Jeg bestemmer meg En dør må lukkes

Jeg bestemmer meg

En dør må lukkes

Hvorfor spør du kanskje

Hvorfor nå

Har det skjedd noe spesielt sier du

Nei svarer jeg, jeg kjenner bare at tiden er inne

 

Hvor går du spør du

Jeg vet ikke svarer jeg

Jeg vet ikke hvor veien går

Jeg må bare lytte til hjertet mitt

Det hvisker at jeg skal videre

Det sier lukk en dør for en ny er på vei til å åpnes

 

For å kunne åpne den sier hjertet mitt, må du først lukke den gamle

Du må lukke den helt igjen

Du må avslutte det kapittelet for nå skal du begynne med noe helt nytt

Jeg kjenner gleden boble inni meg

Jeg elsker nye dører som skal åpnes

Det er spennende når jeg ikke ser den

Når jeg ikke vet hva som venter meg

 

Tillit er et nøkkelord

Ja jeg har tillit

Jeg tar dagene som de kommer

Hvor lang tid det vil ta før neste dør åpnes, det vet jeg ikke

Om den er lukket eller om den allerede står på gløtt

Det jeg vet er at foreløpig holdes den skjult for meg

Det er ok, jeg har god tid

I dag

 

Da er avgjørelsen tatt, ingen vei tilbake

 

Da er avgjørelsen tatt, ingen vei tilbake.

Nå er det heldigvis blitt rolig i stablene her.

Vinnerne har jublet fra seg og de skuffede tørker sine tårer.

Det ble nemlig etter siste besøk i postkassa, noen rokkeringer.

Jeg hadde jo visst at det kom, men orket ikke å si det høyt.

 

Det ble endringer i novemberstabelen, for jeg har lest veldig lite de to første ukene.

Det er derfor stor sannsynlighet for at enda en, må over til desember.

Herbjørg Wassmo kom susende inn med Det sjuende møte.

Du verden for en forfatter den damen er, omtale vil komme.

Jeg leser den ut i dag og går rett over på den nyeste Mitt menneske.

Jeg syntes det var så fint uttrykk, og jeg er jo en av de heldige.

Jeg har møtt mitt menneske.

Sammen har vi vært i over 43 år.

 

Og nå pakkes kofferten snart igjen.

Forhåpentligvis.

I disse dager vet en jo aldri helt hva som skjer.

Men det er ihvertfall rolig i stablene her nå.

Ikke noe mer styr i år håper jeg.

Her er de som skal ut og reise:

 

 

Feriebøker til meg og gubben, Krim først

Jørgen Jæger, Skyggejakten

Kjøpt selv

 

I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset,  men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.

Krimhelg på Osterøy

 

 


Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.

 

 

Jørgen Jæger, Kamelonene

Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.

 

 

Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.

 

 

Fra krimhelg på Osterøy:

Første mann ut er Jørgen Jæger.

Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.

Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.

Han skrev avisinnlegg og  brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.

En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig

Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.

Så enkelt ble det ikke.

Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.

Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen

Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.

Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.

Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.

Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.

Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.

Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.

Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.

Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.

Jeg har nemlig flere i hylla.

 

 

Roar Ræstad, Elven

Kjøpt selv

 

Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.

Roar Ræstad, Sovende hunder

Vi likte den så godt at nå får bok 2, Elven bli med i kofferten.

 

 

Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.

Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.

Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.

Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.

 

Kathrine Engberg, Krokodillevokteren.

Kjøpt selv

 

Gubben leste to av Engbergs bøker, når vi var på Rhodos i sommer og han likte de godt, Glassvinge og Blodmåne. Jeg hadde jo kofferten full fra før, men likevel ble de to impulskjøpt på turen til flyplassen. Nå nådde ikke jeg å lese de og vi hadde bok 1 i serien, i hylla, så nå må den bli med og jeg må begynne på serien. Det er travelt å være bokgal.

