Ja jeg har jo fått en pensjonist i hus, etter å ha hatt en pendler i hus, stort sett i over 40 år.

Pensjonisten er vant til å gå til dekket bord og få diettpenger.

Vel, nå er det jeg som skal fø på han, skrekk og gru.

Nå er det slutt på å varme en boks rester i mikroen og spise fra boksen når det passer meg.

Nå må jeg lage middag hver dag.

Nei, vent nå litt, tenke, tenke.

Rester ja, jaggu skal han få rester.

Merkelige greier, men jeg mangler noen bilder.

Kan det være at pensjonisten lurer seg inn og sletter de?

For at ingen skal se hvordan han vansmekter.

Jeg hadde nemlig en kotelett og en løvsteik og poteter og diverse i en boks.

Og så tok jeg opp em boks fra fryseren med noe som lignet en gryterett av noe slag.

Vel, gryte var det. Klippfiskgryte.

Ja da ble det klippfiskgryte til forrett, pytt i panne til hovedrett.

Neste dag dykket jeg inn i fryser og kjøleskap på nytt.

Tacokjøttdeig. En boks hummus(kikertpure), noen tacolompebeger og pølsebrød.

Ost som har vært frosset så lenge at den har tørket inn og nekter å smelte.

Det betyr ikke at den ikke vil spises.

Brød og lomper fylles med hummus, kjøtt, rømme,salsa,paprika,tomat,løk og ost.

I AirFryer 200 grader 10 minutt.

Toppes med ruccula, ser ut som et takras, eller jordras kanskje, men smaker godt

Ja slik forer man pensjonisten.

Vi må leve nøkternt vi som sparer til neste lange ferietur.

Og apropos det.

Jeg er reisearrangør, pensjonisten er med.

Jeg sørger for å fore han med lesestoff til reisene.

Og ikke bare til reisene lenger, men hysj, vær stille, nå har jeg fått han ned i stolen på stua med ei bok.

Ja, midt på dagen.

Ikke forstyrr han, det er så stille og fredelig her nå.

Vi drar jo hvert år på krimfestivalen på Osterøy.

Den eneste vi så langt har fått vite kommer, er danske Julie Hastrup.

Hun har gitt ut ni bøker og jeg har ikke hørt om henne før.

Men i dag dukket de to første, som nå er utgitt på norsk, opp i postkassa.

De kommer  i pocket og selges i 8 uker i dagligvare og kiosk, etter det må du spørre i bokhandelen.

Gleder meg over at de får være med sammen med Ingrid Berglund og Marit Reiersgård, til Gran Canaria.

Pensjonisten og jeg hadde en diskusjon om det.

Jeg kunne høre en panikk i stemmen hans som var ny.

Av erfaring fra Australiaturen når jeg pakket 20 bøker og kom hjem med 10, mener han hardnakket at antallet må ned.

Jeg derimot fnyser bare, for bøker må vi ha….mange bøker.

Han truer med at det blir for tungt, vi har jo fysiske bøker, ikke e-bøker, fordi vi liker bøkene.

14 dager i syden, pluss to halvlange flyreiser, tja 12 kanskje.

Han skal jo ha krim, 5 leser han nok, kanskje 6.

Så skal jeg ha andre bøker i tillegg, jeg vil ikke ha kun krim.

Nå er det jeg som pakker og kanskje blir det slik at jeg må lure med meg bøker, slik at han ikke ser hvor mange jeg har.

Jeg elsker jo å stable de opp til feriebibliotek.

21 hadde jeg med på cruise, for jeg ga bort ei på flyet, Venninner til evig tid.

Den fikk lov å dra videre til Thailand.

Så 10 må jeg ihvertfall ha, jeg har vel noen som vil arve de etterhvert som jeg leser de ut.

På cruise gikk det jo bort mye tid til blogging og hvile når jeg var syk.

Nå skal jeg bare slappe av på solseng.

Jeg skal nok få det til tenker jeg.

Han truer med at vi kan ha bare 20 kg, inkl håndbagasjen og at jeg vil kjøpe med meg skinke og salchiccon hjem.

Slik går nå dagene her i mitt liv sammen med pensjonisten.

Jeg har allerede plukket ut alle bøker som skal i marsstabelen.

I dag

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg skal lage en ny kategori på bloggen, Mitt liv med pensjonisten.

Stakkars mann, sier du kanskje.

Tenk å ha en slik kjerring som bretter ut alt de gjør.

Ja, du kan så si.

