Jeg reagerer ofte litt krast, når folk sier jeg er flink.

Ja, noen ting er jeg flink til og setter pris på å høre.

Det gjelder blant annet healingen og ord jeg skriver, da er gode tilbakemeldinger fint.

Eller når maten jeg lager er god.

Noe helt annet er det når det gjelder fysisk bevegelse.

Når jeg er på ferie, slik jeg var nå nettopp, da går jeg mye.

Så mye jeg kan.

Det betyr ikke at jeg er flink, det betyr bare at kroppen fungerer bedre akkurat da.

 

Når man har kroniske tilstander i kroppen, har man helt andre kriterier for det å være flink.

Man kan være flink hvis man lar være å gjøre noe som helst den dagen, for kroppen trenger hvile.

Jeg hører gjerne folk si: Nå har du vært flink, nå må du fortsette når du kommer hjem nå da.

I mitt hode betyr det at når jeg ikke gjør noe, da er jeg ikke flink.

Det jeg hører er at jeg egentlig er lat.

Dette er så langt fra sannheten som en kan komme.

Når jeg kommer hjem fra tur og har brukt kroppen mye, da må min kropp hvile.

Hvis jeg da presser for mye, ja da blir jeg syk.

Da kan det være jeg ikke kommer i form igjen på flere uker.

Det å være flink da, betyr slett ikke at jeg skal forsette å presse meg for enhver pris.

Det jeg må være flink til, er å lytte til kroppen og gi den den hvilen den har behov for.

Dette er svært vanskelig for grensene er usynlige.

Det å sette på en vaskemaskin eller lage middag, kan være kjempebra denne dagen.

 

Slik er det for alle som har kroniske tilstander i kroppen.

Er du plaget av angst men går opp til postkassa den dagen, kan det være nok press for kroppen.

Har du ligget i migrene i to dager og greier å trekke på senga di, har det ikke noe med at du er flink, men du er blitt litt bedre.

Er du veldig nedfor, men har en dag du kan gå på kafé og møte en venn, ja da føles kroppen lettere den dagen.

Har du vært nesten søvnløs i flere netter av fibromyalgi,  men greier så å vaske gulvet, er det fordi kroppen tillater det.

Forstår dere hva jeg mener?

 

Vi er ikke late eller mindre flinke.

Det vi må være flink til, er å passe på kroppen,  så vi ikke overbelaster den.

Det er et arbeid vi aldri kan ta fri fra.

Det arbeidet vi må være flink til.

Så  vær gjerne glad på andres vegne når du ser de greier ting.

Men tro ikke at de gjør det fordi de plutselig er blitt flinkere.

De gjør det fordi de kan tillate kroppen å gjøre dette akkurat da.

Vær heller hoppende glad på deres vegne for at de er blitt flink til å passe på kroppen sin.

Det kan være derfor de sier nei, husk det.

Ikke tro eller si at de må ta seg sammen.

Det er noe av det styggeste jeg hører.

Sykdom forsvinner ikke om man tar seg sammen.

Heller motsatt.

Ikke press, lytt til kroppen din, ikke hør på alle andre, ikke tving deg selv, ta vare på deg selv.

I dag

 

Det er ikke helt hverdag her, for vi har barnebarn på besøk.

Det blir første påske med en pensjonist i hus.

Vi har hatt mange mat-tradisjoner i påsken.

Pinnekjøtt, svineribbe, kalkun og lammelår.

I år vet jeg ikke helt.

Hvis vi blir bare to personer fra torsdag, er det ikke vits i å lage store måltider.

Er litt kjøttlei også etter ferien.

Men torsdag blir det pinnekjøtt, for da får vi middagsgjester.

Hjemmebakt brødskive blir det ihvertfall, her med torskerogn og nylagd smoothie.

Kanskje forsvinner pensjonisten ut på fiske i påska  og da blir det fisk og fiskemat til middag.

 

Fryseskapet er fullstappet av rester.

Jeg skal på skattejakt her.

Jeg har allerede begynt jakten.

 

Jeg har lagd smoothie.

Yoghurt som må brukes opp raskt.

