Simsalabim, bli lys


Her skjer det store ting for tiden.

I dag våknet jeg av bråk fra veien.

Gravemaskinen er igjen på plass.

Litt usikker på hva den gjør men blir sikkert bra.

Kanskje skal veien åpnes fullt ut igjen?

 

 

 

Klokken 9.30 ble det mørkt.

Og det er jo veldig mørkt for tiden.

Vi hadde fått melding om at de ville ta strømmen, ca 5 timer.

Og jeg tenkte at jeg har vel ei bok eller to jeg kan lese. Hmmmm, litt mørkt ja.

Men jeg har iPaden min, ikke noe sak.

Vi har jo passet på strømledningen til naboene.

Men se nå.

Nå må de greie seg selv.

 

Og etter tre timer ca, ble det lys igjen.

 

Syltaflesket fra i går, hadde ligget i press i natt.

Hvis du ser gubben, fortell han at jeg hadde rett.

Den kunne vært litt mindre presset.

Så var det den naboen hjalp meg med.

 

Den har nå fått godgjøre seg på plata i 2 timer.

Nå skal den hvile litt og så skal den presses.

 

Lutefisk til middag i dag.

Den er saltet og venter på å komme ovnen.

 

Dag 9. endelig en litt hvitere ost, men ingen smøreost.

Vanilje chai ble det i dag. Tja, ikke helt meg den heller

I morgen må jeg lage med te av ingefær igjen.

Lymfene i halsen kjennes igjen, så da gjør nok ingefær, sitron og gurkemeie bra, tenker jeg.

 

Innimellom ser jeg på  Sjokoladeskolen.

Produksjonen av programmet er ikke all verden, man ser ikke så mye, men moro likevel.

I går skulle de  blåse sukker.

Det er helt fantastisk å se hva de lager.

Sukker som ser ut som glass.

Jeg spurte gubben om han ikke kunne lage en sånn til meg.

Tja, svarer han så tørt. Jeg kan jo alltids kjøpe deg ei lyspære.

Så liker jeg å se han kjekkasen her.

Han har ei pen dame som medhjelper,  så da har vi noe fint å se på både jeg og gubben.

Perception heter serien. Netflix begge disse.

En lærer, han pene, har en shizofren diagnose og han ser og prater innimellom med mennesker som ikke er der.

Og de løser drapssaker. Ikke noe makabert eller voldelig.

Jeg liker denne,  for det er en slik serie der du kan være med å gjette hvordan ting henger sammen.

Jeg har spurt gubben fire ganger om han liker den, men får bare noe grynting til svar så jeg vet ikke.

Men nå er det jo jeg som er programsjef i huset, så da får han bare finne seg i det eller si tydelig fra.

Om ikke annet kan han se på den pene dama.

 

 

denne fikk omtale i dag.

Katarina Widholm, Elskede Betty

 

I ettermiddag skal jeg lese i disse to.

 

Og kanskje denne også.

Hvis det er litt tunge eller alvorlige bøker, bytter jeg på.

Det ble ikke mye fornuftig gjort.

I dag

 

Katarina Widholm, Elskede Betty

Katarina Widholm, Elskede Betty

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Bok  4 i denne koselige serien om Betty.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Katarina Widholm, En stille kamp

Katarina Widholm, Kjæreste venner

 

Kjempekoselige bøker som bør leses kronologisk, for vi følger Betty fra hun var ung til hun er en godt voksen dame.

Når jeg leste den første boken, tenkte jeg at kanskje blir denne serien for rolig for meg, for vi følger Betty i hennes hverdag og det er ganske detaljert. Jeg trodde derfor ikke at dette var noe for meg.

Men når jeg begynte på bok to, var det som om den vokste, som om Betty ble mer personlig for meg og jeg koste meg og jo mer jeg leste, jo mer begeistret ble jeg.

Så har det gått i ett med barn, ektemenn, svigerforeldre, søsken, ja hele livet.

Fra 1930 årene til 1955.

Betty driver forlag og bokhandel og har sine utfordringer.

Det er romantikk og kjærlighet, men ikke overdrevet og det er sorg og skuffelser, slik er livet.

Det er som om man merker når man leser at hovedpersonene blir mer og mer ekte for forfatteren.

Liker du rolige, historiske bøker vil du elske disse, det tror jeg.

Jeg vil savne Betty og jeg kunne nok ønsket meg en oppfølger, ja en filmatisering også.

Allerede etter 3. bok er det solgt over 500000 bøker i Sverige så serien er blitt svært populær.

 

obs! Les ikke omslagsteksten hvis du ikke har begynt på bøkene. De spoiler litt fortsettelsen.

 

Fra omslaget:

Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.

Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.

En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?

Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.

 

Og for hver bok som er ferdig lest, ventes gleden ved å begynne på en ny.

Det kribler alltid i fingrene når jeg ser de er stablet der og jeg kan plukke meg et nytt eventyr.

Denne vant kampen for jeg har gledet meg lenge til denne.

 

Nå leser jeg på dagtid:

Marie Lunde, I fjerde stadium

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

 

En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.

 

 

Fra omslaget:

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.

En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?

I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

 

 

Og hvis den er veldig trist, leser jeg litt krim:

Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.

 

Fra omslaget:

Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.

Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.

Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.

Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.