 

Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Køben.havns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Lau.renti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krim.manuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene?
Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.

 

Johanna Mo, Nattsangeren

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.

 

 

Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.

 

 

 

Heine Bakkeid, St. Avenger

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hard psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gleder meg.

Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.

Heine Bakkeid, Jeg skal savne deg i morgen

Heine Bakkeid, Møt meg i paradis

Heine Bakkeid, Vi skal ikke våkne

 

 


Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.

Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.

St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.

 

Svein Gudbrandsen, Vokterne

Gave fra forfatteren.

 

Historisk krim liker jeg godt så dette blir spennende.

 

 

Fra omslaget: Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.

 

Det var krimbøkene. Så er det feriefeelgood.

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Lauritsen hadde en julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Jeg håper denne blir like koselig som de andre bøkene Kjølner har skrevet. Hun er jo forfatteren bak privatdetektiven Olivia Henriksen. Jeg har lest alle åtte. Vil du se omtalene, finner du de i linken her:

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

 

Fra omslaget: Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.

 

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.

 

 

På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.

Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …

 

Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har sett fine omtaler og gleder meg.

 

 

Fra omslaget: Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.

Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.

Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?

 

 

Christina Baker Kline, De forviste

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Barna fra toget har jeg lest og likt godt og ser derfor frem til å lese De forviste, som ser ut til å være akkurat den type bok jeg liker.

 

 

 

 

Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.

Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.

Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.

Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.

 

Florence McNicoll, Et hjerte av gull 

Leseeksrmplar fra Cappelen Damm

 

Jeg leste julens ni liv i fjor og den var koselig så jeg håper denne er like fin.

Florence McNicoll, Julens ni liv

 

 

Fra omslaget: Et hjerte av gull av Florence McNicoll er en hjertevarm juleroman om hvordan nye venner kan redde julen.

Kathy er en sporty dame som har god kontroll over livet sitt – slik framstår hun i hvert fall utad. Men i virkeligheten sørger hun fremdeles over ektemannen som døde for flere år siden, og det er vanskelig å fylle dagene. Hun er fryktelig ensom, og siden sønnen er i ferd med å stifte sin egen familie, vet hun ikke lenger hvor hun hører hjemme. Og nå nærmer det seg jul …

På selveste julaften fører et tilfeldig møte henne til et omplasseringshjem for hunder og katter. Her blir hun kjent med Milly, Baxter og Archie, tre hunder som er helt ulike både inni og utenpå. Felles for dem alle er at de har hjerter av gull – og at de trenger nye hjem.

Etter et år med opp- og nedturer, nye venner – med både to og fire bein – og til og med en gryende forelskelse, er et nytt liv i ferd meg å åpne seg for Kathy. For det er aldri for sent å få nye venner, spesielt til jul.

Boken er utgitt i samarbeid med Battersea hunde- og kattehjem i London.

 

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 

Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

 

Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest.

 

 


Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.

 

Clare Pooley, Kjærlighetsprosjektet 

Leseeksrmplar fra Aschehoug

 

Denne har også ventet en stund og skal også få bli med i kofferten denne gang

 

 

Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.

 

Da gjenstår det å se hvem som flytter inn på biblioteket på hotell Vistamar og hvem som blir med i kofferten hjem igjen.

30. november presenteres desemberstabelen.

1. desember kommer en oversikt over de som ble lest i november.

 

Da er det kanskje på tide å tenke på hva annet enn bøker man skal pakke?

Tja, haster ikke, det har jeg god tid til. Det viktigste først.

I dag spør jeg et viktig spørsmål om angst og depresjon

I dag spør jeg et viktig spørsmål om angst og depresjon.

I dag er veldig mange, også de unge, plaget av angst og depresjon.

Jeg har tenkt mer og mer på om det kan skyldes kostholdet vi lever på i dag.

 

Grunnen til at jeg først tenkte på det, var at jeg innimellom får en klump i magen.

