Å få høre de fortelle, både de som dikter kriminalitet og de som jobber med det i virkeligheten.
Og tenk at endelig kan de forfatterne få møte leserne igjen.
Vi satt som tenke lys alle sammen.
Hilde Reikrås er nok den som satte dypest spor.
Hun har gitt ut boken Det mørkeste nettet, der hun forteller om aksjon Dark room, der de avdekket er enormt stor nettverk av pedofile.
En person alene hadde 800 kontakter. Det er bare så grusomt å tenke på hvor mange mennesker som er involvert i grusomme overgrep mot barn.
Hun fortalte om en far som tilbydde seg å dope ned barna sine så menn kunne komme og voldta dem.
Det var like før tårene tok helt overhånd hos meg, men som hun sa så må vi tåle å høre om det og snakke om det, for vi må ødelegge overgripernes beste våpen, nemlig tausheten. Ungene må tørre å fortelle og vi må se dem og lytte til dem og ta de på alvor.
Jeg skriver at jeg er blitt rikere og det er jeg virkelig.
Rik på opplevelser og menneskemøter.
Kroppen har jobbet noe imot meg og ikke vært helt enig i all aktiviteten, men jeg har hanglet meg igjennom.
Jeg går nok glipp av sene kvelder og mye moro, men det kan ikke være mitt fokus.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg er frisk nok til å være med.
Frisk nok til å suge inn inntrykk, få inspirasjon, føle seg levende og engasjert.
Jeg har en ved min side som bestandig stiller opp for meg.
Det er det som gjør meg rik.
Og tenk at vi har hatt en helg med stoler som står ved siden av hverandre, klemmer som ble gitt, uten munnbind og jeg tror ikke jeg har hørt ordet covid hele helga.
Vi holder på å ta tilbake friheten vår.
Det blir ikke noe reisebrev fra turen oppover Vestlandet i dag, det sørger regnet for.
Utsikten i dag når vi stod opp, var jo bare så nydelig.
Nå er vi klar for en hel dag der virkelighet møter fiksjon, dvs vi får høre både hvordan det foregår i virkeligheten fra etterforskerne, til de som dikter.
Reidar Langkjær åpnet krimhelga i går sammen med Bent Arild Raknes.
Langkjær har mange års erfaring i politiet som krimtekniker.
Han fortalte om hvordan de jobbet når de kom til et åsted.
Fotograferer først, det er viktigst.
Åsted må ikke være kriminelt. Det kan være brann eller bilulykke eller andrehendelser.
Først tolker de åstedet, tenker hvordan, hva har skjedd.
Så ser de etter situasjonsspor.
Det er ting som åpenbart har skjedd, bord veltet, ting knust.
Fingeravtrykk er viktig. Det jeg ikke visste var at linjene under tærne, også er unike og kan brukes på samme måte.
Dnaspor kan flyttes, fra person til person, ved berøring, derfor kan det være DNA-spor som ikke har med saken å gjøre, men har du fingeravtrykk, er du ganske sikker på at vedkommende er der.
Alt blir dokumenter, fottøyavtrykk, sikre dna, osv
For identifikasjon holder det ikke at noen ser den døde kroppen. Fingeravtrykk, tann, dna, pluss en ting til, som en tatovering eller annet kjennetegn.
Interessant foredrag.
De ikler seg jo hvite beskyttelsesdrakter på åstedet, ikke som på csi, der de tripper rundt i høyhælte sko og hvite, fine, dresser eller korte skjørt. Av og til er det nok direkte vondt for en som jobber som kriminaltekniker i virkeligheten, å se hvordan det fremstilles som tv-underholdning.
Første mann ut i dag er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Jeg har nemlig flere i hylla.
Neste forfatter ut er Geir Tangen
Tangen er gift med Agnes Matre, også krimforfatter og han jobber full tid som ungdomsskolelærer
Han er også bokblogger.
Han debuterte 2016 med Maestro.
Det skulle egentlig være kun en bok.
Så ringer agenten og forteller at bok 2 og 3 er solgt til utlandet.
Det førte til Hjerteknuser og Død manns tango.
Han forteller han slipper alle hemninger løs i siste bok.
Så kom Vargtimen, der Tangen tar opp et alvorlig tema, nemlig selvmord blant ungdom.
Han har bestandig vært opptatt av ungdom og psykiske utfordringer og som lærer er det jo også viktig at han kan plukke opp faresignaler hos elevene.
Så kan man diskutere om så alvorlige temaer skal gjøres til underholdning, som krimsjangeren er.
Men samtidig er det viktig at temaene snakkes om, at det åpnes for diskusjon.
I Vargtimen bringer Tangen inn en ny politimann, som fersk i faget, kastes inn i sin første etterforsking.
Han ønsket et politikammer som var et speilbilde av virkeligheten.
Han ville også bringe inn det flerkulturelle, ikke bare de solide, norske erketypene men et mer realistisk bilde av et lensmannskontor.
Og endelig fremstilles Kripos som ressurs, ikke udugelig, slik som de ofte blir fremstilt i bøker og tv-er.
Den gamle klisjeen at kommer fbi eller Kripos, osv, da er det ihvertfall ikke deres løsning som er riktig.
Han sier også at det nødvendig med kontraster for at det skal bli spenning.
Hvis hele persongalleriet er like, da blir det kjedelig.
I bok to, som Tangen skriver nå, er Gabriel enda satt ut etter den første etterforskningen.
Han røper at temaet nå er enda ett av de, dessverre, aktuelle samfunnsutfordringene, kvinner og barn som må leve i skjul.
Kriminallitteratur har mer og mer et bakteppe, selv om det skal være underholdning, tar opp alvorlige temaer slik som Geir gjør her, først med selvmord og nå vold i hjemmet. Jeg synes det er positivt at forfatterne løfter opp temaene og skaper debatt
Da forlater vi fiksjonen og blir dratt inn i den harde virkelighet.
Ved en tilfeldighet havnet Hilde Reikrås som etterforsker av seksual-lovbrudd mot barn.
Egentlig ønsket hun å jobbe med narkotika, gjengkriminalitet, drap, men der var det ikke noe ledig
I 2014 ble hun etterforskingsleder for en gruppe som skulle stanse pågående overgrep, hindre nye, identifisere så mange offer og overgripere som mulig.
De oppdaget at en person hadde 800 kontakter og da kan vi tenke oss hvor omfattende dette arbeidet er.
Operasjon dark room ble startet.
Skape en god arbeidsgruppe, med ulik kompetanse, med respekt og takhøyde.
For å takle påkjenningen, kunne de ta fri når de ville og de fikk psykologhjelp.
Hun leste fra boken og det var så sterkt at det var like før jeg måtte gå ut, for tårene strirant.
For at vi skal kunne stoppe overgripere må vi ha kunnskap om hva barna blir utsatt for og vi må tåle å snakke om det
Ungene må tørre å komme til oss og fortelle.
Og vi må tåle å høre historiene og skaffe hjelp, for husk at taushet er overgriperens beste våpen.
