Fra omslaget: Av alle ulike faktorer som påvirker din helse gjennom å påvirke aldringsprosesser, er kostholdet kanskje den viktigste som du per i dag selv kan gjøre noe med. Og dette skal du nå for alvor i gang med – for nå skal du prøve fasteimiterende diett!
Denne boka er basert på den aller nyeste forskningen, og den tar utgangspunkt i hva ulike former for periodevis reduksjon i matinntaket gjør med oss. Vårt mål er at du allerede nå skal kunne nyte godt av denne kunnskapen.
Forskning på faste og FID viser lovende resultater på en rekke tilstander som er nært forbundet med aldring av kroppen, som diabetes type to, hjerte-kar-sykdom, svekket hjernefunksjon og ulike autoimmune sykdommer. Mange som har gjennomført FID i Norge oppgir god effekt på mage-tarmplager, overvekt, betennelsesrelaterte plager og generell helse.
Inge Lindseth er legen som har utarbeidet diettene i boka og jeg har også kjøpt noen nye av han. De brukte jeg forrige runde. Boken har jeg kjøpt selv.
Jeg jobber jo med nye menyer i dietten min.
Fem dagers fasteimitert diett.
Det enkleste er jo å lage rettene i boken, men etter 23 runder er jeg lei av den maten.
Den byr meg imot og da blir disse femdagersene vanskelig.
At jeg greier å lage menyer selv er gull verd.
Morsomt å få melding når jeg sa jeg hadde hatt 23 runder på 3,5 år. Helt alene.
De kjører jo fasteretreater der du kan gå kurs, men jeg tar meg ikke råd til sånt jeg.
Jeg fikser selv.
Jeg gjorde litt om på den jeg lagde til første dag i går.
Banan i egget var ikke noe suksess synes jeg, så nå har jeg det heller som en omelett med ost og avokado. Tenkte det ble som sveler jeg men det ble det ikke.
I dag lagde jeg tre retter fordelt på fire måltider.
De enkle bananplettene, banan, havregryn, bakepulver og litt vann, blir gode og mettende.
De stod i boken, men jeg har gjort de litt om. Godt med jordbær til.
Den kyllingen med karripasta i går, var nydelig.
Nå kom jeg på at jeg skulle jo ha det i den jeg lagde i dag også, men det glemte jeg.
I dag er det kun 600 kalorier, var 1000 i går, så ingen fløteskvett, men rød karripaste kunne jeg jo hatt i.
I morgen skal jeg ha fiskekake. En halv en i hvert måltid, med potet, erter og løk. 🤪
Nå er disse tre ferdig lest. Omtale kommer etter hvert.
Dette er Leseeksemplar
Bilde tatt fra boken Utfordringen. En veldig fin bok om selvrealisering. Å lære seg selv å kjenne.
Kanskje skulle jeg sett den filmen.
Nå skal jeg begynne på disse tre.
Konsentrasjon må jeg ha hvis jeg skal lese mye og det får jeg når jeg varierer.
På senga begynner jeg på den nyeste Säfstrand. Jeg liker henne.
Morsomt å,samarbeide med andre og jeg er litt bortskjemt for jeg får mye hjelp. Jeg kan nesten bare innkassere premiene jeg.
Så må jeg følge med i den største bokgruppen. Utrolig mange nye medlemmer for tiden som må godkjennes eller avvises. De må godkjenne reglene før de får bli medlem og det er det ikke alle som gjør. De må følge reglene også, hvis ikke fjerner jeg innleggene deres. De må.alltid skrive tittel og forfatter på boken de anbefaler. Bilde er ikke nok, for blinde og svaksynte kan kun lese tekst. De ser ikke bildene. Ikke jeg som har lagd reglene, jeg bare er vaktmester.
Jeg har hatt besøk på healingrommet i dag og se så nydelig en blomsterbukett.
Jeg skal ha ny diettrunde fra søndag og denne gangen tenkte jeg å ha dagene klare før jeg begynner.
Jeg vil lage mine egne retter.
Men jeg blir forvirret for jeg har fått en annen diettplan med mer protein og mindre karbohydrater.
Mer protein er fint, men vanskelig med lite karbohydrater for det er jo karbohydrater i alle grønnsaker.
Det går litt i surr for meg.
Men skal jeg klare å gjennomføre må det være mat jeg liker.
Men jeg tenker at når det er en diett med mer protein og mindre karbo, og en med mindre protein og mer karbo, ja da må jeg vel kunne ligge litt imellom der.
