Ny forfatter, Theo så spennende ut og jeg elsket den. Veldig fin å lese på senga. Koste meg. Også en nydelig historie denne måneden for meg.
Men det er ikke en bok som vil passe alle. Søker du action, blir det feil. Det er en det jeg vil kalle, stille bok, en nydelig lese sakte bok om menneskeskjebner. Minner meg lit om Elizabeth Strout, men likevel ikke, for her får man høre historiene med en gang, mens med henne bygges de mer opp utover i boken. Menneskene åpner seg for Theo og forteller han sin historie. Og vi forstår at det vi opplever i livet påvirker oss jo. Mye medmenneskelig varme i denne romanen. Godt å lese.
Vi forstår jo at Theo er et skalkeskjul, at han holder seg anonym og at han har penger.
Likevel ble jeg tatt på senga av slutten for den så jeg ikke komme. Når vi får vite hvem Theo egentlig var.
Jeg måtte google for å se om det var en historie om en virkelig person, men det var det ikke.
Men jeg ser at forfatteren følte han kanaliserte ned sin eldre avdøde bror.
Og det er noe jeg finner svært interessant. Hvor mange forfattere som får historien dalende ned.
Kathleen Grissom fikk jo det når hun skrev Tilbake til Tall oaks. Og Jesper Wung Sung
Som skriver om sine oldeforeldre.
No, Theo of Golden is not a true story. The title character and the town of Golden are entirely fictional. However, as users on Reddit agree, the novel is deeply rooted in real-life inspiration.
Real Inspirations
The Setting: The fictional town of Golden is modeled closely after Columbus, Georgia, where author Allen Levi lived and worked. Local spots like Fountain City Coffee also helped inspire locations in the book.
The Title Character: While Theo himself did not exist, Levi has shared that he realized while writing the book that he was channeling his late brother, Gary, who passed away at age 55. His brother’s loving and joyful personality served as a primary template for Theo’s gentle nature.
The Spark:
The concept for Theo’s anonymous gift-giving was inspired by a real coffee shop experience where Levi saw a display of pencil portraits and contemplated the hidden lives and stories behind unfamiliar faces
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett
Evas skål er en krimroman om grensene mellom omsorg og overgrep, og om kjærlighet som får fatale konsekvenser.
En rekke tragiske husbranner rammer eldre kvinner i Sandefjord. Alt tyder på ulykker: sviktende helse, glemte komfyrer, liv som sakte har blitt mer sårbare. Men da det også brenner hos nabokona til politioverbetjent Håkon Haakonsen, blir det umulig å overse at noe ikke stemmer.
Etter hvert peker sporene mot en gjerningsperson med inngående kjennskap til både mennesker og rutiner – og til hvordan man beveger seg usett blant dem ingen lenger følger med på.
Sabina Berman, Jenta som dykket inn i jordas indre
Aner ikke hvor jeg har fått den fra, sikkert kjøpt på,salg
Utgitt i 2010 og har byttet tittel.
Nå heter den Jeg som dykket inn i jordas indre
Etter 60 sider er jeg fortsatt litt usikker på hva jeg synes, men etter 250 skal dere få høre.
Det jeg foreløpig har forstått er at Jeg, hovedpersonen, er autist og derfor oppfører seg litt annerledes enn de rundt henne.
Isabelle drar tilbake til Mexico for å overta familiens tunfiskfabrikk etter at søsteren hennes er død. Gjemt i det forfalne huset i byen Mazatlán på Mexico-kysten finner hun en vanskjøttet og fortvilet jente. Isabelle forstår at det må være søsterens ukjente datter. Takket være Isabelles kjærlighet og utholdenhet lærer Karen, som blir jentas navn, å snakke, lese og skrive.
Det eneste stedet Karen kjenner seg trygg, er i vannet blant fiskene. Og snart viser det seg at hun har enestående evner – en følsomhet for havet, fiskene og naturen – noe som fører til stor fremgang for tunfiskfabrikken.
“Jeg som dykket inn jordas indre” er en dypt gripende fortelling som med humor og stor medmenneskelighet får oss å se livet på en ny måte. En opplevelse som ikke lar noen være uberørt.
Sofia Lundberg er en favorittforfatter for meg. Livets ligning er nydelig.
Det handler om foreldrerelasjonen, at vi ikke alltid kjenner hverandre så godt selv om vi er foreldre og barn.. Han skriver desperat ned minnene før de blir borte for han. Og han skriver på den måten han kan skrive, som matematiske ligninger. Det åpenbarer seg en person som datteren aldri har visst om, for faren har gjort alt for å holde sin fortid skjult. Det er ikke samsvar med den hun kjenner og den hun nå forstår han var.
