Ja jeg har jo fått en pensjonist i hus, etter å ha hatt en pendler i hus, stort sett i over 40 år.

Pensjonisten er vant til å gå til dekket bord og få diettpenger.

Vel, nå er det jeg som skal fø på han, skrekk og gru.

Nå er det slutt på å varme en boks rester i mikroen og spise fra boksen når det passer meg.

Nå må jeg lage middag hver dag.

Nei, vent nå litt, tenke, tenke.

Rester ja, jaggu skal han få rester.

 

Merkelige greier, men jeg mangler noen bilder.

Kan det være at pensjonisten lurer seg inn og sletter de?

For at ingen skal se hvordan han vansmekter.

Jeg hadde nemlig en kotelett og en løvsteik og poteter og diverse i en boks.

Og så tok jeg opp em boks fra fryseren med noe som lignet en gryterett av noe slag.

Vel, gryte var det. Klippfiskgryte.

Ja da ble det klippfiskgryte til forrett, pytt i panne til hovedrett.

 

 

Neste dag dykket jeg inn i fryser og kjøleskap på nytt.

Tacokjøttdeig. En boks hummus(kikertpure), noen tacolompebeger og pølsebrød.

Ost som har vært frosset så lenge at den har tørket inn og nekter å smelte.

Det betyr ikke at den ikke vil spises.

 

 

Brød og lomper fylles med hummus, kjøtt, rømme,salsa,paprika,tomat,løk og ost.

I AirFryer 200 grader 10 minutt.

Toppes med ruccula, ser ut som et takras, eller jordras kanskje, men smaker godt

Ja slik forer man pensjonisten.

Vi må leve nøkternt vi som sparer til neste lange ferietur.

Og apropos det.

 

Jeg er reisearrangør, pensjonisten er med.

Jeg sørger for å fore han med lesestoff til reisene.

Og ikke bare til reisene lenger, men hysj, vær stille, nå har jeg fått han ned i stolen på stua med ei bok.

Ja, midt på dagen.

Ikke forstyrr han, det er så stille og fredelig her nå.

 

 

Vi drar jo hvert år på krimfestivalen på Osterøy.

Den eneste vi så langt har fått vite kommer, er danske Julie Hastrup.

Hun har gitt ut ni bøker og jeg har ikke hørt om henne før.

Men i dag dukket de to første, som nå er utgitt på norsk, opp i postkassa.

De kommer  i pocket og selges i 8 uker i dagligvare og kiosk, etter det må du spørre i bokhandelen.

Gleder meg over at de får være med sammen med Ingrid Berglund og Marit Reiersgård, til Gran Canaria.

Pensjonisten og jeg hadde en diskusjon om det.

Jeg kunne høre en panikk i stemmen hans som var ny.

Av erfaring fra Australiaturen når jeg pakket 20 bøker og kom hjem med 10, mener han hardnakket at antallet må ned.

Jeg derimot fnyser bare, for bøker må vi ha….mange bøker.

Han truer med at det blir for tungt, vi har jo fysiske bøker, ikke e-bøker, fordi vi liker bøkene.

14 dager i syden, pluss to halvlange flyreiser, tja 12 kanskje.

Han skal jo ha krim, 5 leser han nok, kanskje 6.

Så skal jeg ha andre bøker i tillegg, jeg vil ikke ha kun krim.

Nå er det jeg som pakker og kanskje blir det slik at jeg må lure med meg bøker, slik at han ikke ser hvor mange jeg har.

Jeg elsker jo å stable de opp til feriebibliotek.

 

 

 

21 hadde jeg med på cruise, for jeg ga bort ei på flyet, Venninner til evig tid.

Den fikk lov å dra videre til Thailand.

Så 10 må jeg ihvertfall ha, jeg har vel noen som vil arve de etterhvert som jeg leser de ut.

På cruise gikk det jo bort mye tid til blogging og hvile når jeg var syk.

Nå skal jeg bare slappe av på solseng.

Jeg skal nok få det til tenker jeg.

Han truer med at vi kan ha bare 20 kg, inkl håndbagasjen og at jeg vil kjøpe med meg skinke og salchiccon hjem.

Slik går nå dagene her i mitt liv sammen med pensjonisten.

Jeg har allerede plukket ut alle bøker som skal i marsstabelen.

I dag