Av og til kan en få en slik hyggelig oppmerksomhet når en er aktiv og fremmer bøkene.
Selv om en aldri er pålagt eller betalt for arbeidet man legger ned.
Disse møtene er en fin oppmuntring.
Jeg får alltid stjerner i øynene når jeg kommer på besøk hos forlagene.
Ikke vanskelig å se hvilke bøker det er fokus på i kveld.
Det er jo bøker overalt og jeg finner det svært inspirerende.
Og i tillegg nydelig sushi.
Det var nydelig godt, selv om litt tricky å spise med mine skjelvende tremor hender.
Klar for skjønnlitterær festkveld.
Her er bøkene som ble presentert.
Disse to pene, blide damene ønsker oss velkommen.
Salgs- og markedskonsulent Camilla Myrslo With og Salgssjef Tine Hvistendahl.
Tine introduserer første forfatter Karen Forberg.
Hun forteller om serien Miraklenes tid der Det første bryllupet er første bok ut i et stort slektsdrama fra en historisk tid i Norge, begynnelsen av 1800-tallet, der mye skjedde. Løsrivelse fra både Sverige og Danmark.
Hun forteller at alt er oppdiktet. To familier møtes. Stort familiegalleri
Gården ligger i gangavstand til Eidsvollbygningen. Vi får en god dose svindel og bedrag og i tillegg må det jo være en porsjon kjærlighet selvfølgelig. Og kvinner som ikke får bestemme sin egen livsvei, slik det ofte var på denne tiden.
Fra Kagges omtale:
Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.
En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess. Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.
Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.
Karen Forberg (f. 1975) har jobbet som forlagsredaktør i over tjue år. Fra 2024 har hun vært frilansredaktør, oversetter og forfatter. Hun bor i Oslo med mann og barn og tilbringer ellers mye tid i Skjåk i Gudbrandsdalen, der hun dyrker grønnsaker og går i fjellet. Det første bryllupet er hennes romandebut.
Michael Katz Krefeld er en dansk forfatter som har gått under radaren for meg. 10 bøker i serien, dette er de fire første og dette er ikke nye bøker, de er blitt gitt ut før, men nå i nye utgaver.
Disse skal leses av både meg og gubben, helt klart. Han forteller at hunden Muffe har fått egen fanklubb i Danmark og at han har lovet fansen å aldri ta livet av han.
Dette er hva kagge skriver om bøkene:
Thomas Ravnsholdt er en dypt engasjerende hovedperson. Etter å ha mistet kjæresten Eva i et brutalt innbrudd, trekker han seg tilbake til sin gamle motorbåt i Christianshavn. Her bor han sammen med bulldogen Møffe, som gir et snev av menneskelighet og varme i Ravns ellers mørke tilværelse. Gjennom serien følger vi hans arbeid som privatdetektiv, der han tar på seg saker som ofte trekker ham inn i Københavns kriminelle underverden. I Dukkene blir Ravn dratt ut av sorgen når en venn ber ham finne en ung kvinne som har forsvunnet sporløst. Etterforskningen leder ham inn i et nettverk av menneskehandel og farlige forbrytere. De påfølgende bøkene, som Savnet og Sekten, fortsetter å utforske både Ravns personlige smerte og de mørkeste sidene av samfunnet.
Dypet
Michael Katz Krefelds nyeste bok i Ravn-serien, Dypet, er den fjerde frittstående romanen om Thomas “Ravn” Ravnsholdt. Den erfarne privatetterforskeren Ravn får sin mest uhyggelige sak til nå, da en klient ber ham finne en skolekamerat han ikke har hatt kontakt med på 17 år. Mannen har mistanke om at skolekameraten står bak en rekke bestialske overfall på kvinner som ryster København. Boken utforsker de dypeste avgrunner av menneskelig ondskap, samtidig som den byr på nervepirrende spenning og intense vendinger.