Altså litt mer protein enn før for da kan jeg ha litt kjøtt,fisk, egg, ost, osv og litt mindre karbo.
Er det rart det går i surr her.
Men jeg har lagd dag 1 etter det nye diagrammet.
Så skal jeg redusere protein på dag 2-5.
Og øke litt karbohydrater. Da blir det lettere å sette det sammen.
Det viktigste er å ikke overskride kalorier.
Første dag vil derfor se sånn ut sånn noenlunde.
Jeg kommer til å gå ned på kyllingen og tilføre litt ekstra grønnsaker.
Jepp, det vil jeg. Da har jeg en plan.
100-120 gr kylling er nok.
Så deler jeg rettene i to, til fire måltider.
Vanskeligst er faktisk å få nok fett i forhold til det andre.
Det ble derfor mye fløte i den kylling karrien.
Nå skal jeg ha lesetid.
Nok grubling på proteiner og karbo her nå.
Men jeg er faktisk veldig glad og litt stolt også over å ha lært meg dette helt alene.
Det er nemlig kronglete å få det til riktig.
Jeg bruker Kostholdsplanleggeren.no
Tause patrioter fra Helgeland er historier fra krigen.
Derfor leser jeg det i små porsjoner.
Det er interessant og lærerik.
Men når jeg synes jeg har fått nok krigshistorie, da går jeg over til disse to.
En seriekrim fra gamle Bergen og en spirituell feelgoodlignende.
I går saltet jeg på hvit fisk, aner ikke om det er torsk, lyr eller hyse, ca 45 minutt.
Så fikk den trekke noen få minutter.
Surret gulrot og lagde eggesmør.
Det smakte himmelsk godt.
Ekspensjonisten kom hjem til middag og fortalte at han var mett for de hadde hatt pizza for å feire at de var ferdig å støpe.
Tja, en liten melding til fruen så kunne vi spist litt senere.
En liten trekk, men nå er det mulig å sitte ute (så vidt) og det gjør godt.
I går hadde jeg mye besøk, ble ikke en gang blogget.
Og en morsom opplevelse i ett av møtene.
Vi er vant til at lysene blinker her i huset, når jeg holder på med energiarbeid.
Men under ett av møtene i går, slo jeg av lyset.
Og da skjedde noe som ikke har skjedd før.
Det blinket i lyset på gangen istedenfor.
Der har det aldri blinket før, kun på stua og healingrommet.
Gubben er blitt ekspensjonist på rett, for i går tellet han dager til ferien. 🤪
De er visst i rute, så det blir mest sannsynlig en tur til Rakkestad i juli.
Han hadde bruk for fagbrevet sitt og jeg ble kjempeimponert over at han visste at det lå nederst i dette skapet.
Jeg hadde ikke peiling.
Det jeg har peiling på, er at det må bli et prosjekt å gå gjennom alt som ligger her.
Dette skapet er det eneste jeg ikke ryddet under ryddesjauen jeg hadde.
Mange gamle bilder jeg ikke vet om at jeg har og sikkert et par tusen jeg burde fått digitalisert.
Men nei, det blir ikke gjort nå.
Jeg eier ikke tiltakslyst og mangler i tillegg viljen til å presse meg.
Tror jeg.
Alt begynner med en tanke som må modnes.
Alle oppgaver må deles opp i bittesmå.
Vi får se hva som skjer.
Noen ganger får jeg nesten panikk over alt jeg burde gjort som jeg ikke gjør.
Det jeg gjør, er å lese.
Disse knivet om å bli bok 3 som jeg leser på dagtid.
Ja, jeg må bytte på, ha litt variasjon.
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
ScreenshotUtfordringen vant og den koser jeg med med.
Den setter i gang tankegodset her og det liker jeg.
Hvis du stoler på AI, ja da kan du bli lurt, for dette er helt feil. Mary Montagne er IKKE Marianne Cederwall. Jeg vet hva hun heter, men hun vil kanskje være anonym?
Jeg leste ut denne i går.
Liker du typen seriebøker i pocket, der historien fortsetter i hver bok, ja da må dette være et funn.
Det er jo store bokstaver i disse bøkene og de er lettleste, noe som mange liker.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg ble litt utålmodig og har vel egentlig ikke tålmodighet til slike bøker, men i og med at den var ganske gøy å lese og jeg har bok 2 og 3, skal jeg ihvertfall lese de, så får vi se om jeg fortsetter.
Enda godt jeg har bøkene mine. Da kan jeg hvile og lese.
