Bokstress, positivt men…. Luksus men….

 

Bokstress, positivt men…. Luksus men….

Overskriften i dag gjenspeiler ikke idyllen og roen i dette bildet, men alt som hopper og danser inni meg, når jeg ser bokstablene mine.

Jeg tror nemlig det aldri blir nok.

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen med en varme man skal lete lenge etter.

 

Når de ankommer huset forstår de med en gang at her er de ønsket.

Det som ikke har gått opp for dem, er hvor lenge de må vente.

Det er nemlig kø, laaaaaaaaaang kø.

Og de må rope høyest for å bli valgt.

Og gjett om de roper, de roper både tidlig og sent og i alle toneleier.

 

Og når de er lest, kommer de i en ny kø, omtalekøen.

Akkurat nå er det tre i køen her, der Seilerhomen er først, tett fulgt av En tur til Japan for å besøke Akiko før vi drar til samene i Nord-Sverige.

Ja det tar tid å fyke verden rundt og foreta alle disse tidsreisen.

 

Akkurat nå leses nyeste Elizabeth Strout, akkurat begynt.

Dessverre er jeg trøtt og sliten for tiden så jeg sovnet fra den i går kveld før jeg kom skikkelig i gang.

 

 

Den ligger øverst her i førsteprioritetskøen.

Men også her kan det bli endringer underveis.

Jeg kan plutselig kaste meg opp fra stolen, sette i et henrykt kvin, gripe en bok og rope ut!

Nå mååååååå jeg lese denne! Jeg kan ikke vente!

Og slukøret må da noen finne seg i å vente enda lenger.

Beklager mine kjære, jeg gjør så godt jeg kan.

 

Fortell meg alt:

Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.

Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»

 

Dra ikke til havet:

Fra omslaget:

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

 

Onkel Edvard

Fra omslaget:

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.

Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.

Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.

 

Kongens grav:

En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …

Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.

Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.

I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt

 

Spuria: Fra omslaget:

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.

Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.

For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?

På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.

Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.

Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

 

Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.

Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

 

 

Shafak er en av de forfatterne som må være tålmodig for jeg gleder meg sånn til å lese de, men så kommer de liksom ikke nok frem.

Fikentreet tror jeg var i fire lesestabler i fjor og nå fant jeg den frem igjen og gremmes over at jeg ikke har nådd å lese den.

Jeg river meg i håret av frustrasjon.

 

 

Fra omslaget:

I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.

I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.

2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.

2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.

Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.

 

Fikentreet:

I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.

Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.

Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.

Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.

 

Moyes er jeg også utrolig spent på. Hun skriver bøker jeg liker og hun skriver bøker jeg liker mindre, så hva vil jeg synes om denne?

Det er bestandig like spennende å åpne en ny bok. Man åpner opp til noe nytt, man aner ikke hva som venter en.

 

En ny roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes!

Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.

Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.

Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.

 

Mange spennende norske forfattere.

Instukid:

Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.

Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.

Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Gater jeg har levd:

En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

Heidrunsgate:

Fra omslaget:

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.

Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta. 

Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år

 

Før det blir morgen:

Fra omslaget!
Historisk roman om skam, urett og overtru

Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.

Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.

Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.

 

Tua: Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?

Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.

En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?

Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.

 

Et jentebarn: Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.

Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.

Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.

 

Matre må også leses snart. Mannen, Geir Tangen, ligger på soverommet.

Neinei, misforstå nå ikke, ikke han, men den nyeste boken hans, Snøengler. Gubben har nemlig lest den.

 

Evig fred:

Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.

 

 

Snøengler:

Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.

De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.

 

 

Jeg har flere feelgood av utenlandske forfattere, historisk feelgood. Håper det blir drama, ikke bare romantikk.

For mye romantikk tåler jeg dårlig. Jeg har en merkelig allergi. Blir det for mye hjerte og smerte og lengsel, ja da blir jeg urolig i stolen og det begynner å komme merkelig utbrudd som jeg ikke får stoppet, sukk, uff, åhhh nei, grrrmmm, usj og slik fortsetter det. Så jeg håper det er bare akkurat passe til at det summer lett, mmmmmm, kos.

Midnattshuset:

En fengslende historie om hemmeligheter, løgner og fortidens spøkelser som har tatt England med storm. Dette er medrivende historisk feelgood – perfekt for lesere av Lucinda Riley og Santa Montefiore!

