Nå har vi snudd døgnet og er 10 timer foran Norge.

Vi satt litt oppe i natt, for å roe ned etter reisen.

Kjerringa satte himmel og jord i bevegelse, for det var nytt dynehysteri.

Først på Gardermoen, der jeg ikke oppdaget at vi hadde fått dobbeldyne før jeg skulle sove og da orket jeg ikke styre med det.

Jeg forstår ikke vitsen med de digre dynene.

Jeg får jo ikke beina utenfor på begge sider, slik lager kjerringa hysteriske utbrudd av.

Og jeg bruker å snu dyna flere ganger om natta.

Da må jeg jo snu dyna fra gubbene side også og har du prøvd å kaste ei slik diger dyne opp i lufta med beina,  for å snu den? Det har jeg og jeg vet at det skjer ikke ordløst.

Når vi kom på rommet her i Sydney, så ventet en ny slik dyne.

Eller dyne? Nei, det er ikke oppfunnet her.

Her er det laken brettet rundt en dyne.

Kan ikke noen lære dem hvordan bruke dynetrekk?

Han stakkars på nattevakt i resepsjonen, sprang opp og ned og hit og dit med dyner og laken og tepper og gudbedre, uten å skjønne helt hva den kjerringa mente.

Gubben fikk sin egen dyne og surret laken rundt det beste han kunne.

Og sov gjorde vi.

Ikke våknet han når kjerringa styrte og gryntet og strevde for å snu den digre dyna si heller.

Så deilig det er med fred i heimen.

Og så var vi klar til frokost klokken 9.

Det hører med til historien at når bi kom tilbake i dag, hadde vi to dyner.

De lå oppå hverandre. Haha

 

Og det skal sies, hodet fungerer enda, vi lærer vi lærer.

For her var det ikke vanlig buffet.

Her måtte frokost bestilles fra menu.

1 ting av hver, pluss drikke.

Men jaggu fikk vi til det også og godt var det.

 

Vi fikk kart og ble anbefalt rute.

I tillegg brukte gubben kart på telefon.

Det skulle være overkommelig å gå ned til operahuset.

Men du vet hvem som er på tur.

Sammen med meg,må man minst doble tiden.

 

Det gikk trikk hele tiden, men vi var ikke klar for utfordringen med å finne ut billettsystemet.

Våre venner som reiste sammen med oss til Alicante et år, har enda mareritt om når de måtte betale straffebilllett fordi vi ikke hadde fått betalt og lett på foten forserte sperringer.

De skjønte at det nok ville straffe seg, så de fikk heller tak i vakten og fikk betalt både for seg selv og oss.

Nå var vi på egenhånd og turde ikke risikere at slike ting skulle skje igjen når vi ikke hadde med noen til å redde oss.

Det er ikke det at vi ikke vil betale med vi forstår ikke hvordan.

I Venezia reiste vi med vannbusser i fire dager uten å skjønne at vi skulle stemple billetten.

 

Det er en fantastisk by å gå på vandring i.

En smeltedigel av gamle og nye bygg.

 

De reklamerer ikke om healing i kirkene hjemme.

 

Midt imellom det gamle, bygges det nye skyskrapere

 

Snakk om hummer og kanari i arkitektur.

 

 

 

 

Er du glad i å shoppe, ja da må dette være paradis.

Det er butikker og kjøpemarkeder overalt.

Salg er det også

Her er det en glasskorridor foran en butikk som selger iPhone, nye og brukte

 

Designbutikker på tekke og rad.

Gubben vurderte ny dressjakke.

Jeg måtte henge meg i t-skjorta hans og dra han ut igjen.

Det er ikke Dressmann dette, prøvde jeg fortvilt å rope.

Han er så glad i store mønstre og skarpe farger.

Jeg sier bare, ikke tro alt jeg skriver.

Han liker ikke grønt.

Ikke var vi så gira på nye tøfler i varmen heller, selv om det nok var 1000 par Ugg å velge mellom.

 

Det ble ikke Burberry heller.

 

 

Typisk i bybildet. Gammelt og nytt.

Og plutselig et med beplantning.

Det bygges overalt.

Men på dette bildet er det noe annet som begeistrer oss.

Nemlig der nede til venstre, ser vi et cruiseskip og vi ser det er et Rccl skip.

En skyskraper speiler en annen.

 

Ovation of the Seas.

Vi har vært på et annet i samme klasse, Anthem of the seas.

I morgen er det nok Celebrity Edge som ligger der.

Klar til å huse oss i 22 dager.

 

Vi rusler videre mot operahuset.

Vi har god tid, men kjerringa må få sette seg å hvile godt før hun tar fatt på runden rundt om i huset.

300 trappetrinn står det.

 

Broen er den du ofte ser i nyhetene, når det sendes opp nyttårsfyrverkeri her i Sydney.

 

Der er det.

Det er fantastisk.

Siden det er så mange bilder, deler jeg Sydneybloggen i to deler.