Det ville vært vanskelig tror jeg å finne en mer tålmodig en, enn det jeg har.

Han finner seg i det meste.

Og det underlige er jo at han venner seg til det.

Han stiller opp på selfier og er ivrig snapper selv.

Jeg tror han liker det jeg.

I utgangspunktet når vi møttes, jeg var knapt 18, han ble 23, var vi på hver vår planet.

Hen den rolige, trauste og tause, jeg den urolige, sårbare og snakkesalige.

Egentlig et under at vi fortsatt er her.

Ære være han for hans tålmodighet.

Ære være meg for iherdig arbeid med å finne meg selv.

Og på ett eller annet stadie, begynner vi å nærme oss hverandre.

Med barn og barnebarn som felles forankring.

På toget hjem fra flyplassen fant han sete ved siden av ei ungjente og de pratet så mye hele turen, at jeg tenkte skrekk og gru, stakkars medpassasjerer.

Jeg prøvde å gjøre tegn til at han måtte være mer stille, men nei da, de popler videre.

Så taus er han ikke lenger nei.

Så har vi nå begynt på et nytt liv, begge er hjemmeværende på fulltid.

Wow, hvordan skal det gå?

En mann som er vant til å være borte fra hjemmet, jobbe 12 timers dag.

Ei kjerring som har vært borte fra arbeidslivet i over 10 år og for det meste sitter i en stol, omringet av bøkene sine.

Han har tidligere fått titlene trener og tjener, og nå pensjonisten.

Treneren påstår at når våren kommer, da skal vi gå mye på tur.

Tjeneren( kanskje min favoritt), kommer med kaffe og stikker av med vannglasset mitt, før jeg når å drikke fra meg.

Må sette på vaskemaskina, må du skjønne.

Og oppvaskmaskinen holder jeg meg langt unna, for jeg setter ikke koppene inn der de skal, visstnok.

Jeg tror ikke han har forstått at jeg egentlig er litt slu.

Lettvint å bare sette de på benken og borte blir de.

Men hva så med pensjonisten?

Ja, han er vi ikke blitt helt kjent med enda.

Vi har vært på reisefot og han har ikke helt fått prøve et stillestående liv.

Det er vinter og pensjonisten er blitt mer frossen med åra, selv om han hardnakket nekter.

Han er litt kvisam ut å jobbe med prosjekter rundt huset, nå når det er kaldt.

Plutselig gikk han til angrep på garderoben.

Det begynte vel egentlig med at jeg spurte om han ville finne frem klesstativet i kjelleren og henge opp klær.

Jeg henger jo stort sett opp ute, men med gradestokken ned i mørkeblå, var det utelukket.

Han følte ansvaret med å følge opp klesfillene og plutselig var de hengt opp i garderoben.

Hjelp, ropte jeg.

Jeg har system.

Hæ, kjerringa har system? Se det var nytt for han.

Du kan ikke henge hverdagsklærne mine sammen med finklærne, skjønner du.

Å?

Og denne ser du, har fortsatt flekker, den er ikke blitt ren og må vaskes på nytt.

Å?

Jeg så han falt litt sammen. Hmmmm, kjerringa har system, jeg må ligge unna.

Og med det begynte han å dra frem fra benken alt jeg hadde stablet opp.

Du vet slike ting man skal sortere en dag.

En dag man er i humør til det.

Men nei, nei, ikke i dag!!

For med det, kommer spørsmålene haglende.

Hva er dette? Hvorfor ligger dette her? Er dette noe du skal ha? Dette må da kunne kastes? Samler du på alt dette? Hører dette ungene til? Har vi ikke et annet sted dette bruker å ligge.

Hjelp!!!

Jeg orker ikke rydde akkurat nå, i dag er ingen dag jeg orker å ta avgjørelser.

Stakkars mann, jeg tar jo helt initiativet fra han.

Men så kommer jeg på det, jeg må få han over på noe ufarlig.

Noe der jeg kan slippe unna.

Jeg lanserer ideen med overivrig iver.

Du? Du har jo et helt rom i kjelleren du kan bruke.

Rom? Hvor? Jo, det hobbyrommet ditt med høvelbenken.

Jeg tenkte yes, steike kor smart i e.

Jeg ser han for meg står der og lager ting eller reparerer og skrur fra hverandre all verdens dubbedingser.

Jeg ser skrivepult med den nye pc-en hans.

Et helt rom der jeg lover å holde meg unna.

Et rom fullt av verktøy og skruer og spikere og hammer og sag.

Akkurat slikt rom som jeg har, til healing og bibliotek.

