I går mens vi spiste middag, forlot vi siste havn for denne gang.
Det er mye som skiller cruise fra en vanlig sydentur.
Når du er på cruise, pakker du ut kofferten og så blir du fraktet fra sted til sted.
Du slipper å organisere noe som helst hvis du ikke ønsker det.
Her går vi fra land uten at vi merker at skipet beveger seg.
Denne turen har det vært noe sjø. Det har vi merket veldig lite til i Middelhavet.
Maten på celebrity cruises er svært variert og god.
Man kan ikke forvente det samme hos alle selskap.
I dag var det scampitårm til lunsj.
Og kaker, både med og uten sukker.
Det er ulike foredrag hver dag.
I dag fortalte kapteinen diverse fra Edge.
Han var den første kapteinen på dette skipet.
Edge er 306 meter
Han sa at den nye baugen, som er bredere, gjør at skipet går bedre i vannet og bruker 20% mindre drivstoff. Noen som selvsagt gjør den rimeligere i drift, men også er bra for miljøet.
Det er resirkulering ombord. Det er nulltoleranse for å kaste noe på sjøen. Det eneste de kaster, er matrester som males opp og dumpes langt ute. Og vann fra bassenget.
Ferskvann lager de selv. I Brisbane måtte de nå kjøpe vann, siden syklonen hadde forurenset sjøen så mye at de ikke kunne bruke det vannet, men vanligvis er de selvforsynt.
Alt gjøres for å drifte skipene så grønt som overhode er mulig.
Stabilisatorer på 6 meter sørger for at skipet ikke ruller. Dette gjør skipet roligere for oss passasjerer men også mer økonomisk i drift, som igjen er bedre for miljøet.
Magic carpet ble konstruert fordi de ønsket noe helt nytt som ingen skip hadde fra før. Dette de en flyttbar bar som de også bruker som landgang. Når den flyttes er det ikke folk ombord, for da stilles det helt andre krav til sikkerhet.
Han fortalte hvordan de forholder seg til værrapporten og nøye overvåker situasjonen til enhver tid. Denne turen ble havnene byttet på for at de skulle unngå stormer. Han fortalte også en del om hvordan de jobbet før i forhold til nå, med dagens datateknologi.
Han sa at losene som kom ombord ikke hadde den overordnede myndighet men de var viktige for de var eksperter på de lokale farvannene og havnene.
Han fortalte litt om hvilke utstyr de brukte på broen.
Hvor mange som er på vakt på broen til enhver tid. De har tre overvåkningsnivåer, grønt, gult, rødt. Broen bemannes etter om de er ute på åpent hav, om de er nærme land eller legger til kai.
De har en vaktordning på turnuser a 4 timer på vakt, 8 timer hvile.
Alvorlig i går kveld ser jeg.
Carpaccio er en av de beste forrettene jeg får.
I går fikk vi også Butter chicken igjen, noe som var nam.
Nå er siste middag spist. Fruen er grenseløst sliten, for for henne er slik ferie hard jobbing. Folk og aktivitet rundt meg fra 7~tiden om morgenen til jeg klarer å lure med meg gubben til sengs om kvelden, det er tøffe tak. Han er jo oppe i seks-tiden og kunne vært på farten til midnatt.
Nå er koffertene pakket, men vi er ikke helt ferdig med turen. I morgen klokka 7 drar vi på tur til the blue mountains, 7 timers tur, før flyplassen.
Flyet går ikke før 10 om kvelden, skrekk og gru. 14 timer til Dubai og så Oslo, og så tog hjem.
Del 2 av bussturen vår på kryss og tvers i Brisbane, der jeg fascineres av alle de ulike husene.
Liker du ikke hus, finner du dette innlegget uinteressant.
Her var det toppetasjen som utmerket seg.
Den gamle jernbanestasjonen.
Var ikke denne bygningen morsom?
Dette lille huset ble løftet opp under byggingen av høyhusene for så å bli plassert tilbake.
Flott at de ikke river alt det gamle.
Enda et superfestilig bygg.
Det er barnehospitalet.
Og se på dette. Det er så gøy.
Og plutselig et helt vanlig ett.
Grønne lunger var det også.
Dette treet heter Baobab og det vet jeg fordi jeg har slike trær i spillet mitt, Township.
Og her er et med kappe på.
Her var vi plutselig i et heftig befolket område.
Gågate
Se denne stakkars lille kirken blant sine høye naboer. Vanligvis er jo kirken en av de høyeste bygningene hjemme.
Chinatown.
Victoria universitet
Inne i paviljongen er det park. Og huset til venstre var en retirementbuilding. Vet ikke hva de pensjonerte må betale for å bo der eller om det er er slags “gamlehjem”.
Så kom vi til de gamle ull-lagrene. Nå er de bygd om til leiligheter. Det var mange slike bygg som ble brukt til lager i gamle dager.