Frukt og bær som man ser har vært lagret lenge.

Den er nediset.

Jeg har massevis av banan som jeg har skjært i biter og fryst.

Har du bananer som holder på å bli brune, er de ypperlig å bruke i smoothie.

Blåbær, sitron, mandarin og mango, sammen med yoghurt.

 

Tre brød er bakt. Ett forsvinner nok ut av huset.

Ferieklesvasken er snart ferdig.

Den henger ute til tørk.

 

Barnebarna elsker innbakt kylling.

 

Jeg deler i biter og dupper i røre. Jeg jukser og kjøper ferdig pulver til å røre ut i vann.

Liker godt denne typen. Jeg kjøper både tempurarøre og chilisaus på asiabutikk.

INNBAKT KYLLINGFILET

 

Nå er vi mette og late.

 

Kanskje jeg skal strikke litt.

Det går litt smått.

Bestandig urolig for at jeg ikke blir ferdig,  før de har vokst fra plagget.

Jeg skal strikke to likedan, 3 år og 1 år.

 

Jeg leser denne boken av en av mine yndlingsforfattere, Kristin Hannah

Men etter hundre sider er jeg litt skuffet for jeg kjeder meg, men jeg håper den tar seg opp.

Slik blir denne dagen her i huset.

I dagn

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Jeg sender alltid med en sang og et bilde til inspirasjon. Denne gangen var det merkelig. Jeg jobber jo etter intuisjon. Stemmen inni meg sa at denne gangen skulle sangen sendes først. Det gjorde jeg, så bildet, men så ville sangen være med en gang til, etter bildet. Og i det jeg sendte ordene, ble linken til YouTube med til slutt også. Tre ganger samme sang. Jeg ante jo ikke hvorfor men mottakeren visste det. Slik er det med disse ordene. Hvor de kommer fra, ja det vet jeg ikke. Alt jeg har bruk for er et navn og et profilbilde. Ta kontakt hvis du ønsker dine ord.

Tlf 99467178 eller på http://Www.facebook.com/Lillasjel

 

Livet er et eventyr

Et eventyr med uendelige muligheter

Et liv der hvert menneske er med på å skape sine dager

Dette er det mange som enda ikke har oppdaget

Du er en av de heldige som greier å se hvor stort alt er

Hvordan alt henger sammen

Og enda forstår du bare bittelitt og slik må det være

Man skal ikke vite alt

Hvis man vet alt, ja da drepes nysgjerrigheten og eventyrlysten

Hvem leter etter svarene hvis de har en fasit

Og det du vil oppdage er at hver har sin sannhet

Det som føles riktig for deg, kan føles feil for en annen

Finn din vei, dine sannheter, ikke svelg alt andre sier, ikke om de virker aldri så erfarne og kloke

Lær deg å kjenne etter inni deg

Hva føler du?

Du vil få en god følelse inni deg, når noe er riktig

 

På din vei, får du tegn som fører deg videre

Kast aldri alt du har for å følge drømmer

Du vil bli ledet i det små

Bittesmå steg fremover

En samtale, en reise, noen ord, en sang

Små opplevelser trekker deg i riktig retning

Gaper du over for mye, tar for store steg, kan du miste deg selv underveis

Du vil ikke komme raskere frem, du vil ikke lære mer

 

Det som kan føles vanskelig, er perioder med stillstans

For det vil det bli og det må til

Du utvikler deg, mye skjer og du er euforisk

Så kommer en periode der du føler ingenting skjer

Plutselig får du ikke til noe som helst, føler du

Men det har med frekvenser å gjøre

Etter at du har åpnet opp, trenger kroppen ro

Den trenger å venne seg til det nye

Ved frekvensøkning reagerer nemlig kroppen fysisk

Du kan bli sliten, få piping og topper i ørene, bli småsvimmel.

