Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger

Reklame |

Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger

Jeg er en av de som elsket de første bøkene hans. Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er.

Jeg leste de begge på ferie i Torrevieja, i oktober 2014.

Her er bloggen jeg skrev etter den turen:

Kunsten å være den man er:
http://lillasjel.blogg.no/1414405246_kunsten__vre_den_man_.html

Jeg var derfor veldig spent når jeg begynte på Hviskende skygger. Jeg oppdaget raskt at disse bøkene kan ikke sammenlignes. Hviskende skygger er den første i en trilogi og handlingen er lagt til Kina.

Det er en godt fortalt historie, det er en roman men også et drap. Det er likevel ikke en gruelig spennende krim, men det er en god roman, der vi får høre om Kinas utvikling gjennom de siste 30 årene. Den blir fortalt via de personene vi møter i boken når vi får høre deres historie. Sendker forteller også så fint om det såre ved sorgen over hovedpersonen Pauls sønn. Han døde av leukemi.

Litt skuffet er jeg nok likevel, selv om jeg likte boken godt. De to første bøkene er bøker jeg ikke glemmer, men denne er ikke av den kategori. Denne går inn i rekken av bøker, som nok kan bli mer glemt. Ikke fordi den var dårlig, men fordi jeg hadde så store forventninger. Men jeg er snart klar for å begynne på nummer to, Ensomhetens språk og gleder meg til det. Det er en frittstående oppfølger til Hviskende skygger.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider, men den er kjøpt av meg.

Klikker du på linken under, kan du bla i boka:
https://www.cappelendamm.no/_hviskende-skygger-jan-philipp-sendker-9788202488314

Om forfatteren:
https://www.cappelendamm.no/forfattere/Jan-Philipp%20Sendker-scid:36396

Hviskende skygger er første bok i en spennende ny trilogi fra Jan-Philipp Sendker, forfatteren av Kunsten å høre hjerteslag. Romanen gir en unik innsikt i Kinas nære historie.

Amerikanske Paul Leibovitz har bodd nærmere tretti år i Hong Kong da han blir rammet av en personlig tragedie som også fører til at ekteskapet havarerer. Nå lever han et tilbaketrukket liv på en øy utenfor Hong Kong.

Da han ved en tilfeldighet treffer Elizabeth, en amerikansk kvinne på desperat jakte etter sin forsvunne sønn, blir livet hans snudd på hodet. Mindre enn et døgn senere blir Elizabeths sønn funnet død og Paul bestemmer seg for å finne ut hva som har skjedd.

Etter hvert som Paul og en venn av ham som er politimann, beveger seg ned i underverdenen i Hong Kong, oppdager de mørke hemmeligheter gjemt under Kinas nye velstand. I et land der rike forretningsmenn kan bestikke de juridiske myndighetene, er det nok av muligheter for de som har onde hensikter.

I dag er jeg i Kina

 

Jeg er så heldig at jeg kan reise verden rundt.

Jeg kan ha de største opplevelser.

Sorg og smerte og spennende dager.

Og jeg kan nyte dager i fred og ro når solen skinner.

 

Tidlig i mai, var jeg i Bjørnstad i Sverige.

Der ble jeg kjent med vakre mennesker men også noen jeg ikke kunne fordra.

Jeg ble så sint og så irritert på dem, men likevel ble jeg der i flere dager.

De krøp oppunder huden på meg, lot meg lære dem å kjenne.

Det var fine dager og jeg gleder meg til å møte dem igjen.

 

Etter det dro jeg til Hebridene.

Det er så sykt vakkert der.

Sikkert litt mer vær enn jeg egentlig er fortrolig med, men likevel vakkert.

Der hadde jeg også fine dager, men det ble en kort tur denne gangen.

Jeg håper inderlig jeg får komme tilbake dit.

 

Deretter reiste jeg langt avgårde til en land jeg ikke hadde vært før.

Kurdistan

Men uffa meg, der ville jeg ikke være for lenge.

Kvinnesynet der er bare helt av en annen tid.

Jeg greier ikke en gang å forstå at det er mulig.

Jeg var ganske så lei meg når jeg tok fatt på hjemveien igjen.

Hjem igjen til trygge Norge.

 

Det ble igjen et kort opphold i Sverige før jeg dro til The Lake district i England

Der fikk jeg høre historien til den engelske forfatteren Beatrix Potter

Jeg var også en snartur innom London før jeg dro til Baltanstatene.

Jeg har vært der før, i Split, Dubrovnik, Koper i Slovenia og Kotor i Montenegro.

Men historiene jeg nå fikk fortalt, var så triste.

De var fylt av ufred og krig, ikke ferie og soling, som jeg har hatt de gangene jeg før har vært der.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

 

Akkurat nå er jeg i Kina.

Ja, ganske så lang reise, men et land jeg ikke har reist så mye i før.

Det blir nok en lærerik tur og spennende også, virker det som.

Og snart skal jeg igjen til England, Stanstead

Det blir et nytt eventyr å utforske.

Men da skal jeg ha med koffert, og reise fysisk avsted.

Ja, ikke bare i bøkene altså.

Selv om de gjør at jeg får reise verden rundt.

Og jeg får fly bakover i tid også.