Forskjellen på en journalist og en sekstiårig kjerring som blogger, er at jeg kryper lite rundt, hihi.
Temaet etter lunsj, er True crime produksjon. Dokumentarer på tv som tar for seg virkelige hendelser.
Mothership entertainment, Jarle Holmelid, forteller at de har to produksjoner på gang.
Hva hendte med Dong?
Om en Vietnamesisk jente på vei til å søke lykken og gifter seg i Norge.
Nå ble det ikke noe lykkelig liv og hun forsvinner og man vet ikke hva som har hendt henne.
Den andre er om en 15 årig gutt fra Osterøy.
Han avtaler å møte en gutt på bryggen, men møter en mann, som har utgitt seg for å være en gutt.
Heldigvis blir han ikke lurt, men klarer å få ringt politiet, som får arrestert mannen.
Saken får store internasjonale forgreininger
En telefon fra en ung gutt får store ringvirkninger med etterforsking av overgripere over hele verden.
Det blir først Premiere på Discovery USA, deretter Europa.
True crime er en sjanger som blir mer og mer populært.
Helge Thime-Iversen er Seksjonssjef i sjøfartsdirektoratet, bergenser men bodd i Haugesund i 20 år.
Offiseren er han tredje krimbok.
Han forteller at han vet sjelden temaer når han starter å skrive en ny bok, men han har en scene som utvikler seg.
Begynner med en scene og tanken bak scenen
Hva skjer hvis…….
Politi kommer på et åsted der de kun finner en finger
Eller som den nyeste, Offiseren.
To barn sitter i en bil på ei ferge og faren er borte og ungene sier at en mann kastet faren over bord
Njål Natland, hovedpersonen er Kripos-etterforsker, Sammensatt person, litt ensom, ble politietterforsker nesten mot sin vilje.
Det er et tema som opptar Thime-Iversen, nemlig sannhet og virkelighet.
Kan vi være sikker på hva som er sannhet? To vitner kan se samme situasjon, men ha hver sin oppfatning av virkeligheten.
Her dukket det opp en linselus, nemlig ektemannen Geir.
Agnes Louise Matre, er som sin mann, Geir Tangen, full tids ungdomsskolelærer.
De gjør mye sammen, sammen Agnes og Geir, deriblant skrive kriminalromaner.
De skriver hver sine bøker, i motsetning til flere andre ektepar, som skriver dem sammen.
Men også Agnes og Geir, planlegger å gi ut en bok sammen
Bengt Alvsaker er hovedpersonen i Matres bøker.
Hun sier han er relasjonsskadet og klønete i omgang med andre mennesker
Liker han ikke helt, ler hun, men han kommer seg.
Matre legger handlingen i bøkene sine til Hardanger, skriver seg inn i gamle minner for hun bodde der som barn.
Hun forteller at hun er ikke så opptatt av blod, men av lik og det startet når moren døde når hun var åtte og hadde mange spørsmål om moren.
Hun liker å skrive om ting vi snakker lite om og må skrive om det som engasjerer henne. Alltid et tema som er litt tabu.
I den nyeste boken om Bengt, handler det om å vokse opp som homofil i ei lita bygd.
Den nyeste boken oppdrag fra Vigmostad & Bjørke å skrive en kortroman om et av de 10 bud
Til døden heter den og er basert på budet Du skal ikke bryte ekteskapet
Hun presiserer at det ikke basert på en sann historie.
Tore Salvesen bringer oss over til virkeligheten igjen.
Jeg må også her fortelle virkeligheten at jeg nå ble så sløv at jeg glemte å ta bilde av han, så jeg måtte låne ett fra Internett.
Han har ansvar for etterforsking av drap og overgrep.
Allerede i åttende klasse bestemte han seg for å bli politi.
Han presiserer at ordet Lensmannkontor brukes ikke.
Nå heter det Politistasjon
Han begynte i politiet i 1979
Hvorfor begår folk drap og overgrep, er spørsmålet som opptar han.
Det er viktig å være faktabasert, ikke la seg påvirke av følelser.
Ta et steg tilbake, sjekke fakta, ikke få tunnelsyn
Lovverket er nesten det samme som får 42 år siden forteller han
Ofte er det vanskelig å prioritere
Hvilken sak må vente?
Hvordan det føles å ikke få svar?
Vi gir oss aldri før vi får et svar, sier han
Kan ikke føle og gruble, men gjøre jobben
Bruker naturen for å avreagere, men prøver å la arbeidet være igjen på politistasjon
Jeg vet at jeg kunne ikke jobbet som etterforsker for jeg føler alt for mye, så takk og lov at vi har mange dyktige etterforskere og takk for at de aldri gir seg.
Gunnar Stålesen var siste intervjuobjekt og det var fascinerende å høre på, slik det også har vært med alle de som har blitt fremragende intervjuet av Bent Arild Raknes.
All ære til han for å ha satt sammen dette fabelaktige arrangementet, der vi får møte både fiksjon og virkelighet.
Staalesen fortalt at han var en lesehest fra han var 7~8 år gammel.
Hardyguttene og Frøken Detektiv var spennende.
En dag han var tom for lesestoff spurte han faren om han hadde noe han kunne lese og fikk Hunden fra Baskerville, Sherlock Holmes, etterforskeren.
12~13 år gammel begynte han å skrive kriminalfortellinger og 17 år gammel fant han ut at det var forfatter han ville bli.
Han debuterte 22 år gammel med en roman
Så lanserte Gyldendal en Kriminalroman konkurranse der han kom på andre plass.
Da følte han at han var kommet på riktig plass
Politietterforskerne Dumbo og maskefjes, var de tre første bøkene før Privatdetektiv Varg Veum ble skapt
Kriminalboken er rammen, men bak rammen skal det være en alvorlig historie
Varg Veum navnet var inspirert av varg i Veum, ensom ulv , fredløs, norrøn mytologi.
Han har også skrevet det som blir kalt hundreårstrilogien eller bergenstrilogien
Et drap 1900 blir løst 1999, trilogi, og selvfølgelig er det Varg Veum som løser saken.
I denne trilogien møter vi Veums forfedre.
15.oktober lanseres den nyeste boken til Staalesen, det er Varg Veums bursdag.
Staalesen lover oss at Varg Veum skal få leve til han blir veldig gammel.
Takk og lov.
Det har vært en inspirerende helg.
Jeg har beskjemmet måtte innrømme at jeg ikke har lest bøkene til Jæger og Staalesen, så jeg må bare starte fra begynnelsen av og lese dem kronologisk. Jeg har også noen bøker av de andre forfatterne jeg må lese, så vi kommer nok ikke til å mangle lesestoff i tiden fremover.
Hele sommeren har jeg lest mye mindre enn jeg pleier.
Jeg har vært ute på reise i september også, derfor ble det mye mindre tid jeg til lesing.
Jeg hadde valgt helt ukjent som tema.
Det betyr at stabelen inneholder kun bøker fra forfattere jeg aldri har lest noe av før.