Litt ukonsentrert i dag, da bytter jeg på.
Lest 50 sider i denne som handler om krigen.
Bøkene er Leseeksemplar
Lest 50 sider:
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Og så prøveleser jeg:
Bukke,nikke, heie:
Fra omslaget:Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg.
Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner.
Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø.
Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.
Fra omslaget:I den mørke natten på stranden i Norfolk er en liten gruppe folk med metalldetektorer ute for å søke eventyr – men oppdager noe ingen har kunnet forutsi: liket av en ung mann, skjult i sanden. Samtidig dukker en gjenstand fra bronsealder opp, og arkeolog Ruth Galloway kastes direkte inn i en sak som kobler fortidens mysterier til samtidens farer. Kriminalinspektør Harry Nelson tror først at liket på stranden handler om en tragisk ulykke, men det tar ikke lang tid før enda et mystisk dødsfall ryster lokalsamfunnet. Sporene leder mot Black Dog Farm, et sted hvor lokale sagn forteller om en spøkelseshund – en uhyggelig budbringer til dem som skal dø. Ruth er sjelden den som lar seg skremme, men Black Dog gir henne gåsehud …
Nattfalkene er den trettende delen i Elly Griffiths’ bestselgende krimserie om rettsarkeologen Ruth Galloway.
Utfordringen:
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.
I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.
Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.
Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill.
Jeg likte så godt de første bøkene Østby ga ut og var så glad når hun kom med en ny, denne gang handling fra Pakistan.
Jeg skulle egentlig kose meg med denne på senga om kveldene, men det gikk ikke. Jeg måtte bare ha mer enn den lille lesestunden der. Men nå angrer jeg litt, for nå leste jeg den ut og skrekk og gru, da er jeg jo ferdig. Ikke noe mer Edith og Lars.
Jeg tar av meg hatten for Østby. Hvordan hun klarer å skrive så bra. Hun skriver om opplevelsen til Edith i Pakistan så du føler du er der. Du leser med alle sanser. Du ser, du lukter, du smaker og du kjenner hjertevarmen. Hun skriver så bra at du er midt i opplevelsene du også. Det er rett og slett vidunderlig lesing.
Dette er det som kalles feelgood, men dette er mer enn det. Det er ikke bare en romantisk kjærlighetshistorie, det rommer så mye mer. For det første lærer vi mer om landet Pakistan og folket som bor der, nesten som en reiseskildring. Vi lærer om skikk og bruk. Vi lærer om maten de spiser. Og det er alvor der også, vonde tradisjoner som egentlig er forbudt, men som forekommer enda.
Østby greier å gjøre det spennende også. Hva har skjedd med den lille gutten? Hvordan går det med Ayesha, for hun er tøff hun og står opp for seg selv. Sidene flyr av gårde.
Vi hører om kvinner som står opp for seg selv og vi hører om menn som hjelper familien. Her er det vi som teller, ikke jeg. De strekker seg langt for å hjelpe hverandre.
Ja nå er den lest ferdig og jeg krysser fingre og tær og håper det blir en ny bok om Edith og Lars. Edith har jo lyst til å reise rundt i Pakistan og jeg har veldig lyst til å få være med på reisen.
Er det bare fiksjon, sier du? Oppdiktet? Nei, aldri i verden. For meg er Edith virkelig og jeg vil være med henne og Lars på tur.
Les de kronologisk. Du må få med deg hele historien om Edith som arver et hus i Pakistan.
Fra omslaget:Edith Nielsen har fått en ny storfamilie og et helt nytt liv i Pakistan. Men hennes drøm om å gjenåpne bestefarens gamle dansehus byr på overraskende utfordringer. Selv om vennen Lars har kommet fra Norge for å hjelpe, og selv om Ayeshas deltakelse i kåringen av Miss Punjab åpner nye muligheter, står problemene likevel i kø. Og når Omar, Ediths gamle venn fra Garvik, kommer til Lahore for å finne en liten gutt, åpner en forsvinningssak gamle og vonde sår. Men selv på den mørkeste kveldshimmel lyser stjernene, og i bakgården til Lucky Steps dufter det søtt og varmt av sjasmin.
På dagtid leser jeg nå:
Vidar Johan Skagen, Tause patrioter fra Helgeland
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har lest de tidligere bøkene Skagen har skrevet og dette er bøker jeg tror vil falle i smak hos veldig mange. Historisk, inspirert av det norske kystsamfunnet i nord og bygger på virkelige hendelser fra krigens dager.
