Etter en natt med en kronglete mage og lite søvn, var det ikke mye energi i skrotten.

I hodet derimot trodde jeg at jeg kunne gjøre all verden.

Jeg sa at jeg ville gå ned til Amadoresstranden, kjøpe en drink og ta bussen opp igjen.

Men bare tanken bakken opp fra hotellet, gjorde at jeg forstod at de går ikke.

Treneren er egentlig  ganske grei.

Han sa at dette måtte jeg bestemme selv.

 

Takk og lov at jeg ikke begynte på de bakkene.

På en god dag, har jeg ingen problem, men i dag ville jeg fått problemer.

Er ikke bare bare å snu og gå opp igjen heller.

 

Vi tik skyttelbussen. Riktig valg.

Eller egentlig ikke.

Jeg burde tatt dagen helt med ro.

Men for meg er solseng slitsomt også, så da tok vi en liten runde.

Vi gikk bortover mot La Cura og Tauro, bare for å se om det fortsatt er mulig å gå over her.

Gubben inspiserer.

Fint mulig å gå dit, men litt slitsomt over stranda så det blir ikke i dag.

Men en annen dag kan vi ha det som en mulighet.

La cura er et lite sted. Vi gikk dit sist vi var her og vi tok taxi hjem for å slippe sandstranda igjen.

Opp dit har jeg jo også planer om.

Men i dag Amadores.

 

 

Det var mye folk der.

De lå som sild i tønne.

Dagens mål er denne restauranten for der har de en god strawberry mojito.

Mål oppnådd.

 

 

Her tror jeg gubben kaster øynene på noen unge damer.

Og så skrekkslagen blir han når han blir fersket.

Det kan være slik, ikke sant?

 

 

Fornøyd frue før hun oppdager at kreftene er borte.

Lite mat og så en drink, ikke en kombinasjon som anbefales.

 

Innpiskeren prøver så godt han kan å få kunder.

Det var ved disse solsengene vi ble vitne til et tjuveri sist vi var her.

Det kom to unge menn joggende, strekte ut hånda og tok med seg en sekk som stod bak solsenga.

Så sprang de videre.

Jeg gjorde eieren oppmerksom på tjuveriet og han sprang etter.

Heldigvis hadde slengt fra seg sekken og kun tatt kontantene, ikke kort.

Lenge før bussen skulle gå, starter vi vandringen tilbake.

Altfor tidlig, lenge å vente, men kroppen min vil hverken sitte eller gå.

Da får jeg finne benken min.

 

 

 

 

Bustete på håret?

Nei, stylte og striglet for fotografering, haha.

Med den mest tålmodige treneren i verden

I dag