Mange har jeg bare plukket ut av hyllene på måfå, så jeg vet ikke hva de handler om en gang, før jeg begynte å Google de.
Jeg var derfor klar over at flere kunne bli lagt bort fordi de ikke passet meg.
Men det var jo sabla spennende da.
En hel stabel med ukjente forfattere.
Ingen av de har kranglet og kjeftet og ropt.
Noen har ventet lenge, veldig lenge, flere år, mens andre er så fersk at de lukter trykksverte.
Tenk hvor trist hvis vi kun får e-bøker.
Da kan jeg ikke fryde meg over alle fargene og de ulike omslagene.
Da kan jeg ikke stable opp og glede meg over å se dem vente på meg.
Jeg roper et hurra og lenge leve for papirboken.
Hipp,hipp hurra. Jeg er så heldig, tralala
Det ble en utfordrende lesemåned.
Det var mange som jeg rett og slett ikke likte.
Jeg begynte på de, for så å legge de bort etterhvert.
Og når noe er tregt å lese, blir det enda mindre lest.
Du går ikke akkurat og tripper etter å lese når lesingen føles kjedelig.
Men det var lyspunkter og store overraskelser også.
Det kan nok derfor hende at temaet dukker opp igjen neste år en gang.
En fin måte for å bli kjent med nye forfattere.
Samtidig gleder jeg meg sykt til oktober der jeg leser kjente og kjære.
Jeg starter oktober med krimhelg på Osterøy og jeg har barnebarnbesøk, så også i oktober blir det nok også mindre lesing.
I og med at det var flere bøker som ikke ble lest og noen som ikke nådde opp, ble det også færre omtaler.
Jeg skriver egne omtaler kun av de jeg liker best.
Her kommer presentasjon av månedens leste, september
Meg Mason, En vegg av lykke
Leseeksemplar fra Harper Collins
Når jeg fikk forespørsel fra Harper Collins, tenkte jeg, å ja, nytt forlag, men Neida, en av verdens største, bare jeg som er uvitende.
HarperCollins er et av verdens største bokforlag med en bred engelskspråklig utgivelse av skjønnlitteratur, barnebøker, kokebøker, helse og biografier. Forlaget ble grunnlagt i 1817 og har publisert noen av verdens fremste forfattere, hvorav flere har fått Nobelprisen i litteratur og Pulitzerprisen. Les mer om HarperCollins rundt om i verden her.
HarperCollins Nordic er et datterselskap til HarperCollins Publishers LLC. Med 31 ansatte på hovedkontoret i Stockholm, og med filialer i Oslo, København og Helsingfors, gir HarperCollins Nordic AB ut over 1 100 titler per år på svensk, norsk, dansk og finsk.
Jeg har begynt på denne men jeg sliter med å komme inn i den. Jeg leste over 100 sider men jeg ble ikke grepet på noe vis, så foreløpig ligger den på vent igjen. Vi får se om jeg gir den flere sjanser.
En fengslende debutroman for deg som liker Eleanor Oliphant har det helt fint og Fleabag
Skarpt, besnærende mørkt og ømt om en kvinne på kanten.
Martha Friel har akkurat fylt førti. En gang i tiden jobbet hun i Vogue og hadde tenkt å skrive bok. Nå produserer hun innhold til Internett. Hun pleide å bo en pied-à-terre i Paris. Nå bor hun i et inngjerdet nabolag i Oxford, den eneste der uten doktorgrad, baby eller begge, i et hus hun ikke kan fordra, men ikke klarer å reise fra. Det er hun imidlertid nødt til, nå som ektemannen Patrick, den typen ektemann som lager mat, organiserer bursdagsfester, elsker henne og aldri har ønsket annet enn å gjøre henne lykkelig, har flyttet ut.
Det er nemlig noe galt med Martha, og det har det vært lenge. Da hun var sytten eksploderte en liten bombe inni hjernen hennes, og hun ble aldri den samme igjen. Men selv etter utallige legebesøk, endeløs terapi og alle mulige medisiner, vet hun fremdeles ikke hva som er galt. Hvorfor hun bruker en hel dag på å komme seg ut av sengen, eller frastøter seg både fremmede og nære og kjære med stygge slengbemerkninger.
Og nå har hun ingen steder å dra til, bortsett fra barndomshjemmet, et bohemsk (slitent) hus i en romantisk (nedslitt) bydel i London. Her skal hun bo med moren, en litt viktig kunstner (som drikker) og faren, en berømt poet (selv om han ikke har utgitt noe), og prøve å overleve uten søsteren, hun som gjorde alt kaoset levelig, men som nå er for travel, eller lei, til å bry seg om Martha.
Men kanskje, ved å begynne på nytt, kan Martha skrive en bedre avslutning for seg selv — og hun oppdager at hun faktisk ikke er helt ferdig.
Ellen Hofsø, Elvesang
Leseeksemplar fra CálliidLágádus
Dette er en roman jeg så anbefalt i en bokgruppe. Her visste jeg hva det handlet om, nemlig alle de som kom fra Finland og Nord-Sverige på grunn av fattigdom og matmangel. Mine forfedre på morssiden gjorde det.
Hvis jeg skulle skrive en bok en gang, ville det vært hva jeg ville ha skrevet om, derfor gledet jeg meg til å lese denne.
Jeg likte Elvesang svært godt. Jeg anbefaler den varmt og den har fått egen omtale.
Neste måned skal jeg lese bok 2, Soldråper, som er en frittstående fortsettelse av Elvesang.
«Når isjøkelen under Stuorracohkka løsner og ruller ned ura og vannet spruter over fjellskrentene, da vil du høre et drønn. Det er sommertegnet i Runguvuopmi. Da må du kaste blikket oppover, og du vil se at det du trodde var grå mose, blir levende. Da er det reinhjorden du ser», hvisker han ned i halsgropa hennes. «Glem ikke drønnet, Kaarina, når du hører det, er jeg hos deg.» Armene som holdt så hardt rundt henne, løsner, han går et skritt tilbake. Blir stående helt stille å bare se på henne. Så løfter han handa og stryker håret vekk fra panna hennes, snur seg og forsvinner inn i mørket. Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig. Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven.
Marianne Nelvik, Thazarenes makt
Leseeksemplar fra Publica forlag
Fantasy er en sjanger som blir stadig mer populær. Det er bøker jeg har likt godt i denne sjangeren men kanskje flere jeg ikke liker, så jeg var spent på om denne vil falle i smak.
Dette var også en positiv opplevelse. Jeg er overasket over hvor godt jeg har likt denne sjangeren, som jeg i utgangspunktet trodde jeg ikke likte.
Det er spennende lesing. Jeg rives med fra første side til jeg lukker siste side og tenker hmm, skal tro hva som skjer videre.
Og det som kanskje er mest fascinerende med fantasy at det er ikke forutsigbart. Du aner ikke hva som vil skje fremover i boken, for her er alt mulig og du har ikke mulighet til å vite hva, for i denne verdenen har du aldri vært før.
