VG ringte før helga fordi jeg hadde hatt et innlegg om når ungene blir voksne og flytter hjemmefra.

De søker par som vil stille opp til intervju pr telefon og så kommer en fotograf og tar bilder

Hvis det er par som er interessert, send meg en melding og jeg skal gi dere emailadressen

De vil gjerne ha begge sider, de forholdene som ble verre og de som klarte seg bra

Her er innlegget jeg skrev i juli 2013:

Når ungene flyr ut av redet

Mange som har barn gruer seg til de flytter ut

For mange er det en livskrise rett og slett

Barna holder oss i ånde

Masse aktiviteter, mye å følge opp, noen som har bruk for deg

I dag er det mange små familier, mor eller far og et eller to barn

Når da barna flytter ut, blir det en stor omveltning som mange merker godt på kroppen

Det blir som en sorg

Ja, man kan kanskje si at man kan ikke sørge, de lever jo i beste velgående, du har jo ikke mistet dem

Nei, man har ikke mistet dem, men man har mistet hverdagen sin og det kan være tungt for mange

Det var ei fbvenninne som inspirerte meg til dette innlegget

Hun skrev så fint:

“Det er som en livskrise når barna forlater redet. Men så våkner man opp, innser realitetene og søker etter en ny måte å leve livet på. Livet er her og det er mitt. Ergo må jeg leve.

Det er både vondt og godt.. En del av det å bli voksen med seg selv og ikke bare for alle andre…”

De ordene var så fine, for de var så dekkende

Plultselig skal vi bli kjent med oss selv på en ny måte

Det merkes nok ekstra godt for de som bor alene med barna, når ingen kommer hjem til middag noe mer

Ingen skal ha vasket klær og ingen går i dørene

Det er og ekteskap som ryker når barna flytter ut

Barna er blitt limen som holder det hele sammen og når de flytter, da rakner korthuset

Man kjenner ikke hverandre lenger, det man hadde felles er borte

Det er viktig å anerkjenne denne sorgen ved endringen

Kun ved å anerkjenne den, kan man snu den

Det er lov å ha sorgfølelser, dog selvfølgelig uten å gi barna skyldfølelse

De skal jo flytte ut

De skal lære  å stå på egne bein, erfare livet

Vi kunne jo gjerne tenkt oss å beskytte dem livet ut, men det er umulig

For min egen del, syntes jeg det var godt når ungene flyttet ut

Jeg følte at jeg hadde gjort jobben min

Nå var det min tur til å få gjøre de tingene som er viktig for meg, utvikle meg

Jeg følte en frihet, nesten som når foreldrene dine er borte og du har huset for deg selv

Reise på ferie helt alene uten å ta hensyn til noen andre, gjøre akkurat det som passer en, ingen som maser, det var og godt

Det betyr ikke at jeg ikke liker å reise sammen med dem, nå har de jo familie og igjen kan vi reise på ferie sammen og det er kjempekoselig

Nå setter man nesten enda mer pris på det, når man ikke er sammen hele tiden

Alle følelser er riktig, det er viktig å se det positive med både alenetid og familietid

Nå er jeg så heldig at jeg har dem ofte på besøk, det blir nok annerledes når de er langt borte hele tiden

Det er viktig å ha en positiv innstilling på forhånd

Jeg hører mange går og gruer seg og fokuserer på det

Hvis man går i flere år og tenker at det blir fælt, ja da blir det fælt

Prøv heller å fokusere på det som blir bra

Egentid, egenutvikling, kunne gjøre det en har lyst til, bedre økonomi

Mange vil ikke tenke sånn, for da føler de at de ikke er glad i barna sine

For meg blir det helt feil

Jeg er så glad i barna mine at jeg er glad for at de flytter ut

Høres det rart ut

De skal lære å stå på egne bein, jeg vil ikke være engasjert lenger i alt de gjør, de skal få ha sine ting, sine erfaringer

De skal ikke være avhengig av mor eller far for å ta en avgjørelse, de skal jo bli voksne som oss

Av og til når jeg blander meg litt inn i livet deres, så slår det meg: godtok jeg dette fra min mor når jeg var like gammel

Nei, jeg gjorde ikke det, vi ville klare oss på egenhånd, vi var voksne vi fra vi var 20, ville ikke ha innblanding fra noen

Men å blande oss selv i våre barns avgjørelser, ja gjør vi gjerne selv om de nærmer seg 30

Merkelige greier, det er ikke lett å la de gå helt ,og det gjør man nok aldri heller

Er man en gang foreldre, så er man det for livstid, man vil så gjerne hjelpe

Hvis  jeg møter min mor på gaten så kan hun fortsatt bekymre seg fordi hun mener jeg er for lettkledd, selv om jeg er 52 og hun 83

Fuglene flyr ut av redet når de er i stand til å holde seg på vingene

Det er da de har det best

De skal bli selvstendige inidvider

Men kan komme hjem til mor og få nystekt brød og hjemmelagd mat

Det er en glede å se de og være sammen med de

Samtidig er det og godt med alenetid

Det å finne ut hvem jeg er, som voksen

“Det er både vondt og godt.. En del av det å bli voksen med seg selv og ikke bare for alle andre…”

Jeg har nå funnet ut hvordan det er å være voksen med meg selv, og jeg liker det

Det er helt fabelaktig

I dag