Så går det en periode og plutselig oppdager du at wow, nå har noe skjedd

Så stol på at du hele tiden får det som er riktig for deg

Noen ganger skal en også møte mennesker og må vente på at de er klar

Vær obs på menneskemøtene, også de bitte små flyktige, de kan være viktige energiformidlere

Men husk ikke stresse med det, ikke gruble, bare la det komme naturlig

Du kan ikke mane frem resultater, du må vente, derfor være tålmodig

 

Det du kan jobbe med er selvtillit

Blant annet se hvor vakker du er og hvilken utstråling du har

Jo mer du stoler på deg selv og blir glad i deg selv, jo mer stråler du

Det vil hjelpe deg i utviklingen din mye mer enn du aner

Slutt med å bry det med kritikk, ikke forsvar deg

Si ja og ha og ok, det er din mening og så kaster du det

Andres ord er bare det, deres ord

De blir trigget inni seg av ett eller annet og det er ikke ditt ansvar

Send dem heller gode tanker og la de bare være i fred

Ikke gruble på konflikter, det gir dem styrke

Alt du gir fokus, gir du styrke og da er vel valgene lett.

Står du i konflikter, send gode tanker inn med ønske om den beste løsningen for alle

Det kan ofte løse floker på mirakuløse måter

Rist løs, vær deg selv, det er vårt beste råd

Ikke sammenligne deg med andre, det har ingen hensikt

Du skal en vei, de skal en annen

 

Det viktigste for deg er å senke skuldrene og stole på at du kommer på riktig vei

Det er ikke alltid den bredeste

Noen ganger skal du inn på småveier, som kan føles feil

Da må du huske at det er av det som er feil, du finner det som er riktig

Kommer du til et veikryss og er usikker på veien videre, finn en benk og sett deg ned

Ingenting haster

Plutselig kjenner du hjertet taler og du vet hva du må gjøre

Da blir alt enkelt

Hjertet diskuterer ikke frem og tilbake, det bare vet

Det er hjernen som grubler og analyserer, ikke hjertet

Så lær deg å kjenne forskjellen

Stol på deg selv, stol på at du kommer på riktig sted til riktig tid, ikke stress

Vær deg selv i alt og ett, det er derfor du er du

Tvil aldri på det

Du er en vakker sjel og mange vil komme til deg for råd

Gi gjerne av din livsvisdom, men la de ta avgjørelsene selv

Du har ikke ansvar for andres liv, kun ditt eget

Gjør de feil, da er det deres læring, ikke din skyld

Opp med hodet, se fremover og smil

Det var våre ord til deg

 

Vær den du er inni deg

Tør å vise frem den personen

Vær tålmodig

Vær snill med deg selv om det er noe som ikke blir riktig

Omfavn læringen, prøv gjerne ny læring, kast deg ut i nye eventyr

Det kan være skremmende men også svært utviklende

Stol på stemmen inni deg, den er klok

 

Det er deilig å være på ferie.

Men å legge seg i sin egen seng når klokka er 2 om natta, det er salig godt.

Enda en gang presterte Norwegian å plassere oss på bakerste rad, enda vi hadde betalt for rad 2.

Jeg tror det blinker røde varsellamper når jeg sjekker inn.

Store skilt der det lyser, plasser henne bakerst.

Men hjem kom vi.

Og jeg må til å klage igjen, for det samme skjedde i desember.

Enda har jeg ikke fått igjen pengene mine fra da.

Nå blir det sint avhandling for kjedelig å betale for noe du ikke får.

Jegermeisterglasset er tomt.

Nå blir det alkoholfritt, bare litt mer av det hvite der, Tuttahår, for hun er kosete.

Hjemmebakt brød. Siste biten fra fryseren.
I morgen må det bakes. Hjemmebakt brød og norsk melk og kaffe.

Nydelig!!

 

Selv om klokken var to i natt og jeg var dødstrøtt, greide jeg ikke å vente.

Julaften jo!!

 

Jeg gleder meg over å komme hjem til nye bøker. Leseeksemplar

I morgen må jeg ta fatt på oppgaver.

Bestillinger venter, regnskap må gjøres ferdig, klage til TUI  og  presentasjon av aprilstabelen må skrives.

 

 

Barnebarn på besøk.
Lettvint middag til hele familien i dag.

Kyllingvinger i Tigersaus.

