Nå skal jeg snart hjem og vente på at fuglene kommer tilbake.
Sitte på balkongen og lese.
Lese, lese og lese og ja lese.
For nå må jeg ha ro.
Det er ikke noe vits i å legge skjul på at denne turen ble mer slitsom enn jeg håpte på.
Slapp, tett og hoste, har gjort det mer tungt enn det kunne ha vært.
Men jeg drar hjem med gode minner i sekken og er veldig takknemlig for at jeg kan være med på dette.
Spesielt alle de gode menneskemøtene.
Heldig er jeg, rett og slett.
I går møtte vi gode venner til et godt måltid på.Hereford.
Tredje gangen jeg er her og får nydelig mat.
Tredje gangen jeg bestiller lam. Nydelig.
Så gikk vi damene til Bristol.
Der var det nakne damer.
Og store lysekroner.
Og sprudlende i glasset.
Markedsansvarlig
Elizabeth M. Nome
Og Salgs- og markedskonsulent
Camilla Myrslo With ønsker oss velkommen til Kagge forlags Feelgoodaften
Ingvild Tennfjord starter med et sprudlende innlegg om vinsmaking.
Morsom var hun når hun forteller om hvordan vi skal smake på vin og oppfordrer oss selvfølgelig
til å kjøpe boken hennes.
Fra omslaget:Velkommen til Ingvild Tennfjords vinverden!
Hvordan klarer du egentlig å smake deg frem til hvor en vin kommer fra? Hva er greia med de klassiske vinene? I Smak! guider Ingvild Tennfjord deg gjennom vinsmakinger og praktiske øvelser, slik at du selv kan bli en vinkjenner – hjemmefra.
Norges mest leste vinekspert er tilbake! Med sin lekne tilnærming til vin gir Ingvild Tennfjord deg konkrete øvelser for raskt å få deg opp i nivå. Du lærer å kombinere mat og vin, finne ledetrådene – og ikke minst: finne dine personlige favoritter. Smak! er praktisk og konkret. Skrevet med skalerbare øvelser, slik at den passer like bra for vennegjengen eller vinklubben som for deg som smaker alene eller i par. Du får oppgaver, ledetråder og fasit. Ikke minst er det fordypningsstoff for deg som vil lære enda mer. Bli en vinkjenner – det er enklere enn du tror!
Anders de la Motte har skrevet feelgood krim sammen med sin frue Anette.
Engasjerende var de også. De har vært gift i 25 år og skrevet hver sine bøker, før de nå skriver sammen. De sitter i hvert sitt rom og skriver og sender meldinger til hverandre. Hun tar seg av beskrivelsene av omgivelsene og han tar seg av spenningen.
Boka fikk vi i goodiebagen vår.
Jeg har akkurat lest ut bok 3 i Leo Asker-serien og når jeg teller etter, har jeg lest 12 av Anders de la Mottes bøker i ulike serier.
Dette er første i en ny serie og siden fruen er italiensk, skjønner vi at her blir det både lukter og smaker fra Italia. Den neste boken blir lagt til Amaldi-kysten.
Gleder meg til å lese, men må prøve å vente til neste måned, for det er lesekø.
Karen Forberg jobber som redaktør og gir nå ut sin første bok, den første i en serie.
Salgssjef Tine Hvistendahl intervjuer.
Hun har skrevet på den i årevis men det var sykdom som satte fart på skrivingen. Hun ble i en periode hjemmeværende og da måtte hun ha noe å gjøre.
Det er en slektsdrama som starter på slutten av 1700~tallet.
To brødre blir forelsket i samme kvinne. Det blir det forviklinger av. Dette er en slekt som kun har hatt en sønn i hver generasjon, til å videreføre arven, før det så kommer to brødre.
Den jeg har gledet meg mest til er Anne Østby.
Jeg leste nettopp ut Å danse i Lahore og jeg elsker, elsket, elsket den.
Jeg skal skrive omtale når jeg kommer hjem.
Moro å høre henne fortelle om hovedpersonen Edith som får en sum penger som hun må bruke til å dra til Pakistan.
Det er en dødsannonse i avisen der hun står som nærmeste pårørende til en person hun aldri har hørt om.
Likevel tar hun mot til seg og drar avgårde uten å vite hva som venter henne.
Engasjerende var hun.
Hun har bodd i en rekke ulike land og Pakistan er et land som hun er blitt svært glad i og det er tydelig at hun kjenner landet for hun beskriver folket, omgivelser, mat og lukter, slik at du føler du er der.