Hmmm, det er kaldt der, vi kan ikke varme opp der, hører jeg i ropet fra stuen.

Ja, han sitter på stua, jeg i bula mi og så roper vi over gangen.

Med visse hørselsforviklinger der hjørneskap forveksles med kjøleskap.

Jo da, gauler jeg tilbake, det er jo bare et lite rom ved siden av varmepumpa.

Det må vi kunne varme opp, så ille står det ikke til med det økonomiske her i huset.

Det er ikke noe å gjøre der, hører jeg.

Jommen, sa jeg smør, tenker jeg.

Der kan store mirakler skje og det største er at jeg holder meg unna.

Ja, for han er blitt flink, han innredet badet i kjelleren helt selv uten kjerringråd og der ble så fint.

Han kan når han vil.

Ja det er slik jeg må skrive så jeg oppmuntrer han til å gå i gang, det skjønner dere vel?

Vel, slik går vi oss nok til.

Humor og kjærlighet har vi ihvertfall.

Kanskje ringer VG igjen.

De ringte etter at jeg skrev om når ungene flyttet ut.

https://lillasjel.blogg.no/1372515540_nr_fuglene_flyr_ut_av.html

https://lillasjel.blogg.no/1421682956_er_du_interessert_i_v.html

Det stadiet gikk helt fint.

Det gjør nok dette også.

Måtte vi bare få tid nok.

I vår alder opplever vi dessverre ofte at vi kjenner ikke morgendagen.

I morgen er det valentine, sa jeg. (Vi bryr oss ikke en dust om slike dager).

Å ja, sa han.

Her har du to sjokoladebiter igjen.

Du kan ta de.

Ferdig snakka.

Vi humrer litt i skjegget.

Ja, for nå har vi jo skjegg begge to også.

I dag

Og siden alt rotet var dratt frem, har jeg tatt bort litt til.

Litt komme i gang hjelp, er faktisk litt fint.

Men i sakte tempo, ikke for overveldende.

Akkurat nå pustet jeg godt.

Hysj, han leser.

Bilder Julie Bjørneboe Lie

Ja jeg ble noe overrasket når Julie ringte og ville ha intervju i avisa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det er jo koselig og jeg synes hun har skrevet veldig fint om livet mitt.

Jeg kan jo være utrolig kritisk og var forberedt på å bli skrekkslagen.

Heldigvis er jeg ikke så redd for å være synlig.

Folk får mene og tro det de vil.

Noen ganger får jeg usannheter om meg selv, midt i fleisen.

Og jeg er blitt flinkere til å takle det.

Jo da, forbannet kan jeg bli eller opprørt.

Fortsatt er jeg nok i forsvar over det som ikke er sant.

Det er noe av det verste jeg vet når noen påstår ting om meg, som jeg vet ikke stemmer.

Men jeg har lært å ikke ta det så tungt.

De får tro det de vil.

Det er ikke noe jeg kan gjøre med det.

Bare dumt å la andre ødelegge dagen for seg.

Vil du lese om meg, kan du klikke her:

https://www.andalsnes-avis.no/nyheter/i/69LGzz/mariann-fant-noekkelen-til-en-bedre-hverdag-gull-verdt

Jeg er bare meg.

Og ønsker du healing eller Lillasjelord, er du velkommen til å ta kontakt.

Jeg blir hjemme noen uker, før jeg fyker avsted igjen.

Etter påske blir jeg mer hjemme.

Velkommen skal du være

I dag

Tlf 99467178

.

Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner.
Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.

Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte.
I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.

For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.

Februar:

Lesestabel februar, Tema bøker i serie

Kristin Hannah, Herfra til evigheten 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Energityver er det noe som heter.

Har du hørt om de?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det skal være slike som stjeler energien fra deg, tapper deg for krefter.

Vet du hva jeg har funnet ut?

Hvis du er redd for tyver, da må du passe på tingene dine.

Har du de forsvarlig lagret, ja da kan ingen stjele de.

Du kan ha innbruddsalarm også.

En liten bjelle som ringer inni deg og sier at nå er det en tyv i nærheten, pass på.

Om jeg tuller nå?

Nei jeg gjør ikke det.

Det heter energityver, men de stjeler ingenting.

De er seg selv så godt de kan.

De er ikke ute etter å stjele energien din.

De kaster ikke ut garna sine, for å fange kreftene dine.

Nei, de blir like slitne selv.

Jeg har vært en sånn jeg.