 

Det hører en historie med til denne sausen.

Hvert år var vi på ferie i Hamar. Der var det en restaurant som het Mississippi. Der hadde de kyllingvinger i djevelsaus. Hvilken saus det var fikk vi ikke vite. Ikke før Missipippi ble nedlagt og en ny restaurant dukket opp. Kyllingvingene var fortsatt på menyen og en snill servitør fortalte oss hvilken saus det var.

https://www.oluf.no/try-me-tiger-sauce-3-8-l

Nå har jeg bestilt meg en ny dunk til kr 685,-

Men kan kjøpe små flasker på 1,5 dl til 62,- men det blir for lite for meg. Den står seg jo i årevis.

Vi snakket om det nå at vi har nok brukt 20 liter de siste 20 årene.

Jeg ble litt ivrig på den siden så jeg bestilte så jeg fikk fri frakt.

Nå er jeg inspirert til å lage mat igjen til gubben og meg.

 

 

Kyllingvingene serveres med gulrot og selleri og rømmedip

1 boks rømme, en halv pk majones, 2 fedd presset hvitløk, en liten sprut sitron, litt salt og pepper

blandes og settes i kjøleskapet til vingene er ferdig

Veldig god rømmedip til både pizza og chips.

 

Bake brød må jeg også.

Nå er ferien definitivt slutt.

I dag

 

 

 

Da har vi kommet til siste soloppgang for denne gang her på Vistamar.

Jeg lengter hjem.

Slik er det med reiser.

Man lengter bort men heldigvis lengter man også hjem.

 

Siste kaffe og jegermester på balkongen.

Vi har vært på shopping og har med mye deilig pålegg hjem så vi kan forlenge feriefølelsen.

 

RIU Vistamar, mars 24, dag 1

RIU Vistamar, dag 2, stadig nye avsløringer. Delt uten tillatelse.

Kroppen har vært sliten denne gang.

En magevirus gjorde det ikke bedre.

Men jeg hadde to mål og de gjennomførte jeg.

To lengre turer og flere små.

I tillegg kommer alle trappene her på Vistamar.

Jeg er derfor svært fornøyd med innsatsen.

Gubben har vært trener, men når jeg ser hva telefonen hans viser, lurer jeg på om han har lurt meg ut på ville veier. 😂😂

 

RIU Vistamar, dag 3, Jeg sa nei, det går ikke

RIU Vistamar, dag 4. I dag ble det egenmeldinger.

Jeg gikk også tur alene.

 

 

Biblioteket var rikholdig. Gubben mente jeg hadde dratt med meg altfor mye, men det er kun to bøker vi ikke har fått begynt på.

 

Bøker er viktig for feriemodus.

Promenaden til Puerto Rico er fin å gå.

Belønningen er bra også. Anbefaler charlies and friends i havna i Puerto Rico.

 

RIU Vistamar, dag 5, Nå kan du gjøre ka f.n du vil, sa jeg

RIU Vistamar, dag 6, Ut på tur alene.

RIU Vistamar, dag 7, Vi undersøker veiforholdene

 

Mye hvile må til.

 

RIU Vistamar, dag 8, Pause i treningsleiren

RIU Vistamar, dag 6, Oj nå går vi i søvne

RIU Vistamar, dag 10, Inngår forretningsavtale med ukjente svensker

 

Heldig med været har vi også vært.

Stort sett sol.

Noen kvelder og morgener litt for kaldt til å spise ute, men stort sett mat ute.

 

Den største bragden min var å gå alle trappene fra Puerto Rico.

Først strandpromenaden, deretter trappene.

Da var jeg glad.

 

Her fikk fotografen beskjed om å filme utsikten ned mot Puerto Rico.

Jojo, slik ble det ikke. Men fornøyd frue etter å ha forsert alle trappene.

RIU Vistamar, dag 11, Dronningen stikker av fra livvaktene

RIU Vistamar, dag 12, Treneren er blitt en sinke.

 

Det har blitt noen glass cava.

 

Gubben og kjerringa er fortsatt blid og fornøyd.