 

 

Ingeborg Arvola, Ulvespor

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til bok nummer tre i denne serien om Brita Caisa og familien hennes.

Disse er best å lese kronologisk.

Lunsjmøte på biblioteket, Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Ingeborg Arvola, Vestersand

 

 

Fra omslaget:

Ulvesporer en rå og øm fortelling om en familie på fire som møter uår, sult og rovdyr. De må arbeide hardt for føden og det de tror på, og enda hardere for kjærligheten.

Friheten forsvinner ikke selv om man er sulten?

På 1860-tallet herjer sulten i Finland. Brita Caisa Seipajærvi og Mikkel Aska har rømt over grensa og slått seg ned i en jordgamme ved innsjøen Iijærvi med døtrene Marja og Annie. Mikko er flink til mangt, men ikke livet i ødemarka. Han setter ikke snarene riktig. Familien får knapt med mat. Brita Caisa skjærer bark og baker brød. Hungeren gjør noe med hjertet, hodet og kroppen. Uten å fortelle det til Brita Caisa, oppsøker Mikko den unge noaiden Ison Antin Anna, som har spesielle evner.

 

 

 

Desember:

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

Espen Skjerven, Ingenting å skjule

Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke 

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:
Oktober:
November:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det er flere veier både til Rom og til syltaflesk


I dag måtte det trekkes rent på sengene.

Men jeg manglet et putetrekk.

Når jeg tok av alle gjestesengene og vasket trekkene, ble det så fullt og jeg bare trappet de inn i skapet.

Nå måtte jeg ta ut alt og sortere det, for å finne putetrekket.

Det straffer seg å slurve.

Nå er alt sortert, trekk kommet på, gulvet vasket, men putetrekk mangler fortsatt.

Jeg tror jeg har kontrollert at alt er med inn fra tørkesnora, men vet ikke.

Kanskje har jeg slurvet der også.

Men rent er det, men redd opp?

Nei, ikke jeg.

Jeg bryr meg ikke om striglede senger jeg.

Må jo under dyna uansett og det blir så kaldt synes jeg når jeg skal krype under dyna.

Innbildning helt klart, men sånn er jeg laga. Ikke helt a4 jeg.

Men dette er hjemme ja.

Når jeg er borte liker jeg å komme til nyoppredd seng.

På cruise blir den redd opp to ganger daglig.

 

Dagens oppgave var syltaflesk.

Jeg tenkte å prøve naboens måte å gjøre det på, men som alltid når jeg står opp, er jeg gørra sur.

Da er jeg så kvisam på å prøve noe nytt selv om det hørtes enkelt ut.

Jeg sendte melding til naboen jeg! Hjelp!!!

Og mens jeg ventet, vasket jeg to skuffer.

Hun kom og gikk i gang.

Ribba deles i to.

Gelatin, salt og pepper.

Jeg har ikke i noe julekrydder, heller ikke løk.

Så rullet hun sammen.

Hun har et rør og hun hadde en bit nett til rull.

Gubben tredde på

Så trappet de rullen inni røret.

Inn i nettet bars det.

Og jeg gjorde det jeg liker best og er utrolig flink til.

Jeg så på.

Nå skulle den ligge i kjøleskapet til i morgen og så skal den dampes.

 

Jeg vurderte å bruke samme metoden på ribbe 2 for det var jo så enkelt.

Men i så fall måtte jeg bruke hyssing, for det var tomt for nett.

Men så feiger jeg ut og gjorde det slik jeg har gjort det før.

Men her var det mye bein som måtte fjernes.

Jeg lot den trekke en time før jeg begynte å dele den.

Tabbe på tabbe.

Jeg la svora på bunn, bedre å ha den øverst.

Så fylte jeg lag for lag med biter av svin, salt, pepper og gelatinpulver.

Men tabbe to reddet meg.

Jeg glemte nemlig å legge i bakepapiret.

Derfor la jeg bakepapir i en ny form og når forma var full, så snudde vi den ned i ei ny form.

Så la vi press på og lot den ligge et par timer.

Nå står den i vannbad 180 grader, 1,5 time.

Mulig jeg lar den stå litt til så den blir mør og god.

SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT

Billig og godt kjøttpålegg. 99,- kr kg pluss strøm.

 

 

Denne har fått omtale

Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke 

 

Marie Lunde, I fjerde stadium

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

 

En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.

Jeg skal lese en time i den.

 

 

Fra omslaget:

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.

En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?

I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

 

 

Deretter en time i denne:

 

Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.

 

Fra omslaget:

Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.

Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.

Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.

Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.

 

Denne har jeg lest ferdig, venter på omtale!

Katarina Widholm, Elskede Betty

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Bok  4 i denne koselige serien om Betty.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Katarina Widholm, En stille kamp

Katarina Widholm, Kjæreste venner

 

Fra omslaget:

Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.

Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.

En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?

Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.

 

Når jeg legger meg, begynner jeg på denne!

Ingeborg Arvola, Ulvespor

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til bok nummer tre i denne serien om Brita Caisa og familien hennes.

Disse er best å lese kronologisk.

Lunsjmøte på biblioteket, Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Ingeborg Arvola, Vestersand

 

 

Fra omslaget:

Ulvesporer en rå og øm fortelling om en familie på fire som møter uår, sult og rovdyr. De må arbeide hardt for føden og det de tror på, og enda hardere for kjærligheten.