Jeg var ulykkelig inni meg, jeg hadde lite krefter, jeg så svart på det meste.

Og jeg er av den snakkesalige typen som gjerne forteller alle hvordan jeg har det.

På innpust og utpust, så du nesten ikke kommer til orde.

Og når mye av det som kommer ut er negativt, ja da kan det bli slitsomt.

Fikk jeg kritikk, kunne jeg gråte i tre dager.

Jeg gikk hele tiden på tå hev, for jeg var redd for at noen skulle bli såret av meg.

Nå er ikke jeg slik lenger.

Jeg forstod at det handler om å være meg selv.

Endringen kom ved hjelp av noen som kom på besøk til meg og ville at jeg skulle være annerledes enn det jeg var.

Da gråt jeg også i flere dager, før det endelig gikk opp et lys.

Jeg kan ikke være noe annen enn den jeg er.

Jeg kan bare være meg og vil du ikke ha meg, ja da må du gå.

Og når det var bestemt, begynte ting sakte, men sikkert å endre seg.

Jeg fikk mine prøver, jeg møtte motstand, det tar tid.

Men mer og mer skjønte jeg at føler jeg meg god nok, akkurat som jeg er, jo færre tyver kommer på besøk.

Jeg må passe på meg selv.

Hvis du møter mennesker du føler tapper deg ved sin væremåte, ja da er det opp til deg selv hva du vil gjøre.

Det har ingen hensikt å angripe de.

De har rett til å være seg selv, de i likhet med deg.

Du kan velge å la deres ord være nettopp det, ordene deres.

Det betyr ikke at de sitter på en sannhet som du trenger å forsvare deg mot.

La de bare være, uten å bry deg så hardt.

Tenk at sånn er de, sånn er ikke du, vi mennesker er forskjellige.

Når du sier stopp inni deg, vil ikke kroppen din reagere så sterkt lenger.

Du kan være mer avslappet.

Og i det du er mer avslappet, sender du ut en roligere energi.

Den kan du gi til “tyven”, for det vil gjøre vedkommende godt.

Det er ikke så enkelt som jeg skisserer det her.

Dette krever viljestyrke, ønske om endring og trening.

Men du kan ikke skylde på andre.

Du må ta jobben selv.

Jeg har både vært tyv og følt jeg har møtt tyver.

Nå er begge deler nesten en saga blott.

Det var så deilig bekreftende når jeg var på kurs i høst og en av de som møtte motbør for hun var utagerende, sa til meg at jeg føler meg rolig sammen med deg.

Da ble jeg rørt og tenkte godt jobbet Mariann, nå er du selv mye roligere inni deg.

Du verden hvor deilig det er.

Jeg skal love dere, det er ikke noe godt å gå rundt og være “energityv”

La oss heller møte de med ro i sinnet og gode tanker.

I dag

Da er man vel hjemme, etter den mest omfattende reisen i ens liv.

Storartet og utmattende.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er som en rus, med deretter å være utslått.

Man venter og venter og så er det over og man faller.

Først ned i en nydelig å være hjemme boble med en kropp som er helt tom.

Så går det noen dager, så smått begynner man å komme seg og man tenker hva nå?

Skal jeg nå sitte her igjen?

Akkurat der er jeg nå.

Det er egentlig et godt tegn, for det betyr at kroppen restituerer seg.

Jeg må igjen vise initiativ og skape dagene god.

Og det skal jeg klare.

Men først et tilbakeblikk.

09.01.2024.

Vinter i Norge. Vi vinker farvel.

Dagen vi har ventet på siden juli i 2022

Tog til Gardermoen der fruen ikke visste hvilket hotell hun hadde bestilt og måtte ringe og sjekke.

Å ja, ikke Radisson Blue, men Red.

Vi flyr med Emiratene, men har ikke betalt nok til å bli møtt med sjampagne.

Men flust opp med god mat og drikke.

Vi flyr……..laaaaaaaangt

Først Dubai, så Sydney. Bytte går fint, vi lander i Sydney klokka 22.00 australsk tid. Vi hopper 10 timer frem i tid.

Landet

Vi får et kart på hotellet og bestemmer oss for å gå.

Sydney, del 1

Sydney, del 

Målet er operahuset, der jeg har bestilt omvisning og lunsj.

Sydney er en svært vakker by og jeg skulle gjerne reist tilbake.

Synd det er så innmari langt.

Vi går ombord på formiddagen.

Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 1

Vi vinker farvel til Sydney og setter kursen mot New Zealand.

