bilde av, vet jeg ikke.

 

Der runder vi svingen og er hjemme igjen.

Nå blir det en middagshvil før vi spiser middag og slapper av på balkongen.

Skal tro om vi klarer å holde oss våkne til klokken 23.00 i dag.

I dag har vi vært i ro her på hotellet.

Jeg er litt redd for å presse kroppen for mye.

Det blir nok ikke spennende bilder hver dag.

Her liker vi å sitte for det er utsikt.

 

Kattene bruker å prøveligge overalt. Jeg drar på bøkene mine overalt

 

Vi ruslet ned på stranda en tur, men det var sand der,hehe. Jeg er ikke så glad i å få sand overalt. Det var også mye vind. Det bruker å være det her. Det er visst mer stille på stranda nærmere byen.

 

Lemonade, alkoholfri. Er ikke mye alkohol når fruen er på tur. Sand derimot, æsj

Fra middagen i kveld. Litt forrett og litt dessert.

 

Gjett hvem som slapper av på venstre side og hvem som er henvist til høyre side? Gode senger, fint bad, fine rom, ser nyoppusset ut.

 

 

ala carterestauranten. Dit skal vi torsdag. De har god mat her men der de griller er det dårlig. De står og legger på noen få kjøttstykker i gangen så der står man  og venter. God kaldmatavdeling.

 

Resepsjonen vår. Det er to av de også. Og tre bassengområder, to små og et større. Det er gullende rent og fint overalt.

 

Mange spør om vi ikke er redd for å bli smittet. Selvfølgelig kan vi bli smittet av covid, vi som alle andre. Men det kunne vi jo blitt i Norge også. Det er mye mer folksomt i de store norske byene enn det er her. Vi er et par på tur. Vi er ikke ute på party. I går kveld klarte vi å holde oss oppe til 22.07, da var den 21.07 i Norge. Kanskje klarer vi oss lenger i dag, men vi har allerede kommet opp på balkongen. I restauranten må alle ha munnbind og det drar vi derfor med oss på armen, slik du ser på bildet. Vi bruker også engangshansker. I byen har man på munnbind ved transport og i butikker.

 

 

 

Gill Thompson, Barnet på plattform 1

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg leste nettopp første boken til Thompson og hun skriver bra, så jeg tar gjerne en til.

Gill Thompson, Et hav mellom oss

Jeg skrev i omtalen av Et hav mellom oss, at jeg ønsket meg mer innhold, det ble litt lite om hver situasjon.

Når jeg nå leste Barnet på plattform 1, har jeg ikke en eneste klage. Dette var utrolig bra. Helt fantastisk.

Ulike vinklinger og overaskende vendinger og kjempebra skrevet. For alle som liker bøker fra andre verdenskrig, anbefaler jeg denne. Det er ikke de mest groteske skildringene så de som ikke klarer å lese om det, kan lese denne.

Veldig, veldig bra. Les,les,les. Barnet fra plattform 1 er en bok som vil sette seg i minnet.

 

 

Inspirert av sanne hendelser om barna som klarte å flyktet fra nazistene. En roman for alle som likte Tatovøren fra Auschwitz.
Praha 1939. Den unge moren Eva bærer på en hemmelighet fra fortiden. Da nazistene invaderer landet, vet hun at den eneste måten datteren vil være trygg på, er om hun blir sendt vekk. Selv om det kan bety at hun aldri vil se henne igjen. Men da Eva blir sendt til en konsentrasjonsleir, står hemmeligheten hennes i fare for å bli oppdaget.

I London melder Pamela seg som frivillig til å finne hjem til jødiske barn som kommer fra Europa. En dag står en liten jente alene igjen på perrongen. Pamela tar henne med seg. Da hennes egen sønn melder seg til det britiske luftforsvaret, innser hun hvor lett hennes egen verden kan rase sammen rundt henne

 

Nå leser jeg:

Roar Ræstad, Sovende hunder

Jeg hadde de to siste bøkene i serien til Ræstad og ble anbefalt å lese de kronologisk så da bestilte jeg de to første i pocket hos Norli, Åndalsnes. Jeg hører allerede gubben spørre: Hvilken bok har du bestemt at jeg skal begynne på da?  
Hihi, ja han bestemmer selv, men tror han synes det er gøy å spørre. Jeg kan pakke denne i håndbagasjen så han får begynt på den på flyet. Nå skal vi sikkert til Halden først, men da får han ta med seg krigsseilerbøkene han leser på for tiden.

Han fikk jo egen gave siden han var så tålmodig støttespiller for meg når vi var på forlagsbesøk i fjor i juli.

Julaften i juli i Larvik

 

 

Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.

 

 

 

Juli:

Lesestabel juli 2021, Pocketsommer

 

Haruki Murakami, Kafka på stranden
Elisabeth Gifford, Den gode doktoren fra Warszawa

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Fiona Valpy, I tykt og tynt

Peter May, Jeg svikter deg aldri

Dina Jefferies, Grevinnen fra Toscana

 

 

Vi slappet av på formiddag i dag, men etter lunsj tok vi taxi til gamlebyen.

Vi har vært i Rhodos by før, men da har vi entret gamlebyen fra cruisehavna.

Nå kjørte sjåføren oss til en annen inngang.

Vi vaset nå rundt der i de trange smugene og gikk oss noe bort i bakgatene.

Vi måtte spørre oss frem igjen.

Det spørs om den personlige treneren lurte meg med vilje, så det ble mer trim.

La bildene tale for seg selv og gi dere en smak av Hellas.

 

 

 

Se den lille spiren som bryter seg vei.

 

 

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpe en av disse og nå kommer jeg ikke til å finne tilbake dit.

 

 

Ikke som i mange av Spanias byer som har flislagte gater.

