Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de, bøkene om privatdetektiv Olivia.

Damen i proseccotåken (Jeg lurte på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken, men det var ikke om meg denne gang). Det er den 8. boken i serien om Olivia. Den var jeg veldig nysgjerrig på.
Derfor var det tre Oliviabøker i oktoberstabelen. Men nå er jeg jo litt trist, for nå har jeg lest alle Olivia-bøkene.

Man blir jo så glad i dama og vennene hennes, så jeg advarer deg kjære forfatter. Du må aldri ta livet av hovedpersonene vi er blitt glad i, slik det kan se ut som det er blitt en trend hos noen krimforfattere. Da blir jeg grenseløst sur og kan gå til streik.

Ja jeg er egentlig ikke en person som skriver under på klagebrev eller går i demonstrasjonstog, men forsvinner noen av de jeg koser meg med å ha der, ja da kan det hende jeg har et lite opptog rundt huset her i protest. Jeg bare mååååå ha dem der alle sammen, både kjæreste og bror og venninner.

Flere og flere får sansen for det vi kaller kosekrim. Et mysterie med en detektiv, slik vi har elsket Agatha Christie, lar vi nå Olivia ta over. Tenk om vi kunne fått film av henne også, der hun snuser omkring. Særlig en episode der hun klatrer i et tre og……..,haha, nei det får du ikke vite noe om. Les boken og le like høyt som jeg gjorde. Jeg ser jo disse scenene for meg.
Har du ikke begynt på bøkene, start fra begynnelsen. De kan leses frittstående men kjekt å følge Olivia på privaten også.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Faktisk er den her snart. Lagd som en julekalender. Et kapittel hver dag. Jeg glefser nok over alle kapitlene så snart den er i hus, tenker jeg.

Fra omslaget:Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.

 

Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”

 

Nå leser jeg:

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.

 

 

Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.

En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.

Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

I bloggen i går viste jeg meg fra den “smågale” siden.

Hva skjer, roper gubben

Ja slik kan jeg være til tider.

Jeg liker å få folk til å le.

Hvor lett er det ikke å smile til verden når man er ovenpå?

Å bruke bilde av seg selv, har sittet langt inne hos meg.

Jeg har forstått at for å bli sterkere, friere og enda mer glad i livet, må jeg også akseptere og bli glad i meg selv.

Det krever trening, trening og atter trening.

Hvorfor blir vi så lett glad i andre, mens vi forakter oss selv.

Det er jo egentlig helt sykt.

 

Innlegget under dukket tilfeldig opp i går kveld.

Dette handler også om meg.

Jeg poster hver kveld en reprise og i går poppet denne opp foran meg.

Min sårbarhet.

Det som slo meg var kontrasten til innlegget i går.

Hvor forskjellige de er, men samme person.

Men personen jeg var i går, har jobbet mye med sårbarheten.

Hvem er jeg, hvordan vil jeg være.

Jeg har bestemt meg for å vise mitt sanne jeg.

Ja, jeg kan være morsom.

Men jeg kan også være teit, irriterende, påståelig, lei meg, sint og sur.

Jeg rommer alt.

Alt må få sin plass, for det er en del av meg.

Jeg må godta alle aspekter ved meg selv.

Å tørre å leve som den ekte meg, gir meg et bedre og gladere liv.

Å gjemme seg er ikke noe løsning på noe som helst.

 

 

Når du gjemmer deg, må du huske at det er du som dømmer deg selv.

Det du tenker om deg selv, sender du ut i verden.

Før higet jeg etter bekreftelser.

Tror du det hjalp at jeg fikk de?

Nei, for jeg trodde ikke på de.

Nå har jeg ikke bruk for de lenger, men nå kommer de.

Alt har med hva du selv sender ut.

Når jeg er trygg på den jeg er, har selvtillit, ja da sender jeg det ut.

Er jeg kritisk, da sender jeg ut det også.

Pang, der får du det tilbake, rett i magen som et ekko.

Alt du tenker om deg selv, sender du ut og får det i retur.

Så stopp å trekke deg selv ned.

Stopp med å bruke nedbrytende tanker om deg selv som person.