Mennesker forsvinner. Hemmeligheter forblir …

I 1940 forsvinner lady Charlotte Rathmore sporløst ved innsjøen til Blackwater Hall, og antas å være død. Søsteren, Nancy, mottar kort tid etter dødsfallet et brev som inneholder en hemmelighet forandrer livet hennes for alltid.

År senere, i 1958, flytter Nancys datter Hattie inn i det mystiske herskapshuset, og hun oppdager snart flere urovekkende sannheter fra Blackwater Hall.

I 2019 snubler den vanærede journalisten Ellie over et falmet brev fra Blackwater som kobler fortid og nåtid – og hun avslører et flere tiår gammelt mysterium som kan gi svar på hva som egentlig skjedde med Charlotte …

 

Fyrtornet:

CORNWALL, 1934. Violet Ellis lever i skyggen av farens ødelagte rykte. Så da den velstående enkemannen James Atherton tilbyr henne jobb, legger hun umiddelbart ut på den farlige reisen til den avsidesliggende øya Aoife’s Bay – til tross for ryktene som svirrer rundt James’ rolle i konen Elizabeths død.

Violets takknemlighet overfor James går raskt over i varmere følelser. Men så dukker en rekke anonyme brev opp, brev som truer med å avsløre hva som virkelig skjedde med Elizabeth. Violet får en urovekkende følelse av å bli overvåket, og etter hvert som øyas mysterier blir altoppslukende, begynner hennes nye hjem å føles som et fengsel …

 

Helt ny Valerie Perrin:

Etter suksessene med Å vanne blomster om kvelden, De tre og Glemt på en søndag, er Valérie Perrin tilbake med sin fjerde roman, hvor hun trekker oss inn i en intrikat vev av historier og vendinger.

Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata – hennes kjære tante Colette – er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon.

Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?

Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie.

Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle.

Og så alle kosekrimbøkene jeg gleder meg til.

Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.

Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.

Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?

Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.

I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?

 

Bok to i serien til Tommy Ueland.

De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler – eller? Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har. Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle. Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne ¿ selv om det betyr å ofre alt. I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer – eller de sjekker ut for godt.

 

Å kjære vene, alle seriebøkene.
Jeg henger så etter at jeg nesten har mer mareritt av skrekken over ikke få lest de, enn skrekken når jeg leser de. 😱

 

Karen Thommesen, debutant og hun skal jeg møte på Osterøy krimfestival.

Veldig spent, gir meg sånn nå må jeg bare lese følelse.

En ung meteorologifullmektig forsvinner fra Cyberforsvarets base på Jan Mayen. Politietterforsker Anders Veka reiser for å undersøke det han antar er en ulykke. Ved ankomst Olonkinbyen har stasjonssjef Katrine Kure allerede igangsatt en leteaksjon. Den unge mannen er funnet død i den avsidesliggende Guineabukta. Flere uforklarlige ulykker inntreffer, og det blir funnet utstyr som kan sette øyas kommunikasjon med omverdenen ut av spill. Anders Veka og Katrine Kure jager og blir jaget mens høsttåken isolerer dem fra fastlandet, og fortiden truer med å innhente dem alle.

 

Og disse da, som jeg har sagt ja takk til fra forfatterne.

Akkurat det er litt vanskelig og gir meg litt hjertesorg. Noen ganger må jeg si nei for jeg er redd de ikke passer meg eller at jeg ikke for lest de. Men jeg sier fra at jeg kan ikke si når de blir lest, men skal gjøre mitt beste.

Det er ekstra nervepirrende når man leser disse bøkene for hva hvis jeg ikke liker de. Hvor gøy er det å fortelle det?

 

Dukkefabrikken: På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.

Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.

Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.

 

Floke:

I det vakre kyst- og fjordlandskapet på Haugalandet kjemper Floke Wilhelmsen, en tidligere drapsetterforsker, med sin fortid. Etter en personlig tragedie som knuste livet og karrieren hans, flyttet han hjem fra San Francisco til den rolige bygda Mølstrevåg i håp om å finne fred.

Men freden blir brutt når han får en telefon fra Cathrine. Hun er en venn av lillebroren hans Olav, som har forsvunnet fra leiligheten sin i Spania.