Og som Nelvik selv sier:
Ja, det er derfor jeg er så glad i fantasy, fordi det ikke må være virkelighet. At man kan tøye grenser, finne på nye verdener, bruke virkemidler som ikke passer inn i virkeligheten, så lenge alt dette begrunnes og er troverdig.
Så har du ikke lest sjangeren fantasy, men liker spenningsbøker, gi det en sjanse, prøv deg på Thazarenes makt.
Katja Belmon er blitt en del av troppen – magikerne som skal beskytte folket mot farene som truer utenfor bymurene. Der følger sorte øyne med fra skyggene. Portalene som leder til andre verdener, må for enhver pris ikke havne i fiendens klør, og Passasjen må voktes. Katja er en av de uinnvidde – de som ikke har tilgang til disse ukjente verdenene, der fare og spenning lokker. Troppens hverdag er diktert under et strikt regime, men ikke alle er laget for å følge regler. En dag får Katja en uventet ordre, hun kastes ut i et ansvar hun ikke er klar for. Enda mindre klar er hun for virkeligheten som venter. Magiens kraft skal være en velsignelse, men viser seg også å være lunefull. Hva er egentlig rett og galt? Hvor går grensen mellom godt og ondt?
Tommy Kinnunen, Ingen Anger
Leseeksemplar fra Pax forlag
Denne så jeg i høstkatalogen til Pax og ble veldig interessert for jeg prøver å lese bøker fra andre verdenskrig, og her får vi en interessant vinkling. Ikke visste jeg at noen kvinner fulgte etter tyskerne.
Ingen anger er en solid, god roman som setter spor. En roman jeg bil huske og anbefale.
Ingen anger» er Tommi Kinnunens fjerde bok på norsk. Boken ble kortlistet til Finlandiaprisen – Finlands største litteraturpris. «Ingen anger» er en gripende beretning om fem finske kvinner som av ulike årsaker har fulgt tyskerne til krig i Norge, og som ved krigens slutt må betale dyrt for valgene sine.
Etter et kort opphold i fengselsleir i Tromsø, må Aili, Irene, Katri, Siiri og Veera finne veien hjem til Finland på egen hånd, til fots langs minelagte veier. Hodene deres er snauklipte for å markere at de blir ansett for å være «tyskerjenter» eller kollaboratører. På sine vandringer gjennom ødelagte byer og bygder må de, i likhet med andre kvinner som har valgt som dem, stå til rette for feiltrinnene sine. For det som var akseptabelt under krigen, anses nå som en forbrytelse.
Tommi Kinnunen viser nok en gang at han er en briljant karakterforfatter. «Ingen anger» er en tankevekkende roman om andre verdenskrig fra et kvinneperspektiv, om mange kvinners umulige krigsvalg og skammen som gjerne ledsaget valgene.
Khaled Khalifa, Ingen ba for dem
Leseeksemplar fra Pax forlag
Jeg skal i løpet av neste år ha et tema Midt-østen, India og Korea og holder på å samle opp en stabel av de. Der har jeg en annen bok av Khalifa, Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen. Når jeg så at han hadde kommet ut med en ny, vurderte jeg om jeg skulle vente med den også, men hadde ikke tålmodighet til det, for jeg var nysgjerrig på denne forfatteren.
Dette ble ganske tungt å komme gjennom. Det som forundret meg mest var at veldig mye dreide seg om kjærlighet, veldig mye hjerte og smerte. Jeg hadde håpet på mer historie og hverdagsliv. Side opp og side ned med hjerte og smerte.
Den kunne for meg vært kortet veldig ned. Jeg leste den ut, men der var på håret at jeg orket.
Starten var tregest, det ble litt bedre underveis, men 100 sider mindre, hadde nok hjulpet.
Men litt historie ble det, nok til at jeg la den ikke bort, men egen omtale ble det ikke.
Ingen ba for dem” er Khaled Khalifas fjerde bok på norsk. Forfatteren er født og oppvokst i Aleppo, og bor stadig i Syria til tross for borgerkrigen. Ikke alle av hans bøker får komme ut i hjemlandet. Her forteller Khalifa Aleppos rike historie fra osmansk storby på 1880-tallet til de første årene etter Syrias uavhengighet på 1950-tallet gjennom livshistorien til to venner, Hanna og Zakaria. Det hele starter med storflommen i 1907. De to vennene mister sine nærmeste, men kommer selv fra det med livet i behold fordi de var bortreist og nøt livet med vin og vakre kvinner. Ingenting blir det samme etter flommen. Hanna tar fatt på et liv i kloster, mens Zakaria gir seg i kast med hesteavl og eiendomsspekulasjon. Mens vi følger deres forsøk på å få livet til å gå videre, fortelles også den større historien om Aleppo. Khalifa bruker en finmasket vev av skjebner til å mane frem de store omveltningene i en by som i det osmanske riket bare var overgått av Istanbul og Kairo. Med “Ingen ba for dem” hjelper Khalifa oss å forstå hvor dype røtter som ble rykket opp da Aleppo ble lagt i grus i 2016.
Ishbel Holmes, Sykkeleventyret
Leseeksemplar fra Mangschau forlag
Jeg så en omtale og den var så fin at jeg ønsket å lese denne boken.
Jeg lager en inspirasjonsstabel hver måned, men det betyr ikke at jeg må lese alle i den eller kun de, men jeg liker å holde meg til månedens tema. Denne måneden er det: Helt ukjent for meg.
Sykkeleventyret var helt ukjent til jeg leste den omtalen.
Kjære vene for en fantastisk leseopplevelse. En nydelig bok rett og slett. Dette må vel være en bok alle vil like.
Vi følger ikke bare Ishbel og hunden Lucy gjennom Tyrkia på sykkel, men vi får også oppveksthistorien til Ishbel og hvordan denne hunden hjelper henne til å bearbeide det hun har opplevd.
En bok du bare må lese, om du liker hunder eller ei, men er du glad i dyr, ja da må du ihvertfall lese den.
Kjekt var det også lese om Ishbel på Facebook, at hun nå har fått sin egen familie, med mann og barn og hund.
Sitat: Ikke alt i livet kan få den lykkelige slutten vi ønsker oss. Det som imidlertid er viktig, er hvordan vi bruker erfaringene til å få det beste ut av fremtiden og gjøre verden til et bedre sted.
Bildet er hentet fra Tara.no
Etter mange år med motgang og svik tråkker Ishbel Rose Holmes seg gjennom Europa, alene på en nedlesset sykkel. På den tyrkiske landeveien får gatehunden Lucy henne til å stoppe opp. Angrepet av andre gatehunder er hun tilsynelatende forsvarsløs, og Ishbel kan ikke la være – hun må redde henne. Med den skadede hunden plassert i en kasse festet til sykkelstyret, legger hun ut på en strabasiøs reise mot et dyrepensjonat som ligger flere hundre kilometer unna.
Britisk-iranske Ishbel Rose Holmes, også kjent som World Bike Girl, er globetrotteren som er redd for edderkopper. Siden 2014 har hun syklet jorda rundt, og har hittil tråkket seg gjennom tjue land i Europa, Asia og Sør-Amerika.