Brisbane, takk for oss. Hadde det ikke vært så jævlig langt, ville jeg gjerne kommet tilbake.
Elva er visst stort sett skitten på denne tiden pga syklonene.
Heldig er vi som har manøvrert unna alle uvær.
Det snakket kapteinen om når vi var på foredrag med han i dag.
Hun tok bilder i hytt og pine, så mange at det er umulig å ta med alle.
Og 95% er bilder av hus.
Hus, hus og hus og atter hus.
Så er du ikke fascinert av bygninger, da er dette feil blogg, faktisk to blogger fra Brisbane og med bare hus.
Ja for jeg er så fascinert.
Det var hus i alle fasonger, nye, gamle, små og store og kjempestore.
Og det var så mange morsomme detaljer på høyhusene.
Og bittesmå hus som var vernet, midt blant høyhusene.
Og de bygde og de bygde.
Og vi kjørte med buss fra Kenguroo Bus Lines.
Og det var så vidt at beina til gubben fikk plass.
Guiden pratet i ett sett og fortalte hele livshistorien sin.
Bestemoren emigrerte fra England for at sønnen ikke skulle bli innrullert i militæret som soldat.
Og hun fortalte om hvor hun brukte å ferdes i gatene og så videre.
Det er ikke mange cruiseskip som er innom Brisbane foreløpig.
Men havneområdet ser ut til å bygges ut og beplantes.
Havneområdet var egentlig boligområde men for å få industriutvikling, ble områder omregulert.
Her var tomme hus og skoler.
Vi passerte flotte boligområder med fine villaer.
Det var egentlig et lite område midt i byen med høyhus.
De aller fleste så ny ut. Det bygdes overalt.
2,5 million mennesker bor i Brisbane.
Det jeg synes var så gøy var designet på blokkene.
Her er det en rakett.
Alle var så ulike og jeg måtte bare ha bilde av den og så den og så den og det tok aldri slutt.
Ved siden av disse var det plutselig et eldre hotell.
Slik var det mye. Plutselig et eldre hus.
Se på alle detaljer her, med utspring som skaper ulike inntrykk, i tillegg til at andre hus speiler seg i vinduene.
Se detaljene på toppen av dette høyhuset. Er det ikke tøft? Istedetfor helt glatte linjer.
En gammel kirke midt mellom de moderne høyhusene.
Her var det inngangspartiet som var annerledes.
Bildene er tatt gjennom bussvinduet og mange bærer preg av det.
Her vises de skitne bussvinduene godt, men se det eldre bygget til venstre og så det nye til høyre, som om det nye har en nedre del som er inspirert av det gamle.
Tøfft
Se på dette lille huset midt mellom to digre blokker.
Enda en kirke
Her ser dere denne kirken midt i.
Enda ett hus med morsomme detaljer.
Stadium rommer 55000.
Og hvem kom på å lage denne lille fargepletten ?
Og å henge lås på dorullene?
Vi kjørte rundt i fire timer med kun et lite stopp her oppe på fjellet, 300 M over havet.
Og vips var vi inne i et nytt koselig boligområde.
Før vi igjen beveger oss inn i bykjernen.
Elva heter Brisbane river og det bygges stadig nye bruer.
Her er en av de nyeste.
Fortsettelse følger odel 2. Det blir mer hus, så de som ikke finner det interessant vil kanskje stå over, men reisebloggen er for meg og jeg vil gjerne minnes alle disse flotte husene for de inspirerer det kreative i meg.
Omtale kommer senere av de gubben har lest, når også jeg har lest de.
Mye av tiden ombord gikk til reiseblogg og soving, pga dårlig form.
Heldigvis fikk jeg med meg det vi hadde planlagt av opplevelser.
Jeg har bare iPad som hjelpemiddel og orker ikke bruke tid på klipp og lim, så denne måneden samler jeg ikke de jeg har lest øverst, men tar de etter rekkefølge.
Jeg kommer sterkere tilbake neste måned.
Ingrid Berglund, Det svakeste ledd
Leseeksemplar fra Gyldendal
Flyttes til mars, hvis jeg ikke får lest den på reisen
Berglund liker jeg svært godt og gleder meg til å lese henne på ferie. Hun har gitt ut de tre eldste bøkene sine i heftet format, ypperlig for kofferten. Det er foreløpig helt uaktuelt for meg å ha med lesebrett på ferie. Det første vi gjør når vi kommer frem er å lage oss bibliotek. Vi stabler de opp og det gir oss en ekstra luksus feriefølelse. Fri, sol, lesing. Herlig. Og nå skal bok 1 få være med til Gran Canaria. Bok 2 og 3 skal få reise lenger, nemlig helt til Sydney.