I det Floke reiser til Spania for å lete etter Olav, kastes han inn i en verden av fare og bedrag. For hvert spor han finner, avdekkes familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle aktiviteter som truer med å rive fra hverandre alt han holder kjært.

Etter hvert som Floke graver dypere i mysteriet, tvinges han til å konfontrere sine egen fortid og spørre seg om han er i stand til både å beskytte familien sin samtidig som han fortsetter å lete etter sin bror.

En intens spenningsroman om familiebånd, tillit og hva vi er villige til å ofre for dem vi elsker.

 

Bak det vakre:

I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.

Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.

Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.

 

Karen Forberg ble jeg presentert for på feelgood aften hos Kagge nå nettopp og jeg er veldig spent.

Vil det bli dramatisk nok for meg eller er dette bøker for de som elsker romantikk?

Første bok i en serie og jeg er så spent.

 

Fra omslaget:

En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.

Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.

Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.

Denne serien gleder jeg meg også mye til.

Bok 1:

Vinneren av “Årets feelgood” i Sverige er en sterk roman om å finne tilbake til seg selv etter at livet har kollapset. Karin Härjegård har skrevet en gripende fortelling om sorg og nye muligheter – og om lykken ved å bade i iskaldt fjellvann.

Helena er i full gang med å forberede ektemannen Martins bursdagsmiddag i det hun mottar en telefonsamtale som skal forandre alt; Martin har hatt et forhold til en annen kvinne i årevis – og Helenas liv revner.

I en lånt tømmerhytte på fjellet gir Helena seg hen til sorgen og mørket, til tross for de lyse sommernettene som innhyller henne. Men når innehaveren av vaffelstua i fjellheimen overtaler henne til å bli med på isbading, vekkes livsgleden hennes igjen litt etter litt, og et håp begynner å spire.

Å isbade blant fjellene er en gripende og klok roman hvor frisk fjelluft, kalde bad og varme menneskemøter gir både livshåp og leseglede


Frittstående oppfølger:

I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.

Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.

Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?

Bok nummer tre av den nyeste Riverton-vinneren må jeg jo også lese, for jeg likte bok en og enda mer bok 2.

 

Fra omslaget:

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

Og Ulv Palmatoke, den tosken, ja jeg må jo ha mer av han. Her er jeg klar for bok nummer 6.

 

Fra omslaget:

Del seks av Tusenårsriket, en storslått, frodig og forrykende vikingsaga – basert på virkelige hendelser.

Ulv Palnatoke drar til Skjalm Hvides gravferd på Sjælland. Det gjør også alle andre menn som betyr noe. Palnatoke befinner seg derfor blant flere personer han ikke kan utstå. De har heller ikke mye til overs for ham – den gale jarlen fra Fyn. I løpet av gravferden blir Palnatoke slått ned, bortført og kastet i et fangehull. Noen vil ham til livs, men det er ikke lett å si eksakt hvem siden hanhar flere fiender enn venner.

Til tross for sin iver, klarer likevel ikke fangevokterne å ta livet av ham. Og når hevnens time har kommet, holder ikke Palnatoke noe tilbake. Hver omgang juling skal hevnes med et dusin sverdhugg. Selv vil han gjerne ta et oppgjør med hele Sjælland, men Harald Blåtann motsetter seg det.

Øye for øye er den sjette boken i den spennende fortellingen om en tid i historien da danskene til stadighet lå i krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.

Denne har allerede ligget i en stabel men måtte vente. Den er litt tykk og det er jo jeg også, så jeg vet man jo jo være bra likevel, men er bøker tykke og har de litt liten skrift, da er det ofte de siger litt bakover i køen.

 

Morgenstjerne – En Nordmarkskrim med Ole Høiland

Jula 1840.
Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke.
Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet.
Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten.
Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter…

Men jeg liker jo godt historiske bøker og gleder meg til Krakk, som har fått fantastiske omtaler.

 

Fra omslaget:

Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.

Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.

Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.

Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.

 

Og den nyeste Næss da. Jeg ser den hopper av iver etter å bli lest og jeg hopper sammen med den.

 

Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.

London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.

Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

 

 

Og ikke bare fryder jeg meg og gleder meg til å lese de som er utgitt men så er det forsynemeg de som ikke er utgitt enda også.