Fra omslaget:I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling; skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi de som ikke lot seg kue; de som organiserte motstandsarbeidet og de som bidro med å skjule mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake. Sentralt i fortellingen står «Operasjon Jupiter», Churchills plan for å drive en kile inn mellom de tyske troppene i Nord-Norge og Sør-Norge, og dermed hindre soldatene i nord fra å settes inn i kampene på kontinentet.
Skagen skildrer også naturen, med fjorder og øyer, vær og uvær, og et hverdagsliv som må gå sin gang, selv når okkupasjonen legger hindringer for det meste. Tause patrioter fra Helgeland løfter fram fortellinger om hvordan folket her bidro med det de kunne, og slik gjorde sitt til at landet til slutt ble fritt. Romanen bygger på dokumenterte hendelser og personlige samtaler og setter Helgeland inn i vår felles krigshistorie på en måte som er ukjent for mange. Og han gjør det med en innlevelse og et engasjement som gir gjenklang inn i vår tid.
Kanskje bytter jeg på med litt krim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
På senga:
Lene Lauritsen Kjølner, To bryllup og en bobil
Leseeksemplar fra Fagervik forlag.
Kjølner må være Norges flittigste forfatter tror jeg. Hun kommer stadig med nye serier og jeg koser meg med å lese de.
Dette er første bok i denne nye serien og allerede etter noen få sider i går kveld, var kosen og humoren der. Må vel legge meg tidligere i kveld.
Fra omslaget:Ingrid roer ned bryllupsforberedelsene for datteren Nora med broderier og prøver å nyte livet, men årets sommeridyll blir ingen smul seilas. Ektemannen Eskil, en pasjonert golfer, har også sansen for blomsterdekoratører, skal det vise seg.
Litt på impuls kaprer Ingrid familiens bobil og drar på road trip med hunden Ferdinand. For en gangs skyld gjør hun noe helt for sin egen skyld, og hun vet bare at hun ikke vil nærme seg en golfbane. Men Krabbevik lokker, der er venninnen Line på festival og stedet byr på gode minner.
I Krabbevik møter Ingrid tilknappede Greta, tatoverte Bodil og alternative Selma, mens fortiden treffer henne med full kraft. Ingrid kastes inn i festivalen, slanger seg i kundalini-yoga og breathwork og opplever nok et bryllup. Men hvor er sjamanen som også er brudgom? Og hvilke andre beveger seg rundt bobilveggene?
Nå har jeg i hvert fall fått bort noe ferritin, en halv liter blod borte.
Og det er bra for nå er kroppen temmelig oppbrukt, end jeg sitter mest og leser.
Jeg våkner så mange ganger om natta også.
Skal bli spennende å se om det bedrer seg også..
Jeg fikk tre store Potter på blomsterbutikken. De kaster dem så da passer det fint.
Jeg skal potte om diverse en dag når jeg får skrudd opp tempoet litt igjen.
Jeg tror jeg vil potte om basilikumen. Så nytt, basilikum og salat. Kanskje se om jeg finner thaibasilikum kanskje.Og en med salat, siden jeg nærmest tok livet av de gamle. Jeg hadde tatt opp kjøtt til i går, men i går lurte jeg meg unna matlagingen.
Derfor måtte jeg gjøre det i dag.
Enda en rett inspirert av Asiaturen.
Vi har kommet til Malaysia.
Egentlig dumt jeg ikke gjorde dette før vi dro, for vi spiste jo lunsj i de ulike landene og da ville jeg kunnet smake på de og vite mer om hva det var.
Denne kom overraskende i postkassa. Jeg var litt nysgjerrig for når en bok blir solgt til 14 land, før utgivelsen, ja da blir jeg det.
Så jeg leste litt i den og det er vanskelig å forklare, eneste ordet jeg kommer på, er behagelig lesing.
Så skulle jeg legge den bort, for tross alt lå den ikke i lesekøen. Den hadde jo akkurat ankommet huset.
Men så var det som om den limte seg fast i hendene mine og ville ikke slippe taket igjen.
Og jeg hadde en hel dag til min disposisjon. Så der hang den fast, så jeg fikk ikke gjort noe annet.
Jeg måtte rive den løs, så jeg kom meg på kafé sammen med med barnebarna. Når jeg kom hjem, plasserte jeg gubben foran tv med en formel 1 sending, så jeg fikk lest ferdig.
Hvorfor? Jeg vet ikke helt å gi noen svar. Jeg er ingen utdannet litteraturkritiker, jeg er bare en liten bokidiot, ja en liten tykk en sådan.