Iselin Norman (31) er psykolog. Jobben hennes er å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med sitt indre, få dem til å godta det de ser, for slik å finne harmoni med seg selv. Hun lærer dem å bekjempe sine problemer og traumer på egen hånd. Nå er mennene i hennes liv er borte. Og hun makter ikke å hjelpe seg selv.
Den ene mannen var hennes far. Den pensjonerte journalisten og drukkenbolten er død. Det var ikke uventet slik han levde. Det som er uventet, er at noen har drept ham. På åpen gate i Oslo. I fortvilelsen over å ha mistet sin aller nærmeste finner hun styrke til å kvitte seg med den andre mannen i sitt liv, Andreas, hennes store kjærlighet.
Andreas er politimann i Kripos. Iselin skal komme til å trenge ham av den grunn også. For to dager etter sin egen begravelse har Iselins far satt inn en personligannonse i Aftenposten til henne! Annonsen inneholder et stedsnavn, det første sporet av flere som skal lede Iselin og Andreas inn i den siste saken faren arbeidet med – hemmeligheten om det norske tungtvannet. Noen visste at han arbeidet med en sak som aldri måtte komme på trykk.
Jan Erik Fjell, Gjemsel
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg har lest noen av Fjell, men mangler noen, tror jeg leste de tre første og dette er nummer 6. Men jeg har ikke fått tak i de jeg mangler og satser på at jeg greier meg uten. Jeg har så mange gode forfattere som jeg henger etter med. Jørgen Jæger, Trude Teige, Anne Holt, Gunnar Staalesen, Jan Egeland, og flere.
Dette er en krimbok veldig mange vil like. Ingen groteske beskrivelser og stort sett høyt tempo.
Vanskelig å gjette sammenhengen, da vi er både i USA og Norge, til og med en tur med Hurtigruten.
Mange personer involvert og ikke alle er de de gir seg ut for å være så her er det rom for å være med å gjette. Jeg gjettet ikke hvem morderen var for det er mange nye vendinger underveis.
Litt dødtid ble det på meg som ikke var så innmari interessert i testikkelinfeksjoner og fotografering, men det er pirk fra meg, for gubben klagde ikke på dette.
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.
Anette Hemming, Kartografen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Flyttes til mars
Kartografen ser spennende ut og jeg gleder meg. Har hatt den på vent lenge og nå vil jeg få lest den.
Gubben likte den godt.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Fra omslaget
I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Jens Henrik Jensen, Gladiator
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne har jeg kommet godt i gang med, men skal lese resten når jeg kommer hjem. Både gubben og jeg liker Oxen og gleder oss til den nyeste, Pilegrim. Han har lest og likt godt Gladiator.
Ja, skal lese, men kun gubben nådde å lese den i forrige ferie.
Jensen har gitt ut en ny Oxen bok på dansk så det er best vi leser så vi er ajour til den kommer på norsk over nyttår.
.
Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner. Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.
Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte. I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.
For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.
Kristin Hannah, Sannhetens øyeblikk
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Flyttes til mars
Jeg har lest mange av Hannah, men har også noen igjen. Jeg synes hun skriver bra og det er alltid gripende. Denne er nylig utgitt på norsk.
Sannhetens øyeblikk av Kristin Hannah er en gripende feelgoodroman som vil begeistre hennes mange tilhengere.
De tre søstrene Grey har alltid vært nære. Da moren døde, og faren trakk seg inn i seg selv, hadde de bare hverandre.
Winona, den eldste søsteren, lengter etter farens anerkjennelse. Hun vil heller lese en bok enn å ri på en hest, og selv om hun utdanner seg til en dyktig advokat, vet hun at hun ikke er den datteren han ønsket seg.
Aurora, den mellomste, er den som megler i alle konflikter og vil at alle skal være venner, samtidig som hun selv lever i et ulykkelig ekteskap.
Den yngste, Vivi Ann, er yndlingsdatteren som tar hånd om gården og beundres av alle. Ikke minst av Luke, som har vendt tilbake til den lille byen. Men Vivi Ann har fått øynene opp for den nyansatte gårdsgutten, Dallas.
Da Vivi Ann følger sitt hjerte og tar en skjebnesvanger avgjørelse, forandres alt. Plutselig blir søstrene satt opp mot hverandre, lojaliteten testes og hemmeligheter blir avslørt. Og en grusom hendelse truer med å rive livet deres i stykker.
Daniel Silva, Cellisten
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget. Ja, det gjorde den. Gubben likte den godt.
Det kom en amerikansk passasjer bort og spurte med håp i stemmen om det var kommet en ny Silva og ble slukøret når jeg sa at den var på norsk.
Han syntes alle Silvas bøker er utrolig bra og hadde lest de fra starten. Det burde jeg også gjort sa han, når jeg påpekte at den var litt vanskelig å komme inn i for det er et stort persongalleri.