Krefelds bøker er preget av filmatiske beskrivelser, skarpe plott og en hovedperson som stadig utfordres både fysisk og mentalt. Serien balanserer actionfylt spenning med gripende karakterutvikling, og hver bok kan leses uavhengig av de andre. Ravn-serien er perfekt for deg som liker intens nordisk krim med en hovedperson som både fascinerer og rører.
Michael Katz Krefeld (f. 1966) er født og oppvokst i København. Han har blitt tildelt en rekke priser i hjemlandet, blant annet for årets beste krim av Det Danske Kriminalakademi. Bøkene hans har solgt over 150 000 eksemplarer i Danmark og rettighetene er solgt til tjue land. Katz Krefeld har tidligere arbeidet med TV og har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Med serien om kriminalbetjent Thomas «Ravn» Ravnsholdt har han skrevet seg inn som en av Danmarks aller største krimforfattere.
Så kom min nye feelgood favoritt. Å danse i Lahore. Du verden hvor jeg elsket denne boken.
Den er for meg helt fantastisk som underholdningsbok.
Med varme og sjarme og medmenneskelighet og som Anne Østby sa i går, hun vil gjerne at vi bruker mer vi istedenfor jeg.
Og jeg gleder meg til neste bok i serien for jeg er spent på å lese mer hvordan det går med Edith.
Hun har selv bodd i Pakistan og trykket landet til sitt bryst. Og det merkes når man leser, at hun kjenner landet, smakene, luktene og menneskene. Jeg skal skrive omtale en av de første dagene.
Fra omslaget:
Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt
Camilla introduserer ny forfatter, en jeg kjenner litt bedre enn de andre, siden hun var på Osterøy krimfestival i høst, nemlig Sara Strømberg. Strömbergs bøker er veldig populære i Norge.
Jeg har lest de alle tre og kan fortelle at Vera, hovedpersonen, er en god venn av meg.
Dette er krimbøker jeg liker godt. Jeg kan fundere over hvordan alt henger sammen og jeg koser med sammen med Vera og vennene hennes. Og fryder meg når hun nå ser ut til å ha det litt lettere i hverdagen.
Strömberg skriver Slow crime. Etterforskingskrim.
Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket.
Hvorfor er vi mennesker som vi er
Hvorfor er vi som vi er
Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.
Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.
Hun er nå journalist
Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.
Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Vera er litt kjerringa mot strømmen.
Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.
Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.
I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet i bygda.
Bok 3 Skinn. Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige
Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak. I tillegg er temaet fraværet av beredskap på bygda, at de må vente lenge på hjelp hvis noe skjer.
Hun skriver nå på bok 4.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre
Sara Strömberg vokste opp i Västerbotten og Jämtland. Hun jobber som frilansjournalist og forfatter i Östersund, der hun også bor med sin familie. Hun er Sveriges nye krimstjerne og har på to bøker rukket å både vinne prisen for Årets beste krimdebut for Skygger (norsk 2023) og Årets beste krim for Skred(norsk 2024).
Anders de la Motte er en kjent svensk forfatter som har skrevet en rekke bøker.
Jeg har lest de alle. Nå skriver han pusselkrim sammen med sin fru, Anette.
Vi har ikke noe godt norsk ord for det, men mysterie krim kanskje?
Man får små ledetråder underveis og må prøve å løse et mysterie.
Fra omslaget:
Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.
I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?
Mysteriet på Capri er uimotståelig feelgood-krim for alle som elsker TV-serien White Lotus og italiensk sjarme.
Han gjør et nummer av å ha tatt på en lysblå feelgood jakke for anledningen.
Jeg likte jo så godt de to bøkene han skrev sammen med Måns Nilsson og spurte om det ble flere der, men han sa at Nilsson var så opptatt at det ble ikke flere og at han nå heller dro til Italia sammen med sin fru Anette. De har 25 års bryllupsdag i år.