Alzheimer er en forferdelig sykdom, for alle den vedrører, både pasient og pårørende. Når man mister grepet om sin egen hverdag.Særlig fasen der hukommelsen glipper mer og mer, men man fortsatt bor hjemme, kan være svært krevende for alle parter. Man kan ikke alltid slippe det man har og være der i krisene som dukker opp og det er vondt, så vondt og man føler seg hjelpesløs.
Lundberg har en måte å skrive på som griper meg i hjertet. Det føles så ekte. Og det er så gjenkjennelig. Nydelig skrevet rett og slett.
Det er varmt, det er sårt, det er hjerteskjærende.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga har jeg lest:
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut. Veldig fin å lese på senga. Koser meg. Også en nydelig historie.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett
Nå tok jeg opp suppen og noen rester av reker og scampi.
Da var det bare å renske de.
Så var det bare å varme den.
Men den blir nok ikke lagd igjen.
For meg passer den best som forrett, jeg synes det blir for mye til en hel middag.
Gubben er ikke enig med meg.
Den ble ikke så intens i smak som den vi fikk på cruise.
Med bare suppe til middag, lagde jeg ostesmørbrød av noen rundstykker vi arvet etter svogeren når han dro på ferie.
Men de ble helt umulig å spise for de knekte på midten og fyllet falt ut.
Vi måtte pakke de inn i bakepapir for å få de i oss.
Torsdag ble det rester, fra søndag og mandag.
Kylling grønn karri og fiskeboller.
Varmes i airfryer.
Fredag
Fredag rullet jeg biter av hvit fisk, mistenker at det var lange, inn i bacon.
Så kuttet jeg grønnsaker.
Mens fisken stekte, stekte jeg bacon i airfryeren, for å ha til cobb-salat til kvelden.
Og kokte egg til salaten.
Veldig greit å forberede, når jeg må være på kjøkkenet uansett.
Jeg jukser jo alltid. Så jeg hadde etter en stund, i grønnsakene, ved siden av fisken.
Når fisken er ferdig, legges den på toppen og grønnsakene får godgjøre seg litt.
Baconet skulle vært bedre stekt, jeg har nok hatt for lav varme.
Burde vært mer sprøstekt, kanskje brukt airfryer, men var redd for å bruke for mye varme til fisken.
Stekte poteter i airfryer.
Godt ble det.
Til kvelds ble det Cobb-salat.
Denne gangen med kalkun, ikke kylling for jeg hadde en rest i fryseren.
Du verden hvor mye rester jeg har brukt denne uken.
En god salat til kveldsmat synes jeg er helt topp.
Lørdag:
Lørdag hadde vi enkel middag.
Baguetter som måtte brukes opp, ble fylt.
De som var fra dagen før, var delt.
Så stekte jeg noen 5 minutter før jeg åpnet de på midten.
Da gikk det an å fylle de uten at de delte seg.
Dette er vakumerte halvstekte baguetter og de knekker lett når man prøver å fylle de.
I bunnen brukte jeg rester av chili majones fra reker forrige helg.
Jeg hadde i tomater og rødløk, skinke og salami.
Deretter mozarella og halloumi.
Vi greide ikke å spise alle, så jeg varmet de og spiste de dagen etter.
Jeg har ikke brukt halloumi før på denne måten, men det ble kjempegodt.
Søndag
Søndag lagde jeg grillspyd av 3 beinfrie nakkekoteletter.
Halve hadde jeg pesto på, halve fikk kryddersmør,(også rester fra forrige helg). Jeg smeltet noe av smøret og hadde sammen med kjøttet og litt persille.
Middag på 30 minutter.
Grillspyd er veldig lettvint hvis du har airfryer. Jeg hadde de i 8 minutt, snudde de litt og 7 minutter til. 200 gr
Så hakket jeg grønnsaker. Jeg er nå i “bruke opp”- modus før ferie og kommer ikke til å fylle opp kjøleskapet med grønnsaker som jeg vanligvis gjør nårvi er hjemme. . Nå må jeg kjøpe litt etter behov, de neste to ukene.
Restene etter marineringen har jeg i panna. Jeg kaster det ikke. Det skal jo varmebehandles.
Og det skal brukes opp.
Kryddersmør og pesto
Jeg kokte bokhvete. Surret grønnsakene og blandet alt så bokhveten fikk god smak.