 

Det var mange sånne bortgjemte hoteller.

 

Etter å ha rotet oss bort, kom vi frem til denne oasen her. Her var det så fredelig og så god energi at kroppen min falt helt til ro. Det var nærmest som en healing å sitte der. Oasis het den lille restauranten og vi vil lete oss tilbake hit en annen dag. Et koselig eldre par så ut til å være de som drev den.

 

Gubben var ikke interessert i å bytte til denne heller. Det er lite biler i gamlebyen, mest mopeder og motorsykler, ganske innlysende siden gatene er så smale.

 

 

Det er dette jeg elsker med ferie. Andre lukter. Andre smaker. Andre sanseinntrykk. Andre språk. Annen atmosfære.

Nydelig.

 

Men mest av alt elsker vi cruise. Det var herlig å se Celebrity Apex ligge i havnen i dag. Nå har cruiseskipene begynt å gå igjen. Det skipet vi skulle reise med, som også er et Celebrity skip, kom ikke til Europa i år, men neste år blir det 15 dager i Middelhavet.

 

 

Jeg sier god natt fra Rhodos  i dag.

I morgen må jeg ha en rolig dag, det blir nok stranden og boken.

 

 

 

Første dag og gubben nyter en Braastad etter frokost.

Utsikten kan vi ikke klage på, men så har vi også betalt for den

 

Det er all inclusiv på hotellet, noe som passer fruen godt når hun er sliten og ikke orker å oppsøke restaurantene.

Gyros og gresk salat

 

 

Dessert ble det også. Gode sjokoladedesserter. Ofte blir dessertene for søte for meg. Den appelsinfromasjen ble det.

Vi trenger munnbind kun i restauranten og resepsjonen og inne på butikker.

 

 

Klar for utforsking av byen. Vi har et ærend så vi vandrer avsted med sekken full av bøker.

 

 

Typisk gresk. Solstoler og bar på stranda er også inclusiv.

 

 

Varmt ja.

Strandpromenaden mot byen.

 

 

Gubben lurte litt på om han skulle søke jobb som solsengutleier når han ble pensjonist. Det så jo rimelig avslappende ut.

 

Men så ble han litt engstelig for at han da måtte bytte ut bmw-en til noe billigere, så begeistringen dalte.

 

Er det her motorsykkelklubben holder til?

 

Se her har vi nådd målet for dagen. Red restaurant. Ved siden av de norske barene.

 

Det er nesten som om Red er norsk også, for Sissel, som har bodd i Rhodos i 35 år, er fra Bergen. Tilfeldigvis fikk jeg vite gjennom en venn at hun ønsket seg norske bøker. Hit kan du gå hvis du mangler lesestoff i ferien din. Og hun skinner som en sol hvis du vil legge igjen de du har lest. Sissel er gift med en greker. Han snakker flytende norsk.
Så er du i Rhodos by, besøk gjerne Sissel, da blir hun glad.

Nå har de akkurat åpnet opp etter å hatt stengt under coronaen.

 

Jeg kjøpte meg både en vanlig mojito og deretter en jordbærmohito og det er de beste mojitoene jeg har smakt, så hit skal vi flere ganger. Det blir nok lunsj her også når vi skal levere fra oss flere bøker. Vi skal jo ut og spasere om dagene. Jeg er jo egentlig på treningsleire siden jeg har vært stillesittende siste året.

 

Jeg ser rimelig fornøyd ut her.

 

Nam den fetaosten der med litt marmelade på var smellgod. God var også sjokoladedesserter men altfor stor porsjon.

 

 

 

Det blir tidlig kveld for vi kom ikke frem før i tretiden i natt.

12.00

Vi har jo så god tid før flyet går.

Nå er vi av det tålmodige slaget når vi reiser.

Ja du tror det kanskje ikke, men til og med jeg er tålmodig.

5 timer til innsjekk er helt fint.

Vi har funnet oss en benk og har dermed en base hvor vi kan sitte.

Flyplassen virker tilnærmelsesvis normal, hvis man ser bort fra munnbindene og opprop om corona.

Slik jeg ser det nå var det bra for min kropp at flyet ble utsatt til kvelden.

Vi klarte til og med å forsove oss.

Gubben er bestandig oppe i 6~7 tiden så vekkerklokke trenger man ikke når frokosten varer til 10.

Vi snudde og vendte litt på oss og jeg var på do og bløte håndkleet mitt.

Det var jo så varmt så det er et godt tips for nedkjøling.

Jeg tenkte at nå står nok gubben opp for jeg hørte han så på klokka.

I halvsøvne tenkte jeg at nå må jeg bare sjekke klokka.

9.07, hæ.

Jeg røsker i min reisekavaler, vi måååå opp.

Nesten så jeg ble redd noen sekunder når han lå der helt rolig.

Vi hadde sovet siden 11 i går kveld.

Frokost ble det, deretter nedstressing på rommet til 12.

Nå har jeg det bra.

Tui sender melding om at transport står klar og venter når vi la der, buss nr 6.

Vi kan ikke si at vi er drevne når det gjelder munnbindbruk.

5 min på mamografi, vaksine 2 og hotellet i går, er ikke all verdens trening, men det kommer seg nok.

Tenk at det går an å ha vært så heldige at vi har sluppet unna hele året.

Gubben sjekker om det er mulig å finne ut når vi kan sjekke inn.

Vi hørte om noen som skulle reise på morgenen og innsjekk-køen var så lang at de måtte snu og dra hjem igjen.

Tror det er veldig mange utenlandsfly tidlig på morgenen.

Så her sitter vi og studerer flyplasslivet.

Det føles deilig å være med på å rulle hjulene i gang igjen for så mange.

Tenk på hvor mange arbeidsplasser som er berørt.

I dag