Eller det føles som en klump.

Noen ganger er det bare mer som et sug, kanskje derfor noen småspiser?

Andre ganger er det som om det er en stor klump.

Den kjennes for meg som er bekymring.

Det er jo det vi sier, ikke sant? Vi fikk en klump i magen.

Men nå har jeg lært meg at denne klumpen kommer selv om jeg ikke har noe å bekymre meg over.

Men…… det er lett å tenke……. Skal tro om noe er galt…… og da vokser den.

I går kveld kom en sånn.

Jeg hadde lagt meg når det begynte men jeg tenkte på alt jeg gledet meg til.

Jeg foret på meg lykkelige stunder.

I tillegg banket jeg.

Jeg tappet med fingrene i pannen, under nesen, under munnen, tommelfingerleddene.

Jeg aner ikke om jeg gjør det riktig men det funker ihvertfall for meg.

Kanskje er det psykisk, det er mulig, jeg tror, derfor virker det?

Jeg har ikke svarene i dag, men jeg undres.

For når jeg undres over noe, da kommer ofte svarene etterhvert.

Vel, jeg nådde å tenke litt på hva jeg hadde spist i går, før jeg sovnet.

Våknet et par timer etterpå, helt fin.

 

Noen ganger hvis det har vedvart over noen dager, har jeg tatt en tablett for magesyre.

Det har da lettet og ført til tanken på at det kan være mat som er med på å forårsake det.

Så begynte jeg å lese omstart 30 boken til Nordstrand og der skriver hun nettopp dette som jeg har tenkt på.

Det du ser på bildet øverst her.

sitat:

Bakteriene i tarmen produserer lykkehormonet serotonin og søvnhormonet melatonin 

produserer hormoner

Produserer signalstoffer som bidrar til redusert angst og som løfter sinnsstemningen.

 

Det var første bekreftelsen jeg fikk etter at jeg tenkte tanken.

Hvor mye har det vi putter i oss skyld i hvordan vi føler oss.

Tenk bare på sukkermengden mange har i seg i dag.

Ja jeg tror ikke kunstig søtning er noe bedre.

Hvor mye medisin spiser vi?

Hvor mye spolerer vi tarmfloraen.

Jeg har selv hatt min del med utallige antibiotikakurer.

Nettopp derfor lytter jeg nå intuitivt til hva kroppen min vil ha.

Den sier aldri at den ønsker seg sukker.

Det er nok hjernen som finner på det.

Men jeg har nok vært sukkeravhengig for mange år siden.

Det er jeg ikke lenger.

Ikke går jeg og småspiser heller.

Stort sett holder jeg meg til måltider.

 

Men ja jeg skeier ut også, slik som i går, med sjokoladebrownies og is.

Hæ?

Hva sa jeg nå?

Ja det spiste jeg i nitiden før jeg la meg.

Jeg hadde fire biter igjen i fryseren, fra en slik frossen brownieskake.

Hmmmmmmmm

Ja det var noe å tenke på.

Er det en sammenheng her?

 

Ja som sagt har jeg spørsmål i dag, men ingen svar.

Men tenk over det,  hvis du ofte har angst eller depresjon.

Kanskje er det verd å gjøre et forsøk på å endre kostholdet.

Kanskje undersøke om du har matintoleranse.

Om man ikke blir kvitt plagene, kan man kanskje bli bedre.

Tenk om sønnen eller datteren din, kanskje får det bedre, hvis de har psykiske utfordringer.

Tenk hvis de har det på grunn av noe de ikke tåler så bra.

Berit Nordstrand tar jo til tårene når hun snakker om å gi barn med adferdsvansker mat de ikke tåler.

At de rett og slett har adferds og konsentrasjonsproblemer på grunn av matintoleranse.

 

Så kanskje har vi ikke alle svarene, men det er all grunn til å stille spørsmålet.