Stuart er en forfatter jeg liker godt og foreløpig er det Jordmorbøkene som er favorittene, så blir spennende å lese denne.
Jeg så når jeg leste denne at hun har gitt ut enda en bok fra Warszawa. Barna fra Warszawa. Den må jeg lese i løpet av høsten.
Jeg har liggende nesten hele tiden, flere bøker fra andre verdenskrig og jeg må porsjonere de ut, for jeg orker ikke for mye av temaet på en gang. Likedan som jeg porsjonerer ut krim og spenning. Jeg må ha variasjon.
Derfor har jeg lest i alle disse tre bøkene i dette innlegget og lest de alle ut. Og likt alle tre godt.
Liker du historiske bøker anbefaler jeg Anna Stuarts bøker.
I søstrene fra Warszawa møter vi logisk nok tre søstre, men også en mor og en bestemor og en bror.
Alle tar de på seg ulike oppgaver i forsvaret av byen.
Det er tragiske hendelser men jeg synes ikke Stuart spekulerer i det, det er mer den daglige motstandskampen og oppgavene søstrene har, som er i fokus. Litt må vi tåle å høre om når det faktisk var krig og grusomheter som foregikk.
Vi får være med og lage veier nede i kloakken og gå til angrep på tyskerne, jobbe på sykehus og lete etter kart som de trenger når de skal bygge opp igjen byen. Lærerikt og spennende er det.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Jeg byttet på med denne:
Sofia Lundberg, Livets ligning
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sofia Lundberg er en annen favoritt. Denne er nydelig.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga har jeg lest:
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut. Veldig fin å lese på senga. Koser meg. Også en nydelig historie.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli sett
I går hadde jeg lesedag innimellom besøkene på healingrommet mitt.
Fin kombinasjon med dype meditasjoner som gir ro i kroppen og god konsentrasjon og lesing.
Men….
Når jeg får lest ut to av de bøkene jeg har holdt på med nå, pluss en tredje som jeg har hatt på senga og kan lese ut nå, ja da skjer det noe inni meg.
Det er da lidenskapen våkner for fullt og man blir nesten smågal.
Og bare en annen bokelsker kan forstå denne lidenskapen.
Andre vil riste på hodet.
Jo fordi det går opp for meg at jeg har fire dager igjen av måneden.
4 dager.
Ja jeg er jo litt rar for jeg har jo Lesestabel hver måned.
Dette fordi jeg gjør lesingen til en ubetalt jobb.
Hvorfor, spør du?
Fordi det gir meg jobbfølelse og den følelsen er viktig for meg som går hjemme og ikke greier være i arbeidslivet.
Og så er det blitt en liten greie da, å stable de opp, kjenne forventningene stige når jeg ser stabelen vente.
Når jeg nå er ferdig med disse tre, hva skjer da?
Jo jeg kan begynne på en ny bok.
Og kun en bokidiot som meg kan gjenkjenne forventningens brus og gleden som brer seg inni en, ved tanken på å begynne på en ny bok. Et nytt eventyr av opplevelser.
Hvor skal jeg dra i verden, hvilke tidsepoke, skal jeg ta en krim som har ventet?
Ja for jeg har 3 krimbøker jeg har lyst til å lese før vi drar til Osterøy krimfestival i september.
Denne har ligget i julistabel og ventet. Skal jeg lese den?
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.
Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.
To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge
«Nattjegeren er tilbake. Han skal drepe oss alle.»
Ved en kirkeruin møter noen spøkelsesvandrere en ustabil fremmed, og Allehelgensaften ender med en voldelig død.
I et stort, ensomt hus ikke langt unna har en kvinne i årevis håndtert et barndomstraume ved å male illevarslende malerier. Men nylig har hun begynt å skimte en skikkelse på myren utenfor. Han ligner den maskerte skikkelsen som stadig dukker opp i maleriene hennes. Den hun kaller Nattjegeren.
Kort tid etter får Leo Asker vite at en antikk jernmaske, savnet etter et ran-drap på nittitallet, uventet er funnet i et dødsbo. Hva betyr funnet for den uløste saken, hvordan er de tre hendelsene forbundet, og kan Avdelingen for tapte sjeler finne ut sannheten selv om ingenting er som vanlig?
Martin Hill sliter med å unnslippe Prepper-Pers grep, og samtidig oppdage hans hevnplaner. Hva venter ham – og Leo?
Anders de la Motte er en av Sveriges mest leste spenningsforfattere. «Nattjegeren» er den fjerde delen i den kritikerroste Asker-serien.