Aldri et kjedelig øyeblikk hos meg

I dag

 

Bjørnstad, Sverige

http://lillasjel.blogg.no/1525715659_fredrik_backman_bjrnstad_og_vi_mot_dere.html

Lewisbrikkene, Hebridene

http://lillasjel.blogg.no/1525891479_peter_may_lewisbrikkene.html

Kurdistan, Dødevaskeren

http://lillasjel.blogg.no/1526151011_sara_omar_ddevaskeren.html

En snartur til Sverige
http://lillasjel.blogg.no/1526233318_linda_olsson_i_skumringen_synger_svarttrosten.html

Jugoslavia

http://lillasjel.blogg.no/1526497429_anabelle_thorpe_slik_vi_var.html

England, The Lake district

http://lillasjel.blogg.no/1526759957_lucinda_riley_skyggessteren.html

https://www.aschehoug.no/Forfattere/Vaare-forfattere/Beatrix_Potter

Fra Kina, forfatteren bak Kunsten å høre hjerteslag, Jan-Philipp Sendker

 

Lucinda Riley, Skyggesøsteren

Reklame |

Lucinda Riley, Skyggesøsteren

Da har jeg lest tredje bok i syv søstre serien til Riley. De to første likte jeg godt, denne ble litt for klisjefylt for meg. Jeg er litt lei av slott og grever og deres avkom, ekte og uekte. Det jeg har likt så godt med de to første, De syv søstre og Stormens datter er at de har vært litt mer enn bare feelgood.

Vi holder oss altså i denne boken i England, The lake district og London og vi følger tredje søster, Star i hennes leting etter sine aner.

Mange sier at den fjerde Perlesøsteren er den beste, så da får jeg glede meg til den, for jeg skal selvfølgelig lese alle.  Det er jo underholdning disse bøkene og det blir jo spennende å følge med helt til siste bok.

De syv søstre

Maia følger sporene til Brasil

http://lillasjel.blogg.no/1518028488_de_syv_sstre_lucinda_riley.html

Stormens søster

Ally drar til Norge

http://lillasjel.blogg.no/1523556253_lucinda_riley_stormens_sster.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm som også har sponset boken

Her kan du lese litt fra den

http://www.cappelendamm.no/_skyggesosteren-lucinda-riley-9788202491185

Dette er tredje bok i den storslåtte serien «De syv søstre».

Star er den mest gåtefulle av søstrene, og hun vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne opphavet sitt. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London, og blir samtidig starten på en helt ny tilværelse.

Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Her blir hun en brikke i et spill der hun ikke kjenner reglene, men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

 

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Reklame |

Anabelle Thorpe, Slik vi var

Jeg tenker at omslaget på denne boken blir helt feil. Mange kjøper bøker etter omslaget og denne ser veldig typisk feelgood ut, et ungt pent par på stranden.

Dette er slett ikke noe feelgood. Det er en veldig bra skrevet bok der handlingen er lagt til Jugoslavia. Jeg har ikke lest noen bøker før om konflikten i de landene.

Helt fra Tito opprettet den føderale folkerepublikk Jugoslavia i 1945, bestående av seks Balkan-stater, Kroatia, Slovenia, Serbia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro og Makedonia, har det i årenes løp vært mange konflikter og kriger. Bosniaker, serbere og kroater bodde hulter til bulter og det var en stor utfordring for de som kunne vokse opp som bestekamerater, ble plutselig fiender over natten.

https://snl.no/Bosnia-krigen

Vi var i Slovenia i 2012 og guiden fortalte at fortsatt ulmet det i befolkningen. Når det var ufred, kunne naboer passe hverandres barn men når kvelden kom så sloss de. Han sa også at de var et svært misunnelig folk, de unte liksom ikke noen å ha noe som var bedre enn det de selv hadde. Vi var på tur til Ljublana og der var det svært vakkert.

http://lillasjel.blogg.no/1346184850_koper_og_ljublana_i_s.html

Vi har også vært i Dubrovnik flere ganger og et par ganger i Split. Split virker for meg som om de har en varmere atmosfære enn i Dubrovnik. Det er rart å ha vært der og gått i disse gatene som er beskrevet i boken og som ble rasert.

Heldigvis har de fått bygget opp igjen byene, for de turismen er veldig viktig for den solfylte Dalmatiakysten.

Hovedpersonen Miro blir krigsreporter, for han har et sterkt ønske om å fortelle sannheten om hva som skjer via bilder og film. Mye av handlingen er derfor hans virkelighet i de krigsrammede områdene. Jeg forstår hvorfor de som lever av dette yrket på et vis blir avhengig av adrenalinrushet de får når de er midt oppe i kampene som raser rundt dem. Jeg har hørt noen si at aldri mer, men så ser vi de gang etter gang når det er krig i ulike land. Det er kanskje som Miro sier at det er som om det er da han føler seg mest levende.

Dette er en bok jeg sterkt anbefaler for det handler om konflikter som slett ikke tilhører gamle dager, men det foregikk på 1990- tallet.  Norge var jo også engasjert med fredsbevarende styrker i Bosnia.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.

Her kan du lese litt i boken:
https://issuu.com/cappelendamm/docs/slik_vi_var

Jugoslavia sommeren 1979: Åtte år gamle Miro flytter med familien fra en liten by inne i landet og til den solfylte Dalmatiakysten. Etter som han vokser opp, forelsker seg og gifter seg, ser utsiktene stadig lysere ut.

Men truende skyer samler seg over Jugoslavia. Det bryter ut krig og en uoverveid avgjørelse ødelegger den tilværelsen Miro har bygd opp. Drevet av sinne og sorg flykter han til Dubrovnik og blir del av den tøffe gjengen av internasjonale krigsreportere.

Miro innser at selv om han overlever, fins det ikke noen vei tilbake til hans tidligere liv, og hans erfaringer vil forandre både ham selv og de han elsker.

LInda Olsson, I skumringen synger svarttrosten

Reklame |

Etter å ha lest Dødevaskeren, følte jeg for å lese noe lett og fant; I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson.