Det er mange personer å forholde seg til og henvisning til mange tidligere situasjoner, men etterhvert får man taket på det og da blir det veldig bra.
Det er en spionthriller med personer fra flere land. Hvitvasking av penger i stor stil. Og det er jo ikke lenge siden en russer ble forgiftet i England så Silva ble kanskje inspirert av det.
Anbefales hvis du liker spenningsbøker. Og det er ikke makabert eller groteskt for de som ikke liker det.
Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon. En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død. Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden. Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»
Karin Fossum, Drepende drage Angrende hund
Leseeksemplar fra Norli Åndalsnes
Flyttes til februar/mars
Jeg så serien om Konrad Sejer for mange år siden, men jeg har ikke lest bøkene. Kanskje noen av de for mange mange år siden. Nå begynner jeg på denne nye serien, med hovedperson Eddie Feber.
Vi er to om det, sa hun. Uansett hvordan dette ender, så er vi to, kan du love det? At hun kommer til å dø om ikke så lenge?
De så på hverandre og smilte. Det var jo bare en lek.
Aksel er journalist i lokalavisa og er ifølge sjefen “god på tragedier”. Søsteren Ellinor har mistet jobben og søker virkelighetsflukt. Helt siden barndommen har skjebnen knyttet bror og søster tett sammen.
På en av de store gårdene skjer et gassutslipp som tar livet av flere innleide arbeidere mens de sover. Det ser ut som en ulykke.
I en enebolig nær ved ligger en 80 år gammel kvinne en dag med knust skalle ved foten av trappa. Noen har rotet rundt i boligen for å få det til å se ut som et ransoverfall.
I Drepende drage Angrende hund møter vi en ny og annerledes etterforsker: Eddie Feber. Han er en livsglad mann med åtte barn. Han er rask i vendingen, og kan kanskje virke rotete. Men han har strategier for å få den mørke sannheten ut i lyset.
John Christian Møller, Mørkt nett
Kjøpt selv
Møller var på krimfestival på Osterøy i høst. Der fortalte han om arbeidet sitt som politi. Han fortalte at det finnes mange overgrep i hjelpeoperasjoner rundt om i verden, der “hjelpen” kreves betalt i seksuelle tjenester. Dette er noe som avdekkes mer og mer. Overgrep, dophandel, underslag av penger, med mere. Det er trist og det er skammelig.
Gubben leste denne og han sa den var veldig bra. Jeg skal lese den når jeg kommer hjem. Feil tema for meg nå i ferien.
Svein Gunnar Simonsen er en annen krimforfatter som har hatt dette som tema.
Politioverbetjent Otto Bjørkås fra Kripos drar til Haiti for å lede et nyopprettet spesialteam i FN-politiet. Oppdraget går ut på å styrke lokalpolitiets kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Raskt blir det klart at ikke alle involverte i fredsoperasjonen har gode hensikter. Samtidig, ved FNs hovedkvarter i New York, igangsettes en strengt hemmelig intern etterforskning. Målet er å avdekke overgripere i fredsbevarende tjeneste. Sannheten finnes i de dystreste avkrokene av internett hvor menneskets mørkeste lyster finner sted. Og sporene, de peker mot Haiti. I et samfunn hvor nøden er stor og desperasjonen enda større, kan alt kjøpes for penger. Forfatteren har bred bakgrunn fra politietterforskning, INTOPS-tjeneste i fredsoperasjoner, og internasjonalt diplomati.
Pip Williams, Boken for glemte ord.
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Flyttes til mars
Ny forfatter for meg. Ser veldig interessant ut. Jeg har et Leseeksemplar, derfor i pocketformatet. Usikker på om den er gitt ut uinnbundet.
En kritikerrost, prisvinnende og rørende historie:
Nysgjerrige lille Esme vokser opp i ordenes magiske verden. Store deler av barndommen tilbringer hun rundt faren og hans kollegaer, som samler inn ord til den som skal bli den første utgaven av Oxford English Dictionary.
Men etter hvert som hun blir eldre, oppdager Esme at viktige ord som beskriver kvinners liv og virkelighet oftest blir utelatt fra ordboken. Hun begynner derfor innsamlingen til sin egen, hemmelige bok: Boken for glemte ord. Men denne jakten på ord tvinger også Esme ut av de trygge omgivelsene ved universitetet og ut i den virkelige verden …
Inspirert av faktiske hendelser har Pip Williams skapt en original og hjertevarm historie om hvordan kvinners liv og virkelighet ble ignorert i en historie skrevet av menn. Dette er en oppløftende,
rørende og tankevekkende fortelling om kjærlighet og språkets makt til å definere verden.
Kristan Higgins, Som lyn fra klar himmel
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Dette blir også feriebolig i mars. Skal tro om jeg kommer til å pakke for mange da også, ja helt sikkert.
Feriebok, feriebok, feriebok, hurra.