Friheten forsvinner ikke selv om man er sulten?

På 1860-tallet herjer sulten i Finland. Brita Caisa Seipajærvi og Mikkel Aska har rømt over grensa og slått seg ned i en jordgamme ved innsjøen Iijærvi med døtrene Marja og Annie. Mikko er flink til mangt, men ikke livet i ødemarka. Han setter ikke snarene riktig. Familien får knapt med mat. Brita Caisa skjærer bark og baker brød. Hungeren gjør noe med hjertet, hodet og kroppen. Uten å fortelle det til Brita Caisa, oppsøker Mikko den unge noaiden Ison Antin Anna, som har spesielle evner.

 

Så spiller jeg litt Traveltown. Ny event , ny uke.

De skifter aktiviteter hele tiden så vi ikke skal gå lei.

 

Og i Township,har jeg fått nye kort å samle på.

Vi barn har det bra ja.

I dag var det enda en lakriste.

 

 

Jeg blandet begge disse jeh.

Anis, fennikel. Lakris, skitt det samme tenkte jeg.

Jeg har sikkert en lakristarmtott som ikke har vært foret på lenge.

Det var ikke noe godt, men jeg drakk den opp.

 

 

I går så vi nummer 53 i Beck-serien

https://www.moviezine.no/anmeldelser/anmeldelse-beck-opp-av-asken-spennende-underholdning-i-en-stram-beck-film

Den kom 5. desember.

Like bra som alle de andre synes vi.

Etter et par timers lesing, får vi se om vi finner noe mer spennende på tv.

Jeg tror tv er det vi bruker mest penger på her i huset.

Det går i surr i kanaler og vi betaler sikkert dobbelt opp for noe.

Umulig å holde styr på.

Men vi bruker ikke penger på så mye annet.

Tv og ferier er våre pengesluk.

Slik får det bare være.

Vi koser oss

Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke 

 

 

Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke 

 

Leseeksemplar fra forfatteren, Skagen forlag

 

Den så veldig spennende ut. En dokumentarroman.

Som forfatteren skriver i forordet er dette en roman, basert på opplevelsene til hans egne forfedre. Fra 1850-1941, på Helgelandskysten. Noen dialoger og situasjoner er fiksjon, men det meste er basert på virkelige hendelser.

Jeg storkoste meg med denne romanen. Sidene fløy avgårde, det var velskrevet og fengende.

Jeg kunne lekende lett se for meg personene i boka.

Både Nils og sønnen Gregor er arbeidsomme karer og de taler gjerne øvrighetspersonene midt i mot når de mener noe er galt.

Ja, Nils blir litt for frekk i kjeften overfor presten og hadde ikke kona  karen trått til, ville de kanskje ikke fått sett op huset der de hadde tenkt.

Liker du historiske bøker om vanlige hverdagsslitere, da anbefaler jeg varmt Med Nordstjernen som bumerke.

237 sider.

Her kan du lese om arbeidet med boken

http://Www.skagenbok.no

 

 

 

 

Fra omslaget:En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika – småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer. Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke. Hvordan var det å bo og arbeide i et fiskevær på Helgelandskysten mot slutten av 1800-tallet? Hva levde folk av? Og hvordan kom de seg gjennom både indre og ytre stormer? «Med Nordstjernen som bumerke» er en sterk og helstøpt dokumentarroman om Vidar Johan Skagens forfedre. Med denne boka reiser han et vakkert minnesmerke over kystfiskerne og deres harde kamp for tilværelsen. … Vidar Johan Skagen er oppvokst i Herøy på Helgeland. Han har tidligere arbeidet som daglig leder innen reiseliv, og som ansatt ved ulike folkehøgskoler. «Med Nordstjernen som bumerke» er Skagens debutroman.

 

Nå leser jeg på dagtid:

Marie Lunde, I fjerde stadium

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

 

En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.

 

 

Fra omslaget:

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.

En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?

I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

 

 

Og hvis den er veldig trist, leser jeg litt krim:

Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.

 

Fra omslaget:

Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.

Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.

Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.

Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.

 

 

Leste ut på senga i går og vil savne Betty, omtale kommer.

 

Katarina Widholm, Elskede Betty

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Bok  4 i denne koselige serien om Betty.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Katarina Widholm, En stille kamp

 

Fra omslaget:

Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.

Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.

En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?

Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.

 

Og for hver bok som er ferdig lest, ventes gleden ved å begynne på en ny.

Det kribler alltid i fingrene når jeg ser de er stablet der og jeg kan plukke meg et nytt eventyr.

Denne vant kampen for jeg har gledet meg lenge til denne.

 

Ingeborg Arvola, Ulvespor

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til bok nummer tre i denne serien om Brita Caisa og familien hennes.

Disse er best å lese kronologisk.

Lunsjmøte på biblioteket, Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

Ingeborg Arvola, Vestersand

 

 

Fra omslaget:

Ulvesporer en rå og øm fortelling om en familie på fire som møter uår, sult og rovdyr. De må arbeide hardt for føden og det de tror på, og enda hardere for kjærligheten.

Friheten forsvinner ikke selv om man er sulten?