Og når jeg først har tenkt på bøker utenfor stabelen, da går hjernen helt bananas.
Jeg har ventet på ny Dan Brown i flere år og nå ligger den foran meg og venter…..og venter. Og likevel utsetter jeg gang på gang. Litt mange sider å ta fatt på akkurat nå? Ikke noe bok på senga dette, for det blir nok skrekkelig spennende.
Fra omslaget:Den velrenommerte symbolikkprofessoren Robert Langdon reiser til Praha for å lytte til en forelesning av Katherine Solomon, en fremstående forsker som Langdon nylig har innledet et forhold til. Katherine er i ferd med å gi ut en banebrytende bok om menneskelig bevissthet, som truer med å snu opp ned på århundrer med etablert kunnskap. Men et brutalt drap får reisen til å ta en kaotisk vending, og plutselig er både Katherine og manuskriptet forsvunnet.
Langdon innser at han er blitt mål for en mektig organisasjon som opererer i det skjulte, og han jages samtidig av en kallsindig overgriper som virker sprungen ut fra Prahas eldgamle mytologi. Mens spillebrettet utvides til London og New York, søker Langdon desperat etter Katherine – og etter svar. Det blir en jakt som fører Langdon til en sjokkerende oppdagelse om et topphemmelig prosjekt som for alltid skal forandre hvordan vi ser på den menneskelige bevisstheten.
Og når jeg beveger meg vekk fra stabelen, da blir jeg helt tullerusk i hodet.
Tenk på.alle som har ventet. Denne foreksempel som helt sikkert er aldeles nydelig.
Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.
Og jeg har flyttet den fra stabel til stabel for jeg har så lyst til å lese den. Den har også vært med på prøvelesing flere ganger, men noen har bestandig lurt seg foran.
Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.
Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.
Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.
Denne har også hoppet fra stabel til stabel.
Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?
Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.
En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?
Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.
Eller skal jeg gå for en som ikke har kommet i stabel fordi den ikke hadde noe appell til meg, men som jeg ser flere og flere liker.
Yesteryear er boken som har tatt verden med storm. Det er en underholdende og tankevekkende roman om fasader, tradisjoner, sosiale medier og livet som kvinne og mor i vår tid. Med mørk humor, skarp satire og et spennende mysterium tar Caro Claire Burke leseren med inn i noen av samfunnets mørkeste og villeste deler.
Hva skjer når en tradwife-influenser plutselig våkner opp i 1855?
Natalie er perfekt. Hun lever som tradwife på en idyllisk gård med vakre barn og en superkjekk ektemann. Hun er kvinnen alle mødre og koner skulle ønske de var. Livet sitt deler hun med millioner av følgere på sosiale medier, uten å avsløre teamet av barnepiker, produsenter og assistenter som bistår bak kamera.
Men det perfekte livet til Natalie tar slutt når hun en morgen våkner opp i en mørk og fremmed verden. Barna er skitne, huset har ikke strøm, og mannen hennes jobber faktisk i åkeren. Har hun blitt sendt tilbake i tid? Blir hun testet av Gud? Eller er det hele bare en spøk som har gått altfor langt?
Boken har gått rett til topps på bestselgerlistene både i USA og Storbritannia. Rettighetene er solgt til over 20 land, og en filmatisering er på trappene, med Anne Hathaway som produsent og hovedrolleinnehaver.
Hit var jeg kommet før jeg la meg i går.
Og etter å ha lest nesten ferdig Theo, som er aldeles nydelig, da slår det meg plutselig der i nattens mulm og mørke: Kanskje skal jeg ta helt av og velge fra noen av de gamle bøkene mine som har ventet leeeeeenge, lenge.
Og enda en tanke åpenbarer seg. Velger jeg noen som ikke er så tykke, da kan jeg kanskje lese to. Eller til og med tre, hvis jeg murer meg inne på bokrommet mitt.
Og i det jeg er oppe på do halv 2 i natt, må jeg tvinge meg selv i seng, for bokidioten inni meg foreslår nemlig at jeg kan se over bokhylla da.
Nei, der går grensen, ikke sant?
Men jeg har ikke før stått opp i dag, før jeg ransaker hyllene.
Hmmmm, hmmmmm, hmmmmm, ikke for tykke, hvilke popper frem
Jeg plukker frem fra hyllene, jeg kjenner hvordan gleden raser inni meg.
Tenk hvor fantastisk en dopaminkur det er å være bokelsker.
Jeg har mange av Oates som venter. Dette er den tynneste.