 

RIU Vistamar, dag 13, Sliten dronning lurer på å abdisere

 

Vi var samlet hver kveld til en cava før middag.

 

Og det rareste er at når vi første kvelden mintes de to som ikke er med oss mer, da dukket 10 glass opp, ikke åtte, uten at det var bestilt ❤️

 

 

Nå drar vi hjem.

Takk for turen til alle som har fulgt oss og mine gode venner som holder ut med ei slitsom dronning.

I dag

RIU Vistamar, dag 14, Dronningen er i godlune, bytter ut gemalen med en mafiaboss

 

 

 

Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin

Gledet meg til ny bok av Anna Stuart,  men dette var kanskje ikke den aller beste ferieboken, for dette er ikke noe lett underholdning.

Det er både vondt og gripende og glimrende skrevet.

Det er basert på historien til virkelige mennesker, jordmoren Stanislava Leszczynska og flere andre, både av de gode menneskene og de onde.

Ja, for man blir jo forferdet over hvor ond man kan bli i en krig.

Dette er ikke en roman som er lett å legge fra seg. Jeg ble ganske oppslukt,  for jeg måtte vite hvordan det gikk, både med hovedpersonene og familiene deres.
Liker du historiske bøker fra andre verdenskrig er dette en roman du bare må få med deg.

Historien er bra oppsummert på omslaget.

 

 

 

Auschwitz, 1943: Da jeg holdt den nyfødte jenta i armene mine, lot jeg fingeren følge den svarte tatoveringen på låret hennes. Jeg ba til Gud om at dette tallet, som var identisk med morens fangenummer, en dag ville ville kunne ha kraft til å gjenforene en familie som var blitt revet fra hverandre av krigen.

Inspirert av en utrolig, men sann historie om en kvinnes kamp for kjærlighet, håp – og livet – under grufulle omstendigheter

Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling.

En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier.

I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten.

Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage …

En aldeles hjerteskjærende og oppslukende roman om en kvinnes mot og besluttsomhet i en brutal og kaotisk verden. Perfekt for alle som liker Nattergalen, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

Catherine Isaac, Bli med meg

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Catherine Isaac, Bli med meg

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

Jeg leser svært gjerne Catherine Isaac, men har ikke vært overbegeistret for alle bøkene hennes. Noen har jeg likt svært godt, andre er blitt funnet for lett.

Bli med meg,  var for meg en aldeles nydelig roman. Ikke overdramatisert, lett humor, mye varme, alvorlig tema, fine mennesker, overraskende vendinger.

Jeg har selv et ønske om å få gå denne pilgrimsveien og jeg følte jeg var med på reisen. Det var svært tydelig at forfatteren hadde gått denne veien selv, for hun beskrev det så jordnært og fint, hvordan hun møtte fine mennesker på turen. Vanlige mennesker med hver sine grunner for dette ønsket om å gå denne veien. Her var det snakk om 5 dager. Jeg kunne gjerne vært med i 30. Jeg hadde ikke lyst til å avslutte reisen.

Landskapet og maten og menneskene, koselig lesestoff jeg ikke ønsket skulle ta slutt.

Anbefales varmt.

Kan være lurt å ha et lommetørkle klart også. Etterhvert blir det noen overraskende vendinger.

 

 

Catherine Isaac, En ny begynnelse

Catherine Isaac, Verden for mine føtter

Cathrine Isaac, Et lite stjerneteppe

Catherine Isaac, Her, nå, alltid

 

Fra omslaget:Full av hjerte, klokskap og varme er dette en uforglemmelig roman fra den bestselgende forfatteren Catherine Isaac. Katie trives på toppen av karrierestigen, selv om jobben innebærer at hun er bundet til kontorpulten dag og natt. Hennes beste venn Conor er en aktiv og sjarmerende lærer, som tar livets utfordringer på strak arm. Nå har Conor overtalt Katie til å bli med på det som skal bli deres livs eventyr – en 100 kilometer lang vandring langs Camino de Santiago i Spania. Mellom pittoreske landsbyer, herlig mat og solskinn, har de som mål å samle inn penger til veldedighet. Men etter hvert som reisen utfolder seg, avdekkes også deres ekte følelser for hverandre – og den hjerteskjærende historien som ligger til grunn …