Men det var som jeg sa behagelig lesing. Jeg følte historien var virkelig.
Jeg følte med de som hadde mistet et barn i det et nytt liv skulle bli født. Det å se frem til å bli foreldre, bli kjent med det nye livet, men som plutselig uten forvarsel ikke blir til liv.
Jeg følte hvordan det var å måtte rømme unna hverdagen, for å klare å finne seg selv igjen.
Og så møter jeg Olga, denne godt voksne, ja ikke så mye gamlere enn meg selv, damen, som også har sin historie i sekken. En historie vi får høre mer og mer av utover i boken. En historie vi ikke helt så for oss tidlig i boken.
Menneskeskjebner. Hvordan takler vi det livet gir oss av harde smell.
Ja de føles ekte for meg personene i historien, til og med bikkja. Jeg ser de for meg.
Naturskildringene liker jeg, selv om jeg ikke tar noen stilling til for og imot steinbrudd og ikke er noen superdigger av biller, selv om jeg snakker til de små krypene når jeg ser dem. Spør dem hvor de har tenkt seg, hva de holder på med, osv. (Ja, jeg er litt rar)
Det er menneskene jeg ble glad i og det var de som fikk meg til å sitte med boken klistret fast i hendene og til å savne dem.
Ja jeg synes at Eva og Eirik kan arve eiendommene til Olga, slik at vi kan få en bok til.
La de så få et barn eller to og la de vokse opp tett på naturen, istedenfor i en blokkleilighet i storbyen.
Hører du det Anne Sverdrup-Thygesen?
Eremittsommer er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker – og mellom mennesker og natur.
Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge.
Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten – helt til Eva snubler inn i livet hennes.
Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært.
Eremittsommer er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.
På dagtid leser jeg nå:
Vidar Johan Skagen, Tause patrioter fra Helgeland
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har lest de tidligere bøkene Skagen har skrevet og dette er bøker jeg tror vil falle i smak hos veldig mange. Historisk, inspirert av det norske kystsamfunnet i nord og bygger på virkelige hendelser fra krigens dager.
Fra omslaget:I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling; skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi de som ikke lot seg kue; de som organiserte motstandsarbeidet og de som bidro med å skjule mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake. Sentralt i fortellingen står «Operasjon Jupiter», Churchills plan for å drive en kile inn mellom de tyske troppene i Nord-Norge og Sør-Norge, og dermed hindre soldatene i nord fra å settes inn i kampene på kontinentet.
Skagen skildrer også naturen, med fjorder og øyer, vær og uvær, og et hverdagsliv som må gå sin gang, selv når okkupasjonen legger hindringer for det meste. Tause patrioter fra Helgeland løfter fram fortellinger om hvordan folket her bidro med det de kunne, og slik gjorde sitt til at landet til slutt ble fritt. Romanen bygger på dokumenterte hendelser og personlige samtaler og setter Helgeland inn i vår felles krigshistorie på en måte som er ukjent for mange. Og han gjør det med en innlevelse og et engasjement som gir gjenklang inn i vår tid.
På senga:
Anne Østby, Duften av sjasmin
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte så godt de første bøkene Østby ga ut og var så glad når hun kom med en ny, denne gang handling fra Pakistan. Og jeg koser meg sånn at jeg vet ikke om jeg kan vente til sengetid før jeg leser den ut.
Herlig er også historien om Edith som arver hus i Pakistan.
Gleder meg veldig til denne.
Fra omslaget:Edith Nielsen har fått en ny storfamilie og et helt nytt liv i Pakistan. Men hennes drøm om å gjenåpne bestefarens gamle dansehus byr på overraskende utfordringer. Selv om vennen Lars har kommet fra Norge for å hjelpe, og selv om Ayeshas deltakelse i kåringen av Miss Punjab åpner nye muligheter, står problemene likevel i kø. Og når Omar, Ediths gamle venn fra Garvik, kommer til Lahore for å finne en liten gutt, åpner en forsvinningssak gamle og vonde sår. Men selv på den mørkeste kveldshimmel lyser stjernene, og i bakgården til Lucky Steps dufter det søtt og varmt av sjasmin.
Jeg likte svært godt bok 1 og jeg likte godt bok 2.
Så likte jeg svært godt bok 3.
Liker du høytempo actiondrama, da må du ligge unna, for dette er underholdende avslapping.
Det hjelper jo også på at barnebarna mine er fra området så jeg har vært der noen ganger.