Den hvite jenta Genna Meade kommer fra en gammel familie med historie som antislaveri-aktivister. Som student på midten av 70-tallet delte hun rom med den svarte prestedatteren Minette Swift som dør på mystisk vis. Femten år etter hennes død tar Genna inn over seg tiden på nytt, og det nøstes opp en historie om to sterke jenter med kompliserte familiebånd og totalt forskjellige sosiale forhold.
Heivoll er en annen jeg liker godt og har tre bøker jeg ikke har lest.
November 1967. En femten år gammel jente blir funnet knivstukket i et skogsområde like utenfor sentrum. Avisene tar frem krigstypene. Hele byen befinner seg i sjokk. Hvem kan ha gjort dette? En ung mann kommer raskt i politiets søkelys. Arne Isaksen er tjueen år gammel. Han har allerede en historie med ordensmakten, og betegnes som «åndssvak». De tar ham med til stasjonen, og han tilstår. Likevel er det noe som ikke stemmer med forklaringen hans. Utviklingen i saken er uvanlig og full av overraskelser. For jo nærmere politiet kommer oppklaringen, desto mer uforklarlig blir det som har hendt. «Forklaringen» er en roman om menneskene på utsiden: De fordømte og de urørte. Det er også en roman om vår tørst etter mening i møte med det meningsløse, hvor det til slutt kanskje ikke er selve forbrytelsen som er den største gåten, men mennesket i seg
Denne ser jo fin ut, men jenta står det hos meg, når jeg søker står det jeg istedenfor jenta. Hmmmm
Isabelle drar tilbake til Mexico for å overta familiens tunfiskfabrikk etter at søsteren hennes er død. Gjemt i det forfalne huset i byen Mazatlán på Mexico-kysten finner hun en vanskjøttet og fortvilet jente. Isabelle forstår at det må være søsterens ukjente datter. Takket være Isabelles kjærlighet og utholdenhet lærer Karen, som blir jentas navn, å snakke, lese og skrive.
Det eneste stedet Karen kjenner seg trygg, er i vannet blant fiskene. Og snart viser det seg at hun har enestående evner – en følsomhet for havet, fiskene og naturen – noe som fører til stor fremgang for tunfiskfabrikken.
“Jeg som dykket inn jordas indre” er en dypt gripende fortelling som med humor og stor medmenneskelighet får oss å se livet på en ny måte. En opplevelse som ikke lar noen være uberørt.
Valgets kvaler. Denne ser også interessant ut.
Gjenkjennelig om å finne meningen med livet.
I løpet av noen få uker vendes Adas liv på hodet. Hun blir mor for første gang – og så dør mormor. Det er vanlig at gamle mennesker død, sier Anton, dette kommer til å gå helt fint, men Ada tviler. For mormor var ankeret i livet, leiligheten hennes en trygg havn, og nå må den tømmes. Ada utsetter det i det lengste, men etter å ha funnet de gamle albumene, begynner hun å grave seg ned i det som har vært, for å finne mening i det som er. Både i eget liv og i verden rundt henne, hvor en mann som Trump kan stille til presidentvalg.
Nobelprisvinneren Olga Tokarczuk har jeg lenge vært nysgjerrig på.
Nowa Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tilfalt Polen fra Tyskland som følge av de to verdenskrigene. Da fortelleren flytter til byen, oppdager hun at alle – og alt – har en historie. Med hjelp fra sin gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: om de lokale helgenene, om matoppskrifter inneholdende giftig sopp, om den gamle mannen som dør på grensen mellom Polen og Tsjekkia og bæres frem og tilbake – og mye mer. Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen.
På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos.
Jeg har enda ikke fått lest Den underjordiske jernbanen av Whitehead, så kanskje jeg skal begynne på denne?
Nickelguttene?
Colson Whitehead følger opp “Den underjordiske jernbanen” med nok en knallsterk roman basert på virkelige hendelser fra de mørkeste kapitlene i svart amerikansk historie. Elwood Curtis elsker Martin Luther King-LP-en han har fått til jul. Han tror sterkt på at han er like mye verdt som enhver hvit gutt, at han kan skape seg en bedre fremtid bare han arbeider hardt nok, og at hat må møtes med kjærlighet. Men for en svart ungdom i sørstatenes tidlige sekstitall, er en uskyldig feil nok til å ødelegge et liv. Elwood blir dømt til et opphold på forbedringsanstalten Nickel, hvor urettferdighet og sadisme er satt i system. På Nickel møter han den garvede Turner, som synes han er håpløst naiv, men som likevel blir en trygg venn. Sammen gjør de et forsøk på å oppnå rettferdighet og frihet – et valg som skal kaste skygger langt inn i fremtiden. Historien om Nickel er basert på den sanne historien om en forbedringsanstalt i Florida, der tusenvis av unge gutter fikk sine liv ødelagt
Så faller Olga Tokarczuk ned på gulvet. Jeg må ta den opp og i det jeg reiser meg, tenker jeg….Har jeg plukket for alvorlige temaer?