Celebrity Edge, Jan 24,New Zealand, dag 2

Kapteinen ønsker oss velkommen.

Vi går på show, spiser god mat og fryder oss over å være på cruise igjen.

Dag 2 er det enkelte som fryder seg enda mer, over å få være med på silent disco igjen.

Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag

Vi oppdager at det er ikke sydenvarmen vi ventet på, slik det var i Sydney.

New Zealand viser seg med sur vind og rocky sjø.

De første dagene er vi en del inne.

Celebrity Edge, Jan 24,New Zealand, dag 4

Dag 4 besøker vi fjordene, Milford sound, Dusty sound og Doubtful sound.

Vakkert, men kaldt. Når gubben tar på ytterjakka, ja da er det ingen varme.

Og fruen selv må innom legen og få mer antibiotika.

Kroppen er slett ikke i form og det er slitsomt. Jeg fikk 10 dagers kur men etter 5, ga jeg de opp for da var der ingen krefter og jeg tenkte at muligens er det en reaksjon på reisen. Det var nok riktig avgjørelse.
Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 5.

Continue reading “Tid for å se tilbake”

jeg tror jeg er født til å reise

Reise verden rundt

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Suge til meg inntrykkene

Være i energiene

Jorde dem og flytte dem

Ja jeg tror det

om det er sånn vet jeg ikke

Og ikke bryr det meg heller

Jeg følger impulsene jeg får

Jeg lytter til hjertet mitt

Kroppen protesterer, har motstand men intuisjonen vinner

Jeg farer rundt fra land til land

Mange menneskemøter

Kontakter knyttes eller kun få sekunders møte mellom fremmede

Som en edderkopp spinner jeg mitt nett

Punkt for punkt lages en knute

Energien min ekspanderer

Jeg suger inn og legger igjen

Uten å stille spørsmål har jeg lært

Bare gjøre, bare være, bare handle

Innimellom får jeg svar

Det er derfor jeg finner frem

I svarene finnes forståelsen

Forståelsen av at reisen på jorden varer ikke evig

Men vi er her av en årsak, for læring og erfaring, for å sette spor etter oss

Hvorfor er du her?

Hva skal du lære og erfare

Hva vil du at andre skal lære av deg

Hva sier hjertet ditt?

I dag

Bildet i dag ble sånn, fordi jeg prøve å redusere dobbelthaken.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er nemlig en skikkelig utfordring å få til.

Men her vises det derimot tydelig at kjerringa har fått skjegg.

Det der med utseende er jaggu ikke enkelt.

Hvordan skal vi få til å bli glansbilder skal tro?

Jeg bruker sjelden å hive meg inn i debatter her på bloggen.

Jeg er av den formening at det er ikke min jobb å fortelle andre hva de bør eller ikke bør.

Jeg forteller om hva jeg gjør,  så får hver og en gjøre det de synes er best.

Og alt jeg skriver i dag, kan være feil.

Slik var det med vaksinedebatten under Coronaen.

Folk angrep hverandre og alle visste best ….om noe de ikke hadde noe forutsetning for å vite.

Vi kan lese oss opp, men uansett vet vi ikke hvor riktig det er det vi leser.

Vi vet at forskning bestilles ut fra hvilket resultat en ønsker.

Jeg er overbevist om at de som selger vaksiner ikke kommer med rapporter om at de er skadelige eller du kan klare deg uten.

Det er en kynisk bransje.

Jeg valgte å ta vaksiner, selv om jeg er skeptisk til om det var riktig valg.

Men jeg respekterer også de som ikke ville ta dem.

Og respekt for alle de som måtte ta dem, i helsevesenet blant annet, som kanskje måtte, selv om de var imot.
For de som ble syke, ville nok ikke at uvaksinerte skulle behandle dem selv om de var imot vaksine selv?

Alt går på å respektere hver enkelts valg.

Debatten som raser nå som jeg er midt oppi, er “slankemedisiner”.

Ozempic er for diabetes, men har den bivirkningen at du går ned i vekt.

Den får man på blå resept.

Wegovy er for de med overvekt, uten diabetes.

De må betale selv.

Jeg har høyt blodsukker og har fått tilbud om Ozempic.

Tror ihvertfall det var Ozempic.

Jeg har minstetrygd, betaler derfor ikke egenandel og kunne fått medisinen gratis.

Men jeg takker nei.

Jeg takket også nei i sin tid til slankeoperasjon.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke tror det er bra for meg.

Med full respekt for andres valg, må jeg likevel finne min vei.

Mange tror at alle vi som er tjukk, overspiser.