Jeg likte godt La meg synge deg stille sanger av samme forfatter og prøver å få lest alle hennes bøker. Det er nok den første jeg har likt aller best, men denne var også veldig vakker for meg.

Det er ikke så mye action i denne boken, det er en stille bok der vi får krype litt under huden på tre ulike mennesker som bor i samme blokk. Alle tre er litt ensomme og skadeskutt av livet men finner felles interesser og lærer å sette pris på hverandres selskap.

Det var dog en litt merkelig slutt og jeg skal ikke si så mye om hvordan jeg tolker den, men kunne tenkt meg den litt mer avklart og tydelig.

Anbefaler denne boken til de som liker også litt stillfarne bøker, bøker om ekte mennesker.

Jeg fant også to andre som har anmeldt denne boken og de går mer i dybden enn jeg gjør, så vil du lese mer, kan du åpne disse linkene.

http://tinesundal.blogspot.no/2015/03/i-skumringen-synger-svarttrosten-av.html

https://beathesbokhjerte.no/2015/04/26/bokanmeldelse-i-skumringen-synger-svarttrosten-av-linda-olsson/

Her kan du lese fra boken

https://issuu.com/vigmostadbjorke/docs/i_skumringen_synger_svarttrosten

Jeg har selv kjøpt boken.

Omtale fra forlaget

Den unge tegneserietegneren Elias, enkemannen Otto og nyinnflyttede Elisabeth bor i samme trappeoppgang i en bygård i Stockholm. De befinner seg alle i et stadium av livet hvor de føler på savn, tap og et uforløst liv. En dag havner en bokpakke som egentlig skulle til Elisabeth, hos Elias. Etter denne første kontakten oppstår den mystiske Elisabeth snart som en figur i Elias’ tegninger. Figuren er en svarttrost. Elias er dyslektiker. Otto er bokelsker. Elisabeth skriver. Langsomt kommer de hverandre inn på livet. Gradvis folder deres personlige livshistorier seg ut i takt med vennskapet som vokser. Linda Olsson, forfatteren av braksuksessen La meg synge deg stille sanger, er tilbake med en stillfaren og vakker beretning om ensomhet, vennskap, litteraturens kraft og mulighetene ethvert menneskeliv rommer. «En bok som berører sterkt». Dala-Demokraten Linda Olsson (f. 1948) vokste opp i Stockholm der hun studerte jus. Hun flyttet fra Sverige i 1986 og bodde blant annet i England, Kenya, Singapore og Japan. Hun arbeidet for det meste i bank og finans. I 1990 slo hun og familien seg ned i Auckland i New Zealand der hun nå bor. Linda Olsson begeistrer millioner av lesere over hele verden med sine bøker. Debutromanen hennes, La meg synge deg stille sanger, kom på norsk i 2008 og solgte i flere hundre tusen eksemplarer.

Sara Omar, Dødevaskeren

Reklame |

Jeg leste i vinter Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi.

http://lillasjel.blogg.no/1515696629_et_hus_uten_vinduer_nadia_hashimi.html

Bokens handling var der lagt til Afghanistan. Jeg var rystet over kvinnesynet der. Man vet jo at det er sånn, men man tror liksom ikke på det likevel. Det var sånn det var her for 1000 år siden liksom. Jeg skrev den gang at jeg var redd når jeg tenkte på alle menn som kommer hit til landet med dette forkvaklede kvinnesynet. Og så hit til vesten der kvinner er fri til å både mene det de vil, kle seg som de vil og være sammen med den de vil.

Derfor gruet jeg meg litt, når jeg skulle begynne på Dødevaskeren. Hvor trist ville det bli liksom og igjen er jeg rystet inn i sjelen. Og det er ikke en gang i gamle dager, det foregår den dag i dag, selv om mye av denne historien foregår på åtti/nittitallet, er noe av fortellingen fra 2016. Om Frmesk, som har kommet seg til Danmark men fortsatt er redd for å bli funnet av sin far Anwar. Frmesk er kurder. Kurderne er ett av de eldste folkeslagene i verden. Sadam Hussein angrep kurdiske landsbyer med giftgass.

Men det er ikke nok at de er redd for Hussein. De angriper jo også sine egne.Jentebabyer blir kastet ut på gaten for å dø og mange kvinner blir skutt som uren og det uten at de har gjort noe annet enn å være kvinne. Uren er de døde også, men Frmesk sin mormor er dødevasker. Hun vasker de døde kroppene, så de skal være rene og blir spottet på grunn av dette. Frmesk vokser opp hos sin mormor for de er redd for at faren til Frmesk skal ta livet av henne.

Sitat:

Er det sant? utbrøt Anwar. En jente? Her har jeg ventet i fem år på at det kvinnemennesket skulle bli gravid igjen og så får jeg bare en jente.

De uverdige kvinners avkom, mumlet Tofiq

Men som Frmesk sier til  legestudenten Darya, på et sykehus i Danmark,  at sannheten må fortelles, hvis det skal det bli endring. Og det blir det merkeligste for meg. hvis de tror at dette er det eneste riktige, dette forkvaklede kvinnesynet, hvorfor er de så livredd for at det skal snakkes om. Jo, fordi angriperens beste våpen er tausheten til kvinnene og det er det uansett om overgrepene blir utført pga tro eller ikke. All misbruk av kvinner og barn må snakkes om, for å lære de neste generasjonene at de må stå frem når de blir utsatt for overgrep.

Sara Omar er derfor en modig kvinne som gir ut denne boken.  Boken skapte store bølger når hun gav den ut i Danmark og hun ble satt under politibeskyttelse. En bok som bør leses av alle.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug sine sider og de har også sponset boken.

https://www.aschehoug.no/nettbutikk/dodevaskeren-aco.html

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.
Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Lewisbrikkene

Ja, da er det slutt. Min tid med Fin Macleod er over. Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.