Du har ansvaret for å bygge deg opp, ikke bryte deg ned.

Det er jobben din.

Det er ansvaret ditt.

Du har fått et liv.

Et liv som den personen du er.

Et menneske med sterke og svake sider, akkurat som alle andre.

Vi vil se smilet ditt, vi vil se du stråler.

Vi bryr oss ikke om du er tykk eller tynn, om du har stor eller liten nese, om du er prest eller lege eller ikje i arbeid.

Vi vil ha deg, naken og sårbar og ekte.

Og møter du noen som ikke vil ha deg som du er, så la de gå.

Da har du ikke bruk for dem, da er de ikke de du skal stå nær.

Du skal være nær de som vil ha deg som du er.

Det begynner med deg selv.

I dag

 

 

 

Min sårbarhet

Min følelse av utilstrekkelighet

Av og til er det som om jeg bærer den utenpå kroppen

Som om det er store tykke arr

Som om det er lagvis med arr utenpå hverandre

Og hvem har lagd sårene

Jo det har jeg selv

Jeg har lagd de selv ved å speile min følsomhet opp mot andres ord

Jeg har sugd de til meg og trodd på dem

I år etter år, fra barnsben av

Alltid higen etter å være flink, bra nok, best, prikkfritt, perfekt

Vil bli sett, vil bli sett, så se meg da, hør på hva jeg sier

Jeg roper det ut

Hør på hva jeg sier da vel

Jeg går i forsvar under angrep

Jeg bøyer meg i kne, jeg tar imot, jeg prøver å forsvare meg

Jeg roper høyere, høyere, snakker raskere, så hør da hva jeg sier

Men den som ikke hører, er jeg

Jeg hører ikke min egen stemme

Derfor lagrer jeg min sårbarhet

Mange lag med følelser av utilstrekkelighet

Det tar tid å plukke frem de lagene

Men frem skal de, nå bestemmer jeg

 

Lag for lag skal sårbarheten skrelles av

Nå er det jeg som har kontrollen

Jeg hører meg, jeg ser meg

Hallo der ute, her er jeg

Jeg sender det ut via mine energiene

Fargene mine blir sterkere jo flere lag som skrelles av

Stemmen i hjertet blir sikrere

Nå hører jeg den ganske så tydelig

Drivkraften i meg vil opp og frem

Jeg lytter til mitt ego, det er der for å hjelpe meg på veien

Jeg kan ikke utslette egoet mitt, hva vil det da være igjen av meg

Vi skal spille på samme lag nå

Jeg og det lille barnet inni meg

Barnet skal få rekke hendene i været og juble

Det skal få bruke hele seg

Kreatviteten skal få blomstre

Arkene skal fylles med de vakreste farger

Føttene skal plantes på jorda

Stødig og sterkt skal jeg stå der

Jeg er meg, jeg er sterk, jeg er meg selv

Samtidig står jeg her naken, jeg har ikke flere lag av sårbarhet å skrelle av

Nå er jeg det jeg er

Det får bære eller briste

Men jeg er meg

I dag

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

 

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

 

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

 

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

 

 

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Jeg håpte den ikke var overromantisert så jeg skulle få et allergisk anfall, hihi.

Den var ikke det. Dette er vel det en kan kalle en helt vanlig kjærlighetsroman for alle som liker det.

Litt supersøtt i starten for en som ikke er så glad i at alt er perfekt, men det kom seg etterhvert og ble koselig.

Er du glad i hunder, vil du nok like den ekstra godt. Avslappende lesestoff, ville vært perfekt hvis man kunne strekt seg ut på en solseng i tillegg, men gikk fint under pleddet med katten på fanget også.

Ja Lucy Dillon, er fortsatt inne i varmen her hos meg.

 

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

 

 

 

Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?

 

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på.
Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

 

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

 

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

 

 

 

 

Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”

 

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg følger bloggen Mors middag.

Her en dag hadde hun lagd Bolinhos, Klippfiskboller og det har jeg lenge tenkt jeg skulle prøve.