Fra New Zealand kom Soroya Lane.
Jeg har lest den første av henne, Den italienske datteren.
Dette er lette underholdningsbøker av den typen som mange elsker.
Hun forteller at hun begynte å skrive under coronapandemien og ønsket å skrive oppløftende bøker.
4 bøker er foreløpig utgitt. Senere skal vi til Paris og Argentina/Spania og kanskje Norge også.
Bøkene kan leses frittstående.
Dronningtjeneren tar jobben sin alvorlig.
Jeg har nemlig fått en invitasjon til Kagge forlag og hun sjekker opp hvor forlaget holder til.
Hun påpeker samtidig at Riksmekleren og Arbeidsretten holder til i samme lokale.
Det er nok et hint om at jeg må oppføre meg.
Og det må jeg prøve på, for dronningen vil gjerne ha følge.
Jeg har bestilt barnevakt til gubben under besøket.
Rapport blir skrivet i morgen.
For å kompensere litt for ubehaget ved å bli kommandert av dronningen, prøver gubben å være til hjelp.
Nå er døren til badet fikset og TV-en hengt opp på veggen.
Dronningen er dronning og tar livet med ro.
Hun gleder seg til å møte forfatterne igjen
I dag
ps beklager litt dårlige bilder for jeg satt litt langt bak denne gangen.
Arnt Steffensen og Kjersti Johnsen Herland, skriver julebok sammen.
Den gleder jeg meg til. Det er en kombinasjon feelgood og cocktail bok.
Hovedpersonen arver en bygård og en bar i Oslo og det er en klausul at hun må jobbe i baren.
Boken er bygd opp som en adventskalender og man får en oppskrift på en cocktail hver dag.
Selvfølgelig kan den leses i ett og uten cocktailer.
Det kommer nok jeg til å gjøre.
Et kapittel for dag, passer ikke meg.
Disse to fine damene er kjendisfotografer (les redaktører for underholdningsbøker i Cappelen)
De tok bilder for alle som ønsket bilde med seg selv og forfatterne.
Og enkelte linseluser som lurer seg inn fra venstre side og forstyrrer hele fotograferingen.
Ingunn fra Ingunns_bokgleder og forfatter Rosanna Ley.
Unnskyld. Skal aldri gjør det mer
Dronninga selv og hennes kjære tjener og gode venninne.
Har holdt ut med meg siden vi gikk på barneskolen sammen,
Gunn Marit og meg.
Gunn Marit er en av de som startet gruppa Hva leser du akkurat nå, der jeg er med admin.
En av de største bokgruppene på Facebook, med vel 24000 medlemmer.
Hun er godt kjent i Romsdalen for hun har bodd på Åndalsnes i en periode og det er gjenkjenbart i noen av bøkene hennes.
Koselig å møte Anne Marte Hagen, blant annet forlagsredaktør i Vigmostad og jobber i Bladkompaniet, hvis jeg ikke tar feil.
Siste del i første avdeling var intervju med Jan-Philip Sendker og Clare Leslie Hall, men siden vi hørte dem dagen før, gikk vi ned i underetasjen for å slappe av litt.
Så ble vi bedt om å gå ut etterhvert for å vise billett, når vi skulle ned igjen. Dette fordi de må ha kontroll på hvor mange de slipper inn.
Rosanna Ley var første dame ut og først da forstod jeg at De tre broene som er den nyeste jeg har lest av henne, er egentlig en bok hun hadde gitt ut for noen år siden, men ble utgitt i Norge i fjor.
Hun kommer med ny bok på norsk nå i slutten av april.
Hun holder kurs i kreativ skriving og hadde kurs for de forfatterne som ønsket det når hun var her i Oslo.
Melbye hadde funnet 10 tips Ley hadde på hjemmesiden sin og spurte henne om de tipsene i forhold til De tre broene.
Hun fortalte at at hovedpersonen i boken hadde syner.
Hun så ting som hadde skjedd og nettopp slikt liker jo jeg, magic realismn, kalte hun det.
Og i det hun snakker om det, faller lyslenken ned.
Haha, sa jeg for meg selv da.
Jegvtror jo mer og mer at forfatterne får litt magic hjelp i sitt forfatterskap.
Det var litt gøy når Anne Margrethe, redaktør hos Aschehoug, fortalte at hun drev og redigerte den nye boka til Ann-Helen Læstadius, Skam, fikk jeg gåsehud helt ned i tærne.