Fantastiske bøker. Det rare er at hvis noen hadde forklart dem for meg, ville jeg sagt at denne type bøker liker jeg ikke. Det er krim men mest roman. Det er mye beskrivelser av landskap, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men her blir jeg helt oppslukt. Jeg ønsker så sterkt å få dra til Hebridene.

Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er som gjør at jeg liker disse bøkene så innmari godt. Som krim blir den bare spennende helt på slutten, men hele historien er spennende selv når den ikke bare handler om drapet, det er rett og slett en godt skrevet fortelling, levende fortalt.

Sitat:

Merkelig nok tenkte han aldri på det som annet enn tantens hus. Aldri sitt hjem. Og likevel hadde han tilbrakt størstedelen av barndommen der, i et kaldt og fuktig soverom med rustne karmer rundt kvistvinduet som vendte ut mot den steinete stranda nedenfor. Han husket første gang hun hadde tatt ham med seg dit fordi det skulle være hans nye hjem. Bare dager etter at foreldrene omkom. Han hadde noen få eiendeler i en liten, brun koffert som hun hadde lagt på sengen og bedt han pakke ut av, mens hun gikk og lagde middag til dem. Han satt der alene mens den fuktige kulden fra madrassen under ham sivet inn i sjelen, og han gråt.

Nå sto han på den hullete asfalten foran huset og så opp på vinduet i det rommet, et vindu som førte inn til en fortid han ikke hadde noe ønske om å gjenoppleve. Og likevel var den alltid der,. I både gode og vonde minner. Om et liv som for lengst var forbi, befolket av mennesker som for lengst var døde. Og det var ikke mulig å flykte fra det.

Som så ofte før lurte han på hva som var meningen med alt sammen. Var vi virkelig her bare for å formere oss og dra videre, etterlate avkommet vårt på jorden for å gjøre det vi hadde gjort, som våre fedre hadde gjort før oss, og deres forfedre før dem. En meningsløs sirkel av fødsel, liv og død?

Jeg tror jeg vet hvorfor jeg liker bøkene til Peter May. Det er fordi jeg tror på han. Det er som om han selv har opplevd det han skriver om. Jeg kan lese romaner og ikke like dem fordi de ikke kryper inn i meg, de blir bare ord. Mays bøker blir ikke bare ord, de blir virkelighet inni meg. Jeg ser for meg den lille Fin som sitter der med kofferten sin og jeg ser ut av vinduet sammen med han og jeg føler det han føler. May har rett og slett en måte å skrive på, som passer meg. Derfor kan jeg plutselig lese beskrivelser om landskap som i andre bøker kan bli kjedelige for meg. Han får dratt meg inn i dette landskapet på et vis, som om jeg hører hjemme der.

Merkelige greier men er det ikke nettopp derfor vi elsker bøkene og ulike bøker. De noen elsker, hater noen andre, nettopp fordi vi er forskjellige vi mennesker.

Det blir spennende å følge Peter May videre eller Lewisbøkene.

Mine omtaler, der finner du også linker til filmklipp fra Hebridene.

Svarthuset:
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html

Lewismannen:
http://lillasjel.blogg.no/1514659161_lewismannen_peter_may.html

Klikker du på linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Her er det også mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du åpner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bøkene.

https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/

Bilde og tekst er hentet fra Goliat forlag som også har sponset bøkene.

Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske ulovlig laksefiske i innsjøene på eiendommen.

Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, hans bestevenn i tenårene, nå slåsskjempe, einstøing og lommekjent i villmarka. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, og Fin setter sammen brikkene fra fortiden, innser han hvordan sannheten kan ødelegge.

Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays «Lewis-trilogi» etter Svarthuset og Lewismannen.
 

Fredrik Backman, Bjørnstad og Vi mot dere

Reklame |

Fredrik Backman, Bjørnstad og Vi mot dere

Jeg sier himmel og hav for noen bøker. Jeg har ikke ord. Jeg var en av de som ikke leste En mann ved navn Ove, men jeg så at det var en sånn hat eller elsk bok, men jeg så filmen og elsket den.

Jeg var veldig spent når jeg begynte på Bjørnstad og i starten tenkte jeg at nei, dette blir da vel kjedelig for jeg er ikke ishockeyinteressert. Det tok nok 100 sider før jeg var bergtatt. Alle menneskene, det er så mange. Hver og en familie med sin historie som former dem og så mesterlig skrevet.

Fra Bjørnstad

Sitat:

Nesten alle diskusjoner om hvordan mennesker oppfører seg mot hverandre slutter før eller senere i argumenter om “menneskets natur”. Det har aldri vært enkelt for biologilærere å forklare. På den ene siden overlevde hele vår art fordi vi holdt sammen og samarbeidet, på den andre siden utviklet vi oss fordi de sterkeste individene alltid overlevde på bekostning av de svakere. Til syvende og sist kommer vi alltid til å krangle med hverandre om hvor grensen går. Hvor egoistiske kan vi være? Hvor stor er vår plikt til å bry oss om hverandre.

Noen i diskusjonen kommer alltid til å bruke ord som medmenneskelighet og humanisme. men det er bare ord. Så hvem som helst kan alltid svare: Tenk på et synkende skip, for det er et bilde. Tenk på et brennende hus. Det er vanskelig å vinne en debatt mot det. For hvis du virkelig setter din moral på spissen, hvem ville du redde da, hvis du fikk velge bare en? Hvem ville du selv løfte opp fra det iskalde vannet først, hvis livbåten hadde et begrenset antall plasser.

