Reisen fortsetter.

Vi er klar for Sydney, mellomlanding 2 timer i Dubai.

Det er kaldt her på Oslo Lufthavn.

Jeg skulle hatt på lydopptak for Lucas har aldri hørt at bestefar sier det er kaldt.

Ja men du har jo gåsehud, sier barnebarnet.

Ja, men jeg er ikke kald, sier gubben påståelig.

Men nå var han kald.

Det var kaldt å sitte på rommet og kaldt på badet.

Vi gikk tidlig på flyplassen og innsjekken hadde ikke startet.

Da må kjerringa ha en stol.

Jeg har innimellom litt medlidenhet med han rolige, sindige karen som må dra på den mindre rolige og sindige kjerringa.

Jeg må sitte sa jeg, her er ikke benker, men der er en stol.

Hertz bilutleie stod det.

Der kan du ikke sitte, sa han.

De er jo helt fine å sitte på de stolene der, sa kjerringa.

Det var de.

Så fant vi ut at kanskje vi skal sjekke inn på automat.

Det gikk jo fint.

Utenom at kjerringa klikket på en koffert, ikke to og så for seg scenario at en koffert ikke ble med.

Men så dro hun et langt innpust, innpust er lettere enn utpust med bronkitt, så hun utsatte utpusten og logget inn på nytt.

Vips hadde gubben to kofferter og kjerringa pustet ut.

Slik er det å være på tur sammen med meg nemlig.

Det er ofte noen lett småhysteriske øyeblikk, med små og store verbale uttrykk, slik som når hun gjerne stiller seg opp for å gå av toget, 10 minutt før det ruller inn på stasjonen.

Men da satte han seg på bakbeina gitt, her skulle det ventes.

Og inneklemt som jeg var ved vindusplass, måtte jeg fint vente.

Ja han er en tålmodig mann.

Han venter og venter, kjerringa må stresse ned litt med en meditasjon, hun må sove litt, hun må blogge litt, og for ikke å snakke om å sjekke om hun har telefon i veska. Og pass. Og kort. Og billetter.

Men hun har kontroll, for hun har lagt alle papirer kronologisk i en sånn mappe.

Når vi sjekket inn, dro hun frem både pass og innreisetillatelse og var i sitt ess.

Hvem var det som påståelig i flere år har sagt at en slik mappe er lurt.

Hmmmmm, husker ikke helt.

Kan det ha vært gubben som var ørlite lei av all romsteringen i vesken og frustrerte utrop?

Oj, se en bokhandel.

Skulle vi hatt med flere bøker, tror du?

Nei, 21 bør holde det.

Men på tax-free, der er hun fantastisk.

Hun durer forbi parfymer og kremer og all verdens.

4~pk Fisherman.

Og ja hun må ha hvile innimellom, men bruker ikke tid til sminke og pynt.

Hun kjører ta meg som jeg er stilen fullt ut, så kanskje jevner det seg ut i tid, tross alt.

Glad er jeg ihvertfall at han blir med å reise, selv om helsa mi innimellom gir tegn om at hjemme er best.

Han holder heldigvis ut.

Flyet vårt

Da boarder vi.

Vi ble stuet inn til boarding. Stappfullt av folk.

Jeg må ha en stol sa jeg til gubben.

Det er det ikke, sa han.

Jeg tryller, sa jeg og det gjorde jeg.

Jeg fant en ledig stol jeg.

Å nei, jeg er ikke på cruise enda.

Der får alle sprudlende når de kommer ombord.

Jeg fikk ikke jeg.

Da har vi fått plassert oss. Naboen min var kjempeglad for å få en norsk dame ved sin side.

Men hun kjenner meg jo ikke så skrekk og gru, hun vet ikke hva hun har fått.

Når vi snakker om den stakkars gubben, må han også bivåne når kjerringa tilbyr healing til fremmede mennesker som klager over vonde kne.

Jeg synes jo slikt er gøy jeg og det var et fint menneskemøte.

Vet ikke om min mor er med og planlegge turen for det ser ut til at vi treffer bare finnmarkinger.

Ikke noe ekstra benplass ihvertfall.

Dubai

13,5 time igjen

Vi sees i Sydney

jaggu skal man ikke være dårlig til beins og forvirret når man skal bytte fly.

Først gikk vi langt og så busset vi ca 15 minutt og så gikk vi igjen langt.

Huttetu.

Men nå venter vi på å gå ombord.