 

 

Mars:

Lesestabel mars 24, tema pocketbøker

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Gill Thompson, Søstrene fra Jersey

Kathleen Grissom, De kalte henne Crow Mary

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Dronningen takker sine ansatte

Å være i hoffet til dronningen,  kan være hardt arbeid

undersåttene springer rundt henne, for å betjene alle hennes ønsker

Og i løpet av en dag kan det bli mange

Solsenger okkuperes, parasoll må flyttes, drinker serveres, bord reserveres i spisesalen

Og prøver de å vise litt sympati,  kan det hende hun glefser

Kommer de med forslag om gjøremål, ja da er hun imot

Stort sett går hun motsatt vei enn alle andre

Gjenstridig og sta

Ja, at de holder ut, det er forunderlig

Så får vi håpe de holder ut.

Litt snill og medgjørlig er hun innimellom

Og hun har jo dronninggemalen, som også bestandig er snill og hjelpsom og tålmodig.

I dag har hun imidlertid vært i storhumør.

Hun  har sett solen  bokstavelig talt.

 

Heisen er gudsjammerlig treg, så noen ganger gir jeg opp. To etasjer opp til frokost.

 

 

I dag er dagen for den store skinkejakten.

Gubben og kjerringa skal opp til Europasenteret og kjøpe litt pålegg.

Trafikkbildet er bestandig kaotisk.

 

Oppover til Europasenteret.

Så koselig. Håper vi kan gå sånn når vi blir 80 år.

Opp til Barbacoa

 

Harry Potter holder til her oppe.

Det er nemlig Rumpeldunkbane.

Ja, det må da være en  rumpeldunkbane det der.

Jeg forstår ikke helt dette med den baren for det er en irsk pub,  men det er også en dansk samlingsplass.

Dansk gatekjøkken som før var bakeri og det jobber dansker på puben også.

 

Øl har de også her.

Og  samme underholdere som på hotellet vårt.

Både Elvis, Beatles, Abba og Tom Jones.

 

Gubben er opptatt. Jeg også. Raspberry mojito.

Vanskelig å se, men det er formel 1.

Hun her er dansk. Heldig du sa jeg,  som får vaske Elvis.

Det var hun enig i, hun vasket bare skiltet.

Supermarkedet har andre varer enn hjemme på Rema.

Etter shoppingrunden stoppet vi igjen. Herlighet, kan ikke gå alle hundre meterne, uten påfyll.

Raspberry Daquiri. Ja, det tar jo sin tid å spise så mye bringebær.

 

Jeg ser kanskje litt betenkt ut, men jeg er nok mer i begeistringens rus,  enn det kan se ut som.

Du verden hvor sunn jeg blir.

 

 

Resten av gjengen var trappespringere i dag, ute på ville veier alene, men vi hadde blitt sultne og ville ned på hotellet igjen.

Jeg er jo av type impulsiv og elsker tåpelige,  impulsive bilder,  som dette av han som hang ut av bilen.

Han syntes det var morsomt selv også, når han fikk se bildet.

 

Nydelig dag i paradis, før vi skal hjem til snø og kulde. Håper på mildvær.

 

For å komme ned til hotellet, må man forbi vakta.

Gubben er pensjonist,  men holder stadig foredrag. Her var det noe om noe støtte for muren.

Men foredraget varte ikke lenge nok til,  at jeg forstod alt.

Vi skulle opp i 9. i baren for en kaffe. Jeg jukser og tar heis.

Gubben tar trappene. Det er bare sånn at noen er sprekere enn andre.

Men jeg klarer å trykke på knappen og lærer at piscina betyr basseng. Det lærer ikke han, der han forsvinner nedover trappene.

 

Fornøyd er jeg likevel.

 

Som dere ser på bildet,  så har gubben og jeg det utrolig fint.

I dag

Æhhhh.hæææ? Mafiabossen?

 

Men venner byttes ikke ut.