Familien din. Du begynner alltid med familien din.

Sitat:

Vanskelige spørsmål, enkle svar. Hva er et samfunn?

Det er summen av våre valg

Sitat:

Alle voksne har dager der vi kjenner at vi er helt utslitt innvendig. Når vi ikke lenger vet hva vi egentlig kjemper så hardt for hele tiden, når virkeligheten og hverdagen begraver oss og vi lurer på hvor lenge vi kommer til å orke. Det fantastiske er at vi alle sammen kan gjenomleve flere slike dager enn vi tror, uten å la oss knekke. Det forferdelige er bare at vi aldri vet akkurat hvor mange

Fra Vi mot dere

Sitat:

Det verste vi vet om andre mennesker, er at vi er avhengige av dere. At deres handlinger påvirker livet vårt. Ikke bare de menneskene vi velger, dem vi liker, men også alle dere andre: idiotene. Dere som står foran oss i alle køer, dere som ikke kan kjøre bil ordentlig, dere som liker dårlige TV-serier og snakker for høyt på restauranter og som har unger som smitter våre unger med omgangsjuke i barnehagen. Dere som parkerer på skrå og stjeler jobbene våre og stemmer på feil parti. Dere har også innflytelse på livet vårt, hvert eneste sekund. Herregud, som vi hater dere for det.

Sitat:

Et langt ekteskap består av så små ting at når de går tapt,vet vi ikke engang hvor vi skal begynne å lete. Måten hun pleier å berøre han på, som om det ikke var meningen, når han vasker opp og hun koker kaffe og lillefingeren hennes overlapper hans idet de plasserer hendene på oppvaskbenken samtidig. Hans lepper hastig i hennes hår når han passerer henne ved kjøkkenbordet, begge to med blikket en annen vei. To mennesker som har elsket hverandre lenge nok, slutter liksom å berøre hverandre bevist. Det blir noe instinktivt. Når de møtes mellom entreen og kjøkkenet, bare finner kroppene deres hverandre. Når de går ut gjennom en dør, lander hennes hånd i hans som ved en feil. Små kollisjoner hver dag,hele tiden. de lar seg ikke konstruere. Så når de forsvinner, vet ingen hvorfor. Plutselig lever to mennesker parallelt i stedet for sammen. En morgen får de ikke øyekontakt, fingrene deres lander noen centimeter lenger borte på en oppvaskbenk. De passerer hverandre i en entrè. De kolliderer ikke lenger

 

Jeg tar med disse sitatene for de oppsummerer bøkene. De handler om menneskene i et lite samfunn som dyrker en sport sammen, ishockey, den binder de sammen. Det er kjærlighet og det er hat, det er samhold og vennetjenester, men også utestenging og mobbing og vonde opplevelser.. Det er alt som rommer et samfunn. Det er alt som et menneske rommer og det er så fantastisk skrevet, at jeg blir helt blåst av banen. Bøkene burde vært pensum for alle som liker å lese og inn i skolen.

Bok to, Vi mot dere, begynte litt slik som den første for meg, selv om jeg nå kjenner menneskene så går det litt treigt i starten, men så er jeg oppslukt.  Han beskriver alt ved mennesket på et vis, hva som former oss, hva som ligger bak våre handlinger og hvordan vi kan handle slik vi ikke burde når vi er presset opp i et hjørne og når vi er sliten av å streve. Selv de vi ikke liker i boken, blir vi glad i likevel for vi føler med de.

Da er det bare å vente på bok nummer tre om menneskene i Bjørnstad. Jeg er blitt så glad i dem at jeg vet ikke helt om jeg takler at de møter mer motgang.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset bøkene

Klikker du på linken,kan du lese litt fra Bjørnstad:
https://www.cappelendamm.no/_bjornstad-fredrik-backman-9788202457211

En fortelling med stor dramatikk og sterke følelser, en av årets beste skjønnlitterære bøker.» Dagen

Bjørnstad er den første delen i en serie om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.

Midt i alt dette står Peter, som flytter hjem etter livet som hockeyproff for å bygge opp det lokale laget, og Mira som slites mellom advokatkarrieren og et stille liv i skogen som kone og mor. Dette er en fortelling om idrett og familieliv, og om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte barna våre.

Her kan du lese litt fra Vi mot dere:

https://www.cappelendamm.no/_vi-mot-dere-fredrik-backman-9788202549268

Oppfølgeren til Bjørnstad

Etter de fryktelige hendelsene som rystet Bjørnstad i den første boken, forteller Vi mot dere om månedene etterpå. Bestevenninnene Maya og Ana tilbringer sommeren på en bortgjemt øy og forsøker å glemme verden rundt seg. Men ingenting blir sånn som de håper.

Rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser til en kamp om penger, makt og overlevelse som eksploderer når de to hockeylagene møtes. Samtidig avsløres en ung spillers innerste hemmelighet, og et helt samfunn tvinges til å vise hva det egentlig står for.

En fortelling om lojalitet, vennskap og kjærligheten som utfordrer alt.

Bøker lest april 2018, 8 bøker

Reklame |

Fjellgraven, Hjorth og Rosenfeldt

Første bok ut i april var tredje bok i det som blir kalt Sebastian Bergmann serien, selv om det ikke kun handler om han, er han en av hovedpersonene. Dette fordi han kan være en arrogant drittsekk, det meste av tiden og ikke forstår jeg hvorfor vi da synes det blir så spennende å lese, men det gir en uforutsigbarhet som gjør bøkene interessante, samt at det er et bra krimkomplott selvfølgelig.