Og har du høyt blodsukker, da spiser du søtsaker.

Jeg har spist lite sukker i årevis.

Lite brus, ikke godteri, ikke juice, lite frukt, ikke kunstig søtning, hjemmelagd ren mat.

Skeier ut litt mer i ferier og koser meg litt på helg.

Likevel har jeg høyt blodsukker.

Jeg har opplevd at etter en ferie med mye utskeielser, kan plutselig blodsukkeret være lavere, mens i perioder jeg har vært superflink, kan det være høyt.

Det sier meg at det har ikke kun med mat å gjøre.

Har det kanskje med sol og lys og varme å gjøre? Indre stress?

Har vi betennelser i kroppen, stiger blodsukkeret.

Det sier meg at alt i kroppen henger sammen og reagerer på endringer.

Det sies at det skal være så innmari skummelt med forhøyet blodsukker, men jeg er usikker på det også.

Gubben har like høyt som meg, har vært frisk som en fisk hele livet.

Hvem tjener på at forhøyet blodsukker er “farlig”.

Jo medisinfabrikantene.

Det er det samme med kolesterolmedisiner.

De som forsker på sykdommer, er de som tjener penger på medisinene.

De er ikke ute etter å dokumentere annet enn at medisin må vi ta.

De kommer aldri til en konklusjon om at medisin ikke er veien å gå.

Jeg knasket 6 metformin hver dag i årevis, for å få ned insulinet mitt.

Det hjalp ikke og jeg sluttet, fordi jeg fikk kroppsverk.

Jeg begynte med kolestrolmedisin, sluttet av samme årsak.

Nå tar jeg stoffskiftemedisinen min, en medisin jeg heller ikke burde tatt, hvis vi går 25 år tilbake i tid.

Stressmestring ville nok hatt samme nytten.

Og tar du stoffskiftemedisiner, vil du etterhvert produsere mindre selv.

Alt du tilfører kroppen, vil du produsere mindre av, for den tror den får nok.

Tror du de som selger dette, er opptatt av at det kanskje er andre ting du kan gjøre, for å få stoffskiftet ditt på rett kjøl?

Jeg tar blodtrykksmedisin for jeg  tør ikke annet.

Og jeg minner igjen om at det jeg her skriver, er kun det jeg tror, jeg kan ta grundig feil.

Og jeg har ingen dokumentasjon på at det jeg skriver stemmer.

Jeg advarer derfor om at du ikke skal gjøre som meg.

Jeg har ansvar for mitt liv, du må gjøre det som er riktig for deg.

Så nei, jeg vil ikke ha hverken Ozempic eller Wegovy.

Jeg tror kroppen min har det bedre uten.

Ja, jeg er overvektig og det er tungt for kroppen.

I fjor hadde jeg 8 runder med fasteimitert diett.

A 5 dager der en spiser etter en meny.

Hvor sunt er det? Jeg vet ikke.

Jeg gikk ned 5-6 kg, men om det er bra for meg? Jeg vet ikke enda.

Insulin og blodsukker har ikke gått ned, enda de mente at det ville skje.

Likevel vil jeg nok prøve noen runder i år også, fordi dette er vanlig mat, ikke kjemikalier.

Jeg merker hvordan kroppen sliter med endringer av kost, den stresser.

Den vet hva den vil ha, for å ha det bra.

Endringen nå etter ferie foreksempel, overgang fra feriekosthold til hjemmekosthold, skaper reaksjoner.

Utfordringer med magen.

Før jeg får snudd, kommer byger av saltbehov og søtbehov.

Når jeg er i gang med mitt normale kosthold, fininnstilles behovene.

Da sier kroppen foreksempel ost eller mango eller fisk eller persille, osv.

Den vet akkurat hva den har behov for.

Og angående diett, er jeg motstander av å gi kroppen min for lite mat.

En av bivirkningene med medisinene, er at en mister matlysten.

Det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha de.

Man må også ta de resten av livet og da skriker kroppen min nei, nei

Kroppen min skal ha et variert og sunt kosthold, ikke for magert heller.

Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg, jeg beveger meg veldig lite på grunn av utmattelse.

Jeg håper å få kroppen mer aktiv, men etter en aktiv ferie med mye gåing, ble det for mye og den kollapset helt.

Både underveis og etter at jeg kom hjem.

I perioder for noen år siden, gikk jeg 1,5 time to ganger daglig.

Hva skjedde da med vekt, insulin og blodsukker? Ingenting.