😂😂😂😂😂❤️❤️❤️❤️

 

 

Jeg skrev i går at dette er ikke en blogg man leser, fordi det er gøy hele tiden.

Det handler om mitt liv.

Det er veldig ofte gøy, men det kan også være veldig slitsomt.

 

Å være to uker i syden sammen med venner, kan være ganske utmattende.

Selv om de er snille og omsorgsfulle på alle vis.

Det er mitt ansvar å passe på meg selv.

Jeg har vært sliten,  siden jeg kom igjen fra Australiaturen gubben og jeg hadde 4 uker  i januar/februar.

Når man har utmattelse i ryggsekken, må man alltid passe på.

Det er vanskelig å øve opp utholdenhet, samtidig som ikke viljen må få overstyre kroppen.

Det er hele tiden en balansegang.

 

 

Mine venner vet at jeg liker svært lite å motta omsorg.

Er jeg sliten blir velmenende hjelp, møtt med et glefs.

Jeg vil ikke ha stakkars deg og en klapp på skulderen.

Jeg vil bare ha fred.

La meg bare hvile nok, så går det fint.

Og heldigvis er det ingen her som presser meg, kun meg selv.

 

Men nå har jeg en vilje og stahet inni meg.

Den kan ofte spenne ben på meg.

Jeg vet jo at jeg må prøve å gå en del, for å trene meg sterkere.

Vi gikk mye på Australiaturen.

Jeg har prøvd å gå det jeg har klart her nede også.

Små og store utflukter.

 

 

Men nå nærmer det seg slutt og kroppen er sliten.

Jeg må motivere meg veldig, hver gang jeg skal opp eller ned en trapp.

Det blir som når du kjenner deg dødssliten i kroppen, men du må fortsette å gå.

Som et gammelt batteri som lader sent og dårlig, det restitueres ikke helt og det tappes igjen raskt.

Å ligge på solsengene her, er vondt.

Vondt å ligge, enda vondere å reise seg, knær og hofter vil ikke.

Og det vonde trekker enda mer krefter ut av kroppen.

Jeg kjenner det er svært lite lading igjen og jeg må passe meg.

 

Derfor har jeg krøpet opp i senga mi.

Klokka er 4 på ettermiddagen.

Jeg senker skuldrene, nyter stillheten, ja for både lyd og mennesker trekker energi.

De siste kveldene har jeg gått rett på rommet etter middag.

 

 

Men jeg har det godt.

Jeg hadde to ønsker denne gangen, opp trappene til Puerto Rico og over til andre siden av dalen, og jeg har gjennomført begge deler.

Da føler jeg meg privilegert.

I dag har jeg ikke gjort noe som helst, men likevel forsert et par hundre trappetrinn.

I morgen skal jeg en siste tur opp på Europasenteret, for å kjøpe med litt pålegg hjem.

Jeg føler meg ferdig med Gran Canaria, jeg har ikke lyst hit flere ganger.

Tenerife frister mye mer.

Nå blir det rolig fremover.

Jeg har treneren som må dra meg ut på trimturer hjemme og jeg har også noen trenerassistenter som vil bidra.

Og selv om jeg føler meg ganske så tom nå, vet jeg at kroppen er mye sterkere enn for noen år siden.

Da måtte jeg ha flere pauser for å komme meg opp på Europasenteret, nå traver jeg lett avgårde.

Det går fremover og det er det jeg må ha fokus på.

Heldig er jeg med alle mine trenere og tjenere, som alle vil meg vel.

Jeg har det godt og er takknemlig.

I dag

Et bittelite speilegghjerte åpenbarte seg etter frokost i dag.

Kanskje var det en liten oppmuntring.

For i dag er det ikke en morsom blogg, men en slitsom en.

Bloggen er jo egentlig et tidsfordriv, som en dagbok for meg selv, ikke en forlystelse for alle andre.

Og ikke alle dager kan være like.

Men det er hyggelig at du blir med på reisen, bare ikke forvent at dette er like gøy hver dag.

 

I dag skulle nemlig det store målet nås.

https://lillasjel.blogg.no/dag-9-gran-canaria-riu-vistamar-2.html

Vi skulle gå til andre siden, opp på toppen og se ned i Taurodalen.

