Det er hardt arbeid å være dronning hyacinth, høy på pæra, i syden.

I dag var det overskyet i det hun trådde ut på balkongen,  for å innta kaffe og jegermeister.

“Richard”, Dronninggemal, gubbe, pensjonist, trener og tjener, har det da stående klart, til hennes høyhet finner det på sin plass å komme ut.

Hun må jo sove skjønnhetssøvnen sin.

Hun er så fryktinngytende der hun skrider utenfor,  at til og med skyene blir vettskremt og forsvinner.

 

 

Ikke noe snø eller underkjølt regn.

 

 

Men så starter arbeidsdagen.

De som har jobben med å ta av solsenger, slike drittjobber nedverdiger ikke dronningen seg til, de kan ikke være av de mest intelligente.

En gikk i søvne her forleden og tok av 6 solsenger.  En annen dag var det en misforståelse ved hoffet og to av undersåttene dro begge avgårde med håndklær og vips hadde vi 16 solsenger. Enda godt det er mange ledige her. I dag hadde tjeneren tellet til 10. vi er åtte personer, hvor vanskelig kan det være? Å få skikkelig arbeidsfolk er en utfordring i dag.

 

Dronninggemalen imponerte i dag med å bære 5 glass.

Da var alle mektig imponert og vi kan se ut av bildet at han liker oppmerksomheten.

Dronninga selv er altfor fin på det til å ligge på de he….tes sengene.

Det er egentlig merkelig,  for hun er den med mest polstring av alle. Likevel er det hun som klager mest over vondt her og vondt der.

Flesk isolerer utrolig dårlig, det hører man på stønninga og fyordene som strømmer fra der hun ligger og vrir seg.

Til slutt ga hun opp og gikk i baren og satte seg.

Og ventet.

Omsider dukket tjenerne opp og startet serveringen.

Til lunsj ropte hun også ut sine kommandoer.

Ocho ropte hun og servitørene spratt opp for å ordne bord til 8 til lunsj.

Det hører med til historien at  i mangel av en kniv,  hentet dronningen en, på et annet bord.

Nei, det gikk ikke sa servitøren. Mennene på bordet var sjef og etter de, kom han selv. I am the queen, kom det bestemt fra dronninga og servitøren bukket underdanig og lovte på tro og ære at det skulle ban huske.

 

 

Etter lunsj ville dronningen gå tur.

Hun syntes det var rasende morsomt med denne herremannen med frue, som solte seg.

Det eneste som var igjen av mannen, var shortsen.

Det ser ut som mannens kropp har smeltet i varmen.

 

Hanen hadde gjemt seg i dag og duene hadde fest i matfatet, sammen med en av hønene.

Sikkert hun som hadde invitert til kalas. Noen måser hadde også lyst til å være med, men de fikk ikke innpass.

 

De andre hønene benyttet sjansen til å hvile seg litt i skyggen.

Slik er det nok også med hønene som ligger igjen på solsengene,  når dronninga har tatt med seg herrene på tur.

De nyter nok freden uten kaklinga fra kjerringa.

 

Når dronninger er ute på tur, har hun alltid med seg livvakter.

Slik var det også i dag. Dronninggemalen holdt seg noen skritt bak, som seg hør og bør.

Og så litt usynlig i bakgrunnen, komme de to livvaktene.

Av hensyn til sikkertheten, holdes de anonyme.

 

Dronninga bestemmer hvilken rute hun skal gå.

Her har gemalen fått en aldri så liten pustepause.

 

Dronninga har nemlig en lang samtale med denne vakre skapningen.

Det ser ut som om det er en han,  som driver med flerkoneri.

Jeg tror nok gemalen er glad han ikke har to kjerringer,  som kommanderer rundt han.

 

Puerto Rico vokser seg stadig større.

Skal tro hvor mange arbeidsplasser det er her, pga turismen?

 

Veldig ekkelt der det ikke var rekkverk. Jeg følte jeg datt utfor.

 

 

Så går vi opp på toppen. Her er det nok flott å bo.

Vi ser ned i Taurodalen med golfbanen.

 

Det bygges her også. Solhungrige europeere som søker varmen.

Men det er brunt og brunt og brunt

 

Så er det på tide å snu nesen ned igjen.

Dronningen lukter belønning.

 

Hun skal ikke gå trapper ned til Puerto Rico ihvertfall.

Knærne knaker for hver trappetrinn.

De hovner jo i varmen og er ikke helt enige i denne gåingen, men dronninger hører sjelden etter.

Se der ja. Der kom belønningen, raspberrymojito. Og både gemalen og livvaktene får lesket strupen med kald øl. Vel fortjent for å holde ut med kjerringa.

 

 

 

Lekkert?

Dronninga tar ikke mye pause. Hun slurper i seg og fyker avgårde igjen.

 

 

Når hun ser seg bakover, ser hun at hun har greid å riste av seg både dronninggemal og livvakter og hun gliser fornøyd i skjegget. Ja, hun har skjegg. Enkelte strie hår og fint dun på overleppa. Gamle dronninger har ofte det.

 

 

Hun nyter utsikten til havet.

Hun skryter litt av seg selv, at nå har du vært flink.

Selvskryt er egentlig den eneste rosen hun liker, for da vet hun inni seg at det er bra.

Takk for turen

I dag