Jeg skjønner ikke hvor de tar det i fra de som klarer å skrive bok etter bok som alle er like spennende. Allerede fra første side er jeg fenget. To venninner på fjelltur finner en skjeletthånd og det viser seg at det ligger seks lik der.

Jeg skal ikke røpe mer, annet enn at historien er kompleks og etterforskingsteamet sliter med å finne ut hvem disse er og hvorfor de ligger der.

Og det store miraklet skjer at Sebastian Bergmann viser seg å kanskje ha lagt fra seg noe av drittsekktendensene eller har han det?

Omtalen min finner dere her:
http://lillasjel.blogg.no/1522778207_fjellgraven_hjorth_og_rosenfeldt.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra https://www.aschehoug.no/

Den er kjøpt og betalt av meg selv.

Tredje bok i serien om den originale kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Dette er spennende, stilsikre og intelligente kriminalromaner.

To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie, og det viser seg at skrenten skjuler seks lik – to av dem barn.
Rikspolitikommisjonen blir tilkalt og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. To av likene er et nederlandsk par, de fire andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle er blitt drept og begravet samtidig. Og hva med den amerikanske kvinnen i leiebil som forsvant på samme tid?
Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer, og etterforskningen står i stampe. Säpo tar over, det er snakk om “rikets sikkerhet”. Sebastian Bergman og hans kolleger får klar beskjed om å pakke sammen og dra.
Men Sebastian Bergman har ikke tenkt å fjerne seg. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.

 

Erica James, Det lille pianohuset

Etter krim, var det klart for en liten koselig feelgood. Ja, så liten er den ikke, den er ganske så tykk. Jeg likte denne boken godt. Det er kjærlighet ja, men det er også sorg og svik og hverdagsproblemer. Den favner familien og de utfordringer man møter i en familie. Det er slett ikke bare romantisk pjatt som det kan være i en del feelgood bøker, så for min del var den mye mer enn det og kan godt leses av de som ikke fordrar type lett underholdning, tror jeg. Jeg vil lese alle Erica James sine bøker, så jeg har allerede kjøpt Alt i et øyeblikk, den skal få være med på ferie. Selv om det er et par måneder til ferie, har jeg begynt å planlegge hvilke bøker som skal få være med til Middelhavet i år. Ja, dere kjenner følelsen? Å glede seg til ferie og plukke ut feriebøkene?

Omtalen finner dere her:
http://lillasjel.blogg.no/1523216888_erica_james_det_lille_pianohuset.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag som også har sponset boken.

https://www.facebook.com/BastionForlag/

Hvis du åpner linken under, hører du Erica James fortelle om åpningsscenen i boken.

https://www.facebook.com/BastionForlag/videos/1673671872714447/?q=bastion%20forlag

Alle har et sted de lengter til ?

Owen Fletcher flytter tilbake til den vakre landsbyen Little Pelham, 30 år etter han reiste derfra. Han er klar til å starte på nytt, i huset som betydde så mye for han ? det lille pianohuset.

Mia Channing ser ut til å ha et ha et tilsynelatende misunnelsesverdig liv: et vakkert hjem, et lykkelig ekteskap, en god jobb og tre barn hun elsker. Men den vellykkede tilværelsen hun har bygget opp, står snart i fare for å rase.

Møtet mellom Owen og Mia gir dem begge en sjanse til å omfavne livet på nytt. Men da må de også våge å ta et oppgjør med seg selv.

Erica James slo igjennom i Norge med romanen Alt i et øyeblikk i 2016, og gikk rett inn på bestselgerlisten med Lyden av en lerke i 2017. I sin siste roman, Det lille pianohuset, skriver hun nok en gang på sitt særegne og nydelige vis fra den engelske landsbygda.

 

Gabor Matè, Når kroppen sier nei – Prisen vi betaler for skjult stress

Denne boken har jeg lest på i flere måneder. Ikke fordi den var dårlig men det var en del sterke historier som jeg måtte fordøye. Det er ikke en sluke bok, det er en bok som angår livet vårt og hvordan vi vil leve det for å holde oss friskest mulig. Om hvordan sette grenser for oss selv, ikke være konstant ja-mennesker og ikke la oss kontrollere og bli holdt nede av andre.

For en mer detaljert omtale, klikk på linken under. Denne boken er det mange som burde ha lest.

http://lillasjel.blogg.no/1523469942_gabor_mat_nr_kroppen_sier_nei__prisen_vi_betaler_for_skjult_stress.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag sine sider og de har også sponset boken.

Dette er et forlag som gir ut mange spennende bøker og jeg gleder meg til å lese flere av dem.

Klikker du på linken under, kan du lese litt fra boken:
http://www.flux.no/shop/nar-kroppen-sier/

Skjult stress, følelser og sykdom 

Denne boken handler om sammenhengene mellom skjult stress, følelser og sykdom. Den spør: Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser og utvikling av sykdom?

Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv sjelden tas hensyn til i behandlingsapparatet. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man lenge har visst ? at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse.

I denne boken gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av. Skjult stress handler om at vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden.  Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor, uten at de det gjelder får nødvendig hjelp i helsevesenet.

Matés vei til et helhetlig liv viser at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens kan gi alvorlig sykdom. I denne boken gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker.

 

Stormens søster, Lucinda Riley

Jeg har dusinvis av bøker som venter på lesing og Lucinda Riley, De syv søstre serien er av de. Jeg leste den første, De syv søstre, likte den godt og nå leste jeg nummer to i april, Stormens søster. Den likte jeg nesten enda bedre, så dette virker lovende. Vi gikk nå blant annet,  i fotsporene av Edvard Grieg. I alle bøkene knytter Riley sammen historiske hendelser med nåtiden. Vi følger de foreløbig 6 søstrene, hver har fått sin bok, tilbake til sine røtter. Faren deres adopterte de og de har ikke visst noe om opphavet sitt. Første bok var Maia som dro til sine røtter i Brasil, Stormens søster Ally drar da til Norge.