Og med det, snur jeg meg og plukker ut tre bøker til.
Plukket med meg fra ei hylle på et sydenhotell. Jeg syntes vel jeg ikje hadde nok. Fra omslaget:
Livet til den uavhengige og sterke Masha forandret seg for alltid etter en tragisk hendelse for tolv år siden. Sorgen vil ikke slippe, men hun finner trøst i sin trofaste firbeinte venn Haizum og hun finner roen i den lokale svømmehallen.
Så fører et tilfeldig møte med to helt spesielle kvinner til at hun det åpner seg en ny verden av muligheter, og en sjanse til en ny start. Men akkurat idet Masha begynner å se for seg den nye framtiden, kommer fortiden i full fart bakfra.
Og så har jeg en Leif Enger roman jeg enda ikke har fått lest.
Minnesota 1915. Monte Becket er en mann med suksess bak seg, han er på retur, han er en skuffelse for sine omgivelser, og han har mistet det indre drivet, opplevelsen av mening. Han lever ytre sett et enkelt liv sammen med en kjærlig kone og en munnrapp sønn. Da han en dag blir kjent med rømlingen og skurken Glendon Hale, åpner det seg med ett en verden full av eventyr og nye muligheter. Glendon har levd et langt liv i skyggene, men skylden som nager ham fordi han har sviktet sin kone, Blue, har omsider tvunget ham fram fra sitt gjemmested. Han bestemmer seg for å reise tilbake i sin egen fortid, til California, for å be kvinnen i hans liv om tilgivelse, og Monte blir med. Skyldbetynget, men også inspirert, forlater Monte sin kone for å følge sin nye venn i en reise som skal komme til å sette hans lojalitet og hans moral på store prøver.
.
Og denne har ventet lenge.
Fra omslaget:
USA, høsten 1929. Patience Murphy jobber som jordmor i Vest-Virginia og tar de jobbene som ingen andre vil ha: Hun hjelper fattige kvinner, som kanskje ikke har mulighet til å betale henne. Hennes arbeid bygger på åpenhet og tillit, men selv holder hun på hemmeligheter fra fortiden som gjør at hun ikke kan åpne seg for noen.
I en hverdag hvor Patience møter nesten umenneskelige utfordringer, som sykdom, fattigdom og fordommer, må hun kjempe for å bringe nytt lys og liv inn i en ellers hard verden.
Jordmoren fra Hope River er en sterk og rørende roman om å leve i et lite samfunn i trange tider, om vennskapet mellom sort og hvit, og om å finne kjærligheten igjen, selv om hjertet er fylt av sorg.
Vel da er bordet enda fullere og jeg er like rådvill.
Så stekte jeg noen 5 minutter før jeg åpnet de på midten.
Da gikk det an å fylle de uten at de delte seg.
Dette er vakumerte halvstekte baguetter.
I bunnen brukte jeg rester av chili majones fra reker forrige helg.
Jeg hadde i tomater og rødløk, skinke og salami.
Deretter mozarella og halloumi.
Vi greide ikke å spise alle, så jeg varmet de og spiste de i går kveld.
Jeg har ikke brukt halloumi før på denne måten, men det ble kjempegodt.
Se nå begynner det å komme chili her.
Når vi kommer fra Hellas om en måned, håper jeg det blir mye å høste.
Det er så vidt tomaten holder på å bli rød også.
I går lagde jeg grillspyd av 3 beinfrie nakkekoteletter.
Halve hadde jeg pesto på, halve fikk kryddersmør,(også rester fra forrige helg). Jeg smeltet noe av smøret og hadde sammen med kjøttet og litt persille.
Middag på 30 minutter.
Grillspyd er veldig lettvint hvis du har airfryer. Jeg hadde de i 8 minutt, snudde de litt og 7 minutter til. 200 gr
Så hakket jeg grønnsaker. Jeg er nå i “bruke opp”- modus før ferie og kommer ikke til å fylle opp kjøleskapet med grønnsaker som jeg vanligvis gjør nårvi er hjemme. . Nå må jeg kjøpe litt etter behov, de neste to ukene.