Da “vet” jeg allerede at det blir en sterk bok.
Jeg er overbevist om at mange får historiene dalende ned, slik det hendte med forfatteren av Tilbake til Tall Oaks, Kathleen Grissom
Så fikk vi et nytt, koselig møte med Jorid.
Hun forteller om sitt møte med Riga, for 30 år siden, at hun allerede da krølte set hjemme der og det er årsaken til at det ble en lokalasjon i den nye boken.
Den er delt i to tidsepoker.
Blant annet Riga i 1938, og vi forstår da at det er tøffe tider de vil møte.
Jorid forteller hun liker å ta tak i historier som har vært lite snakket om og nå har hun startet et nytt bokprosjekt om transporten mellom Bergen og Nordland i gamle dager, da sjøen var den tidens E6.
Så fikk vi et herlig møte med Else Kåss Furuseth.
Jeg liker godt henne.
Hun fortalte om sin første date når hun brukte texttv for å sende melding og endte opp med å få to fremmede menn på besøk etter at hun som trettenåring oppga adressen sin til dem.
Og hun fortalte om sin Tommy som hun nå har giftet seg med og som kun elsker plattinger mer enn henne.
Anna Stuart fikk så avslutte festen.
Neste bok av henne blir en roman om barn som overlevde Auschwitz og fikk komme til England.
Nå skriver hun på en bok om Eleanor Roosevelt.
Hun forteller at hun skriver to bøker i året.
Du verden, sier jeg. Så mye research og to bøker i året.
Hun lo godt da og sa hun ville prøve å gå ned til ei.
Flotte dager har det vært.
Mange fine mennesker har vi møtt, men fått pratet altfor lite med.
Det er derfor jeg elsker Osterøy krimfestival der vi bor på hotellet sammen ei hel helg.
Ei feelgood helg på et hotell, hadde vært fabelaktig.
Vi kjører jo dit vi skal og parkerer utenfor døren så slik logistikk der alt skjer så fort, stresser meg.
Jeg er ganske så håpløst stresset når det gjelder all type logistikk.
De holder på å grave i gatene her, så det er stengt, men ikke vanskelig å finne frem.
Eller rettere sagt, gubben finner veien, mens jeg dilter etter som en dronning skal, les stresser egentlig med å gå først, må frem, må frem.
To timer for tidlig, akkurat passe.
Han slippes foran når fruen må ta bilde.
Og det er jo ikke et sjelden fenomen.
Vi har egen Oslo-tjener. I tillegg til å sørge for oppredde senger, kaffe og mat, tilbyr hun mange type tjenester, inkludert napping av uønskede ansiktshår hos dronningen.
Hun tilbydde seg også å følge oss til Cappelen før hun dro på jobb, fleksitid, men såpass er vi, les gubben, at det greide vi.
T-banen fra Tveita til Stortinget klarer vi, særlig når t-banen er stengt ved Stortinget, så vi må av uansett.
Da slipper jeg å være redd for ikke å komme meg av før dørene lukkes.
Vi har her fått åpningbobler og er klar.
Åpningsmusikk. Hot Club de nieu.
Flink var de og jeg synes det var koselig å se hvordan de gledet seg over å spille sammen.
Marian Keyes. Hun har solgt 31 millioner bøker. Tenk det!! 31 millioner.
Dama er over 60:år, hvem skulle trodd det?
Et fyrverkeri på scenen, der hun er innom alle temaer som angår oss i litt moden alder, som overgangsalder og at man fortsatt kan ha visse aktiviteter som de unge ikke tror vi har.
Rosanna Ley og Christoffer Holst.
I “gamle” dager var det kjærlighetshistorier kun med unge mennesker.
Nå skal det ikke stikkes under en stol at markedet for feelgood i alle kategorier, både kjærlighet, historie, krim og drama, er godt voksne damer. Og det selger bra. Dette vil da gjenspeiles i romanene. Vi vil ikke lese om tenåringsforelskelser. Men selvfølgelig er det bøker for de også.
Rosanna Ley, kommer med ny bok nå i april, Den evige hagen.
Jeg leste nettopp De tre broene og likte den godt.
Mat, reise, mysterie og litt kjærlighet, er en sikker vinner.
Jeg har lest to bøker av Holst, de er av det mer lette typen, som blir litt lett for meg. Ikke bare det, men jeg når ikke over alle jeg vil lese, så jeg må velge bort noen. Men ble litt fristet til å lese hans nyeste, fra Hellas.