For oppskrift:

https://morsmiddag.blogg.no/bolinhos-med-bacon-chips-aioli-og-salat.html

 

Jeg har bestandig klippfisk i fryseren, i passe porsjoner, ca 500 GR.

Nå trengte jeg bare halvparten,  men vil bruke restene til å lage fiskegryte over helga.

Når jeg har rester av fisk, surrer jeg potet i terninger, løk og gulrot og lager hvit saus, der jeg blander inn fisken.

Derfor vanner jeg ut og koker alt.

Jeg har også poteten i biter sammen med fisken, så sparer jeg en kasserolle.

 

 

 

 

Når det var kokt, ca 25 min, tok jeg av fisken på toppen, som jeg skal gjemme. Kraften tar jeg også vare på, for å bruke den til saus.

 

 

Jeg hakket hvitløk og løk med hurtigmikseren. Jeg hadde også fisken i. Moste det sammen.

Jeg moste poteten med en stamper, og blandet det i fiske/løkmassen, sammen med et egg.

Dette var nok ikke så lurt. Jeg skulle nok ikke brukt mikseren, men heller hakket alt og blandet det mer forsiktig sammen.

Min røre ble derfor litt løs og frustrert fant jeg ut at de kan jo ikke rulles. Jeg ble redd de ville falle sammen, men jeg brukte en skje og klarte å få brødrasp rundt de. Jeg hadde ikke baconcrisp, så jeg brukte vanlig brødrasp.

For å tykne litt, hadde jeg i mel, men det var egentlig ikke nødvendig. Jeg stekte en prøvebolle uten mel og den ble fin den.

Da vet jeg det til neste gang.

 

 

Jeg serverte med salat, hvitløksmajones og pommesfrites. Kan bruke poteter også eller droppe poteten, for det er jo potet i bollene.

Egentlig gjør jeg klippfisken mer usunn ved å oljesteke og ha pommes frites til. Jeg må nok kjøpe meg en airfryer.

Jeg kjøpte en, men var ikke fornøyd, så jeg leverte den tilbake. Jeg må nok investere i en dyrere og bedre modell.

Mors middag hadde hjemmelagd aioli til. Jeg jukset og blandet majones, litt rømme, en dasj sitron, et hakket fedd hvitløk, salt og pepper.

Aioli Morsmiddag:

https://morsmiddag.blogg.no/1520782339_hjemmelaget_aioli.html

 

 

Men det må sies at de ble smellgode. Så gode at jeg får vann i munnen av å tenke på de, nå når jeg er litt sulten.

 

 

Jeg hørte på Berit Nordstrand i går når hun reklamerte for Omstartskurset sitt.

Det er et kurs i å legge om kostholdet.

Jeg er veldig glad i hennes matfilosofi.

Det skal jeg komme tilbake til senere, for det var noe annet hun sa, som jeg grep tak i.

Se det fine, sa hun.

Hun bruker denne øvelsen i kognitiv terapi.

Se det fine.

Og med enkle ord, så er vel det jeg bruker mest av alt, for å skape dagen min god.

 

Hun fortalte om sanseturer.

Å gå ut og suge til seg det man ser som er fint.

Jeg snakket i går om at jeg følte ofte jeg fikk hjelp.

At ting jeg kunne bruke for å bedre hverdagen min, ble lagt ut foran meg.

Som dette med bloggen.

En blogger er opptatt av å dokumentere det man gjør.

Uansett hva vi gjør, tar vi bilder.

Og hva betyr det?

Jo man er bestandig opptatt av øyeblikkene.

Og det er da det er viktig å se etter alle de fine øyeblikkene.

Så ved å fokusere på de fine øyeblikkene, gjør jeg dagen min bedre.

 

For noen år siden, gikk jeg ut av arbeidslivet, etter å ha strevd i mange år.

Jeg prøvde det ene og prøvde det andre av arbeidstrening, men kroppen brøt sammen i infeksjoner.

Så ble jeg hjemmeværende.

Dette var på senhøsten, vi gikk mot vinter.

På en måte var det en lettelse.

På mange andre måter, en sorg.

Det tunge og triste må få komme ut.

Det legger vi ikke på lager.