Restene etter marineringen har jeg i panna. Jeg kaster det ikke. Det skal jo varmebehandles.
Og det skal brukes opp.
Kryddersmør og pesto
Jeg kokte bokhvete. Surret grønnsakene og blandet alt så bokhveten fikk god smak.
Enkel og god middag.
Vi har sett Enola Holmes, 1,2 og 3. Fornøyelig feelgoodkrim.
I dag var det også lettvint.
Stekt sei, løk,gulrot og airfryerpoteter.
Jeg har satt opp ukesmeny men er litt usikker på siste del, for vi vet ikke om vi får besøk eller ei, i helga. Derfor er det rom for endring.
Meny
Mandag:
Panert sei, stekt løk og gulrot og stekte poteter.
Tirsdag:
Kyllinglår med ris og salat. Rød ris kanskje eller svart?
Onsdag
Laksepai med purre
Torsdag:
Gnocchi (eller sopprisotto), med strimlet svinekjøtt. Kommer an på hva jeg har mest lyst på og må sjekke dato på gnocchi. Men det er jo ris på tirsdag også.
Fredag:
Rester av pai? Hvis vi ikke får besøk. Da gjemmes pai til en annen dag.
Eller vi spiser rester torsdag og har gnocchi fredag. Mange muligheter.
Dette er etterforskningskrim og her er det mange vendinger. Handlingen snur hele tiden så det er umulig å gjette hvordan alt henger sammen. Både mor og to sønner er politi og de samarbeider med norsk politi. Det er dramatiske hendelser i familien, for faren deres ble tatt livet av. I tillegg forsvinner ei kvinne sporløst og en annen blir angrepet. Så liker du krim med mye action og mange tråder i luften, må dette være et godt alternativ. Fra omslaget: Et mord rammer Kosterøyene… Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø? Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket
Dette er en underholdningsbok. En kjærlighetshistorie rett og slett.
Må være et funn for de som elsker dette. En fin bok når du bare vil slappe av.
1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.
1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …
Dette er en underholdningsbok. En kjærlighetshistorie rett og slett.
Må være et funn for de som elsker dette. En fin bok når du bare vil slappe av.
For meg faller den litt igjennom. Mange av hendelsene hører vi fortalt om etter at de har skjedd, istedenfor at vi får være med i det det skjer. Jeg går ut fra at forfatteren muligens er bedt om å korte ned manus, for at det ikke skal bli for langt.
1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.
Emma forelsker seg dypt i Oliver, men han reiser hjem til England og kommer ikke tilbake som han hadde lovet. Emma bestemmer seg for å glemme ham, og da en kjekk veterinær ankommer øya for å studere de ville hestene der, forelsker hun seg igjen, bare for å oppdage at det ikke blir helt som hun trodde …
1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …
Anna Stuart, Søstrene fra Warszawa
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Stuart er en forfatter jeg liker godt og foreløpig er det Jordmorbøkene som er favorittene, så blir spennende å lese denne.
Jeg hadde som mål å lese denne i juni, men andre lurte seg foran. Jeg velger etter dagsformen og konsentrasjon og når det er krim og krigshistorie, porsjonerer jeg det ut, ikke for mange bøker i måneden.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Jeg bytter på med denne:
Sofia Lundberg, Livets ligning
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sofia Lundberg er en annen favoritt. Denne er nydelig.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga leser
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut. Veldig fin å lese på senga. Koser meg.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
Dette er etterforskningskrim og her er det mange vendinger. Handlingen snur hele tiden så det er umulig å gjette hvordan alt henger sammen.
Både mor og to sønner er politi og de samarbeider med norsk politi.
Det er dramatiske hendelser i familien, for faren deres ble tatt livet av.
I tillegg forsvinner ei kvinne sporløst og en annen blir angrepet.
Så liker du krim med mye action og mange tråder i luften, må dette være et godt alternativ.
Det er mye sx, drugs og alle ligger med alle så det ble litt too much for meg, som synes det temaet er gørr kjedelig.
Men det er jo en personlig preferanse så synes du det er gøy, ja da vil nok denne krimboka være midt i blinken.
Mye å fundere på er det i hvert fall.
Fra omslaget: Et mord rammer Kosterøyene…
Regnet øser ned, høstens første storm kommer over Kosterøyene, og et lik ligger på stranden ved moloen. Hodet er vridd i en unaturlig vinkel, og et tau henger rundt halsen. Politiinspektør Vega Varg tvinger seg selv til å se nærmere på det døde liket, selv om hun helst vil se bort. Det er den lille Fredde som lekte med barna hennes, og som hun har sett vokse opp. Hva skjedde? Hvem mente han fortjente å dø?