Ishbel sykler med en tilhenger som hun bruker for å frakte sårede katter og hunder til veterinær, og hun finner nye hjem til dyrene. Hun holder foredrag verden rundt om gatehunder og de mange opplevelsene sine, og vektlegger de positive effektene som sykling og friluftsliv har for psykisk helse og livskvalitet.
James Agee, Et dødsfall i familien
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette ser ut til å være en klassiker, gitt ut i 1957, nyutgivelse.
Denne ble også for drøy for meg. Side opp og side ned med tanker om masse detaljer og bagateller, gjorde at jeg ga opp, like før dødsbudskapet kom. Jeg hadde ikke tålmodighet. Jeg legger den til side, så får vi se om jeg prøver på igjen. Jeg leste ca 100 sider.
En varm natt i 1915 står Jay Follett opp og kjører fra hjemmet sitt i Knoxville i Tennessee. Han skal se til faren sin, som han tror ligger for døden. Det viser seg å være falsk alarm, men på vei hjem til familien dør Jay i en bilulykke. Gjennom bevisstheten til dem som er rammet av dødsfallet – ikke minst enken og den lille sønnen Rufus – får vi et bilde av livet i den amerikanske byen, av de ømme, kompliserte familiebåndene, og av hvordan det er å sørge. Fortellingen er skrevet i et lyrisk og sanselig språk som bukter seg fram og tilbake i tid, og mellom de ulike menneskesinnene.
Et dødsfall i familien er en selvbiografisk roman som kretser rundt farens dødsfall da Agee selv var liten gutt.
«Endelig finnes den på norsk. I et vakkert og vemodig språk, fullt av detaljer og distraksjoner, rikt på scener og bilder, skaper Agee et melankolsk mesterverk.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)
«Posthum klassiker fra 1957 beskriver uhyre presist hele sorgens register når tragedien inntreffer en liten families liv. Det er bare litteratur som kan gjøre det denne romanen gjør.» Hilde Slåtto, Vårt Land
Oda Malmin, Skinliv
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ung norsk forfatter, samtidsroman. Jeg er ikke så god på samtidsromaner, så jeg er veldig spent om den faller i smak. Denne har egentlig fulgt meg flere måneder men ikke blitt lest, så nå ropte den høyt, selv om jeg føler egentlig den er litt lavmælt, så da må jeg bare ta tak i den.
Enda en av de jeg ikke fikk tak på. Prøvde ca 50 sider nynorsk. Føler litt at jeg ikke skulle gitt meg, så kanskje blir den med når jeg skal ha norsk måned over nytt år.
Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Dei glir inn og ut av einannans liv og lagar seg førestillingar om kven dei andre er, samtidig slit dei med å sjå seg sjølve.
Cecilie får stadig viktigare oppgåver i partiet ho jobbar i, men har ikkje trua på at ho er god nok. Ho er redd ho heller ikkje duger som mor, når eksen ønsker å ta over omsorga for sonen. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhold til eigen kropp, og ho synest det er lettare å halde folk på avstand og ta sorgene på forskot. Bjørn blei offer for ei alvorleg skulding for mange år sidan. Når sonen til Cecilie oppsøker han, aner han ein ny start. Eller skal det nok ein gong gå gale?
Kven er vi for dei andre, kven er vi for oss sjølve, kven er dei andre for oss?
Oda Malmin (f. 1987) er frå Stavanger og bur i Oslo. Ho debuterte med romanen Steinauge i 2018, som ho fekk Aschehougs debutantstipend for, og som blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris.
Hilde K. Kvalvaag, Djuphavsslettene
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
En mor skriver roman om sin sønns selvmord. Dette blir nok en sterk leseopplevelse. Intervju i tv 2, frokost-tv i linken under.
Denne leste jeg ut ganske raskt. Vakkert skrevet, men også rått og brutalt, for det er jo det som skjer, når man opplever at et barn tar sitt eget liv. Her er alle følelser representert uten filter. Bra skrevet.
Mora hadde fire barn, no har ho tre. Den nest eldste sonen har tatt livet sitt, berre nitten år gamal. Livet for familien i romanen er blitt eit uroleg hav med ufattelege djup og mørker, som truar med å trekke mora under. Men minsteguten hennar er berre fire år. Med han på ryggen, på reise med familien i Noreg og utlandet, må ho finne ut korleis ho skal halde seg flytande. Han treng ho. For han og dei andre barna, må ho redde seg sjølv. Romanen er eit brev til den døde sonen. «Går det an å skrive roman om ein son som har teke sitt eige liv? Etter å ha lese Djuphavsslettene av Hilde Kvalvaag vil eg svare klart ja.» «Djuphavsslettene er ei djupt menneskeleg og djupt gripande historie om kva katastrofar kan gjere med eit menneske.» Marta Norheim, NRK «…begynner ein på boka, må ein bli gripen av intensiteten i den sorga og kjærleiken som held teksten oppe, og som det er ei litterær bedrift å halda ved like over nesten 400 sider.» [Terningkast 5] Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Dette er den verste og beste romanen eg har lest på lang tid. Verst på grunn av det hjerteskjærende innholdet, best på grunn av språket og at ho klarar å setja ord på tankar og følelsar, der andre slit med å uttrykke seg.» [Terningkast 5] Kjell Magne Gjøsæter, bokblogger
Annicken R. Day, Fly, Sommerfugl
Leseeksrmplar fra Cappelen Damm
Denne har jeg planlagt å lese lenge, men den er blitt forbigått. Nå er den lest og likt.
Litt klisje, litt lett underholdning, men fin likevel.
LMaya Williams er en ambisiøs og hardtarbeidende businesskvinne bosatt i New York, på full fart opp karrierestigen omkranset av mannssjåvinistiske ledere. Da hun blir sendt til øya Kaua’i på Hawaii for å holde et innlegg på en konferanse, blir hun nødt til å ta et valg som kan sette hele hennes karriere på spill.
På Kaua’i opplever Maya det chille øylivet for første gang, og da hun møter mennesker som åpner øynene for andre måter å tenke på, begynner hun å se livet, jobben, kjærligheten og seg selv i et helt nytt lys.
Men Maya må etter hvert hjem igjen til New York og forretningslivet. Klarer hun å leve etter sine nye livsfilosofier og fremdeles gjøre suksess? Og vil hennes personlige og profesjonelle forvandling gi henne lykken og friheten hun drømmer om?
Fly, sommerfugl er Annicken R. Days debutroman. Den ble opprinnelig skrevet på engelsk og utgitt i USA høsten 2019. Boken er nå oversatt til norsk, i tett samarbeid med forfatteren.
«En viktig roman som favner både ledelse, selvutvikling og herlig underholdning med spenning og romantikk. Boken traff meg midt i hjertet, da jeg har grunnleggende tro på at ærlighet og medmenneskelighet lønner seg også i business, og samtidig har erfart at jobb kan bli så altoppslukende at man nesten mister seg selv. Anbefales å det varmeste!» Hilde Midthjell, næringslivsleder og investor
Therese Aasvik, boksen går
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Det er flere samtidsromaner denne måneden. Det er ikke min favorittsjanger.