Hun er språklærer og har skrevet lærebøker. Hun er halvt italiensk så Italia var et naturlig valg. Vi starter i Capri og i de neste bøkene drar vi til Amalfikysten og deretter Roma.
Og du verden hvor jeg gleder meg til å lese denne og de lover at man skal både lukte og smake det autentiske Italia i denne serien. Og det liker vi jo.
Alpenes datter er den siste som er utgitt i Norge.
Fra omslaget: Syv døtre. Syv hemmeligheter. Syv lidenskaper.
Alpenes datter er den fjerde, frittstående romanen i serien De tapte døtre, hvor familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser gir fortryllende leseglede. London, nåtid: Georgia holder en glitrende safir i hendene sine. Den er blitt etterlatt til henne i Hope’s House, et tidligere hjem for ugifte mødre, og har kanskje en forbindelse til hemmelighetene i hennes egen familie.Det viser seg at stenen har tilhørt den italienske kongefamilien, og Georgia bestemmer seg for å følge sporene til Alpene og Genèvesjøen. Her treffer hun Luca, som selv er på jakt etter svar – og sammen avdekker de en fordums forbudt kjærlighetshistorie som fikk tragiske konsekvenser.
Så kommer De la Motte tilbake, nå i svart dressjakke.
For nå snakker vi krim.
Jeg leste nummer tre, Rustskogen nå på turen, gubben er like bak, Glassmannen.
Begge synes vi dette er en fantastisk krimserie.
Omtale kommer en av de første dagene.
De har avsluttende historier, men samtidig er det en gjennomgangs historie så det er best å lese de i rekkefølge.
De la Motte takler alle sjangre fra kosekrim til gangsterkrim. Dette er første gang han skriver en serie med en historie og personer du kan følge videre i mange bøker. Han er i gang med nummer fire og det var en sterk cliffhanger på slutten av den tredje boken. En slutt, jeg ikke helt likte.
Og vil du treffe han, kommer han til Osterøy krimfestival i september.
Nå skal jeg snart hjem og vente på at fuglene kommer tilbake.
Sitte på balkongen og lese.
Lese, lese og lese og ja lese.
For nå må jeg ha ro.
Det er ikke noe vits i å legge skjul på at denne turen ble mer slitsom enn jeg håpte på.
Slapp, tett og hoste, har gjort det mer tungt enn det kunne ha vært.
Men jeg drar hjem med gode minner i sekken og er veldig takknemlig for at jeg kan være med på dette.
Spesielt alle de gode menneskemøtene.
Heldig er jeg, rett og slett.
I går møtte vi gode venner til et godt måltid på.Hereford.
Tredje gangen jeg er her og får nydelig mat.
Tredje gangen jeg bestiller lam. Nydelig.
Så gikk vi damene til Bristol.
Der var det nakne damer.
Og store lysekroner.
Og sprudlende i glasset.
Markedsansvarlig
Elizabeth M. Nome
Og Salgs- og markedskonsulent
Camilla Myrslo With ønsker oss velkommen til Kagge forlags Feelgoodaften
Ingvild Tennfjord starter med et sprudlende innlegg om vinsmaking.
Morsom var hun når hun forteller om hvordan vi skal smake på vin og oppfordrer oss selvfølgelig
til å kjøpe boken hennes.
Fra omslaget:Velkommen til Ingvild Tennfjords vinverden!
Hvordan klarer du egentlig å smake deg frem til hvor en vin kommer fra? Hva er greia med de klassiske vinene? I Smak! guider Ingvild Tennfjord deg gjennom vinsmakinger og praktiske øvelser, slik at du selv kan bli en vinkjenner – hjemmefra.
Norges mest leste vinekspert er tilbake! Med sin lekne tilnærming til vin gir Ingvild Tennfjord deg konkrete øvelser for raskt å få deg opp i nivå. Du lærer å kombinere mat og vin, finne ledetrådene – og ikke minst: finne dine personlige favoritter. Smak! er praktisk og konkret. Skrevet med skalerbare øvelser, slik at den passer like bra for vennegjengen eller vinklubben som for deg som smaker alene eller i par. Du får oppgaver, ledetråder og fasit. Ikke minst er det fordypningsstoff for deg som vil lære enda mer. Bli en vinkjenner – det er enklere enn du tror!