Storfornøyd var jeg også med at jeg gjennomskuet morderen. Det er litt gøy innimellom
Siden bøkene i Engels bokhandel blant annet handler om klarsynthet, kan det jo hende at jeg tok meg en tur inn i forfatterens hode.😂
Det er spesielle karakterer som er med på skrivekurset så hvem av dem er morderen? Og er det er mord, ja det er det jo. Ja, her er det mye å gruble på, sammen med kosepusen Luna. Hun er også med på å angripe morderen, må jo passe på matmor.
Fra omslaget:Mord på skrivekurset er en perfekt kosekrim for deg som har lest deg gjennom engelske landsbyer og skotske øyer, og nå er klar for en norsk småby der mord, og en søt katt, lurer bak bokhyllene.
Januarkulden ligger over Halden da Engel drar i gang et skrivekurs i bokhandelen sin. De eksentriske deltakerne gleder seg til å lære av byens lokale stjerneskudd, forfatteren Fabian Svartskog. Men på tredje kurskveld dukker han ikke opp.
Hva har skjedd med Fabian? Har han vært utsatt for en ulykke? Har han stukket av fra forpliktelsene sine? Eller har noen satt et punktum for ham, bokstavelig talt?
Når politiet nøler, innser Engel at hun må finne sannheten selv. Snart trekkes hun inn i en gåte der høyteknologi, forfatteretikk, kjærlighet og svik kolliderer. Med hjelp fra katten Luna, konditoren Camilla, kjæresten Adam og hackesøsteren Isa-Linn må Engel finne ut hva som skjedde med Fabian – før hun selv blir skrevet ut av historien.
På dagtid leser jeg nå:
Vidar Johan Skagen, Tause patrioter fra Helgeland
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har lest de tidligere bøkene Skagen har skrevet og dette er bøker jeg tror vil falle i smak hos veldig mange. Historisk, inspirert av det norske kystsamfunnet i nord og bygger på virkelige hendelser fra krigens dager.
Fra omslaget:I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling; skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi de som ikke lot seg kue; de som organiserte motstandsarbeidet og de som bidro med å skjule mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake. Sentralt i fortellingen står «Operasjon Jupiter», Churchills plan for å drive en kile inn mellom de tyske troppene i Nord-Norge og Sør-Norge, og dermed hindre soldatene i nord fra å settes inn i kampene på kontinentet.
Skagen skildrer også naturen, med fjorder og øyer, vær og uvær, og et hverdagsliv som må gå sin gang, selv når okkupasjonen legger hindringer for det meste. Tause patrioter fra Helgeland løfter fram fortellinger om hvordan folket her bidro med det de kunne, og slik gjorde sitt til at landet til slutt ble fritt. Romanen bygger på dokumenterte hendelser og personlige samtaler og setter Helgeland inn i vår felles krigshistorie på en måte som er ukjent for mange. Og han gjør det med en innlevelse og et engasjement som gir gjenklang inn i vår tid.
Men så kom denne overraskende og den er jeg så spent på, så det er mulig den får overkjøre alle som ligger i kø.
(Det fikk den, ferdig lest, omtale kommer)
Anne Sverdrup-Thygeson, Eremittsommer
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Eremittsommer er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker – og mellom mennesker og natur.
Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge.
Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten – helt til Eva snubler inn i livet hennes.
Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært.
Eremittsommer er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.
På senga:
Anne Østby, Duften av sjasmin
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte så godt de første bøkene Østby ga ut og var så glad når hun kom med en ny, denne gang handling fra Pakistan. Og jeg koser meg sånn at jeg vet ikke om jeg kan vente til sengetid før jeg leser den ut.
Herlig er også historien om Edith som arver hus i Pakistan.
Gleder meg veldig til denne.
Fra omslaget:Edith Nielsen har fått en ny storfamilie og et helt nytt liv i Pakistan. Men hennes drøm om å gjenåpne bestefarens gamle dansehus byr på overraskende utfordringer. Selv om vennen Lars har kommet fra Norge for å hjelpe, og selv om Ayeshas deltakelse i kåringen av Miss Punjab åpner nye muligheter, står problemene likevel i kø. Og når Omar, Ediths gamle venn fra Garvik, kommer til Lahore for å finne en liten gutt, åpner en forsvinningssak gamle og vonde sår. Men selv på den mørkeste kveldshimmel lyser stjernene, og i bakgården til Lucky Steps dufter det søtt og varmt av sjasmin.