På 1860-tallet herjer sulten i Finland. Brita Caisa Seipajærvi og Mikkel Aska har rømt over grensa og slått seg ned i en jordgamme ved innsjøen Iijærvi med døtrene Marja og Annie. Mikko er flink til mangt, men ikke livet i ødemarka. Han setter ikke snarene riktig. Familien får knapt med mat. Brita Caisa skjærer bark og baker brød. Hungeren gjør noe med hjertet, hodet og kroppen. Uten å fortelle det til Brita Caisa, oppsøker Mikko den unge noaiden Ison Antin Anna, som har spesielle evner.

 

 

 

Desember:

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

Espen Skjerven, Ingenting å skjule

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:
Oktober:
November:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Helgen er over

 

 

Det ble kafébesøk lørdag også.

En enslig svane seiler på fjorden.

Stille sjø og høy flo.

Maleriet skifter hele tiden. Vakkert.

Den ostekalenderen er en skuffelse.

Jeg hadde tenkt meg ulike typer ost, smørbar og med krydder.

Men det er bare slike gule av ulik type.

Te med fennikel,anis og kardemomme.

Velvel, tre ting jeg ikke er glad i.

Jeg har ikke lagd den enda.

Dagens er nok mer meg, men har ikke fått lagd den heller.

Blir mye te i morgen.

 

 

På Facebook derimot der dukker det opp utallige versjoner til ostefat.


Er de ikke flotte?

 

Vi har sett ferdig Koke bjørn og syntes den var veldig bra.

Men litt rart at de så skitne ut hele tiden.

Jeg tror nå de vasket seg den tiden også.

 

https://www.filmweb.no/streamingguide/artikkel/koke-bjorn-intervjuer

 

 

I går surret jeg svinekjøttdeig til den nette sum av kr 20,-, sammen med rødløk, spinat, tomat og chili.

 

Servert sammen med svenske kebablefser, ost, paprika, salat og avocadodressing.

De svenske lefsene er mye bedre enn de vanlige tacolefsene.

 

God lørdagsmat.

Nå var det på tide å tømme kjøleskapet for grønnsaker som har ventet en stund.

Grønnsakene deles, salt, pepper og olje.

 

Ei pk nakkekoteletter på toppen.

Inn i ovnen og der fikk de godgjøre seg i timesvis.

Først på 90 gr for vi lurte på om vi skulle på gondoltur men så fikk vi høre rykter om middagsbesøk, så da skrudde jeg opp temperaturen.

 

 

Velvel, kunne vært stekt mye mindre.

Som alltid overdriver jeg, men godt var det.

 

Fuglene har innfunnet seg.

Gubben har hengt opp all pynten til advent.

Vi skulle vel hatt opp adventstjerne sa jeg i dag og så opp og der hang den jo.

Den har hengt der i dagevis uten at jeg har sett den,

 

Ferdig lest. Fin bok.

Espen Skjerven, Ingenting å skjule

 

 

Denne er jeg også ferdig med.

Den skal få omtale.

 

Denne leser jeg på senga og vet jeg vil savne Betty når den er ferdig lest.

 

 

 

Nå har jeg begynt å lese denne som handler om å leve med en alvorlig kreftdiagnose.

 

I tillegg har jeg denne å veksle på, hvis det blir litt tungt med sykdom.

Variasjon er tingen.

 

I kveld var vi bedt på kaffe og kaker og skravla går.

Det var dameselskap og når jeg kom hjem feiret gubben at han var alene hjemme med musikken på full guffe.

 

 

Nå er det kveld og helgen er over.

Men jeg har jo fri hver dag jeg.

Og det synes jeg er ganske deilig.

Nå skal vi se splitter ny episode av Beck.

I dag

 

 

 

Espen Skjerven, Ingenting å skjule

 

 

Espen Skjerven, Ingenting å skjule

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Skjerven er en dyktig forfatter. Han har skrevet 4 krim som har vært utrolig bra. Nå er han klar med sin første vanlige roman som er inspirert av egne opplevelser , da han mistet håret allerede når han var barn.

Espen Skjerven, Slakt

Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann

Espen Skjerven, Kleptokratiet

Espen Skjerven, Svikere

Jeg liker å lese litt annet en feelgood på dagtid, gjemmer ofte de lettere til kvelden før jeg skal sove.

Jeg vil ikke sovne med det alvorlige, triste eller skumle med mye spenning og heller ikke bøker der jeg må konsentrere meg.

 

Første bok ut var ikke skummel eller tung å lese, neida sidene flyr av gårde i denne fine historien.

189 sider.

En voksen mann tenker tilbake på sin oppvekst og hvordan han opplevde det å miste håret som 7~åring.

Jeg synes forfatteren, som skriver inspirert av egen erfaring, behandler problemstillingen fint.

Hovedpersonen i boken, Oscar,  har fortrengt de vonde følelsene og ønsker nå å få dem frem i lyset.

Oscar har ikke noe fasitsvar, han forteller bare hvordan han selv opplevde det og gir på den måten gode råd, samtidig som han legger vekt på at alle må gjøre det som føles riktig for dem.

Jeg synes det er en fin bok for alle som føler seg annerledes, det å få litt støtte til å være seg selv, uavhengig av hva man føler er en utfordring.

Ofte møter vi utfordringer i livet som kan være tøffe tak og vanskelige å forholde seg til.

Selv mistet jeg min far like før jeg fylte 12 år. Fra et stabilt liv hjemme, ble det ny skole, flytting og en ny hverdag.

Det kan være store livskriser eller identitetsproblemer man møter i ung alder som vil prege en når man er blitt voksen.

Flere av Oscars venner har utfordringer de må kjempe seg gjennom og utfordringer som ofte gjør at en føler utenforskap og blir mobbet.

Hadde vi bare som voksne kunne tatt dette på alvor. I stedet ser vi dessverre ofte det motsatte i vår tids SoMe reality.

Anbefaler romanen varmt til både unge og voksne.

 

 


Fra omslaget:Oscar er femti år og jobber som lærer. Han lever et godt og harmonisk liv med kona Maria og sønnen Erik. Rett før påske-ferien spør rektor om han kan snakke med en elev på skolen, som har fått parykk. Oscar føler seg overrumplet, fordi han ikke har fortalt sin egen historie til noen på skolen. Han mistet håret syv år gammel og gikk med parykk i mange år. I ferien kommer Oscar også over en artikkel om en ny, lovende medisin – en behandling staten ikke vil støtte økonomisk Dette rører noe i ham. Han kjenner et behov for å sette ord på følelsene sine – følelser han tidligere knapt har delt med noen. Skjerven har tidligere skrevet fire krimromaner, men Ingenting å skjule er Skjervens første skjønnlitterære roman. Forfatteren opplevde selv å miste håret som barn, og selv om historien er fiktiv, er den inspirert av egne erfaringer.

 

 

 

Jeg har lest og likt godt denne, omtale kommer

Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke 

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne boken vil jeg prioritere. Den ser veldig spennende ut. En dokumentarroman.

 

 

 

 

 

Fra omslaget:En vinterdag i januar 1901 drar Greger Nilsen fra Herøyholmen ut i en liten nordlandsbåt for å levere post til folket i Sandsundvær, et lite fiskevær langt ute i havet. Greger er sønn av Karen og Nils i Fagervika – småkårsfolk som er vant til å kjempe mot både naturkrefter, undertrykkelse og fattigdom. For slik er situasjonen for folk flest: Det er andre som sitter med makta og bestemmer. Timer senere blir Greger vitne til en katastrofe som skal komme til å prege øysamfunnet i generasjoner. Hele 34 mennesker dør i et forrykende uvær. Greger er blant dem som må frakte likene inn til Herøy kirke. Hvordan var det å bo og arbeide i et fiskevær på Helgelandskysten mot slutten av 1800-tallet? Hva levde folk av? Og hvordan kom de seg gjennom både indre og ytre stormer? «Med Nordstjernen som bumerke» er en sterk og helstøpt dokumentarroman om Vidar Johan Skagens forfedre. Med denne boka reiser han et vakkert minnesmerke over kystfiskerne og deres harde kamp for tilværelsen. … Vidar Johan Skagen er oppvokst i Herøy på Helgeland. Han har tidligere arbeidet som daglig leder innen reiseliv, og som ansatt ved ulike folkehøgskoler. «Med Nordstjernen som bumerke» er Skagens debutroman.

Nå leser jeg på dagtid:

Marie Lunde, I fjerde stadium

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

 

En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.

 

 

Fra omslaget:

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.

En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?

I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

 

 

Og hvis den er veldig trist, leser jeg litt krim:

Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.

 

Fra omslaget:

Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.

Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.

Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.

Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.

 

 

Leser ut på senga, blir nok ferdig ikveld og vil savne Betty

 

Katarina Widholm, Elskede Betty

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Bok  4 i denne koselige serien om Betty.

Katarina Widholm, Å telle hjerteslag 

Katarina Widholm, En stille kamp

 

Fra omslaget:

Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.

Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.

En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?

Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.

 

 

 

Desember:

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

 


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:
August/september:
Oktober:
November:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det var i går ja, slik går det når teknikken svikter

Se nå hvor flott det er.

Nå blir det nok ikke gjort mer,  før til våren.

Nå har de støpt mur og lagt ned stein.

Til våren skal det fylles på med jord.

Men de må nok fikse veien vår her nede også, for det er ikke mye asfalt igjen, etter at de har styrt med maskiner.

Håper vi slipper å klage på det.

Nå skal de opp med ny strømboks, så slipper strømledningen til naboene å ligge i trappa vår.

 

Se solen ellers rettere sagt lyset av den.

Det ble en shoppingrunde i går.

Blogging ble det ikke, for det var en feil som gjorde at jeg ikke fikk lastet opp bilder.

Og bilder må vi ha, selv om det er bare av hverdagsting.

Det er jo ikke så mye spenning i hverdagen her nå, så vi må kose oss med det vi kan.

Kanskje skulle vi tatt en gondoltur i morgen?

Vi traff på gode venner og da ble det et koselig kafébesøk.

Så var det innom Rema og handle litt……eller det ble mye.

Jeg tror jeg har mat nok til 20 personer et år frem i tid.

Jeg har nok en tendens til å hamstre.

Gud bedre hvis vi blir strømløs, da sliter jeg.

Stort sett handler jeg en gang i uka.

Men det var bonus på jif produkter, 40% ved kjøp av 3.

 

Jeg tok nok litt av.

Det var så mye nytt jeg ikke har prøvd.

Og det står seg jo, så nå har jeg helt sikkert et års forbruk.

Jeg liker godt de klutene på badet.

Buljong, var det rabatt ved tre.

15% på toalettpapir.

Det er nemlig det produktet jeg må ha lager av.

Hva hvis jeg ikke får tak i det liksom?

Toilettpapir og kaffe 🤣😂

Kålrot kr 9,90 pr kg.

Den står seg jo lenge og det bruker vi en del av, både kokt og rå.

Svinekjøttdeig. Kr 20,- for en middag.

Da blir det rullekebab i dag.

Resten er i fryseren.

Utsikten utenfor butikken kan man ikke klage på.

Gårsdagens te.

Egentlig synes jeg at te er oppskrytt.

Det smaker jo så lite hvis man ikke tilsetter noe,

Men matcha var bedre enn peppermynte.

 

Og den ostekalenderen byr ikke på de mest spennende ostene.

Tenkte å spise den når vi hadde ost og kjekt på kvelden, men glemte det.

Nå vet jeg ikke hvor jeg gjorde av den heller.

Det blir ost og kjeks i kveld også så jeg må se om jeg finner den igjen.

Jeg tror jeg er tom for Brie også.

 

Nå skal jeg lese ut denne.

 

 

Dagens te og ost er te med fennikel, anis og kardemomme og det høres ikke godt ut, men skal testes.

Osten er helt ordinær, men skal spises den også.

Boken er utlest, omtale kommer.

Nå skal jeg lese ut denne.

Dette er gøy lesing fra Helgelandskysten, men det ser ut til å bli dramatisk etter hvert.

Basert på en virkelig historie.

Men først må jeg lage middag.

Enkel en sådan.

Rullekebab med pommesfrites till.

I dag

Jeg må holde meg i dag

Mange synes tiden før jul er tung.

Man kan føle seg nedstemt og tiltaksløs og mange føler seg ensomme.

Det er da man må være realist.

Det er nemlig ingen andre enn deg selv som kan hjelpe deg.

Du kan legge skylden på andre og beklage deg over dem, men til syvende og sist må vi eie våre egne følelser.

Ja kanskje i øyeblikk kan andre løfte deg, men de kan ikke løfte deg inn i lyset så du blir varig lykkelig.

Vi mennesker rommer alle følelser og noen av oss svinger mer enn andre.

Fravær av lys påvirker den fysiske kroppen vår og spenner beina under oss.

Og for mange blir det derfor veldig tungt å holde hodet oppreist.

Man må bare innse at man må ta jobben med å løfte seg selv.

På ulike måter skape små gleder.

Kanskje varer de ikke så lenge men da søker vi nye.

Egentlig er det greit også å vite at man må greie det selv.

Små steg, små endringer, enten det er å komme seg ut, gjøre noe eller møte mennesker.

Og er du ute og treffer noen, så smil til dem.

Det løfter dere begge.

Og skriv gjerne ut følelsene dine, det kan også løfte.

 

Selv er jeg også tiltaksløs.

Men jeg vet at det må jeg gjøre noe med selv, for uansett hva andre foreslår, så blir det feil.

Jeg må finne mine egne små gjøremål.

I dag var det auk-en som fikk meg opp av stolen.

Jeg plukket av masse basilikum blader,  for å lage pesto.

Så første delmål er bare å plukke av bladene.

Når jeg har gjort det, da har jeg lov å sette meg ned igjen.

Finne frem parmesan kan jeg gjøre og hvitløk.

Men….

Mens jeg gjør dette, tenker jeg at jeg kunne vasket ei skuffe.

Og da kommer det viktige.

I det den tanken kommer, da lar jeg pestoen vente og tar ut av skuffen.

Og når jeg har tatt en, tar jeg to.

Jeg åpner den tredje og hiver ut alt.

Venter jeg, ja da lurer jeg meg unna.

Så er de tomme og vasket.

De mest tidkrevende skuffene tok jeg tidligere.

Det er ikke mye rydding i disse, bare lemp ut, tørk og inn igjen.

Men når skuffene tørket, ja da fortsatte jeg med pestoen.

Den ble litt salt, tror jeg.

En annen ting jeg kan gjøre er å stable bøker.

I dag var det feriebøker jeg stablet, selv om vi ikke drar før i februar.

Det spiller nemlig ingen rolle hva jeg gjør, bare jeg gjør noe.

Bøkene til høyre er desemberstabelen.

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

I dag var det svært tungt å komme i gang.

Slike dager kan jeg begynne på nye stabler.

Det gjør ingenting om det må gjøres om igjen, bare det gir litt glede.

Så alle hobbyer er gull verd.

Og på Facebook dukker det opp så mange kreative ideer når det gjelder mat.

etter pesto hadde jeg en pause, før jeg satte på plass igjen i skuffene.

Fortsatt var jeg tung i kroppen.

Men jeg truet meg selv til å føre litt regnskap.

Nå er jeg halvveis i året.

Jeg har jo ikke så mange bilagene, men ting jeg kan gjøre for at hjernen skal få jobbe litt, er bra.

Dagens te har jeg ikke lagd enda.

Det var enda en cheddar i ostekalenderen.

Jeg er så lat at det er bare så vidt jeg gidder gå på kjøkkenet for å ta bilde.

Men når jeg er der, kan jeg lage meg te også.

 

 

Ei venninne hadde lagd Merry me chicken.

Den er visst veldig populær så da tenkte jeg at det må jeg prøve.

Matlaging er også ett av de prosjektene jeg tyr til for å holde meg i aktivitet.

https://gladkokken.no/oppskrifter/marry-me-chicken

Googler du finner du mange versjoner.

Det er mye parmesan i den og er det noe jeg har, så er det nettopp det.

Innholdet i posen i fryseren minker.

Men jeg har 1,2 kg til jeg.

Celebrity Constellation, dag 2. August 25

Vi var jo på en av fabrikkene som lager ekte parmigiana reggiano.

Det var gøy.

 

Jeg bruker oppskriften over her.

Og jeg bruker pasta til slik han foreslår.

Men neste gang vil jeg ha ris for da får jeg med mer av sausen.

150 gr ost, ikke noe billig rett.

Man må ikke ha så mye, det tror jeg ikke.

Godt ble det.

Salat hadde gjort seg som tilbehør.

Så vidt kommet i gang med strikkingen men de klumpene rekte jeg opp.

Jeg synes ikke de var så fine så jeg dropper de.

 

 

Nå skal jeg lese ut denne og drikke teen min før det blir tv-titting.

Dette er den beste kaken jeg vet.

Og tror du vel ikke at den fikk jeg i gave i går.

Jeg skar av kantene, ja jeg måtte jo smake.

Så delte jeg i firkanter og frøs, men jeg tviler sterkt på at den får ligge i fred i fryseren helt til jul, for den er utrolig fristende.

Men jeg må ihvertfall holde meg

I dag.

 

Kokken anbefaler

Jeg spiller jo spill på iPaden og noen steder er det reklame for andre spill.

Jeg spiller ikke dette spillet,  men måtte le av reklamen.

Stakkars folk, de tørster jo og man føler jo for å hjelpe dem, hihi.

Men ofte så er spillene helt annerledes når man laster de ned.

I går kveld var vi bedt på middag og det var nydelig mat og god drikke.

Vi skeiet ut og tok en taxi hjemme.

Men vi var hjemme ved midnatt og månen skein så fint på oss.

I dag kom det ikke bøker på døra,  men tyttebær.

Nam, rørt tyttebær og krokanis. Det er digg det.

surt og søtt, en smaksbombe.

Det vil jeg ha i helga.

 

Oppe på veien gjør de storarbeid.

Må støpes det betong i bunnen og så skal det steiner oppå der.

Håper det fortsatt blir snøfritt fremover.

Gubben skulle ha fri i dag,  men slik ble det ikke.

De står jo i kø for å få tak i han og jeg tror han har litt panikk for å bli gående heime med kjerringa.

Han skal pusse opp vaskerommet i kjelleren i vinter, sier han.

Men ikke før jul.

Tja, han glemmer nok at noen uker etter jul, da fyker vi av gårde.

Vi skulle vært en tur opp på Eggen igjen.

Men vi fikk tatt hepatitt vaksinen.

Vi skal ha ny runde om en måned og deretter om 5 mnd og da varer de livet ut.

Så får vi håpe at helsa holder så vi kan farte verden rundt.

Jeg har ikke nytte av sparepengene når jeg blir til jord, så jeg vil bruke av de.

I dag var Spirit of Discovery på Åndalsnes.

Den så litt gammel ut syntes vi, men det er jo bare balkong lugarer så kanskje er den nyere enn vi tror.

Så da måtte jeg google litt.

Det er faktisk et luksusskip, all inklusiv, bygd i 2019. Bare 990 passasjerer.

 

Her kan du se hvor lekkert det er innvendig.

Passasjerene spaserer rundt i gatene ikledd røde boblejakker.

Sukk, hvor mye jeg gleder meg.

Det er fantastisk å ha funnet en måte å se verden på, selv med min litt kranglete kropp.

Og takk og lov at vi har råd til det, det hadde jeg ikke trodd i alle de årene når vi tellet kronestykker og prøvde å få det til å gå rundt økonomisk.

Men da var vel da vi lærte å spare.

 

 

Står ikke Åndalsnes på lista.

Se sola.

Den er jo der selv om den er for lav til å lyse opp husene.

Det var så vakkert at jeg kommanderte gubben til et fotostopp.

Vakkert er det.

Se der er cruiseskipet.

Innom posten for å hente julegave.

Gjett hvem som setter skoene fint opp og hvem som bare slenger de fra seg.

Vi har flyttet skohylla fra vindfanget til vaskerom.

Det er praktisk med våte sko, slipper å tenke på vanndammer på parketten.

 

Så var jeg klar for frokost.

Oj, her var det ikke mye igjen.

Da må det kjøres i gang brøddeig.

Si meg en ting, er ikke dette den jeg fikk 1. desember?

Nei, ikke helt lik.

 

 

Jeg smekket sammen en omelett i airfryeren og brukte osten der.

God frokost.

Lettvint også i airfryeren.

Og så må brødene i form.

Passe løs, så de måtte nesten skufles over i formene.

Klar til heving. 35 min

Te dag 3, var med peppermynte smak.

Ikke noe favoritt her.

Klippfisk ferdig vannet.

Prøver meg på klippfisklasagne men lager ikke pastaen selv.

Koker fisken, lager tomatsaus og hvit saus.

Litt min egen vri.

Har i litt spinat, en chili og bytter ut noe av den hermetiske tomaten med ferske,  for jeg har overdrevet litt med innkjøp.

Må nok finne på noe med tomat og spinat en dag, endring i menyen, tenker jeg.

Klar for ovnen.

Jeg glemte å sette på klokka så de ble stekt sikkert 30 min for mye.

Hadde jeg ikke skulle bruke ovnen, hadde de vel stått der enda.

Lagvis hvitsaus, fisk, pasta(som jeg også holdt på å glemme) og tomatsaus.

Ost på toppen.

fiskekrafta tar jeg vare på. Den kan brukes til fiskegryte eller fiskeboller.

Jeg funderer på om jeg skal ta lungebetennelse vaksinen.

Alle født i 1960 får nå en vaksine som man ikke trenger å fornye.

Det er visst en ny type.

Men jeg teller på knappene.

Når jeg spør kroppen min sier den at den er likeglad, ta den eller ikke, går greit.

Men……har ikke bestemt meg.

 

 

Her er et prosjekt jeg må ta tak i.

Jeg må lage pesto igjen.

Passer egentlig godt, for jeg brukte den forrige opp på pizzaen.

Får se i morgen.

 

Etter middag skal jeg lese denne før det blir tv-kveld.

 

Fy fillern, dette var innmari godt.

Veldig mektig så godt med frisk salat til.

Anbefales.

I dag

Tullebortdag

Noen dager sulles bort i ingenting.

Fikse ditt, fikse datt og man gjør egentlig ikke noe.

Men mange fine tips dukker opp hvis man skal gjøre noe.

Og jeg tenker at det kan jeg lage, men blir det gjort?

Først hadde jeg lånt bort rommet mitt en times tid.

Og så måtte jeg ta kontakt med specksavers.

Når jeg var hos optiker sist, fikk jeg det rådet å gå ned i styrke på høyre øye for da ville jeg se bedre på langt.

Jeg har progressive linser og da får man ikke Max syn på både kort og langt.

Vel så jeg gjorde, for han sa jeg så så godt på kort.

Og jeg hadde bestilt for 6 mnd, så jeg skulle ha til jeg kommer igjen fra Asia.

Men nå måtte jeg plutselig ha briller hele dagen for å lese.

Og skulle jeg strikke og se tv, måtte jeg ha briller for å strikke og se over brillene, for å se tv.

Og da er det jo ingen vits med progressive linser.

Men nå har jeg skrevet ut returlapp og håper de sender meg nye.

Sukk, jeg kan ikke fordra slik tull.

De er heldigvis serviceminded.

Søndag var det lesing og rabarbragrøt med krokanis.

 

Og siste godt levert middagen.

Ost og kjeks til kvelds og jeg hørte gubben hadde panikk i stemmen når han så jeg hadde funnet frem klementinene hans.

Han spiser 2 Klementiner og en neve mandler hver kveld.

Han ble lutt beroliget når jeg sa at jeg bare hadde tatt tre og det er jo litt igjen også.

Druene var nemlig oppspist.

Jeg har heller ikke fortalt han  at jeg har lånt bort 100 gr mandler til naboen.

Da får han vel panikkanfall.

Her blir det jo ikke handlet før til helga.

Jeg har postet hva jeg har lest i november.

Bøker lest november 25, 12 bøker.

Og hva jeg skal lese i desember.

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

Ja alle blir ikke lest, halvparten cirka

Åpningen av adventskalendere har startet.

Ostekalenderen.

1. desember

2. Desember

I går lagde jeg pai med ørret.

Jeg brukte ferdig paideig, klar til å rulles ut.

Jeg fylte med spinat, vårløk, tomat, soltørket tomat, rømme, melk, 5 egg, ost, hvitløk.

Serverte med salat.

Så var det tekalender.

Jeg tror jo på at tarmtottene mine er veldig glad for alt nytt de kan få.

Det kan jo være at en sulten tarmtott ikke har fått mat.

Derfor te og ost.

Dag 1

Dag 2.

Jeg hadde i fersk ingefær i tillegg pluss så mye sitron at den ble veldig sur.

Sikkert sunt.

Vi har begynt på noen nye serier.

Tracker, han finner folk som er forsvunnet.

Australske Harrow så vi noen episoder og glemte av han.

Prøver på igjen nå.

Men jeg hylte høyt av begeistring når jeg så.at Koke bjørn var filmatisert.

Så gøy å se, for boken var bare fantastisk.

Vi har sett bare en episode,  men det tegner bra.

Hovedpersonen er en kombinasjon av Sherlock Holmes og Læstadius og Watson er med.

Mikael Niemi, Koke bjørn

Fra Nord-Sverige 1850.

Og jeg har kommet i gang så vidt med strikkingen.

Og jeg har fortsatt med regnskapet mitt, så nå er 4 mnd ferdig.

Målet er to måneder til i morgen, kanskje mer.

Men i morgen skal jeg til Åndalsnes for å få hepatitt vaksine.

Forberedelse til Asia.

Nå blir vi snart hentet for vi er bedt til middag.

Og vips er den dagen forsvunnet.

I dag