Anders de la Motte har skrevet feelgood krim sammen med sin frue Anette.
Engasjerende var de også. De har vært gift i 25 år og skrevet hver sine bøker, før de nå skriver sammen. De sitter i hvert sitt rom og skriver og sender meldinger til hverandre. Hun tar seg av beskrivelsene av omgivelsene og han tar seg av spenningen.
Boka fikk vi i goodiebagen vår.
Jeg har akkurat lest ut bok 3 i Leo Asker-serien og når jeg teller etter, har jeg lest 12 av Anders de la Mottes bøker i ulike serier.
Dette er første i en ny serie og siden fruen er italiensk, skjønner vi at her blir det både lukter og smaker fra Italia. Den neste boken blir lagt til Amaldi-kysten.
Gleder meg til å lese, men må prøve å vente til neste måned, for det er lesekø.
Karen Forberg jobber som redaktør og gir nå ut sin første bok, den første i en serie.
Salgssjef Tine Hvistendahl intervjuer.
Hun har skrevet på den i årevis men det var sykdom som satte fart på skrivingen. Hun ble i en periode hjemmeværende og da måtte hun ha noe å gjøre.
Det er en slektsdrama som starter på slutten av 1700~tallet.
To brødre blir forelsket i samme kvinne. Det blir det forviklinger av. Dette er en slekt som kun har hatt en sønn i hver generasjon, til å videreføre arven, før det så kommer to brødre.
Den jeg har gledet meg mest til er Anne Østby.
Jeg leste nettopp ut Å danse i Lahore og jeg elsker, elsket, elsket den.
Jeg skal skrive omtale når jeg kommer hjem.
Moro å høre henne fortelle om hovedpersonen Edith som får en sum penger som hun må bruke til å dra til Pakistan.
Det er en dødsannonse i avisen der hun står som nærmeste pårørende til en person hun aldri har hørt om.
Likevel tar hun mot til seg og drar avgårde uten å vite hva som venter henne.
Engasjerende var hun.
Hun har bodd i en rekke ulike land og Pakistan er et land som hun er blitt svært glad i og det er tydelig at hun kjenner landet for hun beskriver folket, omgivelser, mat og lukter, slik at du føler du er der.
Fra New Zealand kom Soroya Lane.
Jeg har lest den første av henne, Den italienske datteren.
Dette er lette underholdningsbøker av den typen som mange elsker.
Hun forteller at hun begynte å skrive under coronapandemien og ønsket å skrive oppløftende bøker.
4 bøker er foreløpig utgitt. Senere skal vi til Paris og Argentina/Spania og kanskje Norge også.
Bøkene kan leses frittstående.
Dronningtjeneren tar jobben sin alvorlig.
Jeg har nemlig fått en invitasjon til Kagge forlag og hun sjekker opp hvor forlaget holder til.
Hun påpeker samtidig at Riksmekleren og Arbeidsretten holder til i samme lokale.
Det er nok et hint om at jeg må oppføre meg.
Og det må jeg prøve på, for dronningen vil gjerne ha følge.
Jeg har bestilt barnevakt til gubben under besøket.
Rapport blir skrivet i morgen.
For å kompensere litt for ubehaget ved å bli kommandert av dronningen, prøver gubben å være til hjelp.
Nå er døren til badet fikset og TV-en hengt opp på veggen.
Dronningen er dronning og tar livet med ro.
Hun gleder seg til å møte forfatterne igjen
I dag
ps beklager litt dårlige bilder for jeg satt litt langt bak denne gangen.
Arnt Steffensen og Kjersti Johnsen Herland, skriver julebok sammen.