Hvor mye påvirker maten psyken vår?

Jeg spør

I dag

 

Jeg legger ved noen tappingvideoer fra YouTube. Kanskje er det en du liker bedre enn de andre. Kanskje vil du søke opp din egen som passer bedre. Men stress ikke med å si ordene korrekt eller tappe akkurat der de forklarer. Det funker uansett hvordan du gjør det. Ja det gjør ihvertfall det for meg. Jeg legger også ved noen klipp med frekvensmusikk som kan roe kroppen.

 

 

 

 

En meditasjon:

 

Hør hvor lenge du selv ønsker:

 

Les om hva lydfrekvenser gjør for kroppen vår:

https://medium.no/spirituell-utvikling/musikken-som-styrker-kroppens-egen-healing/

 

Denne er deilig:

Når en kopp te blir til en treretter

Arkivbilde fra da jeg hadde fersk gurkemeie.

Ja jeg er noe forunderlig, innrømmer det gjerne.

Jeg har aldri drukket te før.

Men de siste årene, har jeg tydd til ingefærte, av fersk ingefær.

Ingefærte, både av blå og lilla ingefær, og fersk gurkemeie

Jeg har jo skrevet mye om å spise intuitivt det kroppen ønsker.

Jeg tror denne teen er bra for immunforsvaret mitt.

Kryss i taket men har ikke vært forkjølt på over tre år.

Før hadde jeg et par lange perioder med forkjølelse i året.

 

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

En liten svipptur

Med hjertet som gps

Nordstrandinspirert Aspargessalat
Forunderlig hva kroppen vet

 

I starten raspet jeg ingefær, hadde i kanel og gurkemeie

Så ble det sitron

Så ble det sitronmelisse

Så ble det honning

Så kom Damenes urtete fra Dana

 

Ja da er det vel egentlig nok.

Bra det er et høyt krus.

Når jeg skulle lage i dag, stod det en skål med noen granateplekjerner fra lørdag.

Kjempeenkle butterdeigssnurrer

Svusj sa det, så forsvant de opp i koppen.

Urtene fra Dana har jeg egentlig i en slik pepperbeholder man bruker til fårikål, men den har jeg visst åpnet med honningskjeen så nå må teen få stå der til de synker litt.

Hvis ikke må jeg sile, haha

Vel vel.

En treretters te her.

La galskapen lenge leve.

I dag

Kjempeenkle butterdeigssnurrer

 

Vi ble bedt på venners venner fest.

Alle skulle ha med mat til seg selv, men maten skulle settes på et felles bord.

Du verden der var det mye godt.

Jeg funderte litt på hva jeg skulle ta med, men valget falt på butterdeigssnurrer for det er enkelt  og godt.

De kan spises varme eller kalde.

1 pk butterdeig Tines ca 15 min.

Kjevle tre plater sammen.

Jeg smurte på snøfrisk, toppet med spekeskinke, soltørket tomat, ruccola, granateplekjerner og persille.

Så fort gjort å lage hvis du har lyst på litt snacks en kveld.

Rulles sammen, deles i skiver, i ovnen ca15 min 200 grader.

Det var litt mørkt der maten stod så jeg tror de ble seende litt tørre ut, men de var veldig gode. (Kanskje er jeg inhabil?)

Jeg hadde også med en grønn salat som tilbehør.

 

Stacey Halls, Heksejakten

Stacey Halls, Heksejakten

Leseeksemplar fra Gursli-Berg forlag

Denne så spennende ut. Jeg ville jo vært mest sannsynlig brent på bålet selv hvis jeg hadde levd på 1600~tallet, i og med at jeg driver med både healing og mediumskap.

Det er ingen krim eller spennende psykologisk thriller, mer en roman. Det var fin annerledes lesing. Den var også tankevekkende for historien er ikke helt avleggs om den er fra 1600~ tallet. Riktignok henger man ikke hekser lenger, men du verden hvor lett det blir heksejakt på personer basert på rykter og folkesnakk. Vi har veldig lett for å dømme andre og nett-trollene kan være fæle mot sine medmennesker.

