Energityver er det noe som heter.

Har du hørt om de?

Det skal være slike som stjeler energien fra deg, tapper deg for krefter.

 

Vet du hva jeg har funnet ut?

Hvis du er redd for tyver, da må du passe på tingene dine.

Har du de forsvarlig lagret, ja da kan ingen stjele de.

Du kan ha innbruddsalarm også.

En liten bjelle som ringer inni deg og sier at nå er det en tyv i nærheten, pass på.

 

Om jeg tuller nå?

Nei jeg gjør ikke det.

Det heter energityver, men de stjeler ingenting.

De er seg selv så godt de kan.

De er ikke ute etter å stjele energien din.

De kaster ikke ut garna sine, for å fange kreftene dine.

Nei, de blir like slitne selv.

 

Jeg har vært en sånn jeg.

Jeg var ulykkelig inni meg, jeg hadde lite krefter, jeg så svart på det meste.

Og jeg er av den snakkesalige typen som gjerne forteller alle hvordan jeg har det.

På innpust og utpust, så du nesten ikke kommer til orde.

Og når mye av det som kommer ut er negativt, ja da kan det bli slitsomt.

Fikk jeg kritikk, kunne jeg gråte i tre dager.

Jeg gikk hele tiden på tå hev, for jeg var redd for at noen skulle bli såret av meg.

 

Nå er ikke jeg slik lenger.

Jeg forstod at det handler om å være meg selv.

Endringen kom ved hjelp av noen som kom på besøk til meg og ville at jeg skulle være annerledes enn det jeg var.

Da gråt jeg også i flere dager, før det endelig gikk opp et lys.

Jeg kan ikke være noe annen enn den jeg er.

Jeg kan bare være meg og vil du ikke ha meg, ja da må du gå.

Og når det var bestemt, begynte ting sakte, men sikkert å endre seg.

Jeg fikk mine prøver, jeg møtte motstand, det tar tid.

Men mer og mer skjønte jeg at føler jeg meg god nok, akkurat som jeg er, jo færre tyver kommer på besøk.

Jeg må passe på meg selv.

 

Hvis du møter mennesker du føler tapper deg ved sin væremåte, ja da er det opp til deg selv hva du vil gjøre.

Det har ingen hensikt å angripe de.

De har rett til å være seg selv, de i likhet med deg.

Du kan velge å la deres ord være nettopp det, ordene deres.

Det betyr ikke at de sitter på en sannhet som du trenger å forsvare deg mot.

La de bare være, uten å bry deg så hardt.

Tenk at sånn er de, sånn er ikke du, vi mennesker er forskjellige.

 

Når du sier stopp inni deg, vil ikke kroppen din reagere så sterkt lenger.

Du kan være mer avslappet.

Og i det du er mer avslappet, sender du ut en roligere energi.

Den kan du gi til “tyven”, for det vil gjøre vedkommende godt.

Det er ikke så enkelt som jeg skisserer det her.

Dette krever viljestyrke, ønske om endring og trening.

Men du kan ikke skylde på andre.

Du må ta jobben selv.

Jeg har både vært tyv og følt jeg har møtt tyver.

Nå er begge deler nesten en saga blott.

Det var så deilig bekreftende når jeg var på kurs i høst og en av de som møtte motbør for hun var utagerende, sa til meg at jeg føler meg rolig sammen med deg.

Da ble jeg rørt og tenkte godt jobbet Mariann, nå er du selv mye roligere inni deg.

Du verden hvor deilig det er.

Jeg skal love dere, det er ikke noe godt å gå rundt og være “energityv”

La oss heller møte de med ro i sinnet og gode tanker.

I dag