Den gleder jeg meg til. Det er en kombinasjon feelgood og cocktail bok.
Hovedpersonen arver en bygård og en bar i Oslo og det er en klausul at hun må jobbe i baren.
Boken er bygd opp som en adventskalender og man får en oppskrift på en cocktail hver dag.
Selvfølgelig kan den leses i ett og uten cocktailer.
Det kommer nok jeg til å gjøre.
Et kapittel for dag, passer ikke meg.
Disse to fine damene er kjendisfotografer (les redaktører for underholdningsbøker i Cappelen)
De tok bilder for alle som ønsket bilde med seg selv og forfatterne.
Og enkelte linseluser som lurer seg inn fra venstre side og forstyrrer hele fotograferingen.
Ingunn fra Ingunns_bokgleder og forfatter Rosanna Ley.
Unnskyld. Skal aldri gjør det mer 🤣🤣😂
Dronninga selv og hennes kjære tjener og gode venninne.
Har holdt ut med meg siden vi gikk på barneskolen sammen,
Gunn Marit og meg.
Gunn Marit er en av de som startet gruppa Hva leser du akkurat nå, der jeg er med admin.
En av de største bokgruppene på Facebook, med vel 24000 medlemmer.
Hun er godt kjent i Romsdalen for hun har bodd på Åndalsnes i en periode og det er gjenkjenbart i noen av bøkene hennes.
Koselig å møte Anne Marte Hagen, blant annet forlagsredaktør i Vigmostad og jobber i Bladkompaniet, hvis jeg ikke tar feil.
Siste del i første avdeling var intervju med Jan-Philip Sendker og Clare Leslie Hall, men siden vi hørte dem dagen før, gikk vi ned i underetasjen for å slappe av litt.
Så ble vi bedt om å gå ut etterhvert for å vise billett, når vi skulle ned igjen. Dette fordi de må ha kontroll på hvor mange de slipper inn.
Rosanna Ley var første dame ut og først da forstod jeg at De tre broene som er den nyeste jeg har lest av henne, er egentlig en bok hun hadde gitt ut for noen år siden, men ble utgitt i Norge i fjor.
Hun kommer med ny bok på norsk nå i slutten av april.
Hun holder kurs i kreativ skriving og hadde kurs for de forfatterne som ønsket det når hun var her i Oslo.
Melbye hadde funnet 10 tips Ley hadde på hjemmesiden sin og spurte henne om de tipsene i forhold til De tre broene.
Hun fortalte at at hovedpersonen i boken hadde syner.
Hun så ting som hadde skjedd og nettopp slikt liker jo jeg, magic realismn, kalte hun det.
Og i det hun snakker om det, faller lyslenken ned.
Haha, sa jeg for meg selv da.
Jegvtror jo mer og mer at forfatterne får litt magic hjelp i sitt forfatterskap.
Det var litt gøy når Anne Margrethe, redaktør hos Aschehoug, fortalte at hun drev og redigerte den nye boka til Ann-Helen Læstadius, Skam, fikk jeg gåsehud helt ned i tærne.
Da “vet” jeg allerede at det blir en sterk bok.
Jeg er overbevist om at mange får historiene dalende ned, slik det hendte med forfatteren av Tilbake til Tall Oaks, Kathleen Grissom
Så fikk vi et nytt, koselig møte med Jorid.
Hun forteller om sitt møte med Riga, for 30 år siden, at hun allerede da krølte set hjemme der og det er årsaken til at det ble en lokalasjon i den nye boken.
Den er delt i to tidsepoker.
Blant annet Riga i 1938, og vi forstår da at det er tøffe tider de vil møte.
Jorid forteller hun liker å ta tak i historier som har vært lite snakket om og nå har hun startet et nytt bokprosjekt om transporten mellom Bergen og Nordland i gamle dager, da sjøen var den tidens E6.
Så fikk vi et herlig møte med Else Kåss Furuseth.