Jeg gleder meg så meningsløst, solseng, nye opplevelser, avslapping og lese.
Fra omslaget:Fra den New York Times-bestselgende forfatteren Kristan Higgins kommer her en roman om å miste alt og få igjen mye mer enn man forventer.
Lillie visste at huset ville føles tomt da sønnen flyttet ut for å begynne på college, men hun hadde ikke regnet med at mannen samtidig skulle dumpe henne for en annen kvinne. Dette kom som et sjokk, men den største overraskelsen var at hun ikke følte seg knust – hun ble rasende.
Lillie har alltid elsket livet på Cape Cod, men som mor, hustru og jordmor, er hun vant til å tenke mer på andre enn seg selv. Nå er hun alene for første gang i livet, og oppdager at hun er i ferd med å bli sprø. Er det for drøyt å troppe opp i bryllupet til eksmannen kledd som en dødsengel? Helt sikkert! Burde hun slippe et stinkdyr inn i hans perfekte nye hjem? Sikkert ikke! Men det er mye bedre enn å sitte hjemme og sture.
Hun får uventet støtte av sin glamorøse søster, som hun har hatt et anspent forhold til i alle år. Legg til en gammel flamme og en fortapt tenåring, så er kaoset komplett. Det er slutt på Lillies liv slik hun kjenner det, men noen ganger kan det perfekte nye kapitlet komme som lyn fra klar himmel.
Patricia Wilson, Min greske familie
Leseksemplar fra Cappelen Damm
Jeg er svært glad i Wilsons bøker fra Hellas og jeg har kun igjen denne nyeste og en eldre utgivelse, Øyas hemmelighet, igjen å lese. Med mye ferie i vinter, må jeg prøve å få begge lest.
Dette er en sterk historie om en liten gresk øy og en gresk familie, som blir hardt rammet under andre verdenskrig.
Jeg liker godt bøkene til Wilson, selv om jeg også synes at de kunne vært mye bedre skrevet. Alvorlige hendelser mangler dybde i språket, det blir veldig lett. Men samtidig drar hun frem historier som er både sterke og viktige så jeg velger å overse det som er mindre bra.
Er du glad i historiske bøker og bøker fra Hellas, kan dette feelgooddramaet være midt i blinken.
Boken er også heftet, så ypperlig som ferielektyre.
I denne hjertevarme romanen – basert på nyere gresk historie – følger vi tre generasjon av samme familie, splittet av krig og hemmeligheter.
På den greske øya Kastellorizo må unge Sofía sette sine egne drømmer til side for å hjelpe storesøsteren Maria med hennes stadig voksende familie. Andre verdenskrig truer i horisonten, og søstrene blir snart skilt for alltid …
Olivia er fortvilet etter en vond skilmisse og morens dødsfall. Hun føler seg inderlig ensom, og i håp om å finne ut mer om familien, reiser hun til Kastellorizo sammen med sin grandonkel George. Det var her hennes bestemor Sofía vokste opp, og det var her hennes mor ble født, men stort mer vet ikke Sofía om sin greske familie. Sammen med George begynner hun å grave i familiehemmelighetene, og de blir snart helt oppslukt. Men det er kanskje ikke alle sannheter som tåler dagens lys?
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Så ut til å være en aldeles perfekt feriebok. Det er vel alle som nå har forstått at mange av de heftene bøkene som selges i kiosker og dagligvare, kan være gripende, sterke historier. Det er i gamle dager det kun var overromantiske. Nå er det både krim og mer gripende bøker i tillegg.
Dette var en perfekt feriebok. En historisk bit og en nyere, litt drama og litt romantikk.
Gripende om krigsherjingene i Berlin under andre verdenskrig. Oftest er bøkene fra land der Hitler herjet. Ofte blir det glemt at også det tyske folket fikk gjennomgå. Teksten under bildet forteller det meste så det er ikke så mye for meg å føye til. Særlig ikke siden jeg fortsatt er på ferie og er mer opptatt av å lese enn å skrive. 😊
Jeg likte den ihvertfall godt og anbefaler den gjerne, hvis du liker historiske bøker.
Fra omslaget:En uforglemmelig og hjerteskjærende roman om en tapper foreldreløs jente og en sjokkerende hemmelighet fra andre verdenskrig. Inspirert av en sann historie og midt i blinken for alle som likte Barna fra toget, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.