Jeg leste ut Boksen går, men den falt ikke helt i smak. Jeg ble sittende igjen med en slik, går det an å være så teit, følelse.
Det er litt slik med samtidsbøker for meg. Er jeg av en annen verden eller er de som bøkene handler om, det som er normalt liksom. Det er så mye sært.
Men les den gjerne, kanskje er det midt i blinken for deg.
Ruth er samfunnsfaglærer. Hun er ikke kunstner, slik hun en gang drømte om, hun bor i et hus midt i byen med to barn og ektemannen Alf, som hun ikke forholder seg til lenger. Hver dag sykler hun til skolen der hun forsøker å vekke lærelyst i elevene og livslyst i seg selv, men den eneste som virker lysten på noe som helst, er den barmfagre kunst- og håndverkslæreren May – som tekster Alf sent på kvelden.
En dag kaller rektor alle lærerne inn til et hastemøte på lærerværelset – og både kunstnerspiren og konkurranseinstinktet vekkes på nytt i Ruth.
Boksen går er en fortelling om samliv og arbeidsliv, om ambisjoner og avgrunner – om å se hverandre og å møte seg selv.
SašaStanišić, Der du kommer fra
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Roman plukket ut på impuls, en av flere i denne månedens stabel.
Her ga jeg også opp etter hundre sider, jeg følte bare ikke jeg kom inn i historien, for den hoppet hit og dit, både i personer og tid.
Vinner av Den tyske bokprisen. Mer enn 70 uker på Spiegels bestselgerliste. I Der du kommer fra skriver Sasa Stanisic om sine hjemsteder, slik de fremstår både i erindringen og i fantasien. Den handler om da bestefaren tråkket bestemoren så hardt på tærne at Sasa nesten gikk glipp av sin egen eksistens. Og om sommeren da Angela Merkel besluttet å holde grensene åpne – en sommer som skulle komme til å minne om sommeren da 14-åringen Sasa krysset grenser for å unnslippe krigen i Bosnia. Der du kommer fra er også en bok om en landsby med 13 innbyggere, en avskjed med en dement bestemor, en politimann som gjerne vil ha bestikkelser, en wehrmachtsoldat med sans for melk. Og om mye mer av det som kom før og etterpå. Med stor fantasi og i et språk som bugner av overskudd, bruker Sasa Stanisic sine egne minner som utgangspunkt for å utforske noe vi alle har felles: At vi kommer fra et sted. Med en halv million solgte eksemplarer i Tyskland og oversettelser til 25 språk befester Sasa Stanisic med denne boken sin posisjon som en av sin generasjons store fortellere. «Klok, hjerteskjærende, gal. Det går ikke an å gjøre det bedre.» NDR
Domenico Starnone, Hemmeligheter
Leseeksemplar lånt fra fra Norli Åndalsnes
Jeg kan ikke annet enn å le når jeg ser hva de handler om de bøkene jeg har plukket ut.
Dette blir en interessant måned.
Etter alle som hadde skuffet, turde jeg ikke å gå løs på denne som jeg i utgangspunktet var skeptisk til. Nå ville jeg ha noe lett å lese liksom.
Domenico Starnone behandler i Hemmelighter sine temaer om ekteskap og hvordan leve ærlig sammen selv om man har sine hemmeligheter, på en voksen og intelligent måte. Pietro er den 22 årig gymnaslæreren som har et lidenskapelig, men stormfullt forhold til sin tidligere elev, Teresa. En dag forteller de hverandre sin aller mest forferdelige og pinlige hemmelighet. Og lover samtidig at de aldri skal røpe den for noen. Kort etter er forholdet over og Pietro får seg en ny kjæreste som han gifter seg med. Han blir etter hvert en kjent pedagog og fristelser av erotisk og arbeidsmessig art melder seg. Han begynner å betro seg til sin tidligere kjæreste Teresa og oppdager at frykten for at hun skal røpe hans hemmelighet er så stor, at det har skapt et bånd som ikke så lett oppløses. For at hun ikke skal avsløre ham setter han alt inn på å leve et så plettfritt liv som mulig, som omsorgsfull lærer, hensynsfull ektefelle og perfekt far. «Det er rett og slett et vidunderlig univers å være i, hvor kjærlighet er gjenstand for seriøs intellektuell behandling. (…) Hos Domenico Starnone finner man en pasjon og en omsorg for livet som man kan bli avhengig av.» Marie Louise Kjølbye, Information
Robbi Arnott, Regnhegren
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Etter flere jeg fant trege å lese, begynte på Regnhegren og fant den fascinerende og sidene fløy avgårde. Det er en fabel, så ikke virkelighet, men litt mer som fantasy eller fremtidsvisjon. Jeg syntes den var spennende og er du åpen for noe litt annerledes, kan denne være fin.
Regnhegren er en forbløffende utforskning av menneskelig styrke, kvinnelig vennskap og menneskets skjøre forhold til naturen.
Ren bor alene på en avsides utpost i et land som er herjet av statskupp. Høyt oppe i de skogkledde åsene overlever hun ved jakt, litt jordbruk og byttehandel – og de fjerne minnene om det som en gang var et normalt liv. Men den stillferdige tilværelsen rakner når en militær enhet anført av en ung kvinnelig soldat trekker opp i fjellene på oppdrag fra regjeringen for å finne en legendarisk skapelse som kalles Regnhegren – en mytisk, farlig fugl med evnen til å forvandle form og påvirke været. Ren insisterer på at fuglen bare er en fantasi, men soldaten gir seg ikke og tvinger dem begge til å legge ut på en krevende, livstruende søken.
Regnhegren handler om prisen vi betaler for ødeleggelsene vi volder, men er også enn rungende hyllest til våre naturlige omgivelser, til vakre landskaper og til den grenseløse, livgivende fantasien.
Natalie Ginzburg, Familiehemmeligheter
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Denne så litt mer ut til å være en som passer meg.
Dette er en forunderlig familie. Her er det mange personer involvert, umulig å huske alle, for det er både en stor familie involvert men også mange andre familier.
Historien er basert på forfatterens egne opplevelser og kjære vene for en familie.
Jeg er ikke helt ferdig med denne men skal lese den ut.
Er du klar for en forunderlig familie, bør du lese denne.