Slik tråkler jeg meg frem, for å prøve gjøre det som er best for meg.

Ikke for deg.

Du må finne din vei og den kan være helt motsatt av min.

Vi må følge vår egen overbevisning.

Vurder andres råd, men kjenn etter inni deg, hva som er riktig for deg.

Respekter andres valg og døm ingen, enten de er tykke eller tynne.

Fordi jeg ønsker å selv finne min vei, ønsker jeg heller ikke meldinger om hva jeg bør eller ikke bør gjøre.

I dag

Nå begynner jeg så smått å nærme meg norsk tid.

Ingen hodepine, ikke sulten i natt, holdt meg våken til nesten 22 og sov til 7.15.

Nå er det tid til refleksjon.

Jeg har lært meg til å følge hjertet.

Følger jeg stemmen i hjertet, leder det meg dit jeg skal.

Da skjer det forunderlige ting,  som jeg ikke bevisst kunne forutse.

Det begynte jeg med etter at jeg leste Alkymisten av Paul’s Coelho, for mange år siden.

Det handler nemlig ikke om de store drømmene, slik som å dra til andre siden av kloden.

Jeg har egentlig ikke hatt noe ønske om det, før det dukket opp inni meg, for ca tre år siden.

Det handler om å gjøre de små tingene, følge de små tegnene som blir lagt ut foran deg.

Begynne å stole på deg selv, styre ditt eget liv.

Ja, kanskje har man store drømmer, men hjertet ditt vil aldri at du kaster alt du har og går mot drømmen din, så snart tanken dukker opp.

Det er nemlig ikke sikkert at du skal helt frem dit.

Drømmen er ofte bare et hjelpemiddel, for å få oss til å ta de første stegene.

Og det er litt av “hemmeligheten” med å følge stemmen i hjertet ditt.

Målet kan nemlig endres etterhvert.

Hjertet ditt vet hvor du skal, men du er det ikke bevisst.

En drøm jeg har hatt er å kunne skrive en bok.

Jeg gikk i gang, fikk tillatelser fra kunstnere om å bruke deres bilder og satte tekst på de.

Jeg så for meg 7-8 bøker, en med hver kunstner og ulike temaer.

Jeg sendte inn til noen forlag og fikk nei fra alle.

Jeg skjønte at det å komme igjennom nåløyet hos de, det er vanskelig.

For hvor salgbar var den ideen min, vel ikke så veldig.

Hvor mange bøker ville jeg fått solgt, vel ikke noe som ville lønnet seg.

Jeg visste også at å investere i selvpublisering, nei, det ble feil for meg.

Sikkert riktig for mange, men ikke for meg.

Likevel var jeg helt rolig inni meg, jeg var ikke skuffet og trist.

Hjertet mitt visste at jeg hadde gått etter den store drømmen, glemt å følge de små tegnene.

Men hva førte det til.

Jo, jeg begynte å skrive.

I det jeg ble satt ut av arbeidslivet på grunn av helsa, har skrivingen gitt meg innhold i dagen.

Ofte tenker jeg, hva skal det være godt for?

Legge ut om alt mulig jeg gjør, bruke så mye tid på å utbasunere smått og stort.

Hvilken interesse har vel folk av det?

Hva skal det være godt for?

Men så ser jeg det, at jeg gjør det ikke for alle andre, jeg gjør det for meg selv.

Alle de dagene jeg tenker, nei, nå gidder jeg ikke, jo da sitter det en inni meg og sparker.

Jeg gjør jo ingenting, tenkte jeg, jeg sitter jo for det meste her i en stol.

Ingen designerklær, ingen sminke, ikke noe interiør, bare kjedelig hverdagsliv.

Men så oppdager jeg at mange liker hverdagsliv.

De vil ikke ha eksotiske reiser til andre siden av verden.

De vil følge noen som er som dem selv.

Noen ønsker å lese om reisene, andre vil ha tips om bøker og hverdagsmat, noen vil ha et spark i rævva og litt inspirasjon.

Og hva gjør jeg?

Jo, jeg skriver det som faller meg inn akkurat da.

Og jeg oppdager at det gjør meg godt.

Jeg skaper min dag god og det er hele poenget.

Det var nettopp det hjertet ønsket for meg.

Jeg skulle skrive for å sette ord på alt jeg har inni meg og med det skaper jeg gode dager for meg selv.

Det hjelper meg å fokusere på det som er bra.

Det holder meg i gang og hvis jeg sluntrer unna, ja da mister jeg noe i hverdagen.