Berlin, 2019: Britiske Bethan har fått seg jobb som veterinær i dyrehagen i Berlin. Med seg hjemmefra har hun en liste over tyske kvinnenavn som hun fant i sin avdøde mors smykkeskrin. Øverst på listen står det «Katharina Heinroth». Ingen kan gi henne svar på hvem disse kvinnene er, men Bethan klarer ikke å la det ligge …
Dyrehagen i Berlin, 1943: Da foreldrene til ti år gamle Adelaide og hennes nyfødte søster blir drept i et bombeangrep, oppsøker en knust Adelaide morens beste venninne, Katharina Heinroth. Den snille dyrepasseren tar de to jentene under sine vinger. Bombingen fortsetter, og Adelaide prøver etter beste evne å stenge ute alt det fryktelige ved å ta seg av lillesøsteren og leke med de søte apeungene. Men da Katharina organiserer en farlig operasjon for å hjelpe barn og dyr ut av den sønderbombede byen, går noe galt. Og Adelaide må love adoptivmoren sin å holde på en sjokkerende hemmelighet – en hemmelighet som vil forandre Adelaides liv for alltid.
Dette er bok 1 av 2. Bok 2 heter Herfra til evigheten.
Jeg prøver å lese alt som er gitt ut av Kristin Hannah. Noen av de eldre har jeg igjen enda.
Venninner til evig tid var også en svært bra bok, Hannah skriver veldig godt om følelser og hvordan ting oppleves inni oss.
Det kom noen tårer når jeg leste denne også, men ikke så mange som når jeg leste De hjemvendte.
En god historie om to venninner, der de i utgangspunktet drømmer om å følge samme karrierevei, men så blir det ikke slik. De to har helt ulik familiebakgrunn og Hannah skriver godt om hvordan oppveksten preger oss.
Best likte jeg første del og siste del. Jeg liker litt drama og følelser og noen partier ble litt kjedelig og lange for meg og jeg ville syntes boken hadde blitt enda bedre, om den hadde noen færre sider. 576 sider er ganske mye, men så mange sidene ville jeg ikke unnvært, men litt kunne den vært skjerpet, uten at det ville blitt en dårlige historie. Men slik er jeg. En god roman er det ihvertfall.
Det har kommet en oppfølger, Herfra til evigheten. Jeg håper å få lest den nå i ferien.
Venninner til evig tid er også filmet og går som serie på Netflix.
Fra omslaget:TV-serie på Netflix!
Sommeren 1974 har Kate forsonet seg med at hun er nederst på den sosiale rangstigen på skolen. Helt til en ny jente flytter inn i nabohuset. Tully er pen, skoleflink og målbevisst – og blir øyeblikkelig populær og omsvermet. På overflaten er de som natt og dag, likevel tar det ikke lang tid før de blir venner. De blir TullyogKate. Uadskillelige.
Det Kate ikke vet, er at Tully bærer på en vond hemmelighet som hun gjør alt for å skjule. Innerst inne ønsker hun seg venninnens liv, hennes hus og familie. Et hjem fylt av varme, godhet og kjærlighet – alt det Tully mangler.
Vennskapet overlever tre turbulente tiår. Men idet kvinnene tror de har vært igjennom det meste, skjer det noe som river forholdet deres i stykker …
Gill Thompson, Søstrene fra Jersey
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Flyttes til mars.
Jeg vet at jeg har plukket ut altfor mange bøker men jeg er så rar at bøkene er en del av ferielykken min.
Fra omslaget:
1940: Søstrene Alice og Jennie er i tyveårsalderen og har livet foran seg da tyskerne okkuperer deres hjem, kanaløya Jersey.
Sykesøsteren Alice beordres til å arbeide på et tysk sykehus. Det hun ikke vet, er at arbeidet kommer til å føre til stor kjærlighet – men også fryktelige prøvelser. For Jennys del, innebærer okkupasjonen at hennes drømmer om studier på Cambridge blir knust. Rastløsheten får henne til å søke seg til en gruppe øyboere som motarbeider okkupantene.
1996: En eldre kvinne ser tilbake på sitt liv. Hun minnes spesielt oppveksten på Jersey og sin søsters sorgløse latter. Hun minnes hvordan krigen rammet dem hardt, og søsterens motvillige reise derifra. Men gjennom årene fantes et fast punkt i tilværelsen: Fyrtårnet som alltid ledet dem tilbake til land.
Jeg leste bok en, Rosalinds løgner i sommerferien i fjor og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker og er mye mer velskrevet. Kanskje hadde det vært lurere å ikke sammenligne.
Men siden jeg har lest den første, prøver jeg meg på nummer to, for den tredje venter i hylla. Og jeg vet at dette er bøker mange vil like. Lette underholdningsbøker, når man vil slappe av og bare kose seg.
Denne nådde jeg å lese, men nådde ikke egen omtale.
Dette er lette underholdningsbøker som mange vil like godt. Dette er boken om den andre søsteren som finner ut hvem som er moren hennes.
Dette var en fin avslappingsbok, men den var omstendelig, helt ned til at måltid beskrives for hver tygg nesten. Verst i starten, men så bedres det etterhvert og blir en fin historie, men noe stor litteratur er det ikke. Greit i feriekofferten og jeg er klar for søster nummer tre.
Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.
Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?
Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).
Thomas Bagger, Mannen i tre deler
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne begynte jeg på i høst, men syntes den ble for rå. Nå pakker jeg den med, for gubben vil helt klart lese den. Veldig gode omtaler.
Jeg kjenner mange som synes Bagger skriver råbra så jeg skal lese ut den første når jeg kommer hjem.
Gubben leste den nå i ferien og han likte den også veldig godt.
Fra omslaget:Ny, spennende serie om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt. På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset. Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet. Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse. To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende
Elanor Vinje blir funnet død i sitt eget hjem. Psykolog Iselin Norman, som hadde Elanor som pasient, kan ikke forsone seg med politiets konklusjon om at det er selvmord. Én ting står nemlig klart for psykologen, og det er at Elanor bar på en dyster hemmelighet.
Snart viser det seg at bånd fra fortiden knytter de to kvinnene sammen. Det driver Iselin til å ville løse opp i de mange trådene, og snart blir hun dratt inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv. Og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.
Jan Erik Fjell, Gråsonen
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Flyttes til mars
Bok nummer 7 i serien om Anton Brekke
Harald Uteng er pensjonert Kripos-etterforsker, og en legende i norsk politi. Helt uventet kontakter han en journalist for å lage podkast om drapet på 17 år gamle Malin Rekve i Aremark i 1991, men Uteng blir funnet druknet like før podkasten skal slippes. Anton Brekke, som var ung politiaspirant i den lille bygda da Malin ble drept, har ikke mistanke om noe kriminelt før han får høre det upubliserte opptaket. Etter hvert begynner Anton motvillig å lure på om feil person ble dømt den gangen, og at en morder igjen har satt seg i bevegelse. I Aremarks dagligvarehandel jobber nå unge Emily. Hun får en gryende følelse av at noen holder øye med henne, og at hun er i fare.
Sara Blædel, Den tause enken
Fått av en venn
Denne ble ikke lest nå.
Jeg har lest flere av Blædel men så falt jeg av for jeg greier ikke følge med alle. De jeg har lest har jeg likt godt.
Fra omslaget:Når en krovertinne i den lille danske byen Tåsinge blir funnet drept, settes etterforsker Louise Ricks viktigste vennskap på spill.
Etter en lang ferie blir Louise Rick, leder av politiets reiseenhet, dratt inn i en vanskelig drapssak. Lenge står politiet på bar bakke – helt til de undersøker kroens første etasje, der den drepte bodde. Da etterforskningen tar en uventet retning, blir Louise mot sin vilje nødt til å kontakte ekskjæresten Eik Nordstrøm fra Etterforskningsavdelingen i København.
Og hvorfor vil ikke journalistvenninnen Camilla Lind hjelpe henne, slik hun alltid har gjort? Først da Camilla oppdager at en ung mann døde i samme by et halvt år tidligere, begynner hun å grave. Plutselig er begge engasjert i saken, men fra hver sin kant …
Bli med inn i en historie om sårbare vennskap, lojalitet og et usannsynlig mord.
Don Winslow, En by i brann
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Denne ble heller ikke lest
Dette er mer bok for gubben enn meg, men vi får se.
Fra omslaget:En by i brann er del én i Don Winslows trilogi om de irske og italienske krimkartellene i USA på 80- og 90-tallet.
Danny Ryan ser kvinnen komme opp av vannet, som et syn fra en av drømmene hans om havet. Bortsett fra at hun er virkelig, og at hun kommer til å lage problemer. Så vakre kvinner gjør som regel det.
Danny er 29 år gammel og jobber hardt som havnearbeider i Providence, Rhode Island. Han er en kjærlig ektemann, en lojal venn – og innimellom en hjelpende hånd for det irske krimkartellet som har kontroll på det meste av byen.
Men da en moderne Helena av Troja utløser en krig mellom rivaliserende fraksjoner, blir Danny trukket inn i noe han ikke kommer seg ut av. Nå er det hans ansvar å redde familien, vennene sine og det eneste stedet han noen gang har kalt hjem.
Don Winslow utforsker klassiske temaer som lojalitet, forræderi, ære og korrupsjon på begge sider av loven.
Jeg tror vi har vært på 24 cruise og aldri har jeg tatt en bit frukt til frokost.
Utenom en croissant med syltetøy innimellom, liker jeg salt mat til frokost.
Så går jeg forbi fruktdisken.
Plutselig tenker jeg, hmmm, skal jeg prøve en bit pære.
I og for seg ikke merkelig.
Det merkelige begynner i det en mann sekundet før meg, tar klypen.
Ja, heller ikke det merkeligste for det kommer nå.
Vanligvis forsyner vi oss bare, vi snakker ikke til den foran oss.
Men vedkommende sier:
Jeg har ikke spist disse pærene her før. Har du? Du skjønner jeg fikk plutselig en tanke om at jeg måtte prøve en bit.