“Vi er fem søsken. Vi bor i ulike byer, noen av oss i utlandet, og vi skriver ikke ofte til hverandre. Når vi møtes, kan vi være likegyldige og fjerne overfor hverandre. Men det skal bare ett ord til, en eneste replikk fra de gamle frasene som vi har hørt og gjentatt utallige ganger i barndommen. Disse utsagnene er grunnlaget for samholdet i familien vår, som vil bestå så lenge vi befinner oss i denne verden, de vil gjenskapes og gjenoppstå på de mest ulike steder på jord idet en av oss sier «Ærede signor Lipmann» og vi straks vil høre fars utålmodige stemme runge i ørene: «Gi dere med denne historien! Jeg har hørt den tusen ganger før!»” I den selvbiografiske klassikeren “Familieleksikon” (1963) tegner Natalia Ginzburg et kjærlighetsfullt og uforglemmelig portrett av sin italienske familie og av det italienske samfunnet under fascismen og nazismen. Faren Guiseppe og moren Lidia – stadig på kollisjonskurs – fyller hjemmet i Torino med venner, bøker og politikk. Det krangles og diskuteres, og historier fortelles, om barn og barnebarn, beste- og oldeforeldre, tanter og onkler, bekjente og berømtheter. Midt i dette vokser de fem barna opp, samtidig som Mussolinis skygge faller over landet. “Familieleksikon” er en vilter, varm og humoristisk roman om minner og fortelling, om hjemlengsel og uslitelige bånd, og om de frasene som utgjør en families helt egne vokabular.
Abigail Dean, Jente A
Leseeksemplar lånt fra Gursli Berg forlag
Det er ingen krim i denne ukjentstabelen min, men en psykologisk thriller har visst lurt seg med, en de sier er grufull og litt av en sensasjon. Uff, kjenner uhyggen kryper inn i meg allerede.
Denne leser jeg på nå og ble ikke ferdig i september, er nesten halvveis og vil lese den ut før jeg begynner på oktoberbøkene.
Og jeg er fortsatt på reise og i helgen er det krimhelg.
Vi har ankommet Fjordslottet og det blir ikke noe lesing før jeg er hjemme igjen søndag kveld.
Forekløpig er ikke Jente A en thriller, men den er utrolig gripende. Det handler om en grusom oppvekst i Skrekkens hus. Jente A greier å rømme, er nå voksen og forteller sin historie.
Man må ha tunga beint i munnen når man leser for det hopper, både i tid og personer. Det kan være om en person i starten av et kapittel, som jeg person, før det plutselig blir Jente A som er jegperson igjen.
Dette er nok en bok som setter spor. Den er inspirert av virkelige hendelser og absolutt en bok som bør leses.
«Jente A» er en gripende psykologisk thriller om flukt og overlevelse, og et mørkt familiedrama om svik og lojalitet. Lex Gracie vil ikke tenke på familien sin eller på «skrekkens hus», der hun og søsknene vokste opp. Hun vil heller ikke tenke på seg selv som «jente A», jenta som til slutt klarte å rømme fra foreldrene og befri sine søsken.
Hva skjuler vi for hverandre, og kan vi stole på minnene våre? Som fremgangsrik advokat i New York har Lex greid å holde de smertefulle minnene litt på avstand, men da moren dør i fengselet, og søskenflokken arver barndomshjemmet det er knyttet så mye vondt til, blir hun innhentet av fortiden.
En Sunday Times og New York Times bestselger.
Rettighetene er solgt til 35 land/territorier.
TV-rettightene er solgt til SONY Pictures Entertainment, som lager en mini-serie med regissør Johan Renck.
Antal Szerb, Reise i måneskinn
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Dette var en spesiell bok, fin for de som vil ha noe annerledes, særlig hvis du er glad i Italia. Hovedpersonen er en merkelig type som rømmer både fra sin kone når de er på bryllupsreise og fra alle forpliktelser i familiebedriften.
Den ble gitt ut i 1937, noe som også er litt fascinerende å tenke på. Det er dog ikke noe bok som setter varig spor hos meg, men ok å ha lest den.
Reise i måneskinn av ungarske Antal Szerb er en moderne klassiker fra 1937. Den var en publikumssuksess i sin samtid, og har beholdt sin aktualitet gjennom mer enn 80 år. I 2021 kommer den for første gang ut på norsk.
Ved romanens start er hovedpersonen Mihály på bryllupsreise i Italia med sin utkårede, Erzsi. Hun har forlatt sin første ektemann til fordel for Mihály, som på sin side har vinket farvel til bohemaktig ungdomstid og satset på en borgerlig karriere i familiefirmaet. Men da han treffer en gammel kjenning i Ravenna, veller minnene fra ungdommen frem igjen. Mihály streifes av en fantasi om å avslutte forholdet til Erzsi. Da han stiger om bord i feil tog på en liten italiensk jernbanestasjon, tolker han det som et tegn. En annen reise begynner, en reise i skyggene og smugene på jakt etter Mihálys egentlige jeg.
Reise i måneskinn er en intellektuell roman om det å være offer for omgivelsene, om ikke å være i stand til å bryte med skjebnen. Men det er også en uhyre underholdende og lesverdig fortelling, hvor alvoret til Mihály hele tida blir blandet med fortellerens dødelig presise humor.
«En vidunderlig klassiker … Reise i måneskinn er en roman som i likhet med Stefan Zweigs Verden av i går eller John Williams’ Stoner har alle forutsetninger for å treffe et nytt og stort publikum.» Svenska Dagbladet
Dave Goulson, Mitt liv med humler
Denne har jeg faktisk kjøpt selv, direkte fra forlaget. Hvorfor, nei det ante jeg ikke, men den skulle visstnok være fin og jeg var optimistisk jeg.
Dette må være en fin bok for alle som er glad i natur og miljø. Fascinerende om humler.
Her er det mye informasjon og ikke alt klarte hjernen min å bearbeide og huske, men jeg koste meg likevel.
Fornøyelig lesing og veldig lærerikt. Ofte måtte jeg lese høyt for gubben for jeg syntes det var så bra.
Det handler om forfatteren og hans liv med å studere humlene, enkelt og greit.
Det er lett å bli glad i humla. Denne trivelige tassen summer energisk rundt fra blomst til blomst og gjør stor nytte som pollinator, på linje med villbier, honningbier og sommerfugler. Bruk litt tid på å studere den neste gang du tar deg en tur i hagen eller i skogen. De siste årene har vi lest mye om humler som dør uten at vi helt vet hvorfor. Sulter de i hjel? Får de i seg noe de ikke tåler?
Vi greier oss dårlig uten insektene, og det er en spennende verden Dave Goulson tar oss med til i boka Mitt liv med humler. Han forteller underholdende og med mye kunnskap om humla og humlas utfordringer, og gir dessuten gode tips om hva du selv kan gjøre for å hjelpe disse pelskledte sjarmtrollene.
Liker seg i nord
Humlene slår med vingene to hundre ganger i sekundet (noe som er imponerende og tilsvarer omdreininger hos en motorsykkel på høyeste turtall!). Dette produserer mye varme og krever energi. Derfor må de spise kontinuerlig, kan vi lese. Humler trives hos oss, altså på nordlige breddegrader og i høyden. De er hårete og gir deg lyst til å stryke dem over ryggen. De artene som lever i kjølig klima er gjerne ekstra store og har lang pels. Den største arten, Bombus dahlbomii, lever i Andesfjellene. En skikkelig rufsete type. Den nordligste arten er Polarhumle. Den suser rundt selv om tempera turen ikke overstiger fem grader.
