I dag dro jeg ut på tur alene.

Helt siden jeg var liten, har jeg gått mot strømmen.

Det de andre gjør, det vil ikke jeg.

Så jeg er litt prinsesse vil ikke.

 

 

Jeg får noia av å ligge på solseng og turkompisen min, hadde stukket av.

Jeg fant derfor ut at jeg måtte lufte meg alene.

Dessuten går jeg jo så seint at det blir kjedelig for andre å være skilpadde sammen med meg.

Skulle det bli bloggbilder, måtte jeg opp.

 

Jeg dro i vei oppover bakkene.

Undret meg over hvorfor de har satt blomsterkrukker i veibanen.

 

 

I dag gikk jeg videre oppover veien.

Det er mange flotte hus oppover her.

Sist vi var her, gikk vi helt ut på kanten,  på andre siden av dalen.

Usikker på om jeg får til det i år.

Her bor Lorelei.

Og her bor her kykkeliky med sine koner.

 

Er ikke så mange grønne stråene akkurat.

Men her er jungelen.

 

Og her har noen kastet søpla si.

 

Jeg funderer på så mye, når jeg går sånn og rusler.

Dette området funderer jeg veldig på.

Kom vel frem til at det er en matingsplass for fugler eller dyr.

Litt usikker.

Så gikk jeg rundt til andre siden så jeg så ned til Puerto Rico.

 

 

Her satt jeg en times tid og glodde og observerte alle som gikk forbi.

 

Før jeg tuslet ned igjen.

Her forbi huset til Mozart.

Ja, det stod Mozart ikke bare en gang, men to.

Og du verden for en bling bling.

Mer spenning kan jeg ikke vise til.

I dag