Slik er det enkelt når man er et følelsesmenneske, men det er også en utfordring for man har så mange tanker.

 

Tanker og følelser henger jo sammen.

Heldigvis klarte jeg som Nordstrand sier, å se det fine.

Er det tungt, da får jeg det ut og så putter jeg inn alt som er fint.

Små ting som synet av en trøtt katt, en bok i posten, gubben kommer hjem i dag.

I dag kommer han

Hele tiden tenker jeg på små hverdagsting som gjør meg glad.

Det er ikke så enkelt, sier du kanskje og ramser opp alt som ikke er bra.

Nei, i starten er det kanskje ikke lett for alle, men trening gjør mester.

 

Og det beste av alt, er at dette styrer man selv.

Det er et valg man kan ta for egen helse og velvære.

Sporer man av når noe skjer, ja da er det ok, når man er klar, skifter man inn på riktig spor igjen.

Gjenta ordene inni deg gang på gang.

Se det fine

Er du på Facebook, se etter det fine.

Ikke heng deg opp i problemer og negativitet, finn det fine isteden  for.

Arrester deg selv hver gang du henger deg opp i en negativ kommentar eller bagatell.

Se heller det fine.

Møter du mennesker, let etter det fine de representerer.

Er du på butikken, smil og se om du ser noe fint.

La det hele tiden være fokuset ditt.

Greier man det hele tiden, nei, og det er ikke noe mål.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Men gjør det så mye du bare greier å få til.

Se det fine.

I dag

 

ps Jeg skal følge kurset til Nordstrand over nytt år og har bestilt bøkene, så det vil nok bli utprøving av oppskrifter og tips etterhvert.

 

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2

Sven Petter Næss, Skyldig

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Nå ser denne boken kjempetykk ut på bildet av lesestabelen, men det er fordi det er et Leseeksemplar Aschehoug sendte ut før ferien, som inneholder alle tre bøkene i Harinder Singh serien. Jeg har lest de to første, så det er bare en tredjedel jeg har lest nå.

Det er noe lett og ledig med skrivemåten til Næss. Jeg koser meg når jeg leser. Det er så uanstrengt, samtidig som det er fengende. Historien er likevel komplisert. Mange personer involvert og umulig for meg å finne ut  hva som har skjedd. Jeg tenker aha, sånn er det, men så er det ikke slik jeg har trodd allikevel. Og selvfølgelig kommer det en vri til slutt som jeg Ihvertfall ikke hadde sett komme.
Dette er rasende god etterforskingskrim, akkurat slik jeg liker det. Rolig spenning uten at det blir makabert.

Jeg gleder meg allerede til neste bok av Sven Petter Næss.

 

Sven Petter Næss, Den stille uke

Sven Petter Næss, Skjebnesteinen

 

 

 

Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.

Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?

Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.

Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.

 

 

Nå leser jeg:

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Håper den ikke er overromantisert så jeg får et allergisk anfall, hihi.

 

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

 

 

 

Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg skal fortelle en liten historie.

Det føles ofte som om vi  får hjelp underveis.

Jeg begynte jo med livesending for å venne meg til å se meg selv for jeg kunne ikke fordra å se bilder eller film av meg selv og ihvertfall ikke høre stemmen min.

Nå har jeg holdt på med det i snart to år, men er enda ikke i mål.

Enda synes jeg det er grusomt å se meg selv.

Likevel gir jeg meg ikke, for jeg tror dette er veien å gå.

Venne meg til å se meg selv og godta at sånn ser jeg ut.

Ja, overvektig er jeg, men kroppen definerer ikke hvem jeg er inni meg.

Det er vel hvordan jeg er som menneske, som er viktig?

 

Jeg blogger jo og ønsker lesere.

Nå er jeg på topp 40, mye oftere enn før og hva skjer?

Jo der er det bilde.

Det betyr at hver gang jeg ser bildet av meg selv, blir jeg glad.

Hva gjør det med selvbildet mitt tror du?

Jeg er spent hver dag og se om jeg ser meg selv.

Det er ikke det at lesertallet er så viktig.

Jeg har jo blogget i årevis uten å vistes på noe lister.