Søstrene er oppkalt etter stjernene i Pleiadene og Riley må ha hatt litt av en jobb med å flette disse historiene sammen for vi får små tegn i hver bok som tyder på at til slutt vil alt nøstes sammen og vi mangler jo søster nummer 7 foreløbig.

Det er gitt ut foreløbig 4 bøker i serien, den tredje er Skyggesøsteren og den fjerde er Perlesøsteren. Jeg lurer på hva salgstallene blir når den siste boken kommer ut for disse bøkene er svært populære.

Omtalen min finner dere i linken under:

http://lillasjel.blogg.no/1523556253_lucinda_riley_stormens_sster.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider, men jeg har kjøpt den selv.

Vil du lese litt fra boken, kan du klikke på linken under her:
https://www.cappelendamm.no/_stormens-soster-lucinda-riley-9788202445003

Stormens søster er den andre boken i den spennende og fascinerende serien om De syv søstre ? og handlingen lagt til Norge.

Ally er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, det vakre slottet ved Genevesjøen, for å treffe sine søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et kjærlighetsforhold ?

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og var med i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden.

 

Jarle Sten Olsen, Bare du som passer på

Jeg var så klar for en ny krim og denne var jeg spent på. Jeg fikk den tilsendt direkte fra Jarle Sten Olsen og det hadde ikke vært kjekt om jeg ikke likte den. I så fall måtte jeg jo bare si det, for jeg er bestandig ærlig i mine omtaler. Heldigvis likte jeg den godt.

Den tok opp et aktuelt tema, asylpolitikk og vekst av høyreekstremisme og også våre fordommer, samtidig som det var mord som ble etterforsket.

Lettlest, fengende krim, anbefales. Vi venter på neste fra Sten Olsen.

Jarle Sten Olsen har fra før skrevet thrilleren Steady.

http://lillasjel.blogg.no/1523902544_jarle_sten_olsen_bare_du_som_passer_p.html

Boken er sponset.

Jarle Sten Olsens hjemmeside:
https://www.jarlestenolsen.no/

Omtale fra forlaget

Tom Moen, video-journalist i NRK, blir presset til å dra til Bø i Telemark for å utføre et oppdrag for SORG, spesialenheten for overvåking av reaksjonære grupper. Oppdraget, som i utgangspunktet virker som en enkel jobb, viser seg å være langt farligere og gjør at han må nøste i en fortid mange ønsker å glemme. Tematisk fokuserer boken på fremveksten av et nytt ytre-høyre, i Norge såvel som i Europa, og trekker paralleller tilbake til andre verdenskrig.

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Ny krim og av det humoristiske, lette slaget. Jeg forstår ikke helt hvordan denne forfatteren har fått gå under min radar. Hun har gitt ut fire bøker før og jeg har ikke hørt om henne. Hun har nettopp flyttet til Juritzen forlag og jeg håper de gjør en bedre jobb med å promotere henne enn de tidligere forlagene har gjort, for det fortjener hun. Dette er krim i en sjanger jeg er sikker på alle vil like, ja ikke de som kun liker hardbarkede, råe detaler da, for det finnes det ikke her.

Så snart jeg kommer over de første fire bøkene til pocketpris, skal de inn i min bokhylle, det er helt sikkert.

Den minner meg litt om Linda Skomakerstuen sin bok,

http://lillasjel.blogg.no/1512844673_uten_vesentlige_feil_eller_mangler_linda_skomakerstuen.html

Og Pastor Vivekabøkene:
http://lillasjel.blogg.no/1509126801_pastor_viveka_og_giftmordene_og_pastor_viveka_og_hundrersjublileet.html

Her er omtalen min av I de beste sirkler:
http://lillasjel.blogg.no/1524245541_lene_lauritsen_kjlner_i_de_beste_sirkler.html

 

Jodi Picoult, Det store i det lille

Månedens bok og kanskje en av det som vil bli årets beste bok  for meg. Den fikk meg til å gå i meg selv og innse at jeg kanskje ikke er så fordomsfri som jeg ønsker å fremstå. Vanligvis er bøker om rasisme av en slik karakter at det er lett å si at uff, at det går an at noen er så ond. Det er det her også, men samtidig utover i boken, avsløres de små episodene hvor vi behandler mennesker ulikt ut fra ulike kategorier uten at vi helt er klar over det.

Jeg måtte lese et stykke ut i boken før personene krøp oppunder huden på meg. I starten føltes det bare trist og upersonlig men sakte men sikkert ble jeg grepet og jeg følte meg mørbanket og filleristet av å måtte se ting i meg selv, jeg ikke hadde anerkjent.

Jeg forstår at jeg har mye god lesing igjen, siden dette var første boken min av Jodi Picoult. Jeg har allerede kjøpt Historiefortelleren.Det kan være at også den får være med på cruise i sommer for den kom nettopp nå hoppende inn i feriestabelen. Den stabelen er foreløbig for høy, så noen må desverre belage seg på å trå ut igjen. 18 bøker på 12 dager er nok i det meste laget når man også skal innom 8 byer, 4 land.

http://lillasjel.blogg.no/1524502152_jodi_picoult_det_store_i_det_lille.html

Bilde og teksten under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken:

https://www.cappelendamm.no/_det-store-i-det-lille-jodi-picoult-9788202565183

Nr. 1 på New York Times? bestselgerliste

Kjærligheten som binder oss sammen er sterkere enn de forskjellene som skiller oss.

