I bloggen i går viste jeg meg fra den “smågale” siden.
Ja slik kan jeg være til tider.
Jeg liker å få folk til å le.
Hvor lett er det ikke å smile til verden når man er ovenpå?
Å bruke bilde av seg selv, har sittet langt inne hos meg.
Jeg har forstått at for å bli sterkere, friere og enda mer glad i livet, må jeg også akseptere og bli glad i meg selv.
Det krever trening, trening og atter trening.
Hvorfor blir vi så lett glad i andre, mens vi forakter oss selv.
Det er jo egentlig helt sykt.
Innlegget under dukket tilfeldig opp i går kveld.
Dette handler også om meg.
Jeg poster hver kveld en reprise og i går poppet denne opp foran meg.
Min sårbarhet.
Det som slo meg var kontrasten til innlegget i går.
Hvor forskjellige de er, men samme person.
Men personen jeg var i går, har jobbet mye med sårbarheten.
Hvem er jeg, hvordan vil jeg være.
Jeg har bestemt meg for å vise mitt sanne jeg.
Ja, jeg kan være morsom.
Men jeg kan også være teit, irriterende, påståelig, lei meg, sint og sur.
Jeg rommer alt.
Alt må få sin plass, for det er en del av meg.
Jeg må godta alle aspekter ved meg selv.
Å tørre å leve som den ekte meg, gir meg et bedre og gladere liv.
Å gjemme seg er ikke noe løsning på noe som helst.
Når du gjemmer deg, må du huske at det er du som dømmer deg selv.
Det du tenker om deg selv, sender du ut i verden.
Før higet jeg etter bekreftelser.
Tror du det hjalp at jeg fikk de?
Nei, for jeg trodde ikke på de.
Nå har jeg ikke bruk for de lenger, men nå kommer de.
Alt har med hva du selv sender ut.
Når jeg er trygg på den jeg er, har selvtillit, ja da sender jeg det ut.
Er jeg kritisk, da sender jeg ut det også.
Pang, der får du det tilbake, rett i magen som et ekko.
Alt du tenker om deg selv, sender du ut og får det i retur.
Så stopp å trekke deg selv ned.
Stopp med å bruke nedbrytende tanker om deg selv som person.
Du har ansvaret for å bygge deg opp, ikke bryte deg ned.
Det er jobben din.
Det er ansvaret ditt.
Du har fått et liv.
Et liv som den personen du er.
Et menneske med sterke og svake sider, akkurat som alle andre.
Vi vil se smilet ditt, vi vil se du stråler.
Vi bryr oss ikke om du er tykk eller tynn, om du har stor eller liten nese, om du er prest eller lege eller ikje i arbeid.
Vi vil ha deg, naken og sårbar og ekte.
Og møter du noen som ikke vil ha deg som du er, så la de gå.
Da har du ikke bruk for dem, da er de ikke de du skal stå nær.
Du skal være nær de som vil ha deg som du er.
Det begynner med deg selv.
I dag
Min sårbarhet
Min følelse av utilstrekkelighet
Av og til er det som om jeg bærer den utenpå kroppen
Som om det er store tykke arr
Som om det er lagvis med arr utenpå hverandre
Og hvem har lagd sårene
Jo det har jeg selv
Jeg har lagd de selv ved å speile min følsomhet opp mot andres ord
Jeg har sugd de til meg og trodd på dem
I år etter år, fra barnsben av
Alltid higen etter å være flink, bra nok, best, prikkfritt, perfekt
Vil bli sett, vil bli sett, så se meg da, hør på hva jeg sier
Jeg roper det ut
Hør på hva jeg sier da vel
Jeg går i forsvar under angrep
Jeg bøyer meg i kne, jeg tar imot, jeg prøver å forsvare meg
Jeg roper høyere, høyere, snakker raskere, så hør da hva jeg sier
Men den som ikke hører, er jeg
Jeg hører ikke min egen stemme
Derfor lagrer jeg min sårbarhet
Mange lag med følelser av utilstrekkelighet
Det tar tid å plukke frem de lagene
Men frem skal de, nå bestemmer jeg
Lag for lag skal sårbarheten skrelles av
Nå er det jeg som har kontrollen
Jeg hører meg, jeg ser meg
Hallo der ute, her er jeg
Jeg sender det ut via mine energiene
Fargene mine blir sterkere jo flere lag som skrelles av
Stemmen i hjertet blir sikrere
Nå hører jeg den ganske så tydelig
Drivkraften i meg vil opp og frem
Jeg lytter til mitt ego, det er der for å hjelpe meg på veien
Jeg kan ikke utslette egoet mitt, hva vil det da være igjen av meg
Vi skal spille på samme lag nå
Jeg og det lille barnet inni meg
Barnet skal få rekke hendene i været og juble
Det skal få bruke hele seg
Kreatviteten skal få blomstre
Arkene skal fylles med de vakreste farger
Føttene skal plantes på jorda
Stødig og sterkt skal jeg stå der
Jeg er meg, jeg er sterk, jeg er meg selv
Samtidig står jeg her naken, jeg har ikke flere lag av sårbarhet å skrelle av
Nå er jeg det jeg er
Det får bære eller briste
Men jeg er meg
I dag