Å være kvinne på denne tiden var jaggu det ikke enkelt. Glad vi har kommet litt lenger i dag.

Men la oss bli flinkere til å respektere hverandre. Heksejakt vil vi ikke ha mer av.

 

Fra omslaget:Fleetwood Shuttleworth er 17 år og ser døden i hvitøyet. Som husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall, har hun til gode å føde et levende barn og gi sin utålmodige ektemann en arving. Hun vet hun ikke vil overleve et svangerskap til.

Ved en tilfeldighet møter Fleetwood den unge og mystiske jordmoren Alice som lover å hjelpe henne med å føde et sunt spedbarn. Men så blir Alice anklaget for hekseri, og Fleetwood risikerer alt for å hjelpe henne. Men er det mer ved Alice enn det man kan se med det blotte øye?

I en tid preget av beskyldninger og mistanker, er det å være kvinne det farligste av alt. Med den historiske rettsaken mot Pendle-heksene i Lancaster i 1612 som bakteppe, bygger denne romanen på historiske personer mens den utforsker livene og rettighetene til kvinner på 1600-tallet. Heksejakten er er en skarp og medrivende skildring av den brutale måten kvinner ble behandlet på i et patriarkalsk og overtroisk samfunn i skjæringspunktet mellom kristendom, gammel folkekunnskap og moderne tider.

 

Nå leser jeg:

 

Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte

 

Denne kjøpte jeg selv for ville lese den før jeg begynner på hennes nyeste, Mitt menneske.

 

Fra omslaget:

Det sjuende møtet mellom Rut Nesset og Gorm Grande finner sted i forbindelse med Ruts første utstilling i Norge. Hun er blitt en kontroversiell, internasjonalt berømt kunstner. Gorm eier et av hennes første malerier, en dalmatiner i sprang. Nå vil han gjerne kjøpe bildet av kvinnen som går på vannet. Og han vil gjerne bortføre Rut. To mennesker møtes sju ganger. Møtene setter spor, uten at noen av dem helt forstår hvorfor. Det første møtet skjer da de ennå er barn. Det to vokser opp i vidt forskjellige familier og miljøer. Rut har en sterk vilje i seg til å gå sine egne veier. Det koster. Bildet hun har malt av kvinnen som går på vannet, forteller om en hendelse hun aldri kan legge bak seg. Gorm Grande blir som gutt kalt for Prinsen. Det skiller ham ut og gjør ham ensom. At moren klamrer seg til ham, gjør ham ikke mindre alene. Han skal erfare hva det koster ikke å erkjenne eller leve ut de drømmene en har. Livet hans tar mange omveier før hans sjuende møte med Rut Nesset. Som alltid i Herbjørg Wassmos romaner handler det også om familiens makt over individet, på godt og vondt. Hun forteller oss om de vanskelige valgene, og om de berøringene som skaper sterke lengsler.

 

November:

Lesestabel november 2021, Noe nytt, noe gammelt, litt jul.

Siri Østli, Adventskalenderen

Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg er blitt litt av en festbrems.

Jeg er blitt litt av en festbrems.

Vi har kommet hjem fra party.

Ikke noe stort party, men en sånn venners venner fest.

Jeg kjørte.

Jeg vet at mange kjenner til det jeg nå skal si mens andre ikke forstår.

Ja noen tror man overdriver eller psyker seg ned.

Men når man har en kropp man ikke helt har kontroll over, er det en del å ta hensyn til.

For det første er man litt nervøs i dagene før.

Ja jeg har ikke sosial angst, jeg liker å møte mennesker.

Men jeg aner ikke hvor opplagt jeg er den dagen festen skal være.

Hvor sliten kommer man til å bli.