Går det an?
Akkurat i det millisekundet, hadde den fremmede mannen og meg, akkurat samme tanken.
Og ikke bare det, men han sa det høyt til meg.
Herlighet så morsomt.
I går dro jeg til med noe nytt for meg. Iste.
Det var faktisk bedre enn varm te synes jeg. Forfriskende i varmen.
Mango og fersken. Skal prøve flere av disse.
Smoothiene har jeg ikke prøvd.
Men juice har jeg drukket mange dager.
I morgen tror jeg de skal få blande en til meg.
Jeg må tenke ut hva jeg vil ha,
I går var vi i Airlie beach.
Turen vår var flyttet til ettermiddagen, så vi skulle ikke møte før 15.45.
Siden det var tender, bestemte vi oss for å dra i land litt før og heller vente der.
Da fikk vi ikke nummerlapp men det var ok sa de.
Det er ufselig varmt, men en fin bris på sjøen.
Disse tenderturene er litt fint innimellom. Man får seg en frisk sjøtur.
Men kjedelig hvis man skal i land uten å ha utflukt. Da må man hente kølapp og sitte og vente til man blir ropt opp.
Vi som er Elite member, har prioritert. Da kan vi få tender før de starter å rope opp.
Men vi hadde god tid og når vi dro i land, var det slutt på kø.
De leier inn store båter og vi liker å sitte ute på dekk.
Når vi drar, legger en ny til.
Den kommer med de som har vært i land og vil ombord igjen.
Ha det bra Edge.
Litt for langt å reise for et feriehus her og vi har nok ikke millionene som trengs.
Da er vi i land og kan forfriske oss litt en time mens vi venter.
En som overvåker situasjonen. Kan det dukke opp en godbit?
Da er vi på busstur.
Vi kjører rundt omkring og får sett mye, men igjen en sjåfør som guide med dårlig mikrofon så nesten umulig å høre noe som helst.
Det vi vil huske aller mest fra Australia, er skog. Skog, skog, skog. Digre trær overalt.
Her er det lov å reklamere for at de selger tobakk.
Tror ikke jeg har sett sånne frukter i palmer før.
Airlie beach.
Det er veldig frodig og grønt overalt. Syklonene herjer i området. Det gjør at vi endrer litt tider og kurs for å unngå dem.
Grønt så langt man ser og krøtter for det meste. Så noen kenguruer på et jorde men nådde ikke ta bilde.
Utenom krøtter, er det sukkerroer som dominerer. Milevis med sukkerroer.
Overalt, så langt vi kan se.
Her har de planten kaffe som et ekseperiment. Det var visst veldig vellykket. Gubben ble ivrig når han hørte det. Han var jo med og planter kaffebønner når vi var i Karibia.
Venner meg ikke til at bilene kjører på feil side. Vi skal inn her, etter den pickupen. Det blir jo helt feil.
Sukkerplantasje. Kun 10% av sukkeret forblir i Australia. Resten eksporteres.
Så var vi innom et museum som viste livet slik det var for noen år siden. Det var det merkeligste museum jeg har besøkt. Det var tjoka fullt av ting og tang. Så mye at man ble overveldet. Som om det var om å gjøre å tråkke inn mest mulig.
Ble veldig rotete, men også mye morsomt.
Mye av det er jo slikt vi gamlinger husker.
Trykkeribransjen
Gruvedrift. Ja her har de samlet alt mulig.
Skal det være en telefon?
Bussen vår var en skolebuss og det merket vi godt.
Dårlig polstret, ingen belter, ingen nakkestøtte og beregnet på tre personer. Det gikk ikke for de var ikke bredere enn til to.
Tre seter på ene siden, to på andre, men på toseteren fikk vi ikke plass til rumpene våre.
Jeg morer meg ofte med å lese engelske skilter på “norsk”.
Pån igjen med sukkerroer.
Merkelig husbygging. Det var da ikke så bratt her at det tilsa at de måtte ha så høye søyler?
Endelig på hjemtur. Siste tenderbåten. De har full kontroll på hvem som mangler ombord for vi drar seapasskort når vi går av og går på. Og når vi er på tur må de sørge for å få oss hjem.
Første gang jeg ser skipet i mørket. Litt av en lysorgel.
The magic carpet lyser opp som landgang.
I dag er vi for sen til bordet vårt 17.30. Vi har bestilt bord på samme restaurant til samme tid hver kveld. Vi kunne gått dit likevel og fått bord eller en annen restaurant eller buffet, men i dag ville vi ha sushi igjen.
Greit å variere og i dag hadde vi 20% rabatt så vi betalte bare ca 300 kr for oss to.
Dette var i går.
I dag har vi sjødag og avslapping.
Jeg har en bokblogg som skal publiseres. Utenom det, kun avslapping.