Jeg har venner på festen som er stor Holstfan og jeg tror jeg så noen stjerner glimte i øynene hennes.
Jeg gleder meg til neste bok av Ley.
Dronningtjeneren tillater seg å få hvile føttene etter en dag på vanlig jobb først og så på plass for å tjene dronningen.
Gunn Helene Arsky til venstre. Sarah Natasha Melbye, til høyre.
Melbye ledet de fleste intervjuene og jeg synes hun er så flink. Hun er rolig og lyttende. Hun stiller de rette spørsmålene når det passer å stille de, prater ikke i munnen på intervjuobjektet, som mange gjør. Hun har et glimt i øyet og det er ikke æh, æh, foran hver setning slik også mange gjør. Veldig behagelig person, faktisk helt perfekt.
Arsky bor i Halden og har gitt ut kosekrim. Denne nye sjangeren som holder på å vokse seg stor.
Underholdingsbøker med et mord, men i en litt småhumoristisk, koselig tone, litt sånn Agatha Christie stil, som kan leses også av de som ikke vanligvis leser krim. Den skal selvfølgelig leses.
Siste innslag var med Elisabeth Hammer og Ann-Christin Gjersøe, som begge skriver historiske herregårdserier.
Det er blitt så mange nå av disse serie bøkene som er innbundet. De forteller om hvordan de driver research for å få de historiske detaljene mest mulig riktig.
Sara Natasha Melbye, sprudlende og dyktig.
Første del av festen er nå unnagjort og vi trekker ned i kjelleren.
Det er idyllisk i underetasjen hos Cappelen.
Vi reiser rett til Italia, er det bilde fra Portofino skal tro?
Bordet kan nå nesten se ut som mitt hjemme.
Eller nei, mitt er jo overfylt til enhver tid, ikke så ryddig som her, men bokstabler har jeg.
Anita, vår gode venninne fra Trondheim.
Bøker er endorfiner sier hun, lykkepiller, blir aldri nok sjø.
Må ha mer, mer, mer
Henne kan du følge her hvis du liker bøker, reiser, konserter, teater med mere
Du skal ikke se bort fra at Akikos stille lykke, kryper ubeskjedent inn i Lesestabelen i april.
Og jeg måtte jo fortelle at vi skal til Japan neste år.
Marian Keyes avslutter kvelden, stadig like entusiastisk.
Jeg har ikke lest hennes bøker enda, men det må jeg jo.
Jeg har en i hylla hjemme.
Man kan se på Natasha Melbye at Keyes er morsom når hun snakker om overgangsalderen og hva ville skjedd hvis det var mennene som måtte gjennom den. 10 års fri med lønn og parade i gatene for alle som var ferdig, for å feire.
Så dro de gamle rett hjem.
Dronninga veldig fornøyd etter å ha blitt presentert for en forfatter, som Norges største bokblogger. (Ta det med en klype salt, men egoet vokste. Vokste så enormt at jeg har glemt både hvem som sa det og hvem forfatteren var, men gubben hørte det og det er jo viktigst. Kan brukes i hverdagen, hysj jeg er….. haha)
Bilde stjålet fra Anita.
Christoffer Holst, Anita og Rosanna Ley.
Her er Anita flankert ned Marian Keyes til venstre, Clare Leslie Hall, til høyre
Og her de sto største attraksjonene, dronningen med dronning gemalen, også kjent som gubben, tjener, trener og pensjonist.
Alltid like tålmodig, sammen med den forvirrede og stressende kjerringa.
Hva skulle jeg gjort uten han.
Her møte mellom Marian og Mariann
Bente Dahl Svendsen, krim redaktør i Cappelen.
Jeg tar ikke så mange selfies men noen blir det.
Her med Jan-Phillip Sendker.
Og jeg måtte jo fortelle Arsky at vi skulle besøke barnebarna i Halden.
Her ser dere et gammelt ektepar der han overrasker fruen med komplimenter (husk bilder kan lure)
Keyes er misunnelig selvfølgelig.
Hjemme på Tveita.
Nå kan vi hvile oss til i morgen.
Da starter dagen klokka 12 på Aschehoug der vi er invitert til lunsj.
Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.
Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.
Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.
Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.
Anne Østby, Å danse i Lahore
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte svært godt de to første bøkene til Østby, Biter av lykke og Havsang.