Jeg liker godt henne.
Hun fortalte om sin første date når hun brukte texttv for å sende melding og endte opp med å få to fremmede menn på besøk etter at hun som trettenåring oppga adressen sin til dem.
Og hun fortalte om sin Tommy som hun nå har giftet seg med og som kun elsker plattinger mer enn henne.
Anna Stuart fikk så avslutte festen.
Neste bok av henne blir en roman om barn som overlevde Auschwitz og fikk komme til England.
Nå skriver hun på en bok om Eleanor Roosevelt.
Hun forteller at hun skriver to bøker i året.
Du verden, sier jeg. Så mye research og to bøker i året.
Hun lo godt da og sa hun ville prøve å gå ned til ei.
Flotte dager har det vært.
Mange fine mennesker har vi møtt, men fått pratet altfor lite med.
Det er derfor jeg elsker Osterøy krimfestival der vi bor på hotellet sammen ei hel helg.
Ei feelgood helg på et hotell, hadde vært fabelaktig.
Vi kjører jo dit vi skal og parkerer utenfor døren så slik logistikk der alt skjer så fort, stresser meg.
Jeg er ganske så håpløst stresset når det gjelder all type logistikk.
De holder på å grave i gatene her, så det er stengt, men ikke vanskelig å finne frem.
Eller rettere sagt, gubben finner veien, mens jeg dilter etter som en dronning skal, les stresser egentlig med å gå først, må frem, må frem.
To timer for tidlig, akkurat passe.
Han slippes foran når fruen må ta bilde.
Og det er jo ikke et sjelden fenomen.
Vi har egen Oslo-tjener. I tillegg til å sørge for oppredde senger, kaffe og mat, tilbyr hun mange type tjenester, inkludert napping av uønskede ansiktshår hos dronningen.
Hun tilbydde seg også å følge oss til Cappelen før hun dro på jobb, fleksitid, men såpass er vi, les gubben, at det greide vi.
T-banen fra Tveita til Stortinget klarer vi, særlig når t-banen er stengt ved Stortinget, så vi må av uansett.
Da slipper jeg å være redd for ikke å komme meg av før dørene lukkes.
Vi har her fått åpningbobler og er klar.
Åpningsmusikk. Hot Club de nieu.
Flink var de og jeg synes det var koselig å se hvordan de gledet seg over å spille sammen.
Marian Keyes. Hun har solgt 31 millioner bøker. Tenk det!! 31 millioner.
Dama er over 60:år, hvem skulle trodd det?
Et fyrverkeri på scenen, der hun er innom alle temaer som angår oss i litt moden alder, som overgangsalder og at man fortsatt kan ha visse aktiviteter som de unge ikke tror vi har.
Rosanna Ley og Christoffer Holst.
I “gamle” dager var det kjærlighetshistorier kun med unge mennesker.
Nå skal det ikke stikkes under en stol at markedet for feelgood i alle kategorier, både kjærlighet, historie, krim og drama, er godt voksne damer. Og det selger bra. Dette vil da gjenspeiles i romanene. Vi vil ikke lese om tenåringsforelskelser. Men selvfølgelig er det bøker for de også.
Rosanna Ley, kommer med ny bok nå i april, Den evige hagen.
Jeg leste nettopp De tre broene og likte den godt.
Mat, reise, mysterie og litt kjærlighet, er en sikker vinner.
Jeg har lest to bøker av Holst, de er av det mer lette typen, som blir litt lett for meg. Ikke bare det, men jeg når ikke over alle jeg vil lese, så jeg må velge bort noen. Men ble litt fristet til å lese hans nyeste, fra Hellas.
Jeg har venner på festen som er stor Holstfan og jeg tror jeg så noen stjerner glimte i øynene hennes.
Jeg gleder meg til neste bok av Ley.
Dronningtjeneren tillater seg å få hvile føttene etter en dag på vanlig jobb først og så på plass for å tjene dronningen.