Det ligger bestandig en liten frykt i bakhodet.

Vær nå forsiktig lille venn så du ikke overdriver.

Du har en del å gjøre neste uke, gjør nå ikke slik at du må ha hviledager.

 

Retrettmulighet er viktig.

Det å vite at man kommer seg hjem når man føler at det er nok.

Prøver man å holde ut for lenge, da åpner kjellerlemmen seg og man faller.

Den er usynlig, plutselig smeller det.

Derfor kjører jeg så jeg kan komme meg hjem når jeg kjenner det er nok.

Når man så kommer hjem, må man roe ned.

Legger jeg meg før kroppen er klar, får jeg ikke sove.

Eller jeg sovner og våkner etter en time med kroppen i helspenn, som om den er i alaramberedskap.

Dagen etter er jeg gjerne fyllesyk selv om jeg ikke har rørt alkohol.

 

Heldigvis har jeg lært meg å være sjef selv.

Jeg bryr meg ikke om noen synes jeg er festbrems.

Før i tiden kunne jeg bli såret, det gidder jeg ikke lenger.

Det er jeg som har ansvaret.

Jeg må passe på meg selv.

Jeg skal være fornøyd med at jeg i det hele tatt greier å være med.

Det er jo kjekt med litt liv og røre rundt seg, møte mennesker.

Jeg velger derfor å se hvor heldig jeg er.

En kropp som kan være med på litt er mye bedre enn en som må være hjemme.

Men husk at møter du noen i selskap som sier de vil hjem tidlig, gi dem ditt fineste smil.

Si at det var koselig at de kom og vel hjem.

I dag

Nordstrandinspirert Aspargessalat

 

Jeg er blitt rasende flink til å høre etter hva kroppen vil ha.

Jeg har skrevet om det i noen innlegg tidligere.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

En liten svipptur

Med hjertet som gps

Forunderlig hva kroppen vet

 

En av det den innimellom forlanger, er Asparges.

Da lager jeg ofte aspargessuppe.

Gjerne med purreløk og sopp, nydelige supper.

Asparges, sopp og purreløkssuppe

Sist hadde jeg også i en pose spinat, det ble fantastisk godt.

Så fant jeg oppskrift på aspargessalat hos Berit Nordstrand.

Den så god ut.

Jeg handlet inn, men jeg glemte både ruccula og frisk basilikum.

Jeg hadde derimot hjemmelagd pesto, så jeg brukte 3 ss av den.

Rapport for dagen

 

Jeg serverte med stekte poteter og røkte svinekoteletter, noe som jeg ikke har hentet fra henne.

Derfor må jeg kunne si at den bare er inspirert av Nordstrand.

Den ble ihvertfall sabla god.

Jeg ser hun foreslo egg i, det skal jeg prøve også.

Hun har også en oppskrift med bacon og parmesan og rød løk, som skal testes.

https://beritnordstrand.no/oppskrifter/asparges

 

Poteter krydret med urtesalt fra Danas og hvitløksolje fra Oliviers.

200 grader ca 30 min

Nå har jeg også kjøpt Danas chilisalt som skal testes.

Bare så det er sagt, så sender Dana gjerne varer i posten og du betaler med vipps eller klarna, veldig enkelt.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

En liten svipptur

 

En bunt asparges. Knekk av endene rens og surr et par minutter.

Sommerkoteletter, halv pris, utgått dato, kr 22,87

Vi spiste opp nesten alt, en stor bolle.

Det var så godt.

Avkjøl asparges etter steking.

Strimle agurk, avocado i biter, fetaost, ristede pinjekjerner, salat og asparges

dressing 4 ss rå eplesidereddik eller sitron, 0,75 dl olivenolje, (jeg brukte mindre, mer enn nok) , 2 ts rå honning, 2 ts dijonsennep (jeg brukte idun grov), salt, pepper. Husk at fetaosten er salt.