Jeg tror treneren var ved bedre mot enn forrige gang.

 

 

Fruen stod opp før soloppgang.

Ja, det kan du tro.

Hun stod opp, dro for gardinene,  så det ble mørkt og la seg til å sove igjen, til 8.20.

 

 

Klar for frokost.

Ferskpresset juice er godt.

En liten tur opp for å legge fra oss bøker og diverse på solsengen.

Det var bare treneren som følte seg tvunget til å bli med kjerringa i dag.

De tre karene der kunne jeg tenkt meg å ta med hjem for vinduene mine er skitne.

Målet er på toppen over de hvite og røde leilighetene. Ikke de bakerste fjellene. De er på andre siden.

Kjerringa er klar. Litt lite motivert, men innstilt på å få jobben gjort.

 

Det er ikke så god plass for bussen akkurat.

 

Men det går jo.

 

 

Fruen er i dag opptatt av manglende vedlikehold.

Det er jaggu mange snubletråder på fortauene.

Sikkert telehiv, sa gubben.

 

Rekkverkene henger og slenger. Vær forsiktig med å lene deg mot det.

Sikkert løse så man kan få unna all snøen, mumler treneren.

Jeg er litt usikker på om han vet hvor han er hen i verden.

 

Pause. Vi sjekker Puerto Rico.

Minn meg på at i det mylderet der, skal ikke jeg bo.

Få opp beina.

Der er han ja.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den treneren.

Han har begynt å bli litt upålitelig.

Han er frekk i kjeften også.

Her en dag jeg strevde for å komme meg opp av solsenga, viste han fingeren og sa han kunne stikke den rett opp i …..slik at jeg fikk fart på meg.

 

 

På vei nedover.

 

 

 

Teit er han også. Han skjønner ikke at jeg stopper for å ta bilde, bare for å få hvile litt.

 

Se der. Der henger han igjen. Kanskje det er han som hviler. Tja, jeg hadde funnet meg en benk.

 

Bortover til venstre der husene er, er gata vi først gikk, der bussen kom.

 

Hotellet vårt, ligger helt oppe på klippen der, til høyre.

 

Da er vi oppe på toppen og han fortsetter å lure seg unna.

 

Fant meg et lite hjerte her også jeg.

 

 

Tauro og Playa del Cura.

 

Kajakktur, nei takk

 

Bildebevis.

 

Her snur vi og går hjem igjen.

 

Tenk å falle med rævva nedi her. Huttetu.

 

Taurodalen.

 

 

Hva med å bo i bilen? Nei takk

 

På hjemvei. Uff, helt over til andre siden igjen.

 

Helt ned dit og så opp de j..lig tunge bakkene.

 

 

Flytt deg din sinke!!

 

Enten går han i veien eller så henger han langt bak.

Jeg funderer på hvem som egentlig er treneren her.

 

 

Og midt i bakken, møter vi jaggu det et søskenbarn av meg. Han og fruen er råflinke til å gå lange turer.

Det var en hyggelig overraskelse.

 

Snart tilbake til start. 2 timer brukte vi.

 

Klar for lunsj. Tunfisk og blekksprut salat, egenkomponert. Kjempegodt.

 

Jeg er så drittlei trapper. 27 trinn.

Selv om jeg tar mye heis, blir det likevel minst 200 trappetrinn hver dag.

Vi er ikke nødt til ligge i denne etasjen, men det er så fint der oppe og merkelig nok mindre vind.

 

 

Og når venner lokker med kaffe og bayleys, da sliter jeg meg opp de 27 trinnene.

 

Tilbake på solsenga har plutselig treneren våknet og inntar tjenerrollen.

Litt forfriskende blir aldri feil.

Men jeg må innrømme at jeg tok raskt fri fra solsenga.

Jeg måtte bare hvile skrotten litt.

Takk til en tålmodig trener.

Selv om det ikke ble så allverdens mye venting i dag, så blir det jo litt.

Men helt klart ny personlig rekord.

I dag