Jeg elsker sommeren med alle fargene.
Selv om temperaturen ikke er helt der.
Egentlig typisk juni her på Vestlandet.
En liten trekk, men nå er det mulig å sitte ute (så vidt) og det gjør godt.
I går hadde jeg mye besøk, ble ikke en gang blogget.
Og en morsom opplevelse i ett av møtene.
Vi er vant til at lysene blinker her i huset, når jeg holder på med energiarbeid.
Men under ett av møtene i går, slo jeg av lyset.
Og da skjedde noe som ikke har skjedd før.
Det blinket i lyset på gangen istedenfor.
Der har det aldri blinket før, kun på stua og healingrommet.
Gubben er blitt ekspensjonist på rett, for i går tellet han dager til ferien. 🤪
De er visst i rute, så det blir mest sannsynlig en tur til Rakkestad i juli.
Han hadde bruk for fagbrevet sitt og jeg ble kjempeimponert over at han visste at det lå nederst i dette skapet.
Jeg hadde ikke peiling.
Det jeg har peiling på, er at det må bli et prosjekt å gå gjennom alt som ligger her.
Dette skapet er det eneste jeg ikke ryddet under ryddesjauen jeg hadde.
Mange gamle bilder jeg ikke vet om at jeg har og sikkert et par tusen jeg burde fått digitalisert.
Men nei, det blir ikke gjort nå.
Jeg eier ikke tiltakslyst og mangler i tillegg viljen til å presse meg.
Tror jeg.
Alt begynner med en tanke som må modnes.
Alle oppgaver må deles opp i bittesmå.
Vi får se hva som skjer.
Noen ganger får jeg nesten panikk over alt jeg burde gjort som jeg ikke gjør.
Det jeg gjør, er å lese.
Disse knivet om å bli bok 3 som jeg leser på dagtid.
Ja, jeg må bytte på, ha litt variasjon.
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
ScreenshotUtfordringen vant og den koser jeg med med.
Den setter i gang tankegodset her og det liker jeg.
Hvis du stoler på AI, ja da kan du bli lurt, for dette er helt feil. Mary Montagne er IKKE Marianne Cederwall. Jeg vet hva hun heter, men hun vil kanskje være anonym?
Jeg leste ut denne i går.
Liker du typen seriebøker i pocket, der historien fortsetter i hver bok, ja da må dette være et funn.
Det er jo store bokstaver i disse bøkene og de er lettleste, noe som mange liker.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg ble litt utålmodig og har vel egentlig ikke tålmodighet til slike bøker, men i og med at den var ganske gøy å lese og jeg har bok 2 og 3, skal jeg ihvertfall lese de, så får vi se om jeg fortsetter.
Disse bøkene kan du abonnere på.
https://www.norskeserier.no/abonnement/tigerhjerte
Det kom bøker i dag også. De skal inn i julistabel, som allerede er full.
Leseeksemplarer.
I går ble det middag inspirert av Malaysia.
Dette er vel den retten som har vært minst vellykket.
Jeg brukte reker, ikke scampi og det var idiot-tabbe.
Det stod store reker, så da tok jeg reker jeg, men de ble for små.
Det skulle være kinesisk pølse og det har jeg jo ikke.
Jeg googlet erstatning og det stod Chorizo og det kunne nok godt hvis jeg hadde gjort det annerledes.
Jeg brukte skiver, men burde strimlet den.
Jeg brukte 220 gr, halve hadde vært nok, for det ble veldig salt og Chorizodominert.
Mer reker, mindre pølse.
Jeg fikk heller ikke til nudlene som skulle bløtlegges, for så å hurtigstekes.
De klebet seg sammen i en klump.
Ikke alt blir tipp topp.
Dessuten er dette en rett jeg lett woker i hverdagen, med det jeg har tilgjengelig.
Men nå har jeg tatt opp igjen ermet der noe var feil og er kommet godt i gang igjen.
Jeg ble litt motløs når arm to ble bredere enn arm en og forstod ikke hva jeg hadde gjort feil.
Men nå er jeg i gang igjen.
Jeg har lenge vært for sliten om kveldene til å strikke, men nå går det lettere.
Jeg angrer litt på fargene, kanskje vært mye finere med duse farger, men det ble nå slik.
Nå er det lunsj og lesetid.
Blir enkel middag.
Kokt torsk, tror jeg eller er det hyse eller lyr?
Hvit fisk, skal helt enkelt trekke i vann, serveres med potet og eggesmør.
I dag