Så merker jeg at ved å skrive, driver jeg meg selv fremover.

Nye drømmer kommer.

Nye tanker, nye ideer, menneskemøter, reiser.

Jeg stagnerer ikke selv om jeg sitter her i stolen min de fleste dagene i året.

Hva er så moralen i historien?

Lag deg gjerne drømmer, men fortvil ikke om de virker uoppnåelige.

Ha ikke fokus på alt som er negativt, virker umulig, men se etter det lille som er mulig akkurat der og da.

Du vet ikke om drømmen din er målet ditt eller om det er veien dit som er viktigst.

I det jeg begynte bloggen i dag, tenkte jeg å skrive et sammendrag om reisen vi hadde eller den neste reisen vi skal ha.

Ja for en ny reise er bestilt, men om vi skal på den, ja det vet vi ikke.

Akkurat som at jeg endte opp med å skrive noe jeg slett ikke hadde planlagt.

Følg stemmen inni hjertet, vær obs på at ikke hjernen lurer deg, de to har ofte ulike mål.

De små tegnene, de små gjøremålene, de små menneskemøtene.

Det er de som er livet ditt.

Skap dagen så god du kan.

I dag

Ps. Og det at jeg fulgte stemmen inni meg i dag og skrev noe annerledes enn jeg hadde tenkt så fikk det meg til å tenke på alle bildene jeg har tekstet, men brukt lite i det siste. Egentlig kom jeg på det når journalisten var her, at du verden, nå må jeg begynne å bruke de igjen, tusenvis av bilder. Slik jobben hjertet inni oss.

Lillasjel har hatt storfint besøk

Kristin Hannah, Herfra til evigheten 

Ikke reklame, har kjøpt selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kristin Hannah skriver utrolig bra bøker. Sakte, men sikkert, leser jeg en etter en av de tidligere utgivelsene hennes. Jeg tror ikke jeg har så mange igjen nå. Jeg må ta en gjennomgang.

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Venninner til evig tid går som Netflix-serie. Jeg skal se den.

Jeg likte godt den boken, men enkelte partier ble litt lang for en utålmodig leser som meg. Men det er en bagatell, bra historie.

Herfra til evigheten var enda bedre synes jeg. Vi får høre hvordan det har gått med hovedpersonene. Jeg kan ikke her røpe noe hva som skjedde i første bok, for da tar jeg bort litt av spenningen. Har du ikke lest den første, bør du ikke lese teksten under bildet, ei heller ikke bak på boken hvis du finner den i butikken.

Vi får også høre historien til Deborah,( Cloud, Tullys mor). Bøkene kan leses frittstående men best å lese de begge. Anbefales varmt.

Ikke kliss klass romantikk, men gripende.

Her er de jeg har lest:

Kristin Hannah, De hjemvendte

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, For alle vinder

Kristin Hannah, Sommernatten

Kristin Hannah, Vinterhagen

Fra omslaget:Herfra til evigheten er en frittstående oppfølger til Venninner til evig tid. Det er en hjerteskjærende roman av Kristin Hannah om kjærlighet, morsrollen, tap og det å måtte begynne på nytt.

Bøkene er også kjent som tv-serie på Netflix.

Da Tully Hart og Kate Mularky var tenåringer sammen på 70-tallet, var de uadskillelige. Tully var en av de populære og Kate en enstøing. Likevel holdt de sammen i alle år. Helt til Kate døde. Nå må Tully forsøke å oppfylle det løftet hun ga sin beste venn: sørge for at barnet hennes har det bra. Hun vet bare ikke hvordan. Selv har hun alltid vært alene og vet ingenting om familie eller det å være mor. Kates mann vil heller ikke ta imot hennes hjelp. Han sørger over Kate, og vil ikke ha Tully i nærheten.

Kates seksten år gamle datter Marah er like lammet av sorg, og den verdenen som venter henne, synes mørk og full av farer.
Den eneste som vil hjelpe Tully i hennes tunge tid, er moren Dorothy. Men hun har alltid vært upålitelig. Hun forlot sin datter da hun var liten og såret henne dypt. Nå ser Dorothy en mulighet for å rette opp i det hun gjorde feil, men går det an å stole på henne? For å kunne hjelpe sin datter må Dorothy se sin egen frykt i hvitøyet og avsløre sin mørkeste hemmelighet. En tragedie fører disse tre kvinnene sammen og leder dem inn på en vei mot forsoning. De har alle gått seg vill, og nå trenger de hverandre for å bygge livene sine opp på nytt.