Likevel er det jo gøy at så mange leser det jeg skriver.

 

Men det var eget selvbilde det skulle handle om i dag.

Husk at dine holdninger overfører du til de som kommer etter deg.

Det rare er at det er så mange som ikke liker seg selv, men de liker andre som er likedan.

Enten det er å være for tykk eller tynn, nesen er for stor eller rumpa for lita.

Så det som er ok på andre, er ikke ok for deg.

Ja du hører selv hvor tullete dette er.

Du velger vel ikke venner etter utseende.

Og du vil heller ikke at dine søsken, barn og barnebarn skal slite med selvfølelsen, som du ubevisst overfører til dem.

 

Derfor er det på tide å stråle uansett hvordan en ser ut.

Det er en skam hvor mye tid vi bruker på trekke oss selv ned.

Bildet av meg ble tatt etter et herlig menneskemøte i Bergen.

Et møte som gledet meg stort.

Og jeg ser selv at jeg stråler.

Jeg ser også at jeg tillater meg å stråle mer enn jeg gjorde før, når det ble tatt bilder av meg.

Det betyr at jeg har kommet lenger.

Å tillate er nemlig det vi må begynne med først.

Jeg har et bilde til som jeg liker.

Det er tatt sammen med forfatteren Amanda Prowse.

Det var etter et bokmøte og alle som følger meg, vet jo at jeg elsker bøker.

Denne gleden ser man på bildet.

 

Jeg sier ikke at dette er enkelt.

Det er jeg selv et bevis på for jeg er ikke i mål.

Men…

Jeg har det bedre med meg selv enn før.

I dag var det ikke noe bilde av meg.

Jeg hadde falt ned på 42. plass.

Nå gleder jeg meg til neste gang jeg ser bildet mitt igjen.

Husk å tillate deg å stråle da.

I dag

 

Jeg holder på å teste ut denne kokeboken, Elisabeth Le, Alt asiatisk.

Her er det utrolig mye snadder.

Først prøvde jeg å lage sushi for første gang.

Det er godt illustrert i boken, men likevel fomlet jeg en del, ble rene komedien.

Godt ble det og jeg skal prøve igjen.

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

 

Søndag lagde jeg Biff Chop Suey.

Det var noe enklere ja og ble sabla godt.

 

 

Jeg brukte mørbrad. Her kan man bruke kylling eller svin eller hva man måtte ønske.

Natron på kjøttet, det har jeg aldri visst at man brukte. Jeg bruker kun natron i sveler jeg, men jeg gjorde som det stod i oppskriften.

 

 

Det står ikke paprika i oppskriften, men jeg liker godt paprika så det ville jeg ha med. På bildet er det også noe rødt, men det er kanskje chili? Står ikke noe om det. Det er litt dumt når noe vises på bildet som ikke er i oppskriften.

 

Alt jeg trengte til sausen, utenom mørk soyasaus, en litt tykkere, søtere, som jeg hadde kjøpt på asiabutikk en gang, kjøpte jeg på Rema. Lys soyasaus er vanlig soyasaus. Det står fine forklaringer forrest i boken som forklarer de vanligste asiatiske ingrediensene. Jeg kjøpte både østerssaus, sesamolje, fiskesaus (ikke brukt her), noriark og bambusmatte  på Rema.

Kjøttet stekes og får renne av. For en gangs skyld stekte jeg bit for bit, ikke kastet alt i en dunge på panna. Da ble det stekt fint.

De grønnsakene som trenger lengst tid, får surre litt først, deretter blandes alt i woken. Har du ikke wok, bruk en litt vid, høyere kasserolle.

Jeg hadde glemt å kjøpe broccoli, men hadde noe frossen, men den ble for bløt.

 

Jeg hadde i de ristede sesamfrøene som var til overs etter sushien.

Ser det vel ikke fristende ut?

 

 

Det ble himla godt og rester til meg to dager når gubben har dratt på jobb.

 

Oppvasken? Ja den tar den personlige tjeneren seg av. Heldig jeg.

 

Jeg lovte dere resultatet av mitt første forsøk på å lage sushi.