Det er all grunn til å betrakte humlene med et interessert og vennlig blikk. De har brodd, men er lite lystne på å angripe så lenge ingen truer dem. De fleste arter har fargene svart og gult, akkurat som bier og veps. Det er naturens varselfarger og signaliserer at disse insektene ikke akkurat er noen godbit. Men hva spiser en humle? Nektar, men de oppsøker ikke blomstene på måfå. Mye tyder på at humlene etterlater seg lukt på alt de berører, som oppfattes av andre forbiflyvende humler, skriver Goulson. Antennene til en humle er imponerende fininnstilt på disse luktene.
Nyttige dyr
Humler er gode pollinatorer og gjør en viktig jobb i naturen og også i matproduksjonen. Vi kan takke humler og bier for hver tredje matbit vi spiser. Uten humler, ingen blåbær i skogen eller planter i høyfjellet! Tomatplanter lar seg gjerne pollinere av disse pelskledde arbeiderne, og enkelte steder aler man opp humler for å gjøre jobben i drivhus. Alternativet kan være å pollinere for hånd, og det er tidkrevende og ikke særlig effektivt. Men oppdrett av humler for pollinering i drivhus har også negative konsekvenser. Goulson trekker fram begge sider av en kompleks problemstilling og gir oss et balansert bilde.
Humla i fare
Humlene sliter, sier Goulson. Arter forsvinner, antagelig på grunn jordbruksmetoder som er lite humlevennlige. Det er særlig spesialiserte arter som lider. Blomsterenger forsvinner, bruk av pesticider kan gjøre stor skade, og humlene får for små arealer til å opprettholde bolene. Goulson gir gode råd til oss som er hageeiere eller har en terrasse. Plant blomsterplanter som humla liker, for eks timian, reve bjeller, lupiner … og la det vokse og gro her og der, insektene liker seg best i hager som ikke er for striglet. En blomstereng er bedre enn en kortklippet plen. Humla trenger steder å etablere bol, og det fins humlehus du kan sette i hagen. Spennende og morsomt å følge med på for hele familien.
Boka avslutter med å oppsummere hvor viktig det er å bevare det fantastiske mangfoldet på kloden og hvordan dette er knyttet til vår egen overlevelse. Vi trenger meitemarken til å lage jord, fluer, biller og sopp til å bryte ned møkk, marihøner til å spise bladlus, humler, bier og sommerfugler til å bestøve planter, planter til å gi oss mat … det er en kompleks sammenheng mellom levende vesener, og vi har bare så vidt begynt å forstå denne infløkte samhandlingen. Kan vi skjønne hvordan vi skal redde humlene i dag, kan vi kanskje redde verden i morgen?
Bli glad i humla!
Louise Walters, Fru Sinclairs koffert
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Ja så sannelig er det en spennende stabel, gammelt og nytt. Denne ser ut til å være utsolgt i bokhandelene. Men den ser interessant ut, så jeg håper jeg får lest den.
Det gjorde jeg ikke dessverre. Ikke lest og må inn i stabel for bøker ikke nådd å lese.
Dorothy er ulykkelig i ekteskapet med Albert, som har reist for å kjempe i krigen. Når et fly krasjlander rett bak huset hennes, møter hun skvadronleder Jan Pietrykowski. De knytter sterke bånd til hverandre, og Dorothea håper at hun endelig har funnet lykken. Men skjebnen vil det annerledes, og snart bærer Dorothea på store hemmeligheter som skal komme til å sjokkere hennes etterfølgere. Mange år senere overtar en ung kvinne noen av bestemorens eiendeler, og blant tingene finner hun et brev fra bestefaren hun aldri har truffet. Brevet er datert etter at han angivelig skal ga blitt drept i krigen.
Erika Swyler, De druknedes bok
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Denne ser kjempespennende ut synes jeg. Nå gleder jeg meg veldig. Det er ikke så mange tykke bøker, så da når jeg vel over en del.
Denne fikk jeg heller ikke lest.
Erika Swylers gripende debutroman en historie om hvilken kraft som ligger i bøker, familier og magi. En sensasjonell debut!
Den unge bibliotekaren Simon Watson bor på Long Island. Familiehuset han eier sammen med søsteren, holder på å bli tatt av havet. En junidag får han en skrøpelig, vannskadet bok levert på døren. Den viser seg å være en sirkusjournal fra 1700-tallet, og i den finner han spor etter en av slektningene på morssiden. Hun druknet seg 24. juli, i likhet med flere av kvinnene i generasjonene etter henne. .
Er kvinnene i familien rammet av en forbannelse? Simon mistet moren da han var sju år. Vil han kunne stoppe forbannelsen og redde lillesøsteren, og seg selv, før det er for sent?
Erika Swyler har i flere år skrevet noveller og skuespill. De druknedes bok utkom i 2015 og er hennes første roman. Boken er under oversettelse i en rekke land. Swyler vokste opp på nordkysten av Long Island og lærte å svømme før hun kunne gå.
Ann Napolitano, Kjære Edvard
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Er åpen for at denne kan være fin også jeg, selv om det er den 20. boken i stabelen, så kan det hende at en eller flere blir forkastet underveis.
En riktig interessant måned.
Denne fikk jeg heller ikke lest. Ikke helt fornøyd med innsatsen i september.
Kjære Edward er en livsbejaende historie som ærlig og ømt utforsker et ubeskrivelig traume – og hvordan man sakte, men sikkert kan lære å leve på nytt. En sommermorgen går 12 år gamle Edward Adler om bord på et fly fra Newark til Los Angeles. Sammen med ham er hans eldre bror, foreldrene og 183 andre passasjerer. Så skjer det utenkelige. Flyet styrter. Edward er den eneste overlevende. Guttens tragiske skjebne får oppmerksomhet over hele landet. Selv strever han med å finne sin plass i verden uten familien. En viktig del av ham ble for evig tapt høyt opp i skyene. Men så en dag gjør han en overraskende oppdagelse som vil lede ham til svar på noen av tilværelsens store spørsmål: Hvordan finner man tilbake til livet, og til gleden, etter å ha tapt alt? Hvordan oppdager man sitt mål i livet? Og hvordan lever man virkelig, ikke bare overlever? «Forbløffende … En av de mest rørende historiene du kommer til å lese i år.» Washington Post «En roman som ikke slipper taket i deg.»The New York Times «Fantastisk.»Booklist, starred review «En roman som ikke slipper taket i deg. En mesterlig studie i spenning, sorg og overlevelse … Elegant skrevet uten de store faktene … En sterk fortelling om hvordan man kan klare å finne tilbake til et meningsfullt liv selv under ekstremt vanskelige omstendigheter.» The New York Times «Slående … Livsbejaende»Vogue «Nydelig detaljerte karaktertegninger … Etter endt lesning kommer følelsen av forsoning.» Publishers Weekly «Gjennomgripende … Det som gjør boken så mektig er vekslingen mellom de to fortellerstemmene. Det dagligdagse som finner sted under flyturen, står i sterk kontrast til det som skjer etter ulykken. En livaktig historie om en gutt som modnes og formes av tragedien.»Library Journal