Om godt voksne kvinner som starter sjokolade produksjon i Karibien.
Nå drar hun til Pakistan og det høres fascinerende ut.
Hun kommer på Kagges feelgoodfest.
Fra omslaget:Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.
Anders de la Motte, Rustskogen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
De la Motte er en av mine topp favoritter, når det gjelder krimforfattere.
Jeg har lest alle han har skrevet, unntatt denne som er nummer tre i serien om Leo Asker.
Han skriver like bra alle sjangre, enten det er hardbarka storbykrim, bygdekrim eller kosekrim.
Nå lanseres også enda en serie, som han skriver sammen med sin kone, Annette.
Politietterforsker Leo Asker begynner å få orden på den såkalte «Avdelingen for fortapte sjeler», og forfremmelse er innen rekkevidde. Det faller Jonas Hellman tungt for brystet, som lokker henne med en cold case han er sikker på vil knekke henne. Det dreier seg om et ti år gammelt drap på en kvinne i et torvhus, der fremgangsmåten har mystiske likheter med et to tusen år gammelt lik begravet i myra. Saken får ny aktualitet når noen urban explorers blir funnet på åstedet med offerets avkuttede finger. Asker får nok en gang hjelp av Martin Hill til å løse den merkelige saken, som tilsynelatende har mytologiske forbindelser til jernalderen.
Tredje bok i den hyllede krimserien om Leo Asker og «Avdelingen for fortapte sjeler» er intens spenning av ypperste merke.
Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.
Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.
Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.
Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.
Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.
Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?
Elisabeth Strout, Fortell meg alt
Leseeksemplar fra forlaget Press.
Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.
De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.
Lucy og Olive har hver sine bøker men nå møtes de i denne.
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.
Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.
Jeg må prøve å få skaffet meg den.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet. Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Jojo Moyes, Vi bor alle her
Leseeksemplar fra Bonnier
Moyes selger jo som hakka møkk etter suksessen med Et helt halvt år, som også er filmet.
Jeg har lest alt av henne og liker mye av det, men det har vært svært varierende kvalitet.
Den forrige, I dine sko, var jeg ikke overbegeistret for. Den ble veldig lett, så jeg er spent på denne, for jeg har likt mange av de hun har skrevet.
Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.
Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.
Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.
Elif Shafak, Det er elver på himmelem
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Tina Harnesk, Folk som sår i snø
Leseeksemplar fra Pax forlag.
Fra Nord-Sverige, gode kritikker, gleder meg.
Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.
Per Schreiner, Heidruns gate
Leseeksemplar fra Tiden
Ukjent forfatter for meg, men historiske bøker er alltid forlokkende
Fra omslaget:
Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.
Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Aina Basso, Før det blir morgon
Leseeksemplar fra Samlaget
Mange historiske romaner denne måneden
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Amanda Geard, Midnattshuset
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ser ut til å være av typen jeg liker.
En fengslende historie om hemmeligheter, løgner og fortidens spøkelser som har tatt England med storm. Dette er medrivende historisk feelgood – perfekt for lesere av Lucinda Riley og Santa Montefiore!
Mennesker forsvinner. Hemmeligheter forblir …
I 1940 forsvinner lady Charlotte Rathmore sporløst ved innsjøen til Blackwater Hall, og antas å være død. Søsteren, Nancy, mottar kort tid etter dødsfallet et brev som inneholder en hemmelighet forandrer livet hennes for alltid.
År senere, i 1958, flytter Nancys datter Hattie inn i det mystiske herskapshuset, og hun oppdager snart flere urovekkende sannheter fra Blackwater Hall.
I 2019 snubler den vanærede journalisten Ellie over et falmet brev fra Blackwater som kobler fortid og nåtid – og hun avslører et flere tiår gammelt mysterium som kan gi svar på hva som egentlig skjedde med Charlotte …
Agnes Matre, Evig fred
Leseeksemplar fra Gyldendal
Vi leser begge alle Matre sine bøker, her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Marion L. Villekjær
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Johan B. Mjønrs, Spuria
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gode kritikker overalt, gleder meg.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Lizzie Page, Barnehjemmet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter og det er spennende
Fra omslaget:
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Annika Norlin, Tua
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er også en som frister pga gode kritikker
Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?
Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.
En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?
Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.
Martin Tilrem, Et jentebarn
Leseksemplar fra Aschehoug
Her har også terningkastene vist høye tall
Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.
Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.
Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.
Guri Idsø Viken, Krakk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Og enda en som ser annerledes og interessant ut.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