Haha, det ble litt av en testing.

Som bildet viser, hadde jeg til og med sushiris på tærne.

Elisabeth Li, Alt asiatisk

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har bestandig trodd at sushi, ja det er rå fisk det og skummelt.

Slik er det ikke.

Sushi kan også lages med scampi, Crab/hummersticks, røykalaks, osv.

Trygge, gode, ingredienser.

Dette er en fin og inspirerende kokebok med gode forklaringer.

Anbefales til de som vil lære å lage asiatisk mat.

I morgen testes Biff Chop Suey.

 

 

Det er egentlig lite forberedelser når man lager sushi.

Det meste skjer etter at man har kokt risen.

Men greit å forberede det man skal ha i sushien mens risen koker.

Den skal både vaskes og bløtlegges, kokes opp, trekke og så dampe.

Og så må den avkjøles litt, før du får til å jobbe med den.

Det tar snart tre kvarter.

For en som er ny i faget, ble det mye lesing og plundring, før jeg ble ferdig med risen, men den ble klebrig og god.

 

For oppskrifter, se inn på

https://www.altasiatisk.no/

 

 

Sukker, salt, riseddik, kokes også opp, avkjøles og røres inn i risen.

Trinn for trinn forklart.

Dette ser enkelt ut.

 

Da var jeg klar……trodde jeg.

Norimatten skal ligge med det glatte ned.

Jeg tror jeg gjorde tusen feil underveis.

Slik føltes det ihvertfall.

 

Risen skal legges jevnt utover. Jeg strødde på ristede sesamfrø.

Og så skulle dette snues.

Nå var det blitt kveld og jeg begynte å bli sliten.

Jeg har noe som heter essensiel tremor.

Det gjør at hender og føtter skjelver ved anstrengelse.

Den anstrengelsen kan være så liten som å stå rolig på beina eller å bære en kopp på er fat.

Det blir verre når jeg er sliten eller stresset.

Jeg så derfor litt svart på å skulle snu det der.

Jeg tenkte at nå kliner jeg ris overalt.

Heldigvis hadde jeg ved en feil, skal tro om det var tilfeldig, kjøpt to bambusmatter.

Hurra, tenkte jeg og la den andre oppå og snudde.

Obs….. Husk å legge matten den veien du skal rulle.

Tror du det var noen stønning og rare ord underveis eller?

 

Jeg hadde skjært opp ingredienser jeg ønsket å ha i sushien.

Tror dere jeg fikk brukt det eller?

 

 

Det var jo ikke plass til noe som helst.

Jeg hadde jo glemt å skjære snitt i scampiene også.

I boken er de rette som snorer, mine så ut som  ……scampi

Og noe grønnsaker var det ikke plass til.

 

Jaja, rull ble det på et vis.

 

 

Jeg hadde egentlig planlagt tre forskjellige.

Tempura maki med scampi

Tempura Futomaki med scampi

Vel de to første ble til en og knapt nok det.

Jeg hadde jo ikke plass.

Nå først ser jeg at på den siste skulle hele noriarket brukes, ikke bare halve, som på den øverste.

Den tredje var California-rull

Du verden de så lekre ut på bildet i boka.

 

Velvel, mine ble ikke sånn.

 

Helt likt er det kanskje ikke.

 

 

Nå hadde jeg kommet så langt at det var bare å bruke opp risen og klæsje noe på et fat.

Ble det vel ikke lekkert?

 

Nesten som i boken er det vel ikke?

 

 

Men servering ble det.

Med skjelvende hender kom de på fat.

Med soyasaus og wasabi, ble det faktisk godt.

Det var da jeg forstod at her må det et kurs til.

Sliten, men ganske så fornøyd allikevel.

 

 

Jeg insisterte på at sushi var kosemat og skulle spises ved tv-en.

Det er jo fingermat.

Jo egentlig, men det var ikke de jeg hadde lagd.

De kunne ikke tas opp og duppes.

Nei, med min versjon spiste vi med skje.

Vi var skjønt enig om at det ble veldig godt og kan godt gjentas.

Jeg skal spise restene.

I dag