Blandes og settes kaldt til den skal i salaten.

 

Når jeg skal prøve Nordstrands omstart 30 over nyttår, blir det halve tallerken med salat og ikke poteter, men det er ikke enda.

En liten svipptur

Der ble en liten svipptur til Åndalsnes i dag.

Det var pop up dag.

Noen av de som selger lokalprodusert inntok tomme butikklokaler med varene sine.

 

 

 

Jeg brukte aldri honning for noen år siden.

Nå bruker jeg det nesten hver dag.

Jeg har insulinresistens.

Det betyr at jeg har overproduksjon av insulin for kroppen får ikke helt til å forstå at den har nok.

Legger du på deg fra midjen og opp, med tynne bein, sjekk fastende insulin.

Det kan føre til sukkersyke.

Det har jeg til nå unngått, derfor er jeg til hverdags veldig flink med kostholdet.

Jeg skal heller ikke ha kunstig søtning, for da tror kroppen det er sukker og starter insulinproduksjon.

Det sa ihvertfall en lege til meg, så jeg ligger unna.

Men det ser ut til at en ts honning hver dag, ikke ødelegger noe.

Derfor bruker jeg det i ingefærteen min.

Jeg kjøper lokalprodusert honning, Isfjordhonning.

 

Dana var også der med sine produkter.

Dette visste jeg ikke, så takk for tips

Jeg kjøpte en pose til med urtete, for når kroppen min sier at det vil den ha, da hører jeg etter.

Jeg vil også teste ringblomstsalve for sår hud og Chilisalt hørtes fristende ut.

Kroppen min sa jo at den nå ville ha litt chili også.

Med hjertet som gps

 

 

 

Vi fant også noe veldig fint på Lillehvelvet, bakeriutsalget som åpnet i sommer.

Nemlig en flott gutt.

Av han kjøpte vi wraps til å spise når vi kom hjem.

Nam, de ser gode ut.

Han hadde akkurat erfart at bestemor hadde rett når hun sa at det var lurt å øve på hoderegning.

https://lillehvelvet.business.site/

Lille Hvelvet er en del av restaurangen Hvelvet, som ligger på andre siden av gaten.

https://www.hvelvetbistro.no/

Navnet hvelvet kommer nok av at det har vært bank i lokalet tidligere.

 

 

Nå er vi hjemme igjen og skal kose oss med lunsj.

 

 

Hjelp, dette går den veien høna sparker

 

Hjelp, dette går den veien høna sparker.

Dere skulle hørt det lurvelevenet her.

Det er slik en krangling og kjefting at dere aner ikke.

Det går i norsk og svensk og spansk og noen tutrer på engelsk også.

Obs noen leseeksemplarer, det er jeg nødt til å si fra om.

 

Hva er det som skjer, lurer du på?

Jo jeg skal ut og reise og blir borte i månedsskiftet.

Den siste i måneden presenterer jeg jo bøker som skal leses neste måned.

Den først i måneden, de jeg har lest.

Derfor vil jeg ha det klart før jeg drar.

Om jeg er nødt til det, spør du kanskje?

Nei, ikke nødt, men har lyst.

 

 

Utfordringen er at noen fra desemberstabelen får dermed være med novemberbøkene på tur.

Og det er det ene det krangles om.

Det andre og enda verre er at jeg har lest mye mindre de siste månedene.

Over jul leste jeg 20 noen måneder og det tror jeg at jeg kommer til å gjøre hver måned, serru

Men så gjør jeg ikke det, jeg klarer bare ikke å innse det.

Dessuten er det så vanskelig å velge når de roper fra alle hyller.

Særlig de det ryker av, de ferskeste nyutgitte, de er svært høyrøstede.

Men når det nærmer seg ferietid, blir de mer aktive de som er i pockethylla også.

Noen av de har vært på tur før og blitt med hjem igjen.