Senere samme dag forsvinner den norske kvinnen som oppdaget liket. Siden hun er godt kjent i sladderpressen og gift med en politiker, blir det norske politiet involvert, og Vegas beste venn, kriminaletterforskeren Leopold Posse, ankommer fra Oslo til Koster.
Ledetrådene er spredt, vitnene nekter å avsløre hva de vet, og Vega og Leopold famler i mørket. Når nok et mord inntreffer, er de rådville. Hva handler dette egentlig om?
Den femte dagen er første bok i serien Kostermordene.
Nå leser jeg:
Anna Stuart, Søstrene fra Warszawa
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Stuart er en forfatter jeg liker godt og foreløpig er det Jordmorbøkene som er favorittene, så blir spennende å lese denne.
Jeg hadde som mål å lese denne i juni, men andre lurte seg foran. Jeg velger etter dagsformen og konsentrasjon og når det er krim og krigshistorie, porsjonerer jeg det ut, ikke for mange bøker i måneden.
Fra omslaget: Denne gripende og uforglemmelige romanen fra andre verdenskrig er inspirert av de utrolige historiene om de tapre kvinnene som kjempet under Warszawaoppstanden.
Polen 1944
«Ta denne beskjeden, gjem den godt.» Med skjelvende hender stikker Hana papirbiten inn mellom brødene i kurven hun bærer på. Hvis denne hemmeligheten havner i feil hender, kan familiens liv være i fare …
Hanas hjem har blitt flammenes rov, familiens bakeri i sentrum av byen er en saga blott. Røyken fra de brennende bygningene rundt henne stiger mot himmelen. Men Hana har allerede mistet mer enn nok. Faren ble brutalt drept av nazistene, og forloveden er flyger i flyvåpenet, og hun aner ikke om han lever eller er død.
Både Hana og de to yngre søstrene deltar i motstandskampen, hver på sin måte. Den temperamentsfulle Zuzi er med i en motstandscelle bestående utelukkende av kvinner, mens den mer forsiktige Orla er sykepleier på et hemmelig sykehus.
Hana selv beveger seg på kryss og tvers i Warszawas gater, med beskjeder som ikke må komme i fiendens hender. Og den lille lappen hun nå skal levere, kan innebære slutten på undertrykkelsen og lidelsene – eller en katastrofe for henne og familien …
Og bytter på med denne:
Sofia Lundberg, Livets ligning
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sofia Lundberg er en annen favoritt. Og denne er utrolig bra. Nydelig.
En varm og inderlig fortelling om en aldrende far og en datter midt i livet, om å hjelpe og forsones, om å minnes det et helt liv inneholder. Og om hvor lite vi vet om hverandre, selv om vi er i familie.
Hva er det egentlig som foregår i arbeidsrommet på universitetet den mørke høstnatten? En eldre mann går fram og tilbake, mens han skriver tall på veggene. Det er Jack. Han er professor emeritus i matematikk og er fremdeles i jobb, til tross for at han nærmer seg åtti. Men hukommelsen svikter stadig, det er noe som er feil, og han prøver desperat å ta vare på minnene. Han kommer ikke til å klare seg så lenge på egen hånd, han innser det. Og det finnes bare én person som kan hjelpe ham, nemlig datteren Malin, som han knapt har kontakt med. Han må ringe henne og fortelle.
Og på senga leser jeg:
Allen Levi, Theo
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Ny forfatter, Theo ser spennende ut og den er aldeles nydelig. Gleder meg til å legge meg om kvelden så jeg får lese.
Fra omslaget:
«Ingenting blir som det skal være, om det ikke har kjærlighet innerst inne.» En vårdag rett før påske ankommer 86 år gamle Theo den lille sørstatsbyen Golden. Ingen vet hvem han er, eller hvor han kommer fra.
Inne på den lokale kaffebaren prydes veggene av en rekke blyantportretter. Noe ved tegningene rører Theo, og han bestemmer seg for å kjøpe dem, ett etter ett, for så å gi dem videre til dem som er avbildet.
Etter hvert som portrettene finner sitt rette hjem, oppstår nye vennskapsbånd og små hverdagsmirakler i den lille byen.
Theo er en varm og poetisk fortelling om hvordan små handlinger kan forandre liv, om skaperglede og betydningen av å se – og bli