Gunn Helene Arsky til venstre. Sarah Natasha Melbye, til høyre.
Melbye ledet de fleste intervjuene og jeg synes hun er så flink. Hun er rolig og lyttende. Hun stiller de rette spørsmålene når det passer å stille de, prater ikke i munnen på intervjuobjektet, som mange gjør. Hun har et glimt i øyet og det er ikke æh, æh, foran hver setning slik også mange gjør. Veldig behagelig person, faktisk helt perfekt.
Arsky bor i Halden og har gitt ut kosekrim. Denne nye sjangeren som holder på å vokse seg stor.
Underholdingsbøker med et mord, men i en litt småhumoristisk, koselig tone, litt sånn Agatha Christie stil, som kan leses også av de som ikke vanligvis leser krim. Den skal selvfølgelig leses.
Siste innslag var med Elisabeth Hammer og Ann-Christin Gjersøe, som begge skriver historiske herregårdserier.
Det er blitt så mange nå av disse serie bøkene som er innbundet. De forteller om hvordan de driver research for å få de historiske detaljene mest mulig riktig.
Sara Natasha Melbye, sprudlende og dyktig.
Første del av festen er nå unnagjort og vi trekker ned i kjelleren.
Det er idyllisk i underetasjen hos Cappelen.
Vi reiser rett til Italia, er det bilde fra Portofino skal tro?
Bordet kan nå nesten se ut som mitt hjemme.
Eller nei, mitt er jo overfylt til enhver tid, ikke så ryddig som her, men bokstabler har jeg.
Anita, vår gode venninne fra Trondheim.
Bøker er endorfiner sier hun, lykkepiller, blir aldri nok sjø.
Må ha mer, mer, mer
Henne kan du følge her hvis du liker bøker, reiser, konserter, teater med mere
Du skal ikke se bort fra at Akikos stille lykke, kryper ubeskjedent inn i Lesestabelen i april.
Og jeg måtte jo fortelle at vi skal til Japan neste år. 🤪
Marian Keyes avslutter kvelden, stadig like entusiastisk.
Jeg har ikke lest hennes bøker enda, men det må jeg jo.
Jeg har en i hylla hjemme.
Man kan se på Natasha Melbye at Keyes er morsom når hun snakker om overgangsalderen og hva ville skjedd hvis det var mennene som måtte gjennom den. 10 års fri med lønn og parade i gatene for alle som var ferdig, for å feire.
Så dro de gamle rett hjem.
Dronninga veldig fornøyd etter å ha blitt presentert for en forfatter, som Norges største bokblogger. (Ta det med en klype salt, men egoet vokste. Vokste så enormt at jeg har glemt både hvem som sa det og hvem forfatteren var, men gubben hørte det og det er jo viktigst. Kan brukes i hverdagen, hysj jeg er….. haha)
Bilde stjålet fra Anita.
Christoffer Holst, Anita og Rosanna Ley.
Her er Anita flankert ned Marian Keyes til venstre, Clare Leslie Hall, til høyre
Og her de sto største attraksjonene, dronningen med dronning gemalen, også kjent som gubben, tjener, trener og pensjonist.
Alltid like tålmodig, sammen med den forvirrede og stressende kjerringa.
Hva skulle jeg gjort uten han.
Her møte mellom Marian og Mariann
Bente Dahl Svendsen, krim redaktør i Cappelen.
Jeg tar ikke så mange selfies men noen blir det.
Her med Jan-Phillip Sendker.
Og jeg måtte jo fortelle Arsky at vi skulle besøke barnebarna i Halden.
Her ser dere et gammelt ektepar der han overrasker fruen med komplimenter (husk bilder kan lure)
Keyes er misunnelig selvfølgelig.
Hjemme på Tveita.
Nå kan vi hvile oss til i morgen.
Da starter dagen klokka 12 på Aschehoug der vi er invitert til lunsj.