Når en nyfødt baby dør etter en rutineoperasjon på sykehuset, er det ingen tvil om hvem som vil bli stilt til ansvar: sykepleieren som hadde forbud fra babyens far om å ha noe som helst med barnet å gjøre.

Det sykepleieren, forsvareren hennes og barnets far ikke vet, er at dette dødsfallet kommer til å forandre livet deres for alltid, på godt og vondt.

Det store i det lille er en roman om fordommer og makt, om hva som skiller oss og binder oss sammen. Den åpner øynene dine.

 

Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse

Etter å ha lest en sånn gripende bok, måtte jeg igjen ha noe avkoblende, som jeg kunne distansere meg litt fra. Det er derfor så fint å lese litt variert.

Jeg har gått glipp av en del lesing på sengen denne måneden, takket være trekking av en visdomsjeksel. Smertene ble verre når jeg lå, så da ble det ikke koselig å lese. Jeg liker jo å legge meg tidlig, for så å fordype meg i en god bok.

Yrsa har jeg lest flere av før. De beste så langt har vært for meg de tre første. Så ble jeg litt satt ut, for det ble litt sånn spøkelsesaktig preg over de, så jeg tok en pause, men har et par stående i hylla, Dødskipet og De uønskede, men det er også et par jeg mangler.

Jeg synes Syndsforlatelse var en bra bok om et aktuelt tema, nemlig mobbing. Men det ble litt for mye av intrigene mellom de ansatte på lensmannskontoret. Det kunne vært kortet mye ned, for det dro litt ned, men likevel en spennende bok og Sigurdardottir, skal jeg lese alle bøker av.

Omtalen finnere dere her:
http://lillasjel.blogg.no/1524856782_yrsa_sigurdardottir.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag som også har sponset boken.

Vil du lese litt fra boken kan du åpne linken under:
http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044788&b_id=1687723

Syndsforlatelse

Islands krimdronning er tilbake med ny bok ? brutal og aktuell.

En tenåringsjente blir brutalt slått til døde på kinoen der hun jobber, og liket av henne blir slept avgårde av en maskert person. Videoklipp der hun ber om tilgivelse blir sendt til vennene hennes fra snapchatkontoen hennes. Når hun endelig blir funnet, er kroppen hennes merket med et 2-tall. 

En tenåringsgutt møter samme skjebne noen dager senere, og igjen sendes klipp der han ber om nåde ut i sosiale medier. Liket hans blir funnet merket med et 3-tall.

Huldar blir involvert i etterforskningen, likeså barnepsykologen Freyja, som raskt mistenker at mordene er mobberelaterte – og at det handler om hevn. Spørsmålet er Freyja og Huldar har mulighet til å redde liv hvis de klarer å finne mønsteret i hevnerens plan.

 

Første bok ut i mai er Fredrik Backmans Bjørnstad. Backman er mannen bak En mann ved navn Ove.

 

Yrsa Sigurdardottir, Syndsforlatelse

Jeg har lest flere bøker av Yrsa Sigurdardottir. Jeg likte særlig godt de første tre, Det tredje tegnet, Den som graver en grav og Aske. Deretter leste jeg, Jeg vet hvem du er og Løgnen, men de falt ikke helt i smak. De ble for spøkelsesfortellingaktige for meg. Dødskipet og De uønskede står i hylla og venter. DNA og Dragsug, har jeg ikke fått tak i enda, men jeg skal lese de også. Men nå fikk jeg den nyeste, Syndsforlatelse sponset fra Kagge forlag, så den fristet mest.

Denne gangen sviktet ikke Yrsa meg. Jeg synes Syndsforlatelse var en spennende bok om et akuelt tema, mobbing.  Det er trist å lese historiene til de som ble mobbet og tragisk at det faktisk foregår overalt. Mange får livene sine ødelagt av medelever. Jeg funderer på drivkraften bak mobbingen. Hvorfor er vi sånn vi mennesker at vi går til psykiske angrep mot andre, hva er drivkraften vår og hvorfor har vi et sånt behov for å gjøre dette. Denne følelsen av å ha makt over noen er så sterk og som barn og ungdom forstår vi nok ikke konsekvensen av våre handlinger, men det som er ekstra ille er at det foregår jo også i voksen alder.

Det eneste jeg har å utsette på boken er at det blir vel mye pjatt om forholdet mellom de som jobber på politistasjonen og dermed står for etterforskingen. Akkurat den biten kunne vært tonet ned for meg.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag som også har sponset boken.

Vil du lese litt fra boken kan du åpne linken under:
http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044788&b_id=1687723

Syndsforlatelse

Islands krimdronning er tilbake med ny bok ? brutal og aktuell.

En tenåringsjente blir brutalt slått til døde på kinoen der hun jobber, og liket av henne blir slept avgårde av en maskert person. Videoklipp der hun ber om tilgivelse blir sendt til vennene hennes fra snapchatkontoen hennes. Når hun endelig blir funnet, er kroppen hennes merket med et 2-tall. 

En tenåringsgutt møter samme skjebne noen dager senere, og igjen sendes klipp der han ber om nåde ut i sosiale medier. Liket hans blir funnet merket med et 3-tall.

Huldar blir involvert i etterforskningen, likeså barnepsykologen Freyja, som raskt mistenker at mordene er mobberelaterte – og at det handler om hevn. Spørsmålet er Freyja og Huldar har mulighet til å redde liv hvis de klarer å finne mønsteret i hevnerens plan.