Nå har de reisefeber igjen.

De vet at hvis de blir lest, ja da får de besøke et fremmed bibliotek på et sydenhotell og det frister veldig.

Ja for leser jeg de, da blir de liggende igjen der jeg er.

Tenk hvor ufattende spennende det må være, så jeg forstår at de blir ivrig jeg.

Men i alle uttak, blir noen skuffet, slik er det bare.

 

Det ble gnisning i novemberstabelen til høyre i bildet også.

Jeg når ikke å lese alle før jeg drar nemlig, så noen må ut.

I tillegg kjøpte jeg Herbjørg Wassmo, Det sjuende møte, som jeg ville lese før den nyeste, Mitt menneske.

Jeg vet også at det er et par julebøker på vei, som jeg må prioritere.

Derfor vil det bli rokkeringer.

Ja jeg har ikke sagt høyt at det kommer to til, det tør jeg ikke.

Når de er på plass skal jeg prøve å smyge de inn, i all stillhet.

Det er  Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund og Ingvild H. Rishøi, Storgate

 

Ser du de to på høykant, Camilla Läckberg og Ildefonso Falcones?

Det er nærmest så de hopper der de står.

De står nemlig i umiddelbar fare for å bli utelatt.

Ja, som overvektig selv, er det på kanten å utelate noen, fordi de er tykk, men slik er det bare.

Det er allerede tre tjukkasen der og kanskje kommer Simon Stranger inn i den stabelen og han er ikke så slank han heller.

Jo, for all del, forfatteren er slank,  men 304 dager er det litt tykkelse på.

Aslak Nore, Havets kirkegård, Stefan Ahnhem, Siste spiker og Anthony Doerr, Den beste av alle verdener, ruver godt i stabelen.

Anthony Doerr er forfatteren bak Alt lyset vi ikke ser, så den gleder jeg meg veldig til.

Bøker lest juni 2017

 

Og jeg tok nå den tunge beslutningen om å flytte Miika Nousianen, til tema Nordisk i januar.

Du hører kanskje de finske glosene som da kom?

Men jeg lovte han at han skulle få være først ut i januar og da roet han seg.

Men egentlig hadde jeg lovt han en tur til Gran Canaria, så det er forståelig at han ble litt skuffet.

Men nå er det jeg som er sjefen, jeg foretar utvelgelsen og de må være forsiktig.

Er de stygg i kjeften, ja da er det grunn til utestenging, uansett hvilke gode grunner de legger frem for å bli valgt.

Stort sett er de veldig hyggelige og samarbeidsvillige.

Slik går nå dagene når jeg prøver å skape engasjement for meg selv, her jeg sitter.

I dag

 

 

En julefortelling fra Ingvild H. Rishøi «Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.

 

Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.

Sami har en drøm om å bli far. Den biologiske klokken hans har tikket de siste 15 årene, av og til så høyt at det har vært vanskelig for ham å høre sine egne tanker. Men det er ikke enkelt å bli far. Det første man må gjøre, er å finne en passende kandidat til rollen som mor. Det går ofte skeis.
I jakten på en mor til sine fremtidige barn, kommer Sami av og til i kontakt med en helt spesiell liga: Den perfeksjonistiske, urbane supermammaen. Og det miljøet er alt annet enn spøk. Man kan også få dem etter seg på måter man ikke ante.
Samtidig får Sami uforvarende også en annen, og mulig enda farligere gjeng i hælene – den lokale MC-klubben. Og hvordan fikser man så livet når alt har gått galt? Sini, en velværeblogger med et instagram-perfekt liv, kommer med en løsning.
#humor #fatherhood #childlessness #bikers #problems #wellbeing #socialmedia #fake #facelift
«Ansiktsløft er den perfekte feel good-romanen … Morsom, mørk, underholdende – og veldig treffende for vår tid.»
Helsingin Sanomat