 

En lykkelig slutt, allerede solgt til mange land…før utgivelse 13.06.

Karo Løwe har alltid trodd på en lykkelig slutt. Det var før hun møtte Love Sandström.

Karo har alltid vært en håpløs romantiker, og nå skriver hun søtladne ungdomsbøker med lykkelig slutt. Love Sandström er en litterær verdensstjerne kjent for dystre og dyptpløyende romaner.

Etter en karaokekatastrofe på bokmessen i Gøteborg går Karo viralt, og dermed får det anerkjente forlaget Borregaard får den geniale idéen om å sette Løwe og Love sammen for å skrive en kjærlighetsroman. Å kombinere det beste av to verdener = internasjonal salgssuksess, eller hva?

Pengene frister, det samme gjør prestisjen. Men hvordan skal Karo kunne samarbeide med en mann som tror at kjærlighet er en illusjon?

 

Og bok to av Ruth Kvärnstrøm-Jones, 23.05 er datoen der.

Året er 1912, i Stockholm, og trusselen om en storkrig lurer i horisonten

Joseph Sachs har likevel bestemt seg – han vil bygge Nord-Europas mest storslagne varehus: Nordiske kompaniet.

Märtas glede over det nye varehuset går over i sorg da hennes tyske forlovede Wilhelm drar tilbake for å forsvare sitt hjemland. Hvordan skal hun klare seg? Og hvordan går det med ham? Vennene Torun, Beda, Ottilia og Karolina trøster så godt de kan. Men Torun bærer også på en egen sort. Midt i all elendigheten som krigen etter hvert fører med seg.

Vennskapet er det som holder motet oppe for dem alle. Nye vennskap dannes også, og med det nye konflikter. Og i Rättvik drømmer den unge Victoria om å flytte til sine søstre i hovedstaden og bli del av det spennende storbylivet.

En varm fortelling om vennskap og om arbeidsfellesskap gjennom femten dramatiske

Forstår dere dilemmaet eller?

Dette var bare noen få av alle de jeg ønsker sterkt å lese.

Av og til blir jeg nesten skrullete av å vente.

Jeg tror jeg må i gang å stable.

Ikke så mange, bare mai, juni, juli og august

Elsker bokeventyrene mine.

Når jeg ikke kan brukes til noe annet, ja da kan jeg bruke tiden til å lese.

I dag og i morgen og hver dag fremover

 

4 kommentarer

    1. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i noe av det du skriver, men ikke i alt- jeg lager ikke stabler, og jeg skriver ikke anmeldelser (heldigvis)
      Men jeg har huset fullt av bøker! I stua, og i hyllene der er det stablet i alle retninger, så mye som er mulig å få plass til. Og på gjesterommet i kjelleren er det også mye bøker! Ikke fordi noen forlag sender meg bøker, men det er jo av og til noen som gir bort digre nett, og jeg henter. Bruktbutikken i nærheten har posesalg innimellom, og jeg møter opp! Bokhandelen i sentrum måtte gi seg, så jeg var der også.
      Og ikke nok med det, men du, og andre legger jo ut omtaler over bøker som jeg bare MÅ lese, så da låner eller reserverer jeg i bookbites eller på tibi, så alle bøkene i bokhyller rundt om i huset, de blir jo bare stående der🤦‍♀️ og de formerer seg visst også.
      I tillegg har jeg masse sokkegarn som bare venter på å bli tatt fram, så det strikkes endel sokker her, og litt annet.
      Så egentlig burde jeg slutte å lese bokanbefalinger, men først må jeg ihvertfall lese den siste av Elizabeth Strout 😅 Det er et hardt liv dette 🤣🤣

      1. Hihi, ja da kjenner du følelsen. 🤪 Jeg gir bort etterhvert som jeg leser. Det kan jeg når jeg ikke betaler for de og da sprer jeg lesegleden litt mer. Nå kommer snart ei venninne på besøk oh hun vil nok gjerne ha noen tenker jeg. Strout er denne gang litt krevende å komme inn i, den heter Fortell meg alt og det er det det handler om, mennesker som forteller. Mange mennesker, så går litt i surr 😃

        1. Tror jeg begynner på den, uansett. Holder på med Skammens vei av Pascal Engman, og den er så brutal at jeg må ha litt pause

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg