Fauskanger er et nytt bekjentskap for meg, men jeg er glad i historisk krim. Dette er et prosjekt som krever konsentrasjon så det er ikke noe lettlest på senga.
Dette var en fantastisk leseopplevelse. For et eventyr. Ja ikke spør meg om alle navn og hendelser som er nevnt, for jeg har ikke sjanse til å huske det, men jeg storkoste meg med leseopplevelsen.
En Skorpionbrosje og en tarotkortstokk leder til en ellevill skattejakt med en ukjent fiende i hælene og er de levende eller er de døde? For et plott. 650 sider. Jeg måtte konsentrere meg veldig, for det er skrevet med tilnærmet gammelt språk og som sagt masse informasjon, men kjempegøy. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det.
Ja jeg tør påstå at det er ikke mange forfattere som greier å skrive et slikt mesterverk av en krimbok. Brilliant rett og slett.
Nå må jeg på skattejakt selv for å finne Fauskangers tidligere utgivelser, Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet.
Året er 1909, og Oskar Prods Brattenschlag har nylig blitt ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. På vei for å kjøpe fødselsdagspresang til sin kone Ada blir han tilsnakket av en mann han tilfeldig møter, som uoppfordret forteller om en antikvitetsbutikk like i nærheten, der det ligger en skorpionbrosje i vinduet. Denne bør Brattenschlag skynde seg å kjøpe, så ikke «verdens ondeste mann» kommer ham i forkjøpet. Brattenschlag tenker at smykket kunne passe til Ada, som er født i skorpionens tegn. Idet han er i ferd med å kjøpe brosjen og en sjelden tarotkortstokk, kommer en mann inn i butikken og krever å få kjøpe kortstokken. Mannen viser seg å være den beryktede okkultisten Aleister Crowley. Det blir opptakten til en serie mystiske hendelser, forsvinninger og uforklarlige dødsfall, som Brattenschlag uforvarende virvles inn i.
Som i sine tidligere romaner vever H.K. Fauskanger historiske skikkelser og faktiske hendelser inn i et intenst krimplott, der Brattenschlag og hans ledsager professor Lagergren stilles på de vanskeligste prøver.
Mari Ann Augestad, Hun reiste alene
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Denne er også innkjøpt av kulturrådet. Forfatter foreløpig ukjent for meg. Bare 156 sider..
Jeg setter Dumas tilbake og finner en ny tittel. “Til mitt barnebarn”, står det utenpå med gullbokstaver. Mor fikk den av Rakel til jul ett år. – Den er tom, men meningen er at du skal skrive ned din historie, mormor, sa Rakel ivrig. Mor smilte til Rakel og holdt bokgaven inntil brystet. Hun kommer aldri til å skrive, tenkte jeg. Ikke ett eneste ord. Med sirlige bokstaver, har hun fylt boken. Side opp og side ned. Skjønnskriften hennes griper tak i meg med elegante linjer og fører meg inn i en historie jeg aldri visste hun bar på.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Marka har ligget på vent en stund, så nå håpet jeg å få lest den, for den har fine omtaler. Jeg har ikke lest noe av Braathen tidligere.
Vi følger tre personer i denne romanen. Noen er skildret sårt og fint, som lille Leon. Der skulle jeg ønsket meg en avslutning. Ble litt uklart på slutten synes jeg. Raymond er også fin, men ville gjerne hatt enda mer fra hans barndom. Halldis ville jeg også lært bedre å kjenne. Egentlig en fin roman, om hvordan vi blir påvirket av oppveksten vår, men ville hatt litt mer om hver enkelt person. Jeg hadde ønsket at de krøp mer oppunder huden på meg.
Gripende roman om å viktigheten av å bry seg, og om menneskets forhold til naturen.
Raymond har bodd i skauen hele sitt voksne liv. Det er en forutsigbar og god tilværelse, men denne varme sommeren tørker ut blåbærlyngen og vekker minner om en annen hetesommer, den som endret livet hans for alltid. Og varmen bringer med seg folk.
Hvorfor er hun i den store tømmerhytta tilbake, etter alle disse årene? Og guttungen
som reker rundt i skogen med bare føtter og skitten T-skjorte, er det ingen som passer på ham?
Tove Braathen (f. 1952) har tidligere arbeidet som lærer, blant annet ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Hun har to voksne barn og bor på Grorud med ektemannen. Hun har fått mye oppmerksomhet for sine romaner om dagsaktuelle temaer som blant annet delt by og skolepolitikk. Hun har utgitt fire romaner: Alle disse dagene (2017), Effekten av måneskinn på nyfallen snø(2018), Ja, vi elsker (2020) og Marka (2021).
Nå leser jeg:
H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Fauskanger er et nytt bekjentskap for meg, men jeg er glad i historisk krim. Dette er et prosjekt som krever konsentrasjon så det er ikke noe lettlest på senga.
Året er 1909, og Oskar Prods Brattenschlag har nylig blitt ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. På vei for å kjøpe fødselsdagspresang til sin kone Ada blir han tilsnakket av en mann han tilfeldig møter, som uoppfordret forteller om en antikvitetsbutikk like i nærheten, der det ligger en skorpionbrosje i vinduet. Denne bør Brattenschlag skynde seg å kjøpe, så ikke «verdens ondeste mann» kommer ham i forkjøpet. Brattenschlag tenker at smykket kunne passe til Ada, som er født i skorpionens tegn. Idet han er i ferd med å kjøpe brosjen og en sjelden tarotkortstokk, kommer en mann inn i butikken og krever å få kjøpe kortstokken. Mannen viser seg å være den beryktede okkultisten Aleister Crowley. Det blir opptakten til en serie mystiske hendelser, forsvinninger og uforklarlige dødsfall, som Brattenschlag uforvarende virvles inn i.
Som i sine tidligere romaner vever H.K. Fauskanger historiske skikkelser og faktiske hendelser inn i et intenst krimplott, der Brattenschlag og hans ledsager professor Lagergren stilles på de vanskeligste prøver.
Derfor leser jeg på senga:
Mari Ann Augestad, Hun reiste alene
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Denne er også innkjøpt av kulturrådet. Forfatter foreløpig ukjent for meg.
Jeg setter Dumas tilbake og finner en ny tittel. “Til mitt barnebarn”, står det utenpå med gullbokstaver. Mor fikk den av Rakel til jul ett år. – Den er tom, men meningen er at du skal skrive ned din historie, mormor, sa Rakel ivrig. Mor smilte til Rakel og holdt bokgaven inntil brystet. Hun kommer aldri til å skrive, tenkte jeg. Ikke ett eneste ord. Med sirlige bokstaver, har hun fylt boken. Side opp og side ned. Skjønnskriften hennes griper tak i meg med elegante linjer og fører meg inn i en historie jeg aldri visste hun bar på.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Jeg har ikke tall på hvor mange fine omtaler jeg har sett av denne romanen. I høst kom en frittstående oppfølger, Morfar pustet med havet. Selv om de kan leses frittstående, ville jeg gjerne lese mormor først. Jeg har den på e-bok og jeg liker ikke lese e-bøker, derfor har de to bøkene gått inn og ut av stablene, nesten hver måned. Nå kjøpte jeg mormor danset i regnet så den skal bli lest.
Det angrer jeg ikke på. Den var akkurat så gripende som det er blitt sagt i omtalene. Teige skriver fantastisk i denne romanen. Nå gleder jeg meg virkelig til jeg skal lese Morfar pustet med havet. Den ser jeg får like gode omtaler.
Fra omslaget:
Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Nå leser jeg:
H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Fauskanger er et nytt bekjentskap for meg, men jeg er glad i historisk krim. Dette er et prosjekt som krever konsentrasjon så det er ikke noe lettlest på senga.
Året er 1909, og Oskar Prods Brattenschlag har nylig blitt ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. På vei for å kjøpe fødselsdagspresang til sin kone Ada blir han tilsnakket av en mann han tilfeldig møter, som uoppfordret forteller om en antikvitetsbutikk like i nærheten, der det ligger en skorpionbrosje i vinduet. Denne bør Brattenschlag skynde seg å kjøpe, så ikke «verdens ondeste mann» kommer ham i forkjøpet. Brattenschlag tenker at smykket kunne passe til Ada, som er født i skorpionens tegn. Idet han er i ferd med å kjøpe brosjen og en sjelden tarotkortstokk, kommer en mann inn i butikken og krever å få kjøpe kortstokken. Mannen viser seg å være den beryktede okkultisten Aleister Crowley. Det blir opptakten til en serie mystiske hendelser, forsvinninger og uforklarlige dødsfall, som Brattenschlag uforvarende virvles inn i.
Som i sine tidligere romaner vever H.K. Fauskanger historiske skikkelser og faktiske hendelser inn i et intenst krimplott, der Brattenschlag og hans ledsager professor Lagergren stilles på de vanskeligste prøver.
Derfor leser jeg på senga:
Tove Braathen, Marka
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Marka har ligget på vent en stund så nå håper jeg å få lest den for den har fine omtaler. Jeg har ikke lest noe av Braathen tidligere.
Gripende roman om å viktigheten av å bry seg, og om menneskets forhold til naturen.
Raymond har bodd i skauen hele sitt voksne liv. Det er en forutsigbar og god tilværelse, men denne varme sommeren tørker ut blåbærlyngen og vekker minner om en annen hetesommer, den som endret livet hans for alltid. Og varmen bringer med seg folk.
Hvorfor er hun i den store tømmerhytta tilbake, etter alle disse årene? Og guttungen
som reker rundt i skogen med bare føtter og skitten T-skjorte, er det ingen som passer på ham?
Tove Braathen (f. 1952) har tidligere arbeidet som lærer, blant annet ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Hun har to voksne barn og bor på Grorud med ektemannen. Hun har fått mye oppmerksomhet for sine romaner om dagsaktuelle temaer som blant annet delt by og skolepolitikk. Hun har utgitt fire romaner: Alle disse dagene (2017), Effekten av måneskinn på nyfallen snø(2018), Ja, vi elsker (2020) og Marka (2021).
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Dette var en fin roman om det å blir forlatt i ekteskapet i godt voksen alder og når man er helt uforberedt. Det kommer som et sjokk og blir til en stor sorg det er vanskelig å håndtere.
Det ble litt mye for meg de første sidene. Jeg følte Groth gjentok seg selv mye, men jeg forstår at det var slik i hovedpersonens hode. Tankene kverner dag og natt.
Vi hører jo ofte om små barn som blir skadelidende når foreldrene flytter fra hverandre. Jeg synes det er fint at Groth tar opp problemstillinger som dukker opp med voksne barn. Å skulle føre familiene sammen mens det enda er bitterhet som ligger der i forhold til bruddet.
Heldigvis for Nanna så har hun ikke økonomiske utfordringer. Når hjem og hytter og et langt liv skal deles, er det en ekstra utfordring hvis noen ikke har en god jobb og penger i banken.
Solid, tankevekkende roman.
Nanna er nesten 60 år, bestemor, partner i et advokatfirma og lever et godt liv med villa på Oslos beste vestkant. En dag rakner alt; Christian, mannen hun har vært gift med i 30 år, forlater henne for en yngre kvinne. Nanna kjemper en intens kamp for å prøve å komme seg på bena igjen, samtidig som en av klientene hennes opplever et drama som Nanna tvinges til å ta del i. Dette er en intens og gripende roman om svik og svakhet, vennskap og styrke.
Nå leser jeg
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Jeg har ikke tall på hvor mange fine omtaler jeg har sett av denne romanen. I høst kom en frittstående oppfølger, Morfar pustet med havet. Selv om de kan leses frittstående, ville jeg gjerne lese mormor først. Jeg har den på,e-bok og jeg liker ikke lese e-bøker, derfor har de to bøkene gått inn og ut av stablene, nesten hver måned. Nå kjøpte jeg mormor danset i regnet så den skal bli lest.
Tre generasjoner kvinner og én mørk hemmelighet.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun rydder i huset, kommer hun over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev hun skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Der blir hun konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
Mormor danset i regnet handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet. Men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Dette var også en bra bok. Veldig interessant å lese om Ella Maries oppvekst.
Det var også tankevekkende for jeg kan nok ta meg i å si ting som Ella Marie reagerer på, uten at jeg mener det nedverdigende.
Tenk hadde noen kommet og sagt til oss at vi ikke fikk snakke norsk lenger men et språk som var ukjent for oss. De trenger jo å lære norsk siden de bor i Norge, men de må jo også beholde det samiske.
Jeg håper at samene er flinke til å ta vare på sitt språk og sin kultur, men forstår også at det er vanskeligere i dag når man er spredt over hele landet.
Da trenger man frontkjempere som Ella Marie. Bra bok. Anbefaler den varmt.
Randi Helene Svendsen har fremstilt Ella Maries historie på en fin måte.
Fra omslaget:
I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.
Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.
Nå leser jeg:
Vibecke Groth, Ensom er den som ikke er nummer én for noen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Groth har skrevet 5 krimbøker og jeg har lest en, Savnet
Nanna er nesten 60 år, bestemor, partner i et advokatfirma og lever et godt liv med villa på Oslos beste vestkant. En dag rakner alt; Christian, mannen hun har vært gift med i 30 år, forlater henne for en yngre kvinne. Nanna kjemper en intens kamp for å prøve å komme seg på bena igjen, samtidig som en av klientene hennes opplever et drama som Nanna tvinges til å ta del i. Dette er en intens og gripende roman om svik og svakhet, vennskap og styrke.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Petra Pettersen kom dumpende ned i postkassa i dag. Siden jeg og Petra er gamle og gode kjente fra da jeg leste juleboken om Petra, fikk hun kuppe køen og komme først.
Det er nemlig ikke alle som er så heldige. Her er det et strengt regime og sjefen er streng, men siden temaet i februar er Norske forfattere, fikk hun lure seg inn.
Denne boken får du også som lydbok.
Jeg syntes jeg ble enda bedre kjent med Petra nå i bok nummer to. Hun begynner litt forsiktig med en avslappingstur til Italia og med det vekker hun hos meg lengselen etter cruiset jeg har bestilt i sommer, for der skal jeg på en utflukt nettopp til Firenze så jeg luktet allerede atmosfæren. Hun så statuen av David og det har så sannelig jeg gjort også. Jeg gleder meg sånn til å komme tilbake.
David
Og vil du ha en liten sniktitt der Petra ruslet, kan du åpne linken min og se mine bilder, tatt i lett travel joggefart, med dårlig kamera, for 8 år siden.
Det var koselig å være med Petra på Italiatur og like koselig å lese om forberedelsene til påskeutstilling i galleriet.Det foregikk nemlig ikke helt etter oppskriften. Fargerike personligheter, uventede og uønskede, men også velkomne, gjester dukker opp. Jeg likte egentlig at det ble skjær i sjøen også, for det er gøy med litt dramatikk og ufordragelige mennesker. Fornøyelig var det og herlig avslappende som alle Kjølners bøker. Det begynner å bli mange av de nå.
Da gleder jeg meg allerede til neste bok jeg, enten hun heter Olivia eller Petra eller Sofie eller?
8 bøker om Olivia, 2 om Petra, 1 adventsjulebok og jeg har hørt rykter om at det kommer flere bøker fra Kjølner, så gled dere alle fans.
Petra er i ferd med å etablere seg som gallerieier på Hvasser, der den store påskeutstillingen skal snart gå av stabelen. Hun kjenner sandpapiret gnage der hun pusser på gamle vinduer og drømmer om livet i det kommende drivhuset, alt mens lille Ellinors gråt gjaller i glassrutene. Men etter at Mathilde og Petra overtales til en pustepause blant villsvin og vakthunder i Toscana og slekten har evakuert til frøbanken på Svalbard, begynner både utstilling, påskeeggjakt og kjærlighetsliv å falle delvis på plass. Men det er skjær i sjøen … Hadde det ikke vært for brysomme naboer, sære kunstnere, uventede kjærester og feng shui-prinsipper, kunne Petras liv vært ganske perfekt. Likevel, det hjelper med det tradisjonelle påskebadet, som blir atskillig varmere med litt eggnog og den liflige tanken på romerske bad i Budapest.
Nå leser jeg:
Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same
Boken er skrevet i samarbeid med Randi Helene Svendsen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er interessant å lese bøker om samisk historie.
I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.
Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Jeg er jo glad i historiske romaner og den har fått fine omtaler, så jeg gledet meg. Forfatterens debutbok.
Dette var en fin underholdningsbok, lett å lese og avslappende. Moro å lese fra Paris 1894. 462 sider fløy avgårde mens jeg storkoste meg. Et mysterie dukker opp og en morder avsløres, ja her er det litt av hvert.
Anbefales varmt hvis du liker historiske underholdningbøker.
Ikke overromantisert og klissete heller, bare litt romantikk, godt vennskap og hardt hverdagsliv i gamle dagers Paris, på Picassos tid.
Fra omslaget: Paris 2016. Mari befinner seg i foajeen på Moulin Rouge da et fotografi tiltrekker seg oppmerksomheten hennes. Det ser da virkelig ut som den samme kvinnen som besteforeldrene har bilde av på spisestueveggen? Funnet vekker en gnist i Mari som blusser opp da hun hjemme hos farmor og farfar i Drøbak finner et gammelt skrin. Oppdagelsen skal føre henne tilbake til Paris hvor hun nøster i sin tippoldemors dramatiske skjebne. Paris, 1894. Seks dager i uken skrubber Jeanine laken på dampfylte vaskeri Colbert i Latinerkvarteret, men det hun drømmer om er å få danse ballett på Opera Garnier. Tilværelsen lysner da hun en dag fanger blikket til en ung kunstmaler, og snart åpner også en uventet mulighet seg. Men finnes lykken der ute, utenfor vaskeriets klamme vegger? Og er kunstmaleren til å stole på?
Nå leser jeg:
Petra Pettersens perfekte påske
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Petra Pettersen kom dumpende ned i postkassa i dag. Siden jeg og Petra er gode kjente fra da jeg leste juleboken om Petra, fikk hun kuppe køen og komme først.
Det er nemlig ikke alle som er så heldige. Her er det et strengt regime og sjefen er streng, men siden temaet i februar er Norske forfattere, fikk hun lure seg inn.
Petra er i ferd med å etablere seg som gallerieier på Hvasser, der den store påskeutstillingen skal snart gå av stabelen. Hun kjenner sandpapiret gnage der hun pusser på gamle vinduer og drømmer om livet i det kommende drivhuset, alt mens lille Ellinors gråt gjaller i glassrutene. Men etter at Mathilde og Petra overtales til en pustepause blant villsvin og vakthunder i Toscana og slekten har evakuert til frøbanken på Svalbard, begynner både utstilling, påskeeggjakt og kjærlighetsliv å falle delvis på plass. Men det er skjær i sjøen … Hadde det ikke vært for brysomme naboer, sære kunstnere, uventede kjærester og feng shui-prinsipper, kunne Petras liv vært ganske perfekt. Likevel, det hjelper med det tradisjonelle påskebadet, som blir atskillig varmere med litt eggnog og den liflige tanken på romerske bad i Budapest.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Reiersgård er en forfatter jeg lenge har tenkt at jeg må lese og nå håpte jeg å komme i gang denne måneden.
De tre neste står i hylla og venter, Jenta uten hjerte, Det de døde vet og Paradisbakken.
Dette var en gedigen positiv overaskelse. Wow, for en fantastisk krim. Reiersgård skriver utrolig bra. Så glad jeg er for at jeg har tre til igjen å lese. Etterforskningskrim og ikke makabert, men et bra plott med spennende vinklinger, der vi kan gjette selv hvem morderen er.
Jeg likte så godt måten hun skriver på. Hun beskriver godt følelser og situasjoner.
Anbefales svært varmt.
Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser.
Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket?
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.
Nå leser jeg:
Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg er jo glad i historiske romaner og den har fått fine omtaler, så jeg gleder meg. Forfatterens debutbok.
Fra omslaget: Paris 2016. Mari befinner seg i foajeen på Moulin Rouge da et fotografi tiltrekker seg oppmerksomheten hennes. Det ser da virkelig ut som den samme kvinnen som besteforeldrene har bilde av på spisestueveggen? Funnet vekker en gnist i Mari som blusser opp da hun hjemme hos farmor og farfar i Drøbak finner et gammelt skrin. Oppdagelsen skal føre henne tilbake til Paris hvor hun nøster i sin tippoldemors dramatiske skjebne. Paris, 1894. Seks dager i uken skrubber Jeanine laken på dampfylte vaskeri Colbert i Latinerkvarteret, men det hun drømmer om er å få danse ballett på Opera Garnier. Tilværelsen lysner da hun en dag fanger blikket til en ung kunstmaler, og snart åpner også en uventet mulighet seg. Men finnes lykken der ute, utenfor vaskeriets klamme vegger? Og er kunstmaleren til å stole på?
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
Jeg har jo plukket blant de jeg har lest, så det er nok mange flere gode i utvalget.
Lars Mytting, Hekneveven
Leseeksemplar fra Gyldendal
Veldig mange elsker Myttings bøker. Noen synes språket blir for tungt og det er litt tungt, så man må lese sakte. Språket passer handlingen. Dette er en trilogi, der Søsterklokkene er første bok og vi er nok mange som gleder oss stort til bok tre.
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Leseeksemplar lånt av Norli Åndalsnes
Sjelden får jeg så mange begeistrede kommentarer som når jeg la ut bokblogg om Tollak til Ingeborg.
Det overasket meg egentlig for det er en svært spesiell bok om en svært spesiell mann. En mann som tyder på er ganske så vanskelig og utålelig. Men så forstår man at også de mest ufordragelige mennesker også bærer på dyp kjærlighet, selv om man ikke skulle trodd det ut fra deres handlinger.
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.
Benedick Wells, Becks siste sommer
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Benedick Wells er en forfatter jeg virkelig har fått sansen for. Han skriver ikke action, så i likhet med Mytting, les bøkene sakte.
Jeg skal lese alt han gir ut, for det er en nerve i bøkene hans som jeg liker godt.
Benedict Wells’ debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020.
Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin – et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på …
Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig – og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende.
Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk – men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.
Benedict Wells har laget en egen spilleliste til boka.
Jón Kalman Stefánsson er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på, fordi han får så fine omtaler. I september leste jeg Sommerlys og likte den godt. Det var på tampen av måneden så den fikk ikke egen omtale, men vil du lese den, finnes den her:
Jeg trodde Stjernenes knitring var en ny roman av Stefánsson, men det er det ikke. Den ble utgitt på Island første gang i 2003 og ble hans store gjennombrudd.
Ditt fravær av mørke er Stefánssons nyeste utgivelse og jeg har ikke lest alle romanene han har gitt ut, men Stjernes knitring, er foreløpig favoritten.
Både den og Bøkene om Keflavik er på mammutsalget. Hadde jeg ikke allerede hatt Keflavikserien i hylla, ville jeg definitivt anskaffet meg den.
Å være sju år gammel og miste moren sin. Å være sju år gammel på gulvet sammen med lekesoldatene, en hel verden alene, ingenting annet finnes. Å være sju år gammel og bo i en liten leilighet i Reykjavik sammen faren sin, han sier ikke mye, men han er der. Å være sju år gammel og se en dame du ikke kjenner komme ut av soverommet hans en morgen. Etterpå blir alt annerledes: Etterpå er dere tre. Hun koker havregrøt til frokost hver morgen, du kjenner henne ikke. Å være sju år gammel, å falle til ro i bestemorens stemme, fortellingene hennes, om mennesker du ikke kjenner, mennesker du likevel er bundet til – fortellinger som løfter deg vekk, bærer deg fram, fortellinger om drømmene de bar på lenge før du fantes, om hva det vil si å høre sammen. Det er ikke mange forfattere som er høyere elsket blant det norske lesende publikum enn Jón Kalman Stefánsson. Allerede med den bejublede historiske romantrilogien om Gutten og de påfølgende Keflavík romanene var det klart for norske kritikere og lesere at islendingen var en forfatter utenom det vanlige. Men sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands fikk Jón Kalman Stefánsson med Sommerlys, og så kommer natten – som nå har ligget inne på bestselgerlistene for pocketbøker i over et år. Med Stjernenes knitring har Forlaget Press nok en gang valgt å gå tilbake i forfatterskapet: Romanen var Stefánssons siste før Sommerlys, og den som på Island for alvor etablerte ham som en av de fremste forfatterstemmene i sin generasjon. Stjernenes knitring er umiskjennelig Stefánsson: Flommen av fortellinger, språkets skjønnhet, varmen og inderligheten – kombinert med den burleske humoren og den overrumplende ironien. Som ofte ellers i forfatterskapet flettes fortid og nåtid sammen i et flertydig bilde av det islandske samfunnet. Men ingen andre steder i Stefanssons romaner finnes en barndomsskildring akkurat som i Stjernenes knitring: melankolsk, nysgjerrig, tilbakeholden og medfølende.
Tara Westover, Noe tapt og noe vunnet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Noe tapt og noe vunnet er basert på forfatteren egen oppvekst og en bok jeg aldri slutter å anbefale. En utrolig sterk historie og jeg har ikke sett en eneste dårlig omtale.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som Holocaust og om den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske kritikker og gikk rett inn på New York Times’ bestselgerliste da den kom ut. Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra 2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den til årets beste bok i 2018.
Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Først møte med Heivoll for meg og det blir ikke siste.
Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
Helga Flatland, Et liv forbi
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg hadde ikke lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler.
Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.
Sårt, vondt, menneskelig og tankevekkende.
Det er ikke noe glad og munter bok, den er faktisk ganske så deprimerende å lese, selv om den er aldri så bra. Jeg leser mange vonde historier men ofte tilhører de historien. Det at dette handler om familie og kreftsykdom, gjør det mye mer nært, for det kan jo ramme oss alle.
Jeg er glad jeg har lest den, for den er glimrende skrevet, men glad jeg er ferdig med den også, da den gjorde meg veldig trist. Det betyr vel at den var veldig realistisk og sår og gjenkjennende.
Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?
Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.
Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma
Leseeksemplar fra Aschehoug
Tre menn til Vilma leste jeg før jul i 2020 og kåret den til beste julebok.
Småhumoristisk og koselig men med et alvor på lur i bakgrunnen.
En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød.
Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer.
Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen.
Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret.
Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren.
Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.
Jeg har lest mange av Follets historiske romaner og likt godt de fleste. Aftentid og morgengry inneholder alt, historie, spenning, romantikk. Jeg storkoste meg gjennom hele boken. Her er det mange timers underholding for pengene og jeg håper den blir filmet.
Aftentid og morgengry er en mesterlig fortelling om ambisjoner og rivalisering, død og fødsel, hat og kjærlighet. Året er 997 og England er under angrep fra alle kanter. Kongens grep om landet er svekket, de mektige utnytter de svakeste, og blodsutgytelser er dagligdagse. I denne kaotiske tiden følger vi tre personer: Edgar, Ragna og Wilf, gjennom deres vanskeligheter, håp og drømmer.
For tretti år siden møtte vi første gang Kingsbridges innbyggere i Stormenes tid. Med Aftentid og morgengry tar Ken Follett oss nå med på en unik reise tilbake til de dramatiske hendelsene før Stormenes tid.
Jeg har lest flere bøker de siste årene om hekseprosessene som foregikk for flere hundre år siden og ville nok selv blitt brent, tenker jeg, hvis jeg levde på den tiden. Spennende tema som interesserer meg.
Når vi var i Vardø for noen år siden, så vi også monumentet som er reist for de som ble brent og vi var på Vardøhus.
Det var en fin, liten roman dette om hvordan sladderen i en liten bygd kunne få store følger og kvinner, for det meste, men også menn, blir beskyldt for trolldomskunster og brent på bålet. Forfatteren har tatt utgangspunkt i historiske kilder og prøvd å få det så autentisk som mulig, i respekt for de personer som er nevnt, som er virkelige mennesker, som har levd.
Jeg anbefaler derfor denne romanen hvis du synes temaet er interessant.
Men….
Jeg ønsker meg nå at forfatteren tar tak i historien til disse personene og ut fra det, skaper fiktive personer, der vi kan leve oss inn i deres liv, for det ble mer en fortelling om hvordan livet var, enn en roman for meg. 160 sider var ikke nok for meg til å leve meg inn i personenes liv, derfor vil jeg ha mer. Jeg vil ha hverdagsliv, hvordan de brukte trolldomskunster, de som gjorde det, hvordan de brukte naturen for å heale, osv. Det er vel positivt når man ønsker seg enda mer?
Fra omslaget.Vi befinner oss flere hundre år tilbake i en tid hvor en kvinnes kamp for å bli hørt ble ført med eget liv som innsats. Margrete lever som taus under harde kår, men kan likevel prise seg lykkelig, hun har et godt hjem og gode arbeidsgivere. Dramatiske hendelser snur opp-ned på tilværelsen og gjennom blodslit kjemper hun for retten til å bestemme over sitt eget liv. I denne dramatiserte fortellinga får leseren innblikk i et samfunn i Nord-Norge hvor trolldomsprosessene herjet og ingen visste hvem som ble neste offer.
Nå leser jeg:
Marit Reiersgård, Stolpesnø
Leseeksemplar fra forfatteren
Reiersgård er en forfatter jeg lenge har tenkt at jeg må lese og nå håper jeg å komme i gang denne måneden.
De tre neste står i hylla og venter, Jenta uten hjerte, Det de døde vet og Paradisbakken
Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen til middag, hun er sporløst borte. I nabohuset tyvlåner unggutten Raimo morens bil for å kjøre til den kvinnelige tegnelæreren sin. Han finner henne kvalt, og tilsynelatende voldtatt. Likevel velger Raimo å holde munn om det han ser.
Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